ønskebarnet har ankommet! ♡

[Lilleninja]

Jeg tror det er helt vanlig å tenke sånn i større eller mindre grad
Hender jeg får litt åndenød selv når jeg tenker på at vi skal få barn

Syns det er bra at du får luftet litt her inne, det er jo sånt dagboka skal være til også
Men er nok, som noen andre sa, lurt å ta det opp med lege eller jordmor, så du kan snakke
litt med dem og få hjelp til å håndtere følelsene

Og syns virkelig ingen skal dømme deg for dette, det er jo ikke noe å dømme

Forresten, har du lyst til å legge meg inn i fb-gruppa, nå når jeg føler meg trygg på det,
siden jeg er inne i uke 12 nå?

[Androide]

Du, dette tror jeg er helt normalt! :klemme: Vil nesten tro at det er mer unormalt å ikke ha disse tankene, fordi livet kommer jo til å forandre seg når man får barn, kanskje ikke til noe bedre eller dårligere enn det man har fra før, men det blir annerledes. Dessuten så har du vel tusener på tusener på hormoner som flagger rundt i rundt i kroppen og skaper litt mer kaos enn nødvending Ikke for det: Jeg som bare prøver på å bli bli gravid tenker litt på det samme, for vil vi egentlig dette likevel? Hjernen altså. Så fin og så vanskelig på en gang!

Og så tror jeg det er kjempelurt av deg at du får det ned på "papiret", enten offentlig som her eller bare for deg selv. Det hjelper utrolig. Og dømming...."Everybody is fighting a battle you know nothing about. Be kind. Always"

[Jolene]

[Gjest Tekola]

Klem til deg! Det er helt vanlig å tenke sånn innimellom eller i korte og lange perioder. Men ikke vær redd for å ta det opp med lege eller jordmor om det vedvarer!

http://www.babyverden.no/Gravid/Helse/Tanker-frykt-og-folelser/Ikke-bare-rosenrodt-a-vare-gravid/

[Maneo]

Helt normale tanker, Miss!

[malicious]

Kjære deg,

Helt normalt å tenke sånn. Jeg gjør det også. Ikke la tankene dine skremme deg! De forsøker bare å lage kvalme oppe i all gleden du har ved å bære et barn. Dumme og usaklige tanker! Selvfølgelig vil livet ditt forandre seg på alle mulige måter, men du er fremdeles deg selv. Du skal bli mamma til et fantastisk lite vesen og du kommer til å gjøre alt i din makt for at barnet ditt skal ha det bra.

[Gjest Oubliette]

Helt normalt! Jeg tenker sånn fremdeles. Jeg vet jo at det er dette jeg ønsker og jeg gleder meg. Men det er samtidig så stort og skummelt... Så mye ansvar. Jeg skammet meg mye i begynnelsen, og trodde jeg var skikkelig utakknemlig og teit, men så ble jeg også fortalt at det var helt naturlig å tenke sånn og beskymre seg for hvordan livet kommer til å forandre seg og om man vil takle oppgaven. Noe jeg er 110% sikker på at du kommer til å gjøre med glans!

[Melodiana]

Jeg husker jeg hadde samme tanker da jeg så positiv test for første gang.

Etter at jenta var født kan jeg ikke tenke med å leve uten. Jeg har mange ganger sagt at mannen min og jeg har ikke smilt så mye før vi fikk barn. Vi er veldig stålte av å se henne utvikle seg. Det er et mirakel å se at to små seller (mitt og hans) har skapt noe så perfekt. Jeg er veldig taknemlig mannen min for muligheten å oppleve å være en mor. Å se dette lite menneske ligne på en av oss er veldig spennende. Tenk at vi har vært så små vi og!

Dere får helt fantastisk opplevelse med barnets ankomst. Det er ren glede!

[Gjest Doh]

Som de andre skriver, det er helt vanlig å tenke sånn. Jeg gjorde det helt frem til lillemann ble født tror jeg. Og etter at lillemann kom syntes både mannen og jeg at det var tungt, og vi angret omtrent på hele barneprosjektet. Men så ble alt plutselig mye bedre, og selv om alt er forandret ville jeg ikke endret en eneste ting. Gleder meg allerede til å få en til om noen år

[Yesterday]

Italiensk pizza på Egon, italiensk pizzs på Egon!!!

Får sjekke det ut

Og de tankene dine Miss er helt normale som de andre sier

[missdior]

Ofte synes jeg det hjelper å få satt ord på vanskelige ting, håper det gjelder for deg og

Og det er utrolig sterkt av deg å sette ord på tankene, både skriftlig og verbalt!!

Det har hjulpet meg veldig. Bare det å tørre å innrømme det lettet mye fra skuldrene mine. Takk for gode ord, FruN <3

Vet du, at dette er HELT normalt!!

Jeg hadde det også sånn med første, og jeg kunne ligge og tenke sånn selv da jeg var 40 uker på vei. Til og med da jeg hadde gutten i armene mine. Du skal ikke føle deg fæl, for det er du ikke. Dette er tanker som er veldig typiske, og det er selvsagt ingen som dømmer deg!

Jeg har til og med hatt et par sånne tanker i dette svangerskapet også, men da går det mer ut på å skulle rokke opp i tilværelsen som endelig har blitt stabil...Men ja...Bare la deg selv tenke disse tankene, for det er ikke noe galt i det. Bare husk å tenke på det positive også, slik at det overskygger det som er litt vanskelig

Så godt å høre at det er flere som har følt det sånn. Det gjør det hele litt lettere. Takk for at du deler med meg, det setter jeg umåtelig stor pris på!

Det er nok helt normalt med slike tanker! Selv etter to år med prøving og en veldig etterlengtet graviditet tenkte jeg ofte "hva faen har vi gjort nå.. dette kommer ALDRI til å gå". Jeg slet veldig med det gjennom graviditeten fordi jeg forventet ikke i det hele tatt å skulle se negativt på graviditeten, så liksom for meg at alt kom til å være lykke og velstand hele veien Nåhnei. Og innimellom nå når jeg er dødssliten og ikke vet bak-frem på meg selv fatter jeg ikke hva jeg har begitt meg ut på, men så smiler han det søteste blidfissmilet sitt til meg og jeg smelter helt. Og selv om det har vært en påkjenning for forholdet, så har jeg aldri vært så forelska i mannen før som det jeg er nå, jeg elsker å se han sammen med J, og jeg elsker ihvertfall hvordan J lyser opp og blir spinnvill når han ser pappaen sin.

Tviler sterkt for at noen her vil finne på å dømme deg, vedkommende har isåfall aldri vært gravid selv og kjent på de voldsomme følelsene det innebærer. Selv om det føles mørkt og fælt til tider, så er det helt og fullstendig lov til å kjenne på de følelsene, det er en del av det. Livet er ikke alltid rosa fluff. Det er en helt enorm overgang, livet vil aldri bli det samme. Men det betyr ikke nødvendigvis at det vil bli til det verre

Du skriver så fint. Og setter mange fine ord på følelsene! Takk til deg også for at du deler med meg, det gjør veldig mye for meg. Selv om svarene mine ikke er så lange som deres så setter jeg utrolig stor pris på alt dere skriver. Det hjelper så mye! Takk!

Du er flink til å sette ord på tankene, og det er nok lurt. Da kanskje det er lettere å sortere dem litt? Du skriver jo selv at du vet at du ønsker deg dette, men samtidig så er det jo plutselig veldig ekte, nå som du er over 12 uker. Du VET at ting kommer til å forandre seg. Og det er slitsomt i starten, men det er så mye å få tilbake i den samme perioden også. Jeg håper du kan få snakket med noen om dette, om det så er noen på helsestasjonen eller hos jordmor/lege. Det er viktig for både deg, mrdior og baby at du ikke glir over i svangerskapsdepresjon Vi vil alle ditt beste, og håper at du klarer å tenke på alt det fantastiske du har i vente med å kjenne babyspark, få vite kjønn, "bygge rede", pakke fødebagen full av forventninger og det å få holde nurket for første gang

Pass på deg selv! Helsa først, foran ALT annet! (Og hvis du er som meg, er sjokolade din beste venn, kanskje den hjelper når ting er litt tunge? )

Takk Kjenner litt på gleden av å kikke etter babyting nå igjen. Vi blir ikke enige om vugge til babyen, så der skal jeg få bryne meg. Sjokkis er digg, men ikke når det er så varmt! Tusen takk, igjen. Føler ikke at jeg klarer å svare dere ordentlig, men vit at jeg setter stor pris på alt dere har skrevet!

Søte deg, det er helt normalt! Jeg hadde sånne tanker med både nr én og nummer to. Men klar var jeg, elsker dem gjør jeg, og ville ikke bytta livet mitt mot noe i hele verden!

Du er så flink til å sette ord på ting, takk!! <3

[missdior]

Jeg tror det er helt vanlig å tenke sånn i større eller mindre grad

Hender jeg får litt åndenød selv når jeg tenker på at vi skal få barn

Syns det er bra at du får luftet litt her inne, det er jo sånt dagboka skal være til også

Men er nok, som noen andre sa, lurt å ta det opp med lege eller jordmor, så du kan snakke

litt med dem og få hjelp til å håndtere følelsene

Og syns virkelig ingen skal dømme deg for dette, det er jo ikke noe å dømme

Forresten, har du lyst til å legge meg inn i fb-gruppa, nå når jeg føler meg trygg på det,

siden jeg er inne i uke 12 nå?

Takk for fine ord Har lagt deg inn. For en lettelse det er at dere ikke syns jeg er helt kreisi!

Du, dette tror jeg er helt normalt! :klemme: Vil nesten tro at det er mer unormalt å ikke ha disse tankene, fordi livet kommer jo til å forandre seg når man får barn, kanskje ikke til noe bedre eller dårligere enn det man har fra før, men det blir annerledes. Dessuten så har du vel tusener på tusener på hormoner som flagger rundt i rundt i kroppen og skaper litt mer kaos enn nødvending Ikke for det: Jeg som bare prøver på å bli bli gravid tenker litt på det samme, for vil vi egentlig dette likevel? Hjernen altså. Så fin og så vanskelig på en gang!

Og så tror jeg det er kjempelurt av deg at du får det ned på "papiret", enten offentlig som her eller bare for deg selv. Det hjelper utrolig. Og dømming...."Everybody is fighting a battle you know nothing about. Be kind. Always"

Jeg har liksom aldri tenkt tanken på at jeg kom til å tenke dette, har alltid sett for meg at det bare skulle være rosenrødt og flott hele tida. Er jo fint med en liten realitycheck også... : )

Takk for klemmen!

Klem til deg! Det er helt vanlig å tenke sånn innimellom eller i korte og lange perioder. Men ikke vær redd for å ta det opp med lege eller jordmor om det vedvarer!

http://www.babyverden.no/Gravid/Helse/Tanker-frykt-og-folelser/Ikke-bare-rosenrodt-a-vare-gravid/

Det var en fin artikkel, egentlig. Har lest den to ganger nå, og kjenner meg veldig igjen! Takk for at du deler <3

Helt normale tanker, Miss!

Dere er så gode! : ) Tusen takk for gode ord <3

Kjære deg,

Helt normalt å tenke sånn. Jeg gjør det også. Ikke la tankene dine skremme deg! De forsøker bare å lage kvalme oppe i all gleden du har ved å bære et barn. Dumme og usaklige tanker! Selvfølgelig vil livet ditt forandre seg på alle mulige måter, men du er fremdeles deg selv. Du skal bli mamma til et fantastisk lite vesen og du kommer til å gjøre alt i din makt for at barnet ditt skal ha det bra.

Helt rett, dumme, teite tanker. Dette skal jeg klare, spesielt med den fine mannen min <3 Takk for fine ord!

Helt normalt! Jeg tenker sånn fremdeles. Jeg vet jo at det er dette jeg ønsker og jeg gleder meg. Men det er samtidig så stort og skummelt... Så mye ansvar. Jeg skammet meg mye i begynnelsen, og trodde jeg var skikkelig utakknemlig og teit, men så ble jeg også fortalt at det var helt naturlig å tenke sånn og beskymre seg for hvordan livet kommer til å forandre seg og om man vil takle oppgaven. Noe jeg er 110% sikker på at du kommer til å gjøre med glans!

Så godt det er å høre at andre også sliter med det samme. Er jo helt teit å tenke at det er fint, men det er liksom slik at man ikke føler seg helt alene allikevel. Takk for støtte og fine ord <3

Jeg husker jeg hadde samme tanker da jeg så positiv test for første gang.

Etter at jenta var født kan jeg ikke tenke med å leve uten. Jeg har mange ganger sagt at mannen min og jeg har ikke smilt så mye før vi fikk barn. Vi er veldig stålte av å se henne utvikle seg. Det er et mirakel å se at to små seller (mitt og hans) har skapt noe så perfekt. Jeg er veldig taknemlig mannen min for muligheten å oppleve å være en mor. Å se dette lite menneske ligne på en av oss er veldig spennende. Tenk at vi har vært så små vi og!

Dere får helt fantastisk opplevelse med barnets ankomst. Det er ren glede!

Takk for oppmuntring, Melodiana! : ) Det gjør godt å se at så mange bryr seg, og skriver fine ting til meg. Tusen takk!

Som de andre skriver, det er helt vanlig å tenke sånn. Jeg gjorde det helt frem til lillemann ble født tror jeg. Og etter at lillemann kom syntes både mannen og jeg at det var tungt, og vi angret omtrent på hele barneprosjektet. Men så ble alt plutselig mye bedre, og selv om alt er forandret ville jeg ikke endret en eneste ting. Gleder meg allerede til å få en til om noen år

Det er fint å ikke føle seg helt alene oppi alt dette tunge. Så fint å høre at alt gikk bra hos dere, da satser jeg på at det gjør det her også <3

Får sjekke det ut

Og de tankene dine Miss er helt normale som de andre sier

Det er fint å høre, selv om det er skrevet mange ganger før, så tusen takk. Det betyr veldigveldig mye for meg!

[Yesterday]

Jeg ser for meg at jeg vil få panikk når jeg blir gravid igjen med nr to. Tenk to styk som skal være avhengig av meg i mange år! Skummelt ja, men det går bra i de aller fleste tilfellene heldigvis. Men er litt redd for å feile som mamma ja. Men er kanskje bra å tenke sånn?

[missdior]

Jeg ser for meg at jeg vil få panikk når jeg blir gravid igjen med nr to. Tenk to styk som skal være avhengig av meg i mange år! Skummelt ja, men det går bra i de aller fleste tilfellene heldigvis. Men er litt redd for å feile som mamma ja. Men er kanskje bra å tenke sånn?

Tror egentlig det er litt bra, ja. Da får man et mer realtistisk syn på det hele. Skal dere prøve på nummer 2 snart?

[missdior]

I kveld har jeg hatt en skikkelig velværekveld for meg selv. Brukte lang tid i dusjen, med både hårkur og popcornmaske i ansiktet. Nå dufter hele meg dritgodt av både mint og popcorn, og jeg føler meg skikkelig fresh og flott. Gleder meg skikkelig til helg nå kjenner jeg, selv om det blir litt kjedelig siden mannen drar bort i morgen og blir borte til søndag. Ikke er pusi her heller.. Skal på jobb hele lørdagen da, så det går kanskje litt fortere da. Skal få ryddet på gjesterommet tenker jeg.. hvis jeg orker

Den her popcornmasken.. ser det kanskje er litt forvirrende

Endret 24. juli 2014 av missdior

[Jolene]

I kveld har jeg hatt en skikkelig velværekveld for meg selv. Brukte lang tid i dusjen, med både hårkur og popcornmaske i ansiktet. Nå dufter hele meg dritgodt av både mint og popcorn, og jeg føler meg skikkelig fresh og flott. Gleder meg skikkelig til helg nå kjenner jeg, selv om det blir litt kjedelig siden mannen drar bort i morgen og blir borte til søndag. Ikke er pusi her heller.. Skal på jobb hele lørdagen da, så det går kanskje litt fortere da. Skal få ryddet på gjesterommet tenker jeg.. hvis jeg orker

Den her popcornmasken.. ser det kanskje er litt forvirrende

Jeg hadde smakt på den

[Severus]

Omg det er kaldt ute

[malicious]

Popcorn!!? Hva smaker den?

[Yesterday]

Tror egentlig det er litt bra, ja. Da får man et mer realtistisk syn på det hele. Skal dere prøve på nummer 2 snart?

Nja vet om de som har fått litt panikk da Nei ikke nr 2 ennå

[Yesterday]

Popcornmaske?? Hvor kjøpte du den?