Vet du blodtypen din?

[AnonymBruker]

Hørte en ilter mor snakke om at mannen ikke hadde husket barnets blodtype da hun var ute for et uhell. Det fikk meg til å tenke, er det vanlig å kunne blodtypen til barn og partner? Jeg aner faktisk ikke hvilken blodtype jeg har selv en gang? Og når har man egentlig bruk for dette, kun på sykehus? Og der undersøker de jo selv. De kan da ikke sette i gang å sprøyte inn en type blod bare fordi noen sier at du har blodtype ditt eller datt.

Anonymous poster hash: 646ad...455

[AnonymBruker]

Det anbefales å vite sin egen blodtype (og barnas) hvis man skulle bli akutt syk,

eventuelt være utsatt for en ulykke, da det sparer legene for tid. De sjekker uansett,

og det finnes typer som kan brukes for "alle". Men altså anbefales det å vite slike ting.

Selv vet jeg blodtypen min, min samboers, og våre to barns. Men før jeg fikk barn

var jeg clueless på hvilken blodtype jeg og samboer hadde, dette ble sjekket under

svangerskapet mitt, og noe jeg da ikke visste var at jeg og samboers blodtype ikke

passet sammen slik at jeg dannet antistoffer mot barnet pga dets blodtype.

Hadde ikke dette blitt sjekket kunne det ha gått dramatisk for seg på fødestuen,

men vi visste det heldigvis på forhånd

Anonymous poster hash: cd1ba...7f7

[Pepperbiff]

Jeg kan min blodtype siden jeg har vært i militære. Kan også mine foreldres i tilfelle det skjer dem noe.

[AnonymBruker]

Jeg kan min blodtype siden jeg har vært i militære. Kan også mine foreldres i tilfelle det skjer dem noe.

Men hva kan du gjøre med det, annet enn å fortelle det til legen? Som uansett må sjekke tilfelle du tar feil?

Anonymous poster hash: 646ad...455

[Silfen]

Ja, det vet jeg. Har ikke peiling på ungenes.

[Gjest Silverstream]

Jeg kan min fordi jeg måtte vite det da jeg skulle bo i USA.

Har 0-

[Pepperbiff]

Vel, de holdt på å gi meg feil blodtype for et par år siden på et sykehus i utlandet. Da var de greit å kunne det

Men hva kan du gjøre med det, annet enn å fortelle det til legen? Som uansett må sjekke tilfelle du tar feil? Anonymous poster hash: 646ad...455

[Marie90]

Det er vel lurt å vite.

Jeg har A-. Man KAN havne i scenario ved en ulykke der de enten ikke sjekker eller tar feil. Det andre var at da jeg fikk vite det, samt at den er sjelden, ble jeg ekstra motivert til å donere blod jevnlig.

Jeg tok noen tester hos legen for å sjekke blodet for alt mulig rart - arvelige sykdommer, kjonnssykdommer - og da sykepleieren satt der med resultatene spurte jeg samtidig.

Har ikke barn men når jeg får dem vil jeg vite deres.

[Sophie-Ann]

Ja, pga militæret, vet ikke jentene sine.

[Gjest Badebuksa]

Jaaaaaaaaaaaa

[Mrs Smith]

Nei, men vet jeg er Rhesus negativ, men ikke blodtypen.

[AnonymBruker]

Jg vet min pga militæret. Er rhesus negativ så vet barnet mitt sin blodtype også fordi de sjekket det rett etter fødsel. Mannen min sin blodtype vet jeg ikke

Har de ikke tid til å sjekke blodtype på en skadet person som trenger blodoverføring så bruker de 0-, såkalt "kriseblod". Det kan gis til alle

Anonymous poster hash: 00361...6ca

[Gjest Eurodice]

Det anbefales å vite sin egen blodtype (og barnas) hvis man skulle bli akutt syk,

eventuelt være utsatt for en ulykke, da det sparer legene for tid. De sjekker uansett,

og det finnes typer som kan brukes for "alle". Men altså anbefales det å vite slike ting.

Selv vet jeg blodtypen min, min samboers, og våre to barns. Men før jeg fikk barn

var jeg clueless på hvilken blodtype jeg og samboer hadde, dette ble sjekket under

svangerskapet mitt, og noe jeg da ikke visste var at jeg og samboers blodtype ikke

passet sammen slik at jeg dannet antistoffer mot barnet pga dets blodtype.

Hadde ikke dette blitt sjekket kunne det ha gått dramatisk for seg på fødestuen,

men vi visste det heldigvis på forhånd

Anonymous poster hash: cd1ba...7f7

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Risikoen forat det skulle skje noe med det første barnet på grunn av antistoffer, er forsvinnende liten. Den øker for hvert svangerskap.

Rhesus uforlikelighet i svangerskapet - NHI.no

[Gjest Eurodice]

Jeg har blodtype 0, rhesus -. Min mann hadde A, rhesus +. Jeg husker ikke blodtypen til alle barna mine, rettere sagt jeg husker ikke hvem av dem som har A og hvem som har 0. Alle mine svangerskap og fødsler forløp uten spesielle komplikasjoner.

Endret 15. juli 2014 av Arabella

[Missy1]

Det anbefales å vite sin egen blodtype (og barnas) hvis man skulle bli akutt syk,eventuelt være utsatt for en ulykke, da det sparer legene for tid. De sjekker uansett,og det finnes typer som kan brukes for "alle". Men altså anbefales det å vite slike ting.Selv vet jeg blodtypen min, min samboers, og våre to barns. Men før jeg fikk barnvar jeg clueless på hvilken blodtype jeg og samboer hadde, dette ble sjekket undersvangerskapet mitt, og noe jeg da ikke visste var at jeg og samboers blodtype ikkepasset sammen slik at jeg dannet antistoffer mot barnet pga dets blodtype.Hadde ikke dette blitt sjekket kunne det ha gått dramatisk for seg på fødestuen,men vi visste det heldigvis på forhånd Anonymous poster hash: cd1ba...7f7

Jeg er rhesus negativ og har fått barn. Det ble ikke noe dramatikk på fødestuen selvom jeg ikke visste barnefar sin blodtype. De satte en sprøyte i låret mitt etter å ha sjekket barnets blodtype (mulig jeg surrer litt og at de satte den i tilfelle, sprøyte fikk jeg iallefall)

Jeg spurte en av gangene jeg tok rutineblodprøve (mtp antistoffer pga blodtype) i svangerskapet og de sa at det ikke var vanlig å vite fars blodtype og at det heller ikke ble sjekket av den årsaken du nevner her.

[Silfen]

Man får ofte sprøyte i låret for at livmoren skal få litt hjelp.

[Thorn]

Jeg vet min egen og min fars. Jeg vet min pga at jeg er blodgiver, han vet sin pga militæret. Resten av familien vet ikke hvilken blodtype de har, dermed vet ikke jeg det heller. Tror jeg kommer til å forsøke å finne ut hvilken en partner og eventuelle barn har, av nysgjerrighet og fordi det kan være greit å vite.

[AnonymBruker]

Ja, vet min.

Blodtyping står på svangerskapsjournalen.

Nei, det er ikke vanlig og heller ikke nødvendig å vite blodtypen sin i tilfelle ulykker her i Norge. Dette skal alltid testes før blodoverføring, ellers blir det gitt blod fra blodgivere som er "universalgivere" type 0, rhesus minus. Kan gis til alle uten problemer.

De ferreste foreldre vet hvilken blodtype deres friske barn har, man tester ikke for å teste på dette. Kun i forkant av operasjoner eller sykdom som nødvendigjør blodoverføring man blodtyper barn.

Anonymous poster hash: b3b41...857

[AnonymBruker]

Jeg vet min og har visst hvilken jeg har så lenge jeg kan huske. Jeg er A Rh negativ. Har vært gravid to ganger, så det har jo også stått i svangerskapspapirene. Av samme grunn vet jeg også ungenes blodtype. De har samme som meg, så jeg har derfor ikke trengt noen antistoffsprøyte etter fødsel.

Mannen min vet ikke sin. Men i og med at begge ungene våre er A Rh negative, så er antageligvis han også det.

Anonymous poster hash: 28c57...2c6

[AnonymBruker]

Her er det veldig enkelt, både jeg og samboer har 0+, så evt. barn vil også få den blodtypen. Så ja, jeg vet blodtypen til hele familien.

Anonymous poster hash: 3f0c1...a95