Fordeler og ulemper med to tette?

[Ultiva]

Vi vurderer å starte prøvingen av barn nr.2, og dersom det klaffer med en gang vil det være 13-14 mnd mellom minste og den nyfødte..

Er det "bedre" å vente 1 år, eller vil det være like greit å ha de så tett?

Anonymous poster hash: 0bdd8...888

Nå er vår yngste 13 mnd og han er fremdeles ganske baby i mine øyne. Ikke vil han gå, ikke kan han si et eneste ord, våkner ofte en gang om natten, av og til lys våken kl 05, sover flere dupper på dagtid og sliter tidvis med tenner. Er veldig glad for at jeg ikke har en nyfødt i tillegg! Men vår eldste sov fra kl 19-07 syv mnd gammel og gikk stødig alene 10 mnd gammel, så det er jo aldri godt å vite hvor "store" de føles når de runder året.

Jeg syns det er mange fordeler med to rimelig tette (f eks 20-24 mnd i mellom), så lenge foreldrene har nok tid og energi til å følge opp begge uten at det går på bekostning av den ene. Og det er kjekt å være i barselpermisjon med nr 2 når nr 1 fremdeles er ganske liten, slik at det blir korte bhg-dager for eldstemann. Vi har nokså tette barn, og det er veldig praktisk både i hverdagen, i helgene og på ferier. De kommer fort opp på samme nivå slik at man finner alltid noe som interesserer alle. Men de trenger ikke nødvendigvis å ha så god kjemi seg i mellom til enhver tid, så på ferier har vi fått tips om at det kan være kjekt om barna får ha med hver sin lekekamerat.

Er forøvrig 2 1/2 år mellom søsteren min og meg, det har vært veldig kjekt. Også mtp at barna våre er nokså jevnaldrende slik at søskenbarna leker sammen og har glede av hverandre.

Endret 4. juni 2014 av Ultiva

[Gjest Keljo]

Jeg har kommet fram til at det er det som er likheten mellom to tette og Groruddalen:

De som er aller mest negative, har aldri vært der

Jo mer jeg leser av det du skriver, jo mer digger jeg deg! Jeg har ikke to tette enda, men vi prøver å få det, men kjenner meg veldig godt igjen angående utsagnet om Groruddalen

Her ligger ikke alle forhold til rette for to tette fordi babyen vår sover veldig dårlig. Samtidig har jeg en fantastisk mann som stiller opp, vi er et godt team, vi har god økonomi til å gå en del ulønnet hjemme begge to hvis det skulle være behov for det og vi har et godt nettverk rundt oss med familie og venner.

[Stinelin]

Vår eldste har alltid sovet dårlig, men det har gått greit siden vi er to voksne og to barn. Ingen sak å baby når den ene kan ta seg av eldstemann om han våkner om natta.

Nå sover vår eldste som en drøm 19-6.30, så da er vi klare for en til, hehe..

[Momseguri]

Jeg kan ikke si noe fra foreldrenes side, men jeg er fra en søskenflokk med tre tette og jeg er ihvertfall veldig glad for at vi har det sånn. Vi kranglet selvfølgelig en del i oppveksten (men det gjør vel alle søsken) men vi har også lekt mye sammen. Nå er vi alle i tjueårene og har et nært og godt forhold. Mannen min og hans bror har 5 års aldersforskjell mellom seg, og jeg merker godt at de har et helt annet forhold enn det jeg har til mine søsken.

Når jeg skal få barn selv håper jeg virkelig at vi får mulighet til å ha dem relativt tett

[Stinelin]

Med tre tette barn vil det bli temmelig slitsomt når de kommer i tenårene. Tom. barneskolen kan bli slitsom, de skal følges opp på aktiviteter osv. Bare som et obs til det du skriver om at det er en fordel å ha barna tette. Jeg ville ikke hatt tre tette barn fordi jeg ønsker å kunne følge opp alle sammen uten å bli fullstendig utslitt selv. Nå vet jeg jo ikke om du er hjemmeværende husmor, da er nok ting annerledes.

Anonymous poster hash: 161ce...efa

Mener du at det er mer slitomt med tre unger på 8, 9 og 10 enn tre unger på 8, 11 og 16? Hvorfor?

Eller mener du at tre unger er slitsomt uansett? Jeg klarer ikke å se at det er enklere å følge opp om det er 3 år mellom dem enn 1,5år, men har ingen erfaring med større barn, så jeg bare spør.

Alle rundt her har 3-4 unger, er liksom det som er vanlig. Ingen av dem er hjemmeværende husmødre, og alle mener det er helt overkommelig. Det skal nevnes at vi har god plass rundt oss, og ungene har det ganske fritt på mange måter.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv enda, så har ingen erfaring som mor. Men jeg er 24, har en bror på 19 og en på 12. Han på 12 har jeg ikke noe serlig kontakt med, aldersforskjellen er så stor. Vi har ikke mye til felles å prate om, og det er mange år siden jeg flyttet hjemmefra. Det blir bare til at jeg spør om dagligdagse ting og han svarer. Ferdig snakka. Han på 19 har jeg begynt å prate med nå, da han har skjønt at storesøsters råd faktisk er nyttige. Med tanke på skole og utdanning, jeg har jo gått samme vgs som han, og har høyskoleutdanning. Ellers gjennom oppveksten drev vi alltid med hvert vårt, sjeldent sammen.

Prøver vel å si at 5 og 6 år mellom hver kan være uheldig. Slik ble det i vårt tilfelle, men det trenger ikke å gjelde alle. Selv tenker jeg at 2-3 år mellom virker ideelt.

Anonymous poster hash: fcf79...0fb

Det kommer helt an på hver person det. Alt er individuelt. Jeg har best forhold med min storesøster som er 7 år eldre enn meg. Vi er mye sammen og det er henne jeg snakker med. Dårligst kontakt har jeg med søsteren min som er 2 år eldre. Så stor aldersforskjell er ikke nødvendigvis nødt til å være negativt.

Anonymous poster hash: a84f7...90b

[AnonymBruker]

Jeg vil si at det er på grensen til barnemishandling å få barn så tett. Hva med å gi barn nr 1 100% oppmerksomhet til den ihvertfall er tre?

Grusomt at folk får unger fort for å bli ferdig med det, selv om det går ut over de bittesmå, for det gjør det selvsagt dersom du ikke kan vie et lite barn all din oppmerksomhet så tidlig.

Om de blir gode lekekammerater ol har ikke noe med alder å gjøre, det går på interesser.

Anonymous poster hash: 6adb0...123

[Stinelin]

Jeg vil si at det er på grensen til barnemishandling å få barn så tett. Hva med å gi barn nr 1 100% oppmerksomhet til den ihvertfall er tre?

Grusomt at folk får unger fort for å bli ferdig med det, selv om det går ut over de bittesmå, for det gjør det selvsagt dersom du ikke kan vie et lite barn all din oppmerksomhet så tidlig.

Om de blir gode lekekammerater ol har ikke noe med alder å gjøre, det går på interesser.

Anonymous poster hash: 6adb0...123

Det synes jeg er helt merkelig. Så lenge de voksne har tid og kapasitet til å ta seg av ungene er det ikke noe problem å få ungene tett. Er sikker på at det kan skorte på oppmerksomhet uansett om det er 1, 3 eller 13 år mellom ungene, eller det kan gå helt fint med alle avstander.

Jeg har altså to unger med 15mnd i mellom, og ler litt når du betegner familien vår som "på grensen til barnemishandling". Er det spesielle situasjoner du ser for deg, eller bare generelt?

Hvor stor avstånd har du selv mellom barna?

[AnonymBruker]

Barnemishandling faktisk. Hva da med de med tvillinger? De må jo være de ondeste foreldrene på jord, for der vil det aldri være NOE alenetid for de små.

Anonymous poster hash: 7a85f...dcf

[AnonymBruker]

Jeg vil si at det er på grensen til barnemishandling å få barn så tett. Hva med å gi barn nr 1 100% oppmerksomhet til den ihvertfall er tre?

Grusomt at folk får unger fort for å bli ferdig med det, selv om det går ut over de bittesmå, for det gjør det selvsagt dersom du ikke kan vie et lite barn all din oppmerksomhet så tidlig.

Om de blir gode lekekammerater ol har ikke noe med alder å gjøre, det går på interesser.

Anonymous poster hash: 6adb0...123

Ser du på deg selv som en dømmende person? Er det slik du vil være?

Om du har en oppfatning betyr jo ikke at alt annet er barnemishandling. Håper ikke dette er verdier du gir videre.

Og hva da 100 oppmerksomhet? Så når ditt eldste barn er 3 og du får barn igjen, så skal babyen altså ha 100 % oppmerksomhet? Det betyr jo at det blir lite igjen til eldstemann, men da er det greit siden han er 3? Alle barn skal ha oppmerksomhet. Jeg vil ha barn som ikke trenger 100 % oppmerksomhet hele tiden, som blir selvstendige og kan vente. Der er vi forskjellige.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

[la Flaca]

Jeg sier og for it.

Vi brukte ikke prevensjon etter fødselen og håpet på to tette. På grunn av fullamming ble det 18 måneder i mellom dem, og jeg er glad de ble såpass tette. De har felles venner og ligger på samme nivå intellektuelt og fysisk. Ser jo hvor mye det betyr for hvor mye de får ut av å være sammen.

Bare det å kunne planlegge en ferie som begge har akkurat like mye utbytte av på samme måte er veldig greit. I motsetning til søsken der det er stor aldersforskjell og småsøsken ikke kan være med på de samme tingene som de eldre. Det blir litt mindre fellesskap av det. Jeg syns i hvertfall det er kjempetrivelig å ha jevnaldrende barn.

[Stinelin]

Jeg ser også verdien i at de lærer seg å dele fra starten. Det er klart at en liten baby må ha full service, men det har vi løst ved at vi er to voksne som kan ta seg av barna.

Min eldste har allerede masse glede av lillebror, elsker å hente leker og kosekluter, gi flaske, trille vogna osv.

Når den yngste evt. blir født blir det naturlig at jeg tar babyen mest i starten, mens pappan tar de to eldste ut og leker osv. Ser ikke hvordan dette kan defineres som på grensen til barnemishandling.

[Novemberellie]

Jeg sier og for it.

Vi brukte ikke prevensjon etter fødselen og håpet på to tette. På grunn av fullamming ble det 18 måneder i mellom dem, og jeg er glad de ble såpass tette. De har felles venner og ligger på samme nivå intellektuelt og fysisk. Ser jo hvor mye det betyr for hvor mye de får ut av å være sammen.

Bare det å kunne planlegge en ferie som begge har akkurat like mye utbytte av på samme måte er veldig greit. I motsetning til søsken der det er stor aldersforskjell og småsøsken ikke kan være med på de samme tingene som de eldre. Det blir litt mindre fellesskap av det. Jeg syns i hvertfall det er kjempetrivelig å ha jevnaldrende barn.

Vi har stor aldersforskjell og alt det du mener er negativt med det har vi aldri merket noe til...

Snodig!

Vi er på ferie hvert år, eldstemann er 19 og vi har enda ikke støtt på "problemet" du skisserer her. Lurer på når det dukker opp.

Det er 6 år mellom eldste og mellomste og de har aldri kranglet. Eldstemann har flyttet for å studere men når han er hjemme er de sammen hele tiden, og de har alltid vært mye sammen pga, helt like interesser! Det går nemmelig an: fotball, kampsport, data, spill. Eldstemann ringer hjem for å snakke fotball med lillebror flere ganger i uka. Det kaller jeg fellesskap.

Jeg har to søsken som er nær meg i alder og ei som er 14 år yngre enn meg. Hvem tror du jeg har mest kontakt med? Hun som er 14 år yngre.

[MockingJay]

Jeg ser ingen ting galt i å ha to tette. Men selv ville jeg aldri valgt det. Ikke fordi det er noe galt i det, men jeg vokste opp med en lillesøster som var 15 mnd yngre en meg.

Vi var jevnaldrende, så vi søkte jo til de samme vennene. Etterhvert ble det et skille mellom oss. Jeg var mer "populær" og hun, vell, var ikke det. Om jeg prøvde å få henne inn i leken (barneskolen), så ble hun forbannet når hun ikke fikk bestemme reglene. Om vi alle hadde en snøball krig også ble hun truffet, klikket hun i vinkel og alle måtte inn til læreren fordi vi hadde "mobbet henne". Dette hang hun seg veldig fast i, og den dag i dag hører jeg enda at jeg har brukt hele livet mitt på å mobbe henne. Hun overbeviser alle, og at jeg et grunnen til at hun sitter med angst og depresjon. Det er sårt, for alt vi prøvde var å inkludere. Alt jeg gjorde var å få henne inkludert så mamma,lærerne og alle andre skulle være glad.

Når vi var hjemme satt hun alltid en plass å klaget til mamma hvor fæl jeg var fordi jeg hadde gjort ditt og datt. Om hun datt og slo seg når vi lekte feks boksen gård, så skal jeg love dere at det var min feil. Det var utrolig slitsom å måtte forsvare meg overfor henne, og også forsvare henne ovenfor vennene mine. Hadde det bare vært noen år mellom oss så hadde det på en måte hvert "godtatt" at hun hadde den typiske lillesøster oppførselen, men ikke når vi var så mange, og min bestevenninne feks var like gammel som henne.

Hjemme var hun også alltid minst. Vi bodde 50 meter fra butikken, og når jeg gikk i 5 klasse fikk jeg lov å springe ned på butikken å handle ting til middagen om vi manglet noe. Når lillesøster begynte i 5.klasse året etter, så var jeg glad jeg hadde noen å dele denne plikten med. Men det skjedde aldri, for lillesøster var for liten til å gjøre sånt. Det fortsatte, helt til hun spurte om å få gå ned å kjøpe godterier engang. Det fikk hun, og jeg tenkte at nå kan vi dele på denne springingen. Men nei. Om det var en plikt, så var hun enda for liten. Hun har aldri i sitt liv sprunget den ruta når mamma har trengt det, og vi bodde der til vi begynte på vgs.

En ting er at hun alltid var for liten til å gjøre de kjedelige tingene. Men det andre er at hun bestandig var stor nok til å gjøre det morsomme! Om vi skulle ta buss til byen så var hun i alle fall gammel nok til å være sammen med oss, men mens vi var der har hun aldri vært gammel nok til å bære sine egne poser etc. (Ungdomsskolen)

Etterhvert fikk hun en kronisk sykdom, og nå var all min mamma tid borte. De var på sykehus i ukesvis av gangen, og siden hun var alenemor så bodde jeg jo hjemme alene.

Til slutt ble det et så stort hat at jeg i dag har problemer med å holde det tilbake om jeg hører hun si "jeg klarer ikke". Greit nok, nå er hun syk og hun klarer faktisk ikke, men jeg blir helt kokt i hodet av den setningen. I alle fall når jeg vet at hun egentlig kan klare hva enn det er (som feks sjenke et glass vann). Hun har feil i føtterne, men bruker det så til de grader.

Derfor skal ikke jeg ha to tette. Jeg vil ikke risikere å få noe sånt som lillesøsteren min :puke:

Jeg vet jeg er barnslig, men jeg klarer ikke legge akkurat dette bak meg Ordet lillesøster er et skikkelig negativt ladet ord for meg nå.

Men til Stinelin; en venninne av meg har faktisk 2 tvillinger og hun ble gravid da de var 9 mnd. De klarer seg fint, og ingen av de barna lider noen nød. Det går nok bra om man vil og kan!

[la Flaca]

Vi har stor aldersforskjell og alt det du mener er negativt med det har vi aldri merket noe til...

Snodig!

Vi er på ferie hvert år, eldstemann er 19 og vi har enda ikke støtt på "problemet" du skisserer her. Lurer på når det dukker opp.

Det er 6 år mellom eldste og mellomste og de har aldri kranglet. Eldstemann har flyttet for å studere men når han er hjemme er de sammen hele tiden, og de har alltid vært mye sammen pga, helt like interesser! Det går nemmelig an: fotball, kampsport, data, spill. Eldstemann ringer hjem for å snakke fotball med lillebror flere ganger i uka. Det kaller jeg fellesskap.

Jeg har to søsken som er nær meg i alder og ei som er 14 år yngre enn meg. Hvem tror du jeg har mest kontakt med? Hun som er 14 år yngre.

Synd at du føler du må forsvare hyggen med å ha barn med stor aldersforskjell, hvorfor skal man gjøre det? Jeg har heller ikke skissert problemer, men fortalt hva jeg setter pris på med to tette.

Bare småting som at begge kan ta de samme karusellene på tivoli, jeg ser verdien i det.

Jeg vet hvordan det er å ha 6 års alders forskjell på barna, for vi har også et søsken som er 6 år eldre enn mellomste. Det ble en mye større overgang å få søsken etter å ha vært enebarn helt til skolealder, og samværet mellom eldste og de to yngste er på et helt annet nivå. Jeg skulle ønske vi hadde 3 tette i stedet Det er min erfaring.

[Novemberellie]

Synd at du føler du må forsvare hyggen med å ha barn med stor aldersforskjell, hvorfor skal man gjøre det? Jeg har heller ikke skissert problemer, men fortalt hva jeg setter pris på med to tette.

Bare småting som at begge kan ta de samme karusellene på tivoli, jeg ser verdien i det.

Jeg vet hvordan det er å ha 6 års alders forskjell på barna, for vi har også et søsken som er 6 år eldre enn mellomste. Det ble en mye større overgang å få søsken etter å ha vært enebarn helt til skolealder, og samværet mellom eldste og de to yngste er på et helt annet nivå. Jeg skulle ønske vi hadde 3 tette i stedet Det er min erfaring.

....fordi du faktisk kommer med "problemer" som mange i den situasjonen ikke har merket noe som helst til. (Som f.eks "ferie-situasjonen" du nevner.

Selv om ditt eldste barn ikke taklet overgangen bra betyr det slettes ikke at andre ikke gjør det. Her var også det problemfritt. Søskensjalusi er jo mye vanligere når man får to tette.

Min var kjempestolt storebror og det er ikke til å komme ifra at en 6-åring er mer selvhjulpen enn en 2-åring.

[la Flaca]

....fordi du faktisk kommer med "problemer" som mange i den situasjonen ikke har merket noe som helst til. (Som f.eks "ferie-situasjonen" du nevner.

Selv om ditt eldste barn ikke taklet overgangen bra betyr det slettes ikke at andre ikke gjør det. Her var også det problemfritt. Søskensjalusi er jo mye vanligere når man får to tette.

Min var kjempestolt storebror og det er ikke til å komme ifra at en 6-åring er mer selvhjulpen enn en 2-åring.

Kjære vene da. Jeg har en annen erfaring enn deg, og jeg har erfaring med begge deler. To tette og med stor aldersforskjell. Jeg setter mest pris på fordelene med tette søsken. Det må jeg nesten få lov til? For øvrig har jeg ikke nevnt ett eneste problem, heller ikke sjalusi. Jeg har bare fortalt om de tingene jeg opplever positivt.

Endret 5. juni 2014 av la Flaca

[Novemberellie]

Kjære vene da. Jeg har en annen erfaring enn deg, og jeg har erfaring med begge deler. To tette og med stor aldersforskjell. Jeg setter mest pris på fordelene med tette søsken. Det må jeg nesten få lov til? For øvrig har jeg ikke nevnt ett eneste problem, heller ikke sjalusi. Jeg har bare fortalt om de tingene jeg opplever positivt.

Ja, og jeg svarte bare at de problemene du har hatt har aldri vi opplevd. TS ønsker både fordeler og ulemper, og da er det jo greit a se at ikke alle opplever de problemene du har opplevd (ferie, større overgangsvansker, mindre fellesskap).

[la Flaca]

Ja, og jeg svarte bare at de problemene du har hatt har aldri vi opplevd. TS ønsker både fordeler og ulemper, og da er det jo greit a se at ikke alle opplever de problemene du har opplevd (ferie, større overgangsvansker, mindre fellesskap).

Jada, jeg ser bare ikke på de tingene jeg nevnte som "problemer". Heller momenter som oppleves som større gleder når barna er tett i alder.

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hver person det. Alt er individuelt. Jeg har best forhold med min storesøster som er 7 år eldre enn meg. Vi er mye sammen og det er henne jeg snakker med. Dårligst kontakt har jeg med søsteren min som er 2 år eldre. Så stor aldersforskjell er ikke nødvendigvis nødt til å være negativt.

Anonymous poster hash: a84f7...90b

Ja, klart det er inviduelt! Jeg sa at slik kan det bli med store aldersforskjeller, og slik ble det hos oss. Ikke gitt at det blir slik for alle.

-----

Poenget jeg vil frem til er at man kan aldri vite! Foreldre må få føle på og bestemme selv hvor tett de vil ha barn. Selv om det ene fungerte utmerket hos en familie, betyr det ikke automatisk at det er det beste og eneste riktige for neste famimie. Tror nok TS har fått svar på både fordeler og ulemper ved begge scenarier nå.

Anonymous poster hash: fcf79...0fb