Fordeler og ulemper med to tette?

[AnonymBruker]

....fordi du faktisk kommer med "problemer" som mange i den situasjonen ikke har merket noe som helst til. (Som f.eks "ferie-situasjonen" du nevner.

Selv om ditt eldste barn ikke taklet overgangen bra betyr det slettes ikke at andre ikke gjør det. Her var også det problemfritt. Søskensjalusi er jo mye vanligere når man får to tette.

Min var kjempestolt storebror og det er ikke til å komme ifra at en 6-åring er mer selvhjulpen enn en 2-åring.

På samme måte som du har positive ting å si om større avstand i alder så har vi positive ting å si om kort avstand.

Det betyr jo ikke at det motsatte er et problem, men akkurat som at du skal liste opp positive ting med avstand kan vi gjøre det samme. Forskjellen er jo at de med lenger avstand mellom barna ofte er skikkelig negative til oss som velger annerledes. Jeg forstår ikke hvorfor. Hvorfor har dere behov for å "forsvare" dere såpass at dere må snakke negativt om noe dere ikke har valgt, fordi det passet dere best? Jeg har ikke behov for å snakke om hvor negativt det er med større avstand, jeg trenger bare å si hva JEG synes er positivt med kort avstand. Det betyr jo bare at vi tenker annerledes ang saken, og det må jo være greit. Det er vel bare fint?

Foretrekker ulike ting, og dette temaet kan uansett ikke diskuteres.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

[AnonymBruker]

På samme måte som du har positive ting å si om større avstand i alder så har vi positive ting å si om kort avstand.

Det betyr jo ikke at det motsatte er et problem, men akkurat som at du skal liste opp positive ting med avstand kan vi gjøre det samme. Forskjellen er jo at de med lenger avstand mellom barna ofte er skikkelig negative til oss som velger annerledes. Jeg forstår ikke hvorfor. Hvorfor har dere behov for å "forsvare" dere såpass at dere må snakke negativt om noe dere ikke har valgt, fordi det passet dere best? Jeg har ikke behov for å snakke om hvor negativt det er med større avstand, jeg trenger bare å si hva JEG synes er positivt med kort avstand. Det betyr jo bare at vi tenker annerledes ang saken, og det må jo være greit. Det er vel bare fint?

Foretrekker ulike ting, og dette temaet kan uansett ikke diskuteres.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

Kan ikke snakker for hun du siterer, men for vår del har vi større aldersforskjell for både vår OG barnas skyld.

Jeg har en ett-åring nå, og ville aldri valgt å fått enda en baby nå. Det er fullstendig uaktuellt å måtte forsake noe av den tiden jeg bruker på barnet mitt på enda ett barn. Det grå rett og slett ikke an å dele seg i to. Og har man to tette får den ene automatisk mindre oppmerksomhet og oppfølging. Jeg vet at noen nekter for dette, men det er bare logikk, så ingen vits i å diskutere.

Har en bror som har tvilinger og når den ene blir ammet må den andre gråte litt. Selvfølgelig gjør det ikke dem til dårligere foreldre, for det er ikke noe de valgte, men at noen velger slikt selv er noe helt annet.

Anonymous poster hash: 6adb0...123

[Novemberellie]

På samme måte som du har positive ting å si om større avstand i alder så har vi positive ting å si om kort avstand.

Det betyr jo ikke at det motsatte er et problem, men akkurat som at du skal liste opp positive ting med avstand kan vi gjøre det samme. Forskjellen er jo at de med lenger avstand mellom barna ofte er skikkelig negative til oss som velger annerledes. Jeg forstår ikke hvorfor. Hvorfor har dere behov for å "forsvare" dere såpass at dere må snakke negativt om noe dere ikke har valgt, fordi det passet dere best? Jeg har ikke behov for å snakke om hvor negativt det er med større avstand, jeg trenger bare å si hva JEG synes er positivt med kort avstand. Det betyr jo bare at vi tenker annerledes ang saken, og det må jo være greit. Det er vel bare fint?

Foretrekker ulike ting, og dette temaet kan uansett ikke diskuteres.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

Her var det hun andre som snakket negativt om det å ha stor aldersforskjell og det var det jeg svarte på.

Det var hun som var negativ, og jeg svarte bare at vi aldri har opplevd noe av det hun har oppfattet som negativt.

[AnonymBruker]

Her var det hun andre som snakket negativt om det å ha stor aldersforskjell og det var det jeg svarte på.

Det var hun som var negativ, og jeg svarte bare at vi aldri har opplevd noe av det hun har oppfattet som negativt.

Og det er akkurat derfor dette kan diskuteres opp og i mente, men aldri ha et universelt best svar.

Folk har ulike oppfatninger, men at det skal komme så utrolig mye dritt fra folk om det valget de IKKE tok forstår jeg ikke. Det kommer an på så mye, og man vet aldri hvordan det blir før man har det

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

[AnonymBruker]

Kan ikke snakker for hun du siterer, men for vår del har vi større aldersforskjell for både vår OG barnas skyld.

Jeg har en ett-åring nå, og ville aldri valgt å fått enda en baby nå. Det er fullstendig uaktuellt å måtte forsake noe av den tiden jeg bruker på barnet mitt på enda ett barn. Det grå rett og slett ikke an å dele seg i to. Og har man to tette får den ene automatisk mindre oppmerksomhet og oppfølging. Jeg vet at noen nekter for dette, men det er bare logikk, så ingen vits i å diskutere.

Har en bror som har tvilinger og når den ene blir ammet må den andre gråte litt. Selvfølgelig gjør det ikke dem til dårligere foreldre, for det er ikke noe de valgte, men at noen velger slikt selv er noe helt annet.

Anonymous poster hash: 6adb0...123

har man to barn så får jo førstemann også automatisk mindre oppmerksomhet ? eller?

Samme hvilken alder nr en er

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

[Novemberellie]

har man to barn så får jo førstemann også automatisk mindre oppmerksomhet ? eller?

Samme hvilken alder nr en er

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

feilpost.

Endret 5. juni 2014 av Novemberellie

[Stinelin]

Kan ikke snakker for hun du siterer, men for vår del har vi større aldersforskjell for både vår OG barnas skyld.

Jeg har en ett-åring nå, og ville aldri valgt å fått enda en baby nå. Det er fullstendig uaktuellt å måtte forsake noe av den tiden jeg bruker på barnet mitt på enda ett barn. Det grå rett og slett ikke an å dele seg i to. Og har man to tette får den ene automatisk mindre oppmerksomhet og oppfølging. Jeg vet at noen nekter for dette, men det er bare logikk, så ingen vits i å diskutere.

Har en bror som har tvilinger og når den ene blir ammet må den andre gråte litt. Selvfølgelig gjør det ikke dem til dårligere foreldre, for det er ikke noe de valgte, men at noen velger slikt selv er noe helt annet.

Anonymous poster hash: 6adb0...123

Jeg kan med hånden på hjertet si at noen av ungene aldri har ligget og grått mens jeg tok meg av den andre. Hadde det måtte vært slik hadde jeg nok ikke vurdert å få en til like tett som de to første.

Jeg forstår veldig godt "ferieargumentet" med at det er enkelt å finne på felles aktiviteter til unger på omtrent samme alder. Det slår meg faktisk veldig ofte at det er lettvint at våre er såpass jevne, det gjelder alt fra mat og feriemål/-form til at begge liker å se Fantorangen på dvd-spilleren i bilen.

Men det er såklart fint om dette er like enkelt med 19års aldersforskjell.

[Vera Vinge]

Kan ikke snakker for hun du siterer, men for vår del har vi større aldersforskjell for både vår OG barnas skyld. Jeg har en ett-åring nå, og ville aldri valgt å fått enda en baby nå. Det er fullstendig uaktuellt å måtte forsake noe av den tiden jeg bruker på barnet mitt på enda ett barn. Det grå rett og slett ikke an å dele seg i to. Og har man to tette får den ene automatisk mindre oppmerksomhet og oppfølging. Jeg vet at noen nekter for dette, men det er bare logikk, så ingen vits i å diskutere.Har en bror som har tvilinger og når den ene blir ammet må den andre gråte litt. Selvfølgelig gjør det ikke dem til dårligere foreldre, for det er ikke noe de valgte, men at noen velger slikt selv er noe helt annet. Anonymous poster hash: 6adb0...123

Men hvorfor trekkes det å ha foreldrenes fulle oppmerksomhet til stadighet fram som noe utelukkende positivt? Det sier seg selv at man ikke kan dele seg, men hvorfor er det et problem? Får man så tette barn og det er et mønster av hyling og mas under amming, kan vel de fleste ordne seg sånn at mor ikke er så mye alene med begge barna?

Jeg mener jeg fint kunne hatt en baby samtidig da min eldste var 1 år. Men grunnen for meg til å ikke planlegge bare et års aldersforskjell var at det var helt utenkelig for meg å tenke på ny graviditet allerede i forrige babyperiode, jeg kunne ikke vite hvordan eldste ville bli som 1-åring eller hvor mye en ny baby ville kreve. Men hadde jeg blitt uplanlagt gravid med en gang, hadde det gått fint, både for oss og barna.

[AnonymBruker]

Kan ikke snakker for hun du siterer, men for vår del har vi større aldersforskjell for både vår OG barnas skyld.

Jeg har en ett-åring nå, og ville aldri valgt å fått enda en baby nå. Det er fullstendig uaktuellt å måtte forsake noe av den tiden jeg bruker på barnet mitt på enda ett barn. Det grå rett og slett ikke an å dele seg i to. Og har man to tette får den ene automatisk mindre oppmerksomhet og oppfølging. Jeg vet at noen nekter for dette, men det er bare logikk, så ingen vits i å diskutere.

Har en bror som har tvilinger og når den ene blir ammet må den andre gråte litt. Selvfølgelig gjør det ikke dem til dårligere foreldre, for det er ikke noe de valgte, men at noen velger slikt selv er noe helt annet.

Anonymous poster hash: 6adb0...123

Men når du får barn nr 2 så VIL barn nr 1 miste 50 % av oppmerksomheten du har viet det, uansett om barnet er ett år eller seks år. Nr 1 vil miste 50 % av sine foreldres oppmerksomhet til et søsken, uansett hvor stor aldersforskjellen er. Du skriver jo at det er fullstendig uaktuelt for deg å forsake noe av den tiden du bruker på ett-åringen din på et annet barn. Så hva i huleste gjør du når eldstemann er 4 år og du får en ny baby? Har du tenkt å nekte å bruke noe som helst tid på eldstemann da, siden det er så utenkelig for deg å måtte dele oppmerksomheten mellom en baby og et barn til?

Om du er så livredd for å gi barnet ditt mindre enn 100 % oppmerksomhet 24 t i døgnet 7 dager i uka så bør du kanskje heller vurdere å la det bli enebarn (og verdens mest bortskjemte og overbeskyttede sådan).

Anonymous poster hash: cf704...965

[AnonymBruker]

Men når du får barn nr 2 så VIL barn nr 1 miste 50 % av oppmerksomheten du har viet det, uansett om barnet er ett år eller seks år. Nr 1 vil miste 50 % av sine foreldres oppmerksomhet til et søsken, uansett hvor stor aldersforskjellen er. Du skriver jo at det er fullstendig uaktuelt for deg å forsake noe av den tiden du bruker på ett-åringen din på et annet barn. Så hva i huleste gjør du når eldstemann er 4 år og du får en ny baby? Har du tenkt å nekte å bruke noe som helst tid på eldstemann da, siden det er så utenkelig for deg å måtte dele oppmerksomheten mellom en baby og et barn til?

Om du er så livredd for å gi barnet ditt mindre enn 100 % oppmerksomhet 24 t i døgnet 7 dager i uka så bør du kanskje heller vurdere å la det bli enebarn (og verdens mest bortskjemte og overbeskyttede sådan).

Anonymous poster hash: cf704...965

Du er kanskje ikke helt klar over at en 6-åring er litt mer selvhjulpen enn en 1-åring, eller?

Jeg har en baby, og den skal jeg kose meg med og nyte babytiden med. Når han blir litt større og mer selvhjulpen kanskje vi vil prøve på en til.

Anonymous poster hash: 6adb0...123

[AnonymBruker]

Du er kanskje ikke helt klar over at en 6-åring er litt mer selvhjulpen enn en 1-åring, eller?

Jeg har en baby, og den skal jeg kose meg med og nyte babytiden med. Når han blir litt større og mer selvhjulpen kanskje vi vil prøve på en til.

Anonymous poster hash: 6adb0...123

Hvorfor har du behov for å bruke klaske-smiley?

Kan du ikke diskutere uten å bruke hersketeknikker som bare gjør at du fremstår latterlig?

6 åringer kan selvfølgelig "klare seg selv mer", men skal da likevel ha oppmerksomhet. Personen skrev at hun skulle vie 100 % oppmerksomhet til baby. Det betyr jo da at førstemann ikke får noe. Ser du?

og så kommer spørsmålet som ikke går an å få svar på siden det er forskjellig: ønsker man barn som er vant til å dele, eller barn som er vant til å få oppmerksom i 100 år, og så kommer en baby og det blir store problemer siden førstemann er vant til mors fulle oppmerksomhet hvert sekund?

Jeg velger det første.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

[AnonymBruker]

Hvorfor har du behov for å bruke klaske-smiley?

Kan du ikke diskutere uten å bruke hersketeknikker som bare gjør at du fremstår latterlig?

6 åringer kan selvfølgelig "klare seg selv mer", men skal da likevel ha oppmerksomhet. Personen skrev at hun skulle vie 100 % oppmerksomhet til baby. Det betyr jo da at førstemann ikke får noe. Ser du?

og så kommer spørsmålet som ikke går an å få svar på siden det er forskjellig: ønsker man barn som er vant til å dele, eller barn som er vant til å få oppmerksom i 100 år, og så kommer en baby og det blir store problemer siden førstemann er vant til mors fulle oppmerksomhet hvert sekund?

Jeg velger det første.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

Bare det fortjener en gedigen klaske-smiley!

Hvem er latterlig her?

Jeg skrev at jeg ville vie 100% på baby jeg har nå, og at jeg bare skal nyte tiden med han. Derfor vil jeg også vente med å få nr. 2 til han blir eldre, slik at han er mer selvhjulpen og ikke så avhengig av mamma som det en liten unge faktisk er.

At jeg i det heletatt må skrive dette er jo helt utrolig! Tror du virkelig at jeg planlegger å sitte og kose og stelle med en 5-åring like mye som jeg gjør med en baby?

Om du har barn selv så vet du at de krever mer når de er babyer enn når de er i førskolealder!

Anonymous poster hash: 6adb0...123

[AnonymBruker]

Om du har barn selv så vet du at de krever mer når de er babyer enn når de er i førskolealder!

Anonymous poster hash: 6adb0...123

Nå er ikke jeg den samme som du siterer, men de fleste forstår jo det, men større barn krever på en helt annen måte. Det merker hvert fall jeg godt, har en på 5 år og en på 1. Mye lettere å være mamma til hun på 1 selv om han største er selvgående på de aller fleste måter, men nå er det liksom helt andre utfordringer med han i forhold til barnehage/skole, fritidsaktiviteter, venner osv.

Anonymous poster hash: 69235...27c

[AnonymBruker]

hva med intellektuell utvikling av barna? Er det ingen her som er opptatt av å ha smarte barn, bare at de får noen å leke sammen med? Tette barn mister 5-7 IQ poeng hver (ja, det har blitt forsket på, google det), er det verdt det? Er ikke bedre å vente et par-tre år, og få barn med mer "normalt" mellomrom, sånn at den eldste rekker å få mye av foreldrenes ressurser før minste mann kommer, og minste mann i sin tid kan også få mer av foreldrenes ressurser siden den eldste krever da mindre? Dere kan godt si at "det ikke finnes riktig og galt" men det har også blitt forsket på, og konkludert, at det optimale er 2-3 år imellom, og at barna taper på det hvis mellomrom er mindre. Og mødre taper veldig i helsa. Så hva er egentlig positivt ta, at de får leke sammen?

Anonymous poster hash: 31b06...878

[AnonymBruker]

hva med intellektuell utvikling av barna? Er det ingen her som er opptatt av å ha smarte barn, bare at de får noen å leke sammen med? Tette barn mister 5-7 IQ poeng hver (ja, det har blitt forsket på, google det), er det verdt det? Er ikke bedre å vente et par-tre år, og få barn med mer "normalt" mellomrom, sånn at den eldste rekker å få mye av foreldrenes ressurser før minste mann kommer, og minste mann i sin tid kan også få mer av foreldrenes ressurser siden den eldste krever da mindre? Dere kan godt si at "det ikke finnes riktig og galt" men det har også blitt forsket på, og konkludert, at det optimale er 2-3 år imellom, og at barna taper på det hvis mellomrom er mindre. Og mødre taper veldig i helsa. Så hva er egentlig positivt ta, at de får leke sammen?

Anonymous poster hash: 31b06...878

Hadde dette vært snakk om så mye IQ at det var merkbart, jeg snakker ikke om barnet senere kan løse en ligning med to ukjente eller en, så hadde det ligget noe i det.

Så lenge barnet er normalt er det det viktigste for foreldrene, og de færreste trenger en Newton.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

[AnonymBruker]

Bare det fortjener en gedigen klaske-smiley!

Hvem er latterlig her?

Jeg skrev at jeg ville vie 100% på baby jeg har nå, og at jeg bare skal nyte tiden med han. Derfor vil jeg også vente med å få nr. 2 til han blir eldre, slik at han er mer selvhjulpen og ikke så avhengig av mamma som det en liten unge faktisk er.

At jeg i det heletatt må skrive dette er jo helt utrolig! Tror du virkelig at jeg planlegger å sitte og kose og stelle med en 5-åring like mye som jeg gjør med en baby?

Om du har barn selv så vet du at de krever mer når de er babyer enn når de er i førskolealder!

Anonymous poster hash: 6adb0...123

Da får jeg bare klaske tilbake siden du er såpass opptatt av dette.

Kan man ikke nyte tiden med begge barnta altså?

Vi har alle historier der vi "kjenner noe som..." som gjør at vi velger som vi gjør. Siden alle andre drar et eksemepl drar jeg et selv, min tante og onkel har en datter som de viet all sin oppmerksomhet til i 5 år før lillesøster kom. Storesøster er fremdeles avhengig av foreldrene, er vant til å få viljen sin og furter hvis hun ikke får det. Lillesøster, som måtte dele fra start pga vrien storesøster, er verdensvant, utadvendt, nysgjerrig og trenger ikke foreldrene sine for å si at "Lisa tok fotballen min, kan dere ta den tilbake", som storesøster fortsatt gjør.

JEG tror at det du kommer til å få er barn som blir såpass vant til å få alt plassert i fanget og 100% oppmerksomhet at det skader senere. Hva skjer når barnet ikke får alt? Hva skjer når det må dere? Hva skjer når barnet ditt skal ut i verden og gjøre ting selv? Det er slike ting jeg snakker om. Ikke om lek. Hvordan skal man klare seg selvstendig hvvis man er vant til at mamma ordner alt og bortskjemt av oppmerksomhet?

Vi er forskjellige. Du klarer ikke akseptere det, men jeg gjør.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

[AnonymBruker]

Da får jeg bare klaske tilbake siden du er såpass opptatt av dette.

Kan man ikke nyte tiden med begge barnta altså?

Vi har alle historier der vi "kjenner noe som..." som gjør at vi velger som vi gjør. Siden alle andre drar et eksemepl drar jeg et selv, min tante og onkel har en datter som de viet all sin oppmerksomhet til i 5 år før lillesøster kom. Storesøster er fremdeles avhengig av foreldrene, er vant til å få viljen sin og furter hvis hun ikke får det. Lillesøster, som måtte dele fra start pga vrien storesøster, er verdensvant, utadvendt, nysgjerrig og trenger ikke foreldrene sine for å si at "Lisa tok fotballen min, kan dere ta den tilbake", som storesøster fortsatt gjør.

JEG tror at det du kommer til å få er barn som blir såpass vant til å få alt plassert i fanget og 100% oppmerksomhet at det skader senere. Hva skjer når barnet ikke får alt? Hva skjer når det må dere? Hva skjer når barnet ditt skal ut i verden og gjøre ting selv? Det er slike ting jeg snakker om. Ikke om lek. Hvordan skal man klare seg selvstendig hvvis man er vant til at mamma ordner alt og bortskjemt av oppmerksomhet?

Vi er forskjellige. Du klarer ikke akseptere det, men jeg gjør.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

Tror du virkelig man kan skjemme bort et så lite barn ved å gi det kos, nærhet og oppmerksomhet?

Det er ikke snakk om materielle goder!

Jeg gir opp!

KLASK!

Anonymous poster hash: 6adb0...123

[AnonymBruker]

Hadde dette vært snakk om så mye IQ at det var merkbart, jeg snakker ikke om barnet senere kan løse en ligning med to ukjente eller en, så hadde det ligget noe i det. Så lenge barnet er normalt er det det viktigste for foreldrene, og de færreste trenger en Newton. Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

Så det at barnet er kanskje flinkere i matte, eller har bedre hukommelse, og flinkere å konsentrere seg, og har som følge høyre utdannelse og bedre lønn senere i livet er ikke viktig for deg? Tror ikke noe på.

5-7 poeng er forresten ganske mye. 100 IQ er gjennomsnitt, men hvis du har 107 i IQ er du allerede smartere enn 70% av befolkning.

Anonymous poster hash: 31b06...878

[la Flaca]

Så det at barnet er kanskje flinkere i matte, eller har bedre hukommelse, og flinkere å konsentrere seg, og har som følge høyre utdannelse og bedre lønn senere i livet er ikke viktig for deg? Tror ikke noe på.

5-7 poeng er forresten ganske mye. 100 IQ er gjennomsnitt, men hvis du har 107 i IQ er du allerede smartere enn 70% av befolkning.

Anonymous poster hash: 31b06...878

Hva med sosial intelligens hos tette søsken, hvor mye er det forsket på?

Forresten; begge mine barn er IQ testet faktisk. og begge scorer langt over gjennomsnitt for sin alder. Så jeg er ikke bekymret.

Endret 6. juni 2014 av la Flaca

[AnonymBruker]

Tror du virkelig man kan skjemme bort et så lite barn ved å gi det kos, nærhet og oppmerksomhet?

Det er ikke snakk om materielle goder!

Jeg gir opp!

KLASK!

Anonymous poster hash: 6adb0...123

Hvor har jeg sagt det handler om materielle goder?

Jeg har sagt jeg ikke vil ha barn som blir bortskjemte av foreldres OPPMERKSOMHET, ikke materielle goder.

JEG vil ha barn som har lært å vente på tur, kan dele etc.

JEG vil ha barn som er vant til å måtte finne på ting selv og ikke at alt blir tilrettelagt for dem uten at dem trenger å løfte en finger. JEG vil ha barn som kan stå opp for seg selv uten å rope på mamma og pappa.

Vi er forskjellige, men det er jo greit, er det ikke?

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90