Hjemmeværende mor

[Berit]

Enig - dersom man bytter ut ordet "mor" med ordet "forelder". Det er da ikke bre mødre som kan være hjemme med barn, det kan fedre også.

Naturligvis

[AnonymBruker]

Mister ikke barn viktig sosialisering av ikke å være i barnehage? Jeg forstår at man ønsker å være hjemme med barna når de er veldig små, men ser også viktigheten av barnehage før skolealder.

Anonymous poster hash: a5347...d10

Det er noen år mellom 1 år og førskolealder. .

Jeg hadde ikke tenkt meg om to ganger hadde jeg hatt muligheten til å være hjemmeværende.

Jeg klarte kun og gå ned en del i stilling. Men nå går vårt barn i barnehage ca 2 dager i uken i snitt, men ca en uke i måneden går han 4 dager.

Han begynte da han var 15 måneder. Og det er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv. .

Anonymous poster hash: eec4b...f30

[AnonymBruker]

Vi lekte med hverandre ute vi,omtrent hver dag. Og vi var flinke til å leke alene. Nå er det jo bare å plassere ungen foran Tv-en som gjelder.

Makan til svartmaling av alle som ikke gjør ting akkurat som deg, er du fryktelig usikker på deg selv? Jeg kjenner veldig mange småbarnsforeldre og de aller fleste er svært bevisste og strikte når det gjelder tv-tid for barna. Og det er mange barn som uansett ikke har ro i rumpa til å sitte mer enn 15-10 minutter om de plasseres pal foran en skjerm.

Anonymous poster hash: 1e2e7...f34

[Alina X]

Makan til svartmaling av alle som ikke gjør ting akkurat som deg, er du fryktelig usikker på deg selv? Jeg kjenner veldig mange småbarnsforeldre og de aller fleste er svært bevisste og strikte når det gjelder tv-tid for barna. Og det er mange barn som uansett ikke har ro i rumpa til å sitte mer enn 15-10 minutter om de plasseres pal foran en skjerm. Anonymous poster hash: 1e2e7...f34

Gjør akkurat som meg...jeg har ikke barn engang:)

Jeg bare beskriver hvordan tingene var for MEG da JEG var liten. Vi så veldig lite på TV og var mye ute hver dag,fra tiiidlig morgen til sent på kveld.

Idag er det ofte at enkelte familier bare finner på ting i helgene og kanskje en halvtimes tid på ettermiddagene fordi foreldrene er slitne og kommer hjem sent. Jeg sier ikke at alle er sånn,men at det oftere og oftere er tilfelle.

Flere barn idag er mindre aktive,ser mer på tv og går opp i vekt,det samme gjelder oss voksne. Dette er blitt kartlagt av myndigheten flere ganger og gir økt bekymring for mennesker som jobber innen helse og skole.

Disse problemene har ofte en sammenheng med at folk jobber mye mer enn før,de får mindre tid til barna,man bruker mer tid på internett og med tv og halvfabrikata lages mer enn mat fra bunn.

[AnonymBruker]

Pappaen er hjemme med datteren vår til hun er 25/26 mnd, og det har gått veldig bra!

Anonymous poster hash: 33cef...34d

[AnonymBruker]

Kommer vel an på hvor lenge dere var tenkt å være hjemme med barnet. Kan være greit at det går i barnehage 2 siste årene før skolestart.

Hadde ikke mitt barn gått i barnehage hadde han mest sannylig ikke hatt like god kontakt som han har med kompisene side som nå skal begynne på skole. De er en sammensveiset hjem i barnehagen og på fritiden.

Jobber i barnehage selv (ikke samme som mitt barn) Har sett de som begynner på barnehage siste året ikke helt finner sin rette plass i "gjengen" For de andre har allerede knyttet så gode bånd til hverandre i barnehagen. Klart noen har jo mye lettere for å gli rett inn enn andre.

Ser også de barna som har mye fri fra barnahagen detter litt utenom også. Som er vekke i lengre perioder ofte osv. Finner ikke sin plass i gjengen. Detter litt av ser jeg.

Jeg skjønner de som vil være hjemme med barnet lengst mulig.

Men hva om å ha 60% barnehageplass da? 3 dager i uka? Fra barnet er 3 år?

Anonymous poster hash: 849ae...1a6

[sjøhest]

Helt greit, men hadde sendt i bhg før hun ble 4-5 år. Tar en stund før de venner seg til og blir skikkelig kjent i barnehagen. Og så er det rett på skolen etter et år liksom.

[AnonymBruker]

Vel, men i tidligere tider så var ikke barna prosjekter, de var noe folk hadde og de drev ikke og leikte med barna i tide og utide, det hadde ikke folk tid til. Ungene sysselsatte seg selv og det observerer jeg barn av i dag ikke er like flinke til.

I "gamle dager" var ungene med mødrene på jobb, enten på gården eller i fabrikken (der de gjerne jobbet selv, ingen var så gode til å sortere fyrstikker som bittesmå barnehender...) Så etter krigen fikk man i byene husmødre. Ungene ble skysset ut av leiligheten tidlig om morgenen, ble ropt inn til lunsj, før de ble skysset ut igjen. Når får kom hjem fra arbeidet skulle ikke han forstyrres, da barna måtte enten være ute eller være helt stille.

Jeg har ingenting imot at enkelte velger å være hjemme noen år. Men jeg tror det er sunt for barnet å være i barnehagen siste året før skolestart, for å lære seg enkle regler gift hvordan forholde seg til mange andre.

Anonymous poster hash: 96498...f63

[AnonymBruker]

Gjør akkurat som meg...jeg har ikke barn engang:)

Jeg bare beskriver hvordan tingene var for MEG da JEG var liten. Vi så veldig lite på TV og var mye ute hver dag,fra tiiidlig morgen til sent på kveld.

Idag er det ofte at enkelte familier bare finner på ting i helgene og kanskje en halvtimes tid på ettermiddagene fordi foreldrene er slitne og kommer hjem sent. Jeg sier ikke at alle er sånn,men at det oftere og oftere er tilfelle.

Flere barn idag er mindre aktive,ser mer på tv og går opp i vekt,det samme gjelder oss voksne. Dette er blitt kartlagt av myndigheten flere ganger og gir økt bekymring for mennesker som jobber innen helse og skole.

Disse problemene har ofte en sammenheng med at folk jobber mye mer enn før,de får mindre tid til barna,man bruker mer tid på internett og med tv og halvfabrikata lages mer enn mat fra bunn.

Ja det er trist at barna blir taperne når kvinner likestilles med mannen. Folk burde la være å presse økonomien sin til max når det gjelder kjøp av bolig, biler og interiør. Folk opparbeider seg så mye gjeld at begge parter er pent nødt til å jobbe 100 %. Ungene legger ikke merke til at en bil har elektriske dører, at stua er fylt opp av Kartell-lamper eller at mor har gått bananas med en shabby chic lekehytte i hagen. Det barna preges av er lange bhg-uker og at de får ting i stedet for tid og oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: 1e2e7...f34

[AnonymBruker]

I "gamle dager" var ungene med mødrene på jobb, enten på gården eller i fabrikken (der de gjerne jobbet selv, ingen var så gode til å sortere fyrstikker som bittesmå barnehender...) Så etter krigen fikk man i byene husmødre. Ungene ble skysset ut av leiligheten tidlig om morgenen, ble ropt inn til lunsj, før de ble skysset ut igjen. Når får kom hjem fra arbeidet skulle ikke han forstyrres, da barna måtte enten være ute eller være helt stille.

Jeg har ingenting imot at enkelte velger å være hjemme noen år. Men jeg tror det er sunt for barnet å være i barnehagen siste året før skolestart, for å lære seg enkle regler gift hvordan forholde seg til mange andre.

Anonymous poster hash: 96498...f63

Ikke minst for at barnet skal bli kjent med noen av de som blir klassekamerater. Vi skal ikke mange år tilbake før det ikke var så mange småbarnsplasser i barnehagene, og det ikke var like lett å få barnehageplass. Det måtte nesten være noe galt med barnet hvis du skulle få plass. Men fra de var 4 så fikk de gjerne plass.

Paret selv bør vel bli enige om hvordan de ønsker det, vil en av dem være hjemme når barna er små så værsågod. Samtidig bør man ta innover seg at lovverket er beregnet på at kvinnen skal kunne forsørge seg selv. Blir det skilsmisse så er det eneste bidraget barnebidrag ut fra hvor stor andel omsorg den enkelte har, det er slutt på ektefellebidrag. Står mannen som eier av hus og det meste annet av verdier så kan ikke hun regne med at det automatisk blir sånn at hun får en andel i det. Selvfølgelig går vi inn i et forhold med tanke på at dette skal vare livet ut men noen ganger går det ikke sånn, og det er når det oppstår en konflikt at man ser hvordan man blir sittende økonomisk. Jeg har en kollega som sitter igjen med ingenting nå, eksmannen var og er rik, hytter her og der og leiligheter i utlandet og stort hus her hjemme samt en leilighet i nærmeste by. Hun var hjemmeværende før hun begynte å arbeide deltid, hun hadde skrevet under på særeie for ham. Så ble de skilt, og nå sitter hun med ingenting og har ikke råd til egen leilighet. Ja, man kan si at hun var naiv men forholdet varte tross alt i over 20 år og det var ingenting som tilsa at det ikke skulle fortsette å vare, men så traff han en annen..

Bli gjerne hjemme, men alt har en pris. Nå virker jeg kanskje i overkant negativ men i dag er skilsmisser mer vanlig enn man ønsker å tro og det ser jeg især i min jobb.

Anonymous poster hash: 83604...adf

[Strenge Frk.Gerd]

Her er (som tidl nevnt) pappaen hjemme med vår datter på 23 mnd som skal begynne i bhg til høsten.

Vi har ikke fått annet enn "ojj så kult da! Så gøy at mannen din er hjemme! Da får jo de knyttet sterke bånd!" etc. Det er ikke måte på hvor mye positiv respons vi har fått, ingen bekymrede miner.

Og ingen som har bekymret seg for min manns økonomi, pensjonspoeng etc.

Ja for i tillegg til at han har vært hjemme med henne ett år er det også jeg som eier boligen.

Det virker som at likestillingskampen bør prioriteres over alt, og at det snakkes om valgfrihet for kvinner så menes det egentlig at kvinner burde være menn. Ikke at kvinner kan velge å kjøre mannstypiske roller eller kvinnetypiske roller.

Videre er det nesten tabu å være hjemme -hvis du er kvinne.

Er det en mann er det bare flott!

Han og datteren

[AnonymBruker]

Noe man bør tenke på, er at dersom barnet begynner i barnehage føtst ved 3-4 års alder, begynner de rett på storbarnsavdeling. Der er det færre voksne pr barn og mindre tid og ressurser for å skape en myk start på barnehagetilværelsen. Et altetnativ kan være å ha de på deltid i bhg siste år på småbarnsavdeling.

Anonymous poster hash: 46543...d3f

[LivLaga]

Tror ikke du skal ta deg så nær av det.

Hva venner og bekjente sier kan jo selvfølgelig være plagsomt.

Men helsesøsters jobb er jo tross alt å forsikre seg om at barnet får det det strenger. Hun vet jo ikke hvordan dere har det privat og spørr nok slike "kontroll" spørsmål til alle. Enten barnet er mye i BHG eller hjemme. Bedre at de stiller ett spørsmål for mye enn for lite.

Om de har vært ufine i ditt tilfelle vet jo ikke jeg, men generelt tror jeg foreldre tar disse spørsmålene alt for personlig. Du gjør jo som du selv vil med ditt eget barn, og de gjør jo bare jobben sin når de stiller spørsmål.

Men har full forståelse for at du synes det er plagsomt med kritikk fra andre. Oppdragelse er tydeligvis noe mange mener mye om, og er det ikke det ene så er det det andre.. Man må rett og slett bare stole på egne avgjørelser :-)