Grip dagen!

[LilleBille]

Lykke til i morgen!!!

[CarpeDiem]

Jeg blir helt overgitt, jeg!!!

634 visninger av dagboken min... :o Da er det jammen mange som er inne og følger med. Hyggelig det.

Nå er det dagen før dagen. Spennende. Jeg er ikke spesielt nervøs. Litt spent. Klarer ikke helt å konsentrere meg om noe. Så lite at mannen akkurat nå faktisk er i ferd med å pakke sykehus-bagen min for meg. Han er nå søt! :-) Må passe på at jeg får med meg alt.

Jeg har hatt noen fine dager hjemme etter at jeg ble utskrevet på tirsdag. Har ikke hatt mer smerter enn jeg har klart å holde i sjakk med de tablettene jeg fikk med meg. Vi har hatt gode og lange morgener med begge ungene oppe i sengen hos oss, leeeeenge... Med lesing av bøker, gjemming under dynen, synging av sanger og annen kos, før eldstemann er blitt levert i barnehagen. Mens far og sønn har kjørt av gårde, har mor og datter ligget igjen i mammapappa-sengen og purket videre... Vi har det fint, egentlig. Alle fire. Jeg nyter det å egentlig være frisk og rask og kunne kose meg med ungene mine og mannen min. Og å ha god tid til alt.

Jeg har ikke vært i form til de store utskeielsene, så dagene har stort sett blitt tilbragt hjemme og i hagen. Middagsbesøk hos foreldrene mine én dag, restaurant med svigers en annen... Lunsj hos en venninne en dag. Til frisøren neste... Har klippet meg helt kort. Dermed er det mindre å miste. Overgangen blir ikke så stor fra kort-kort til ingenting, liksom. Lurer på hvor lang tid det tar før håret forsvinner, og hvordan jeg ser ut uten??? :-?

Fredag ringte de fra sykehuset. Det var tidligere enn jeg fryktet. REsultatene fra biopsien var ferdig. Det ble bekreftet at svulstene jeg har i leveren ER spredning fra brystet. Så nå har de laget til en blanding av cellegift som skal passe spesielt godt til meg og min kreft. Hyggelig... Jaja, bare de finner noe som virker, så er det greit.

Jeg er litt spent på morgendagen. Tror egentlig at jeg bare skal være der en time eller to, og at jeg så kommer ut igjen på perm til tirsdag. Kanskje jeg må sove der om natten, dersom vi skal begynne tidlig på tirsdag.

Jaja, jeg regner med at Magnhild kommer til å oppdatere her i mitt fravær. Tenk på meg, alle... og kryss det som kan krysses.

Nå begynner krigen :evil:

CD

[magnhild]

*er klar for å krige* :evil:

[magnhild]

"*Hurra alle prikkene er borte!"

Fikk meld av CD nå!!!

Og det er jo bra!!!

Så nå skal vi sove alle sammen!!

[~Capricorn~]

Krysser alt jeg kan for at dette skal gå bra!!

Tenker på deg og dine!

Stor klem fra Capri

:trøste: :klem2:

:dagensrose:

[CarpeDiem]

En tøff dag... :-?

Har vært på sykehuset i dag, og blitt innlagt. (er hjemme på permisjon nå i ettermiddag) Vesla ble hentet av en venninne i morges. Hun skulle ta seg av henne i dag. Storebroren er på ferie med onkel og familien hans. Fint å vite at barna er i trygge hender. Som de fleste dager på sykehuset var denne mest preget av venting. Venitng på legestudent som skulle sjekke at jeg er frisk nok til å begynne kur, venting på bioingeniør som skulle tappe blod, venting på overlege som skulle svare på alt det som legestudenten ikke hadde peiling på... :evil:

Men det er utrolig hvor syk man er når man er på sykehus. Jeg blir liksom så inderlig påminnet om hvor syk jeg er, selv om jeg ikke merker så mye til det i det daglige. Det hjelper jo ikke akkurat at overlegen sier at "Du vet jo at vi ikke kan helbrede deg" og "Vi håper vi finner noe som virker på kreften, sånn at den stagnerer"... Ja jeg VET at jeg er syk. Og jeg VET at det skal et mirakel til for å få meg frisk. Men, pokker heller, jeg har da tenkt å klore meg fast her en god stund til!!!! :evil:

Det er ikke like lett å være optimist og positiv. I dag er en av de dagene det er vanskelig. Jeg ser på datteren min og lurer på om hun vil huske meg når hun blir stor... Om jeg vil være med når hun begynner på skolen. Om jeg vil oppleve at et av barna mine gifter seg... Eller får barn selv... Skulle så inderlig ønske det. Jeg kan nesten ikke tenke meg en større lykke enn å se sitt eget barn få eget barn... Å oppleve en man er så greseløst glad i oppleve den så grensesprengende lykken det er... :-)

Jaja. Jeg skal i alle fall gjøre mitt. Jeg er klar for å krige! Jeg drar til sykehuset i kveld og overnatter der, sånn at jeg er klar til kur i morgen tidlig. Håper på en god natts søvn.

CD

[Alovera]

:trøste: Kommer innom med en på en vanskelig dag! Ønsker deg lykke til i morgen. Flott at du er klar for kampen selv om det er vanskelig. Du er tøff. Stå på!

[Fredslilja]

Jeg er ikke innom med ord, men en stor stor *klem*.

Vi kriger med deg og heier deg frem!

Stå på modige jente!

Klem fra lilja

[magnhild]

13. juli:

Første dose med medsoldater (cellegift) er tatt og det gikk bra lenge. Har fått to meldinger i dag. Den første om at hun lå på rom med en ung dame med kreft i magen, med spredning til leveren. Hun hadde tre barn hjemme og var full av livs-mot. Det var godt å vite for CD at hun ikker alene. Og så fikk jeg en med at nå var første dose satt, og at hun ble skyllt med saltvann. Merket ikke noe til kvalme eller noe, men tisset var visst helt oransje :o . Men kvalmen kom den. Mannen dro opp til henne etter å ha overlevert lille jenten her hos oss, da var klokken rundt fem, og først da var CD begynt å bli kvalm. Så nå er det bare å håpe at hun ikke blir kjempedårlig, og at det ikke varer lenge.

Så er det tre uker til neste gang. Noen dager nå med kvalme, så noen dager med slapphet og utslitt kropp, før den siste uken skal være bra og de skal til Oslo og treffe gamle kjente!

CD lligger over på sykehuset i dag siden dette var første kur. Storebror er fortsatt med onkel og familien, og storkoser seg forteller ryktene. Og lillejenten er nybadet og mett og er nå hjemme med pappa igjen.

Krigen er i gang!!

[Arkana]

Tenker på deg CD, og håper at du har det så bra som du kan.

[Alovera]

Stå på CD!!... håper kvalmen gir seg fort..

[Fredslilja]

Føyer meg inn i rekken av dem som tenker på deg. Stå på!

Klem fra lilja

[magnhild]

14. juli:

Svak og kvalm og guffen. Håper det snart går over. Har ikke spydd i hele dag, men det ligger der hele tiden.

Dette var en sms jeg fikk av CD i går kveld.

Håper dagen i dag er bedre!!!

[Gjest Coral]

En sterk historie dette.. Har lest hele dagboken, og har ikke ord. Klump i halsen.. Legger igjen en stor , tenker på deg og krysser alt jeg har for at dette skal gå bra!!

:dagensrose:

[CarpeDiem]

UFF!!!

Dette er ikke festlig! Jeg har det rett og slett ikke bra! og om hverandre. Får stort sett ikke i meg noenting, verken vått eller tørt. Har spist litt vannmelon i dag. Det har gått bra. I morges spiste jeg TO moreller, og de kom rett opp igjen.

Bør nok prøve enda hardere på å få i meg væske, i alle fall, sånn at jeg kan få skylt ut all giften igjen.

Mannen og ungene har reist av gårde. JEG klarer meg fint alene, og det hadde vært verre å ha ungene her, sår jeg ikke kan være i nærheten av dem. Giften skilles også ut gjennom huden, så nærkontakt med andre er ikke så bra. Mannen og Vesla kjørte i morges for å hente storebror, som har vært med onkelen sin på tur, og så har de reist videre til hytten på fjellet. Håper jeg er i form til å reise etter på lørdag... Hadde vært deilig med litt fjelluft.

Det var helt skjønt å bli hentet på sykehuset i går. Vesla hang i bæresele på pappas mage, og gliste med hele kroppen da hun så meg. Og hun slapp ikke mamma med øynene et sekund! Bare hvinte av fryd! Deilig for en mamma! Og senere på dagen ringte Junior på telefonen. Han var også glad for å få snakket med mamma. Nå er ikke to-åringer så veldig flinke til å snakke i telefonen, men det var veldig givende, i alle fall! Jeg fikk i hvert fall vite at han hadde badet i sjøen og plukket bringebær, og at han hadde det kjekt.

Håper så inderlig at dette her hjelper. Nå skal jeg ha to kurer til, og så skal jeg på kontroll. Tenk om svulstene har krympet MASSE, da?? Hadde ikke det vært fullkomment? Da fortsetter vi med tre nye kurer, før det bli ny kontroll, og siden med de fire siste. Det blir ti kurer totalt, dersom denne giften virker. Og set er det maksimale av det jeg KAN få. Giften virker inn på hjertemuskelen, så etter ti kurer er det stopp... :o Trenger jeg mer da, så må de finne en annen type. Jaja, den tid, den sorg.

Takk for at dere hører på meg og tenker på meg.

Og; Ikke glem å gripe dagen og nyte livet. Dere vet aldri hvor lenge det varer!

Carpe Diem

[Arkana]

Så godt for deg å være hjemme. Bare det å være på sykehus gjør jo at man føler seg verre nesten. Jeg har vært veldig mye inn og ut av sykehus selv i løpet av livet, ikke kreft da, men jeg vet i allefall litt om hvordan du har det. Ha tro på at du blir frisk, det er utrolig hvor mye en positiv innstilling kan hjelpe! :-)

[LilleBille]

Synes du virker utrolig sterk i en sånn vanskelig tid. Kan ikke fatte hvor vanskelig det må være med to små barn - som ikke forstår så mye .. men kanskje skjønner desto mer..

Føler med deg .. og tenker på deg.

[CarpeDiem]

Hei LilleBille

Jeg har ikke så mange alternativer, vet du. Jeg kan jo ikke akkurat legge meg ned og vente på å dø, heller. Det går jo ikke. Og, jeg kan love deg, jeg føler meg ikke mye sterk!

Jeg prøver bare å gjøre det beste ut av situasjonen. Men det er mange tårer... Ikke minst når jeg ser på eller tenker på ungene. Jeg vil så gjerne at de skal ha mammaen sin lenge. Veldig lenge. Og jeg vil ikke at mannen min skal måtte bli alene. Men det skal heller ikke skje! Jeg skal fikse dette. Om ikke for min egen del, så for familiens del!

...men så deilig det hadde vært å våkne opp i morgen, og så var alt dette bare en vond drøm...

CD

[magnhild]

...men så deilig det hadde vært å våkne opp i morgen, og så var alt dette bare en vond drøm...

CD

Det tenker jeg hver morgen...

[CarpeDiem]

Og plutselig så var jeg sulten!!!! I stedet for kvalm! :o

HURRA! Kanskje det er over for denne gang???

CD