Fordeler og ulemper med to tette?

[AnonymBruker]

Hvor har jeg sagt det handler om materielle goder?

Jeg har sagt jeg ikke vil ha barn som blir bortskjemte av foreldres OPPMERKSOMHET, ikke materielle goder.

JEG vil ha barn som har lært å vente på tur, kan dele etc.

JEG vil ha barn som er vant til å måtte finne på ting selv og ikke at alt blir tilrettelagt for dem uten at dem trenger å løfte en finger. JEG vil ha barn som kan stå opp for seg selv uten å rope på mamma og pappa.

Vi er forskjellige, men det er jo greit, er det ikke?

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

Trist å lese! Rett og slett!

Anonymous poster hash: 6adb0...123

[AnonymBruker]

Trist å lese! Rett og slett!

Anonymous poster hash: 6adb0...123

Ja dra akkurat det ut av ALT jeg har sagt ut av hele sammenhengen...Det blir bare for dumt. Dårlig diskusjonsånd å gjøre det.

Link til bortskjemte babyer (som er bra) og ikke bortskjemte drittunger, som er hva jeg sikter til.

http://www.babyverden.no/blogg/Gjesteblogger/Ja-til-bortskjemte-babyer-og-nei-til-bortskjemte-drittunger/

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

[Stinelin]

Ja dra akkurat det ut av ALT jeg har sagt ut av hele sammenhengen...Det blir bare for dumt. Dårlig diskusjonsånd å gjøre det.

Link til bortskjemte babyer (som er bra) og ikke bortskjemte drittunger, som er hva jeg sikter til.

http://www.babyverden.no/blogg/Gjesteblogger/Ja-til-bortskjemte-babyer-og-nei-til-bortskjemte-drittunger/

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

Likte den!

[AnonymBruker]

Hva med sosial intelligens hos tette søsken, hvor mye er det forsket på?

Forresten; begge mine barn er IQ testet faktisk. og begge scorer langt over gjennomsnitt for sin alder. Så jeg er ikke bekymret.

Sosial intelligens henger sammen med IQ - de med høyre IQ har også høyre EQ, som regel.

Hvis barna dine er smarte fra før av, så har de kanskje enda mer å tape på, av å miste 5-7 IQ poeng. Forresten, Anne Kat. Hærland skåret 108 poeng i mensa IQ test, mens Dagfinn Lyngbø skåret 115 når de var med i Big Bang-programmet (fun fact).

Anonymous poster hash: 31b06...878

[AnonymBruker]

Kjære vene da. Jeg har en annen erfaring enn deg, og jeg har erfaring med begge deler. To tette og med stor aldersforskjell. Jeg setter mest pris på fordelene med tette søsken. Det må jeg nesten få lov til? For øvrig har jeg ikke nevnt ett eneste problem, heller ikke sjalusi. Jeg har bare fortalt om de tingene jeg opplever positivt.

Jo, men de tingene du nevner kan like så greit være positivt med stor aldersforskjell. Det er ikke sånn at det som er positivt med liten aldersforskjell er negativ med aldersforskjell.

Jeg har to søsken som det er begge 8 år mellom oss. Jeg kan ikke si at jeg har opplevd noe negativt med det. Hverken ang ferier eller andre ting. Dette tror jeg kommer mye an på foreldrene.

Jeg har bare et barn selv, og jeg får neste barn da jeg kjenner at jeg er klar. Ikke tenkt på aldersforskjellen, da dette blir hva du Gjør det til.

Anonymous poster hash: 6cc1e...128

[AnonymBruker]

Sosial intelligens henger sammen med IQ - de med høyre IQ har også høyre EQ, som regel.

Hvis barna dine er smarte fra før av, så har de kanskje enda mer å tape på, av å miste 5-7 IQ poeng. Forresten, Anne Kat. Hærland skåret 108 poeng i mensa IQ test, mens Dagfinn Lyngbø skåret 115 når de var med i Big Bang-programmet (fun fact).

Anonymous poster hash: 31b06...878

Uenig med det første. Jeg har gått i klasse ned flere veldig intelligente mennesker, og de var ikke alltid like godfungerende sosialt.

Anonymous poster hash: 6cc1e...128

[Gjest Keikolina]

Er 14 mnd. i mellom mine, de er 3 og 4 år nå, ingen glede av hverandre enda ihvertfall bare krangling.

[AnonymBruker]

Hvorfor har du behov for å bruke klaske-smiley?

Kan du ikke diskutere uten å bruke hersketeknikker som bare gjør at du fremstår latterlig?

6 åringer kan selvfølgelig "klare seg selv mer", men skal da likevel ha oppmerksomhet. Personen skrev at hun skulle vie 100 % oppmerksomhet til baby. Det betyr jo da at førstemann ikke får noe. Ser du?

og så kommer spørsmålet som ikke går an å få svar på siden det er forskjellig: ønsker man barn som er vant til å dele, eller barn som er vant til å få oppmerksom i 100 år, og så kommer en baby og det blir store problemer siden førstemann er vant til mors fulle oppmerksomhet hvert sekund?

Jeg velger det første.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

Her er vi da tre barn som det er 7-9 år mellom hver og alle har da blitt oppdratt som enebarn omtrent og vært vant til full oppmerksomhet hele tiden. Det var ingen av oss som slet med sjalusi da det kom et søsken, begge to gledet seg til å få søsken.

Og vi var veldig vant til å dele selv om vi var enebarn lenge. Det er helt latterlig at alle tror at barn som er enebarn er noen drittungene, for det er jo strengt tatt ikke en regel. Mitt barn er enebarn og veldig vant til å dele og veldig omtenksom. Det er da ingen regler om at man må ha flere barn for å unngå drittunger.

Anonymous poster hash: 6cc1e...128

[Tia Maria]

Jeg tror ikke et forum kan gi deg svaret på hva som passer dere.

Det handler om hva dere vil, klarer og har lyst til. Alle aldersforskjeller har sine fordeler og ulemper. Foreldre har ulike ønsker og det er ingen fasit. Vi har litt over fire år og det fungerer meget bra her, jeg ville ikke ha to tette. Samtidig har jeg venner som har et til to år mellom sine og det fungerer også utmerket.

Det jeg liker med fire år er at eldste klarer mye selv og jeg har hentet meg inn etter første fødsel og barselstid og fått en dose egentid igjen. Storkoser meg med nummer to disse første månedene i motsetning til hvordan det var med nummer en, da var alt tøft... Og jeg tror ikke jeg hadde klart å kose meg slik uten å hente meg inn igjen, hadde nok blitt en dårligere mor, men det er meg...

Jeg har ingen rett til å dømme de som vil ha to tette da jeg aldri kommer til å få prøvd dette og de med to tette må forstå mitt ønske om større aldersforskjell også.

Endret 10. juni 2014 av Tia Maria

[boks]

Hvis dere går for to tette; hvordan blir det med foreldrepenger i ny permisjon da egentlig?

Lurer på dette selv, ikke meningen å avspore tråden

[Ciara]

Trist å lese! Rett og slett!

Anonymous poster hash: 6adb0...123

Hvorfor er det trist? Er det virkelig noen som vil ha bortskjemte barn?

Og disse tingene må jo alle lære seg, uansett aldersforskjell på søsken. Selv om det er over 2 år mellom mine måtte jo eldstemann pent få lære seg å vente på tur. Kan ikke helt forstå at det skulle være trist. Det er heller trist hvis man skjemmer bort barna så de kommer på skolen og ikke aner hva det vil si å vente og å innordne seg et fellesskap (men heldigvis lærer de fleste barn det i barnehagen også, for så vidt).

Endret 12. juni 2014 av Ciara

[Ava Mae]

Hos oss kommer storebror til å være litt i underkant av 4 år ved fødsel. Jeg har en bror som fikk "en del unger" relativt tett lenge før jeg fikk min første så jeg var ganske bestemt på at mine ikke skulle være tette for det virker til tider mer hektisk og strevsomt enn det er morro. Nå hadde vi heller ikke planlagt en aldersforskjell på 4 år men kanskje starte prøvingen da guttungen var rundt to. Toårsdagen til guttungen kom og gikk men vi var enda ikke helt klare for nestemann for vi syntes i grunnen at vi hadde det veldig fint slik vi hadde det. Selv om alderforskjellen nå blir litt mer enn vi hadde planlagt så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg uansett ikke ville gjort noe anderledes. Ja, det er godt mulig ungene ville hatt litt mer selskap i hverandre i henhold til lek enn de kanskje gjør nå. Men samtidig så vil storebror nå være stor nok til å kunne følge med på svangerskapet, glede seg, se babyen på ultralyd, ordne rommet h*ns osv. Han er gammel nok til å skjønne det som skjer og gammel nok til å få et lite begrep om den omsorgsrollen et lite barn trenger og ikke minst være seg bevisst på sin egen omsorgsrolle som storebror. Og akkurat det ser jeg på som et stort pluss i forhold til den videre oppveksten hans og relasjonen til andre mennesker. Vi har ingen planer om å få flere barn så jeg er i grunnen bare glad til for at han er blitt stor nok til å kunne ta del i det.

Min brors eldste var gammel nok til å både bytte bleier, gi mat, kose og stelle sitt yngste søsken da h*n kom til verden og jeg er full av beundring over den tenåringen. Jeg tror svært få i hans alder kan skryte på seg det nivået av ansvar og omsorg som han har lært seg. Dessuten tror jeg det vil være relativt god prevansjon når den tid kommer for han vet hvor mye det faktisk krever

Det som slår meg litt når jeg snakker med enkelte folk som har unger tett er at de ofte sier: ja ja, vi får bare komme oss gjennom det og nyte tiden når vi er ferdige. Men hva er poenget med det? Skal man ikke kose seg mens man har små barn også? Småbarnstiden kan være ekstrem tøff bare med ett barn og hvor mange har ikke kommet dit at de endelig er ferdige med den forså å sende ungene mellom to hjem fordi parforholdet ikke taklet påkjenningen? Nå har vi hatt rikelig med tid sammen med storebror når babyen kommer og vi har også hatt tid til hverandre. Nå får vi snart en ny baby som kommer til å ta mye fokus, men vi slipper hvertfall stresset med to bleiebarn, frustrasjonen som oppstår av mangel på språk hos førstemann og dobbelt opp av det som faktisk ikke er så lett når man har små barn. Så få det bare være at den ene vil se Tøfferud mens den andre vil se Pokèmon når den tid kommer.

[la Flaca]

Det som slår meg litt når jeg snakker med enkelte folk som har unger tett er at de ofte sier: ja ja, vi får bare komme oss gjennom det og nyte tiden når vi er ferdige. Men hva er poenget med det? Skal man ikke kose seg mens man har små barn også?

Den kommentaren har ikke jeg hørt. Og jeg tror at de som får barn tett er par som takler småbarnsperioden bedre enn mange andre også, ellers hadde de ikke gått på en neste graviditet så fort.

Men kanskje du har litt rett i det også. Det er jo ikke alle som er like glad i småbarnsperioden og har lyst til å begynne på den igjen når førstemann er 4 år, for eksempel. For meg ville det føltes som å rykke tilbake til start omdu skjønner.

Jeg syns småbarnstida er ok, men det føles riktigst å ha barn som er på noen lunde samme plass i utviklingen for hele familiens skyld. Og jeg trives bedre og bedre med barna jo eldre de blir, og jo mer vi kan gjøre sammen. Så jeg kunne ikke tenkt meg å få baby igjen når eldstemann er selvstendig og selvgående.

[AnonymBruker]

http://www.foodrenegade.com/your-childrens-future-successes-may-depend-on-birth-spacing/ <- denne artikkelen her beskriver storsett alle ulemper jeg tenker meg om, når jeg tenker på tette barn.

Og i tillegg, visste dere at det har blitt forsket på hvorfor spedbarn i 6-måneders alder ikke klarer å sove natta gjennom? Det har blitt gjort antagelser at det kan være for å forhindre foreldrene å lage flere barn.

http://www.vox.com/2014/4/16/5620172/do-babies-cry-at-night-to-prevent-their-parents-from-having-more-kids

det er ikke 100% konkluderende studie, som dere kan lese ut av linken - altså, det ER flere grunner for babier å gråte, men det får meg til å tenkte at tette barn er også på en måte unaturlig - siden spedbarn har utviklet strategi mot det!

Anonymous poster hash: 31b06...878

[AnonymBruker]

Den kommentaren har ikke jeg hørt. Og jeg tror at de som får barn tett er par som takler småbarnsperioden bedre enn mange andre også, ellers hadde de ikke gått på en neste graviditet så fort.

Det har jeg hørt MANGE ganger.

"Like greit å bli ferdig med det"

"Få det unnagjort"

"Bli ferdig med bleier på kortest mulig tid"

"Da kan de leke med hverandre, så vi slipper å underholde de hele tiden"

"Da får vi tilbake livet vårt raskere"

Trist

Anonymous poster hash: 6adb0...123

[AnonymBruker]

Det har jeg hørt MANGE ganger."Like greit å bli ferdig med det""Få det unnagjort""Bli ferdig med bleier på kortest mulig tid""Da kan de leke med hverandre, så vi slipper å underholde de hele tiden""Da får vi tilbake livet vårt raskere" Trist Anonymous poster hash: 6adb0...123

Det er vel ingen hemmlighet at spedbarnsperioden er untakstilstand i både hjem og parforhold, og at bleieskift er ganske kjedelig..?

Anonymous poster hash: e8df4...783

[AnonymBruker]

Det har jeg hørt MANGE ganger.

"Like greit å bli ferdig med det"

"Få det unnagjort"

"Bli ferdig med bleier på kortest mulig tid"

"Da kan de leke med hverandre, så vi slipper å underholde de hele tiden"

"Da får vi tilbake livet vårt raskere"

Trist

Anonymous poster hash: 6adb0...123

De fleste av disse argumentene har jeg hørt (og brukt), som flåsete tilbakemeldinger til folk som legger seg oppi og kommenterer andres familieplanlegging på en måte som skulle tilsi at det var deres business.

Selv bruker jeg å si "ja, hehe, vi satser på at de sliter ut hverandre" med en tørr latter..

Anonymous poster hash: 3637b...aed

[outkast]

tette konfirmasjoner, mykje styr...

[la Flaca]

Det har jeg hørt MANGE ganger.

"Like greit å bli ferdig med det"

"Få det unnagjort"

"Bli ferdig med bleier på kortest mulig tid"

"Da kan de leke med hverandre, så vi slipper å underholde de hele tiden"

"Da får vi tilbake livet vårt raskere"

Trist

Anonymous poster hash: 6adb0...123

Joda, hørtes litt kjent ut det der.

Jeg har sikkert også sagt at jeg syns det er greit å få unna de første hjelpeløse årene på en gang, men det er absolutt ikke negativt ment. Det er mye som følger med bleier, våkenetter, oppfølging 24/7, trappegrinder, smokker, amming, kort sagt være bundet til småbarnsregimet hele døgnet. Så jeg syns rett og slett ikke det er logisk å spre det over mange år. Når man attpåtil ser at ungene har så stor glede av hverandre er det ikke noe å tenke på.

Selv om man ønsker å komprimere småbarnsperioden betyr det ikke at man ikke har glede av den. Det handler mer om hvordan man ønsker at familiens hverdag skal være, og hvilke ting man setter pris på.

[Novemberellie]

Det er vel ingen hemmlighet at spedbarnsperioden er untakstilstand i både hjem og parforhold, og at bleieskift er ganske kjedelig..?

Anonymous poster hash: e8df4...783

Kanskje slik for noen (som får tette barn), men ikke for alle!

Vi nyter spedbarnsperioden til det fulle. Har aldri opplevd nattevåk og vil ihvertfall ikke kalle det unntakstilstand i hverken hjem eller forhold. Jeg koser meg hjemme med minsta, de største klarer seg selv (jada, de får oppmerksomhet, mat og rene klær de også!)

Kanskje det er lettere å få alt til å gå rundt når man har større aldersforskjell på barna?