Gå til innhold

En hel dag hjemme, vanskelig


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har du prøvd å ha en plan for dagen TS? F.eks:

07-08: Stå opp

08.00: Spise frokost sammen. Kanskje lage noe ekstra godt (grove vafler, grove pannekaker, tine opp igjen frossent bakverk osv) slik at dagen starter på en hyggelig måte. Bruk god tid på frokosten og bare snakk og kos deg med barnet.

09.00: Ut på tur! Dersom det er fint vær og du ikke har noe du er nødt til å gjøre i huset, pakk med niste og spis lunsj ute. Gå i parken, marka, fjellet, rundt vannet osv. Ha med vogna så barnet kan sitte når han blir sliten, men oppmuntre til å gå mye selv. Snakk om alt dere ser, kast steiner i vannet, klatre litt i trærne, spill fotball; egentlig hva som helst av fysiske aktiviteter for å få ut til energi. Dersom du må gjøre noen ærend eller det er dårlig vær, kan denne tiden også brukes til det. Dra i butikker og inkluder barnet i alt du gjør. La gjerne barnet bestemme, men du setter rammene: "Skal vi kjøpe inn ørret eller laks til middag i dag?". Liker du å trene, kan du benytte barnepassen på Elixia i denne tiden også. Varier aktivitet ofte, men la dette bli noe positivt for dere begge.

11.30: Lunsj enten ute, på kafe eller hjemme.

12.00: Egenlek for barnet og egentid eller evt. husarbeid for deg. Jeg støtter de andre helhjertet i at du må lære barnet å leke selv. Noe annet er bare trass. Forklar for barnet at: "Nå skal mamma vaske litt, så du kan leke med lekene dine. Etterpå skal mamma lese for deg. Jeg sier i fra når jeg er ferdig, det tar ca ... minutter." Dette kan være en fin anledning til å begynne å lære barnet klokka forresten.

13.00: Kosetid sammen. Les ei bok for ham, spill et spill, syng, dans osv.

14.00: Middagslaging for deg, egenlek eller "matlaging" for gutten. La gjerne barnet delta i middagslagingen og smake på maten underveis.

15.00: Middag

Etter middag: Vanlige ettermiddagsrutiner med lek, barne-tv, kveldsmat og stell før leggetid.

Jeg har ikke barn på denne alderen selv, men jobber med barn. Gutten min er 8 mnd nå, og jeg prøver å ha en slags plan for hver dag, selv om den ofte endres underveis. Jeg har inntrykk av at mange foreldre stresser veldig over å ha en hel dag alene hjemme med barnet. Det forventes at da skal man ha skikkelig "kvalitetstid". Men man trenger bare tid. Inkluder barnet i dine gjøremål og bare vær sammen. Det er likevel fint om du setter av litt tid hver dag til å være 100 % til stede for barnet, f.eks. om dere leser ei bok sammen, spiller spill e.l.

Jeg skjønner forresten ikke kritikken mot Vera Vinge. Det er altfor mange på KG som kommer med spydige, nedlatende kommentarer når noen spør om råd. Vera gir gode, reflekterte svar uten å mene å sitte på fasiten. Det har jeg stor respekt for.



Anonymous poster hash: 0b160...d18
  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har du prøvd å ha en plan for dagen TS? F.eks:

07-08: Stå opp

08.00: Spise frokost sammen. Kanskje lage noe ekstra godt (grove vafler, grove pannekaker, tine opp igjen frossent bakverk osv) slik at dagen starter på en hyggelig måte. Bruk god tid på frokosten og bare snakk og kos deg med barnet.

09.00: Ut på tur! Dersom det er fint vær og du ikke har noe du er nødt til å gjøre i huset, pakk med niste og spis lunsj ute. Gå i parken, marka, fjellet, rundt vannet osv. Ha med vogna så barnet kan sitte når han blir sliten, men oppmuntre til å gå mye selv. Snakk om alt dere ser, kast steiner i vannet, klatre litt i trærne, spill fotball; egentlig hva som helst av fysiske aktiviteter for å få ut til energi. Dersom du må gjøre noen ærend eller det er dårlig vær, kan denne tiden også brukes til det. Dra i butikker og inkluder barnet i alt du gjør. La gjerne barnet bestemme, men du setter rammene: "Skal vi kjøpe inn ørret eller laks til middag i dag?". Liker du å trene, kan du benytte barnepassen på Elixia i denne tiden også. Varier aktivitet ofte, men la dette bli noe positivt for dere begge.

11.30: Lunsj enten ute, på kafe eller hjemme.

12.00: Egenlek for barnet og egentid eller evt. husarbeid for deg. Jeg støtter de andre helhjertet i at du må lære barnet å leke selv. Noe annet er bare trass. Forklar for barnet at: "Nå skal mamma vaske litt, så du kan leke med lekene dine. Etterpå skal mamma lese for deg. Jeg sier i fra når jeg er ferdig, det tar ca ... minutter." Dette kan være en fin anledning til å begynne å lære barnet klokka forresten.

13.00: Kosetid sammen. Les ei bok for ham, spill et spill, syng, dans osv.

14.00: Middagslaging for deg, egenlek eller "matlaging" for gutten. La gjerne barnet delta i middagslagingen og smake på maten underveis.

15.00: Middag

Etter middag: Vanlige ettermiddagsrutiner med lek, barne-tv, kveldsmat og stell før leggetid.

Jeg har ikke barn på denne alderen selv, men jobber med barn. Gutten min er 8 mnd nå, og jeg prøver å ha en slags plan for hver dag, selv om den ofte endres underveis. Jeg har inntrykk av at mange foreldre stresser veldig over å ha en hel dag alene hjemme med barnet. Det forventes at da skal man ha skikkelig "kvalitetstid". Men man trenger bare tid. Inkluder barnet i dine gjøremål og bare vær sammen. Det er likevel fint om du setter av litt tid hver dag til å være 100 % til stede for barnet, f.eks. om dere leser ei bok sammen, spiller spill e.l.

Jeg skjønner forresten ikke kritikken mot Vera Vinge. Det er altfor mange på KG som kommer med spydige, nedlatende kommentarer når noen spør om råd. Vera gir gode, reflekterte svar uten å mene å sitte på fasiten. Det har jeg stor respekt for.

Anonymous poster hash: 0b160...d18

Dette skal jeg jammen prøve! :) Følte det kan være overkommelig for meg og han.

Og takk til deg, Vera Vinge og et par andre som har svart uten å komme med sårende kommentarer. Det er nemlig ganske sårt å få spørsmål om hvorfor i alle dager jeg ikke tenkte på dette før jeg fikk barn.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette skal jeg jammen prøve! :) Følte det kan være overkommelig for meg og han.

Og takk til deg, Vera Vinge og et par andre som har svart uten å komme med sårende kommentarer. Det er nemlig ganske sårt å få spørsmål om hvorfor i alle dager jeg ikke tenkte på dette før jeg fikk barn.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Så flott at dagsplanen var til hjelp TS! Lag gjerne endringer som passer bedre for deres livsstil, eller endre litt fra uke til uke. Da kan du også informere gutten din dagen før eller om morgenen at: "I morgen/i dag skal vi...". Det skaper forutsigbarhet for dere begge to.

Jeg ser nå at du er alene med barnet, og du fortjener all respekt for det. Jeg er gift med en flott mann som stiller opp både dag og natt, og vi har i tillegg stort nettverk og begge familiene våre her vi bor. Likevel føler jeg til tider at det er slitsomme dager...Å være alene med alt ansvaret må være steintøft! Bare la negative kommentarer prelle av. Du virker som en flott mamma som ønsker det beste for gutten din, og derfor søker du råd her om hvordan dere skal få kjekkere dager sammen. Syns det er synd at så mange kommer med nedlatende svar til deg.

Anonymous poster hash: 0b160...d18

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Så flott at dagsplanen var til hjelp TS! Lag gjerne endringer som passer bedre for deres livsstil, eller endre litt fra uke til uke. Da kan du også informere gutten din dagen før eller om morgenen at: "I morgen/i dag skal vi...". Det skaper forutsigbarhet for dere begge to.

Jeg ser nå at du er alene med barnet, og du fortjener all respekt for det. Jeg er gift med en flott mann som stiller opp både dag og natt, og vi har i tillegg stort nettverk og begge familiene våre her vi bor. Likevel føler jeg til tider at det er slitsomme dager...Å være alene med alt ansvaret må være steintøft! Bare la negative kommentarer prelle av. Du virker som en flott mamma som ønsker det beste for gutten din, og derfor søker du råd her om hvordan dere skal få kjekkere dager sammen. Syns det er synd at så mange kommer med nedlatende svar til deg.

Anonymous poster hash: 0b160...d18

Ja, det er steintøft noen ganger. Hadde jeg hatt noen form for avlastning så hadde det kanskje også vært annerledes. Men jeg har bare min gamle mor, og det er begrenset hvor mye hun orker.

Jeg hadde også en flott mann, for inntil snart et år siden. Han valgte dessverre å ta sitt eget liv... Hans foreldre var gode på å stille opp før han døde, men jeg har knapt nok hørt fra de etterpå.

Det at min mann valgte å ta sitt eget liv, og det faktum at jeg ikke klarer å kose meg med gutten min gjør nok samvittigheten enda svartere. Han har bare meg, og jeg burde virkelig, for hans del, klare å kose meg med han.

Det kan kanskje også være svaret på hvorfor han er sånn når det gjelder oppmerksomhet. Han har mistet far, og på en måte mistet han litt av mor også når far ble borte. Hvertfall i en periode, i en periode hvor jeg burde vært mer tilstede for han.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Skrevet

Ja, det er steintøft noen ganger. Hadde jeg hatt noen form for avlastning så hadde det kanskje også vært annerledes. Men jeg har bare min gamle mor, og det er begrenset hvor mye hun orker.

Jeg hadde også en flott mann, for inntil snart et år siden. Han valgte dessverre å ta sitt eget liv... Hans foreldre var gode på å stille opp før han døde, men jeg har knapt nok hørt fra de etterpå.

Det at min mann valgte å ta sitt eget liv, og det faktum at jeg ikke klarer å kose meg med gutten min gjør nok samvittigheten enda svartere. Han har bare meg, og jeg burde virkelig, for hans del, klare å kose meg med han.

Det kan kanskje også være svaret på hvorfor han er sånn når det gjelder oppmerksomhet. Han har mistet far, og på en måte mistet han litt av mor også når far ble borte. Hvertfall i en periode, i en periode hvor jeg burde vært mer tilstede for han.Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Kjære deg, når du forteller dette i tillegg, er det enda mindre rart at du kan bli lei i blant. Har du noen å snakke med, søke støtte hos? Du befinner deg jo ikke i en normalsituasjon - å da skulle ha som krav at du skal kose deg, det blir jo et umenneskelig press. Jeg tror den dårlige samvittigheten blir din verste fiende her, selv om den er veldig forståelig. Håper du klarer å finne noen tips i denne tråden, og at du klarer å fokusere på det som går bra og det du og barnet får til sammen, framfor at følelsen av utilstrekkelighet blir så framtredende. Jeg sender deg en :klem:, for dette var vond lesning.
  • Liker 4
Skrevet (endret)

Har du prøvd å ha en plan for dagen TS? F.eks:

07-08: Stå opp

08.00: Spise frokost sammen. Kanskje lage noe ekstra godt (grove vafler, grove pannekaker, tine opp igjen frossent bakverk osv) slik at dagen starter på en hyggelig måte. Bruk god tid på frokosten og bare snakk og kos deg med barnet.

09.00: Ut på tur! Dersom det er fint vær og du ikke har noe du er nødt til å gjøre i huset, pakk med niste og spis lunsj ute. Gå i parken, marka, fjellet, rundt vannet osv. Ha med vogna så barnet kan sitte når han blir sliten, men oppmuntre til å gå mye selv. Snakk om alt dere ser, kast steiner i vannet, klatre litt i trærne, spill fotball; egentlig hva som helst av fysiske aktiviteter for å få ut til energi. Dersom du må gjøre noen ærend eller det er dårlig vær, kan denne tiden også brukes til det. Dra i butikker og inkluder barnet i alt du gjør. La gjerne barnet bestemme, men du setter rammene: "Skal vi kjøpe inn ørret eller laks til middag i dag?". Liker du å trene, kan du benytte barnepassen på Elixia i denne tiden også. Varier aktivitet ofte, men la dette bli noe positivt for dere begge.

11.30: Lunsj enten ute, på kafe eller hjemme.

12.00: Egenlek for barnet og egentid eller evt. husarbeid for deg. Jeg støtter de andre helhjertet i at du må lære barnet å leke selv. Noe annet er bare trass. Forklar for barnet at: "Nå skal mamma vaske litt, så du kan leke med lekene dine. Etterpå skal mamma lese for deg. Jeg sier i fra når jeg er ferdig, det tar ca ... minutter." Dette kan være en fin anledning til å begynne å lære barnet klokka forresten.

13.00: Kosetid sammen. Les ei bok for ham, spill et spill, syng, dans osv.

14.00: Middagslaging for deg, egenlek eller "matlaging" for gutten. La gjerne barnet delta i middagslagingen og smake på maten underveis.

15.00: Middag

Etter middag: Vanlige ettermiddagsrutiner med lek, barne-tv, kveldsmat og stell før leggetid.

Jeg har ikke barn på denne alderen selv, men jobber med barn. Gutten min er 8 mnd nå, og jeg prøver å ha en slags plan for hver dag, selv om den ofte endres underveis. Jeg har inntrykk av at mange foreldre stresser veldig over å ha en hel dag alene hjemme med barnet. Det forventes at da skal man ha skikkelig "kvalitetstid". Men man trenger bare tid. Inkluder barnet i dine gjøremål og bare vær sammen. Det er likevel fint om du setter av litt tid hver dag til å være 100 % til stede for barnet, f.eks. om dere leser ei bok sammen, spiller spill e.l.

Jeg skjønner forresten ikke kritikken mot Vera Vinge. Det er altfor mange på KG som kommer med spydige, nedlatende kommentarer når noen spør om råd. Vera gir gode, reflekterte svar uten å mene å sitte på fasiten. Det har jeg stor respekt for.

Anonymous poster hash: 0b160...d18

Jeg jobber med barn og har en pedagogisk utdannelse og en helsefaglig utdanning og jeg gråter nesten litt når jeg leser svar som dette her.

Beklager, men ungen fortjener å være "hjemme" en gang i blandt, og problemet hans ligger jo også i det å ikke beherske situasjoner hvor han må leke alene. Så hva gjør vi da? Jo vi institusjoniserer han ENDA mer! Vi planlegger dagen hans ned til punkt og prikke, minutt for minutt, for her skal det aktiviseres!!!! DA er vi flinke voksne da!

Dette vil ikke ungen lære noe som helst av, den vil bli enda mer hjelpeløs når det kommer til egenaktivisering. Det er jo nettopp egenaktivisering som er dette barnets problem! Den vil lære å følge enda en timeplan, men når det kommer tid til egenaktivisering vil barnet være akkurat like blank.

Før i tiden var det ingen som hadde aktivitetskalendre, dagsplaner og div. hjemme! Og barna da var mye flinkere til å aktivisere seg selv.

07-08 Stå opp ........ Hvorfor ikke heller sove til dere våkner og ta det derfra?

13.00 Kosetid ......... Hvem planlegger kosetid hjemme i sitt eget hjem? Her har vi kosetid når barnet eller en av oss ønsker kos, når det passer inn i det vi holder på med.

Og "noe godt til frokost: grove vafler" ? Hva med å heller lage skikkelige vafler etter at poden har lekt alene i en halvtime så du har fått gjort unna litt husarbeid? Alt du beskriver er så "pedagogisk rett" at jeg blir litt dårlig. Det passer i en institusjon, ikke et hjem! Det er sykeliggjøring a v barn å tro at de trenger slike planer, hva blir det neste? Egen IOP eller IP i hjemmet?

Vær så snill TS, bruk hodet ditt litt og ikke institusjonaliser ungen din enda mer! Det er ikke bra. Les om det (google overstimulering og overaktivisering).

Og gi ungen vafler som smaker godt! :laugh:

Endret av Novemberellie
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobber med barn og har en pedagogisk utdannelse og en helsefaglig utdanning og jeg gråter nesten litt når jeg leser svar som dette her.

Beklager, men ungen fortjener å være "hjemme" en gang i blandt, og problemet hans ligger jo også i det å ikke beherske situasjoner hvor han må leke alene. Så hva gjør vi da? Jo vi institusjoniserer han ENDA mer! Vi planlegger dagen hans ned til punkt og prikke, minutt for minutt, for her skal det aktiviseres!!!! DA er vi flinke voksne da!

Dette vil ikke ungen lære noe som helst av, den vil bli enda mer hjelpeløs når det kommer til egenaktivisering. Det er jo nettopp egenaktivisering som er dette barnets problem! Den vil lære å følge enda en timeplan, men når det kommer tid til egenaktivisering vil barnet være akkurat like blank.

Før i tiden var det ingen som hadde aktivitetskalendre, dagsplaner og div. hjemme! Og barna da var mye flinkere til å aktivisere seg selv.

07-08 Stå opp ........ Hvorfor ikke heller sove til dere våkner og ta det derfra?

13.00 Kosetid ......... Hvem planlegger kosetid hjemme i sitt eget hjem? Her har vi kosetid når barnet eller en av oss ønsker kos, når det passer inn i det vi holder på med.

Og "noe godt til frokost: grove vafler" ? Hva med å heller lage skikkelige vafler etter at poden har lekt alene i en halvtime så du har fått gjort unna litt husarbeid? Alt du beskriver er så "pedagogisk rett" at jeg blir litt dårlig. Det passer i en institusjon, ikke et hjem! Det er sykeliggjøring a v barn å tro at de trenger slike planer, hva blir det neste? Egen IOP eller IP i hjemmet?

Vær så snill TS, bruk hodet ditt litt og ikke institusjonaliser ungen din enda mer! Det er ikke bra. Les om det (google overstimulering og overaktivisering).

Og gi ungen vafler som smaker godt! :laugh:

Du har flere ganger i tråden kommet med kritikk mot TS og skrevet sårende kommentarer. Nå får du vite at mannen hennes har tatt livet sitt, hun er alene med omsorg for barnet og har knapt familie å støtte seg på. Det du fokuserer på er at du er uenig med meg. Jaja...

Du velger å misforstå poenget med dagsplanen. Poenget er ikke å følge nøyaktige klokkeslett, men å skape en form for struktur på dagen. Selvsagt mener jeg ikke at TS skal vekke barnet om han sover til 08.30, men at dagen kan begynne med en god frokost når de har stått opp. Synd for deg at du ikke liker grove vafler; det gjør jeg. Deretter kan det være greit å komme seg ut av huset og gjøre en eller annen form for aktivitet. Hensikten med å skrive "kosetid" kl 13.00, er fordi da har barnet kanskje lekt alene en stund, og da kan det være greit for mor å gjøre noe kjekt og koselig sammen barnet. Derav "kosetid".

Jeg har en 5-års utdanning og flere års erfaring innen arbeid med barn, og barna trenger struktur. Det kan kanskje være greit for TS å forklare sønnen at: "Når mamma har vasket ferdig, skal vi lese en bok. Etterpå skal vi lage middag." Når TS strever med at dagene føles lange, kan det være greit å dele opp dagen. Da trenger hun kanskje for sin egen del å organisere hverdagen litt.

Anonymous poster hash: 0b160...d18

  • Liker 4
Skrevet

Du har flere ganger i tråden kommet med kritikk mot TS og skrevet sårende kommentarer. Nå får du vite at mannen hennes har tatt livet sitt, hun er alene med omsorg for barnet og har knapt familie å støtte seg på. Det du fokuserer på er at du er uenig med meg. Jaja...

Anonymous poster hash: 0b160...d18

SÅ flott at du snakker for TS! Jeg har aldri skrevet sårende kommentarer, men om du misforsto mine innlegg så ser jeg at de kan virke sårende dersom du har noe imot barn med spesielle behov!

I sine første innlegg skriver hun nemmelig at hun har et barn som skader seg dersom det blir plassert alene. Det er ikke det samme som å ha et barn som kan klatre og falle ned, og om du ikke ser den så får du gå tilbake og klage på utdannelsen din!

TS skrev heller ikke dette innlegget mtp. sin personlige situasjon, for det nevner hun ikke i de innleggene hun skrev før jeg svarte, og forøvrig ville jeg ikke forandret det jeg har skrevet med så mye som ett eneste ord selv om det nå viser seg at hun er alenemor med lite nettverk!

Selv om situasjonen til TS sikkert er både vond og tøff for henne trenger hun ikke sykeliggjøre sitt eget barn ved å innføre aktivitetskalender/planer og whatever (slik du gjør, ikke hun selv vel og merke!). Hun hadde, i HI, ett problem og det var at barnet ikke klarte å aktivisere seg selv. DET svarte jeg på, ikke noe annet.

AnonymBruker
Skrevet

Kjære deg, når du forteller dette i tillegg, er det enda mindre rart at du kan bli lei i blant. Har du noen å snakke med, søke støtte hos? Du befinner deg jo ikke i en normalsituasjon - å da skulle ha som krav at du skal kose deg, det blir jo et umenneskelig press. Jeg tror den dårlige samvittigheten blir din verste fiende her, selv om den er veldig forståelig. Håper du klarer å finne noen tips i denne tråden, og at du klarer å fokusere på det som går bra og det du og barnet får til sammen, framfor at følelsen av utilstrekkelighet blir så framtredende. Jeg sender deg en :klem:, for dette var vond lesning.

Jeg ble tatt hånd om av psykiatrisk sykepleier da det skjedde, og har gått til samtaler der etterpå med jevne mellomrom. Jeg har også ei god venninne, som jeg kan snakke med. Ellers så har jo andre "glemt" dette, og det er ikke noe jeg tar opp på jobb og med bekjente. For de har jo hverdagen gått videre i mange mnd, selv om de ble satt ut da det skjedde. For meg så har jeg fortsatt tunge stunder.

Takk for klem :hug:

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

AnonymBruker
Skrevet

SÅ flott at du snakker for TS! Jeg har aldri skrevet sårende kommentarer, men om du misforsto mine innlegg så ser jeg at de kan virke sårende dersom du har noe imot barn med spesielle behov!

I sine første innlegg skriver hun nemmelig at hun har et barn som skader seg dersom det blir plassert alene. Det er ikke det samme som å ha et barn som kan klatre og falle ned, og om du ikke ser den så får du gå tilbake og klage på utdannelsen din!

TS skrev heller ikke dette innlegget mtp. sin personlige situasjon, for det nevner hun ikke i de innleggene hun skrev før jeg svarte, og forøvrig ville jeg ikke forandret det jeg har skrevet med så mye som ett eneste ord selv om det nå viser seg at hun er alenemor med lite nettverk!

Selv om situasjonen til TS sikkert er både vond og tøff for henne trenger hun ikke sykeliggjøre sitt eget barn ved å innføre aktivitetskalender/planer og whatever (slik du gjør, ikke hun selv vel og merke!). Hun hadde, i HI, ett problem og det var at barnet ikke klarte å aktivisere seg selv. DET svarte jeg på, ikke noe annet.

Jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig å formulere seg så nedlatende selv om vi er uenige.

Når det gjelder det siste jeg har uthevet, var problemet til TS i HI at hun opplever dagene hjemme som langtekkelige og slitstomme. DET svarte jeg på. At du mener det er sykeliggjøring av barn å gi dem struktur på hverdagen, klarer jeg ikke å forstå. Når TS har et barn som i liten grad aktiviserer seg selv, kan det hjelpe dem begge å la han leke alene i en begrenset periode, i hvert fall i starten. Når du er hjemme med barna dine; har dere aldri planer for dagen? Det har vi, og det fungerer veldig godt. Planene er ikke rigide og fastlåste eller følger helt bestemte klokkeslett, men vi gjør en del ulike aktiviteter hver dag. Når TS sliter med å vite hva de skal finne på og opplever dagen som langdryg, hjelper det å dele den opp. Det er ikke å sykeliggjøre verken henne eller barnet.

Anonymous poster hash: 0b160...d18

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobber med barn og har en pedagogisk utdannelse og en helsefaglig utdanning og jeg gråter nesten litt når jeg leser svar som dette her.

Beklager, men ungen fortjener å være "hjemme" en gang i blandt, og problemet hans ligger jo også i det å ikke beherske situasjoner hvor han må leke alene. Så hva gjør vi da? Jo vi institusjoniserer han ENDA mer! Vi planlegger dagen hans ned til punkt og prikke, minutt for minutt, for her skal det aktiviseres!!!! DA er vi flinke voksne da!

Dette vil ikke ungen lære noe som helst av, den vil bli enda mer hjelpeløs når det kommer til egenaktivisering. Det er jo nettopp egenaktivisering som er dette barnets problem! Den vil lære å følge enda en timeplan, men når det kommer tid til egenaktivisering vil barnet være akkurat like blank.

Før i tiden var det ingen som hadde aktivitetskalendre, dagsplaner og div. hjemme! Og barna da var mye flinkere til å aktivisere seg selv.

07-08 Stå opp ........ Hvorfor ikke heller sove til dere våkner og ta det derfra?

13.00 Kosetid ......... Hvem planlegger kosetid hjemme i sitt eget hjem? Her har vi kosetid når barnet eller en av oss ønsker kos, når det passer inn i det vi holder på med.

Og "noe godt til frokost: grove vafler" ? Hva med å heller lage skikkelige vafler etter at poden har lekt alene i en halvtime så du har fått gjort unna litt husarbeid? Alt du beskriver er så "pedagogisk rett" at jeg blir litt dårlig. Det passer i en institusjon, ikke et hjem! Det er sykeliggjøring a v barn å tro at de trenger slike planer, hva blir det neste? Egen IOP eller IP i hjemmet?

Vær så snill TS, bruk hodet ditt litt og ikke institusjonaliser ungen din enda mer! Det er ikke bra. Les om det (google overstimulering og overaktivisering).

Og gi ungen vafler som smaker godt! :laugh:

Ta bort tidspunktene da. Så er det kanskje en fin pekepinn for meg på hvordan en dag kan være. Kanskje det for meg kan gjøre at jeg slapper mer av, og at det dermed smitter over på gutten min. For at han skal kunne leke for seg selv, så må kanskje jeg finne meg mer til rette enn hva jeg gjør nå.

En annen ting, jeg var et barn som alltid var rundt andre barn. Hadde jevnaldrende barn i nabohuset, og jeg var nesten aldri alene. Selv om ikke mamma og pappa var med meg å lekte så mye, så var jeg nesten alltid med noen andre, ikke bare meg selv. Det er kanskje noe som har smittet over på han.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

SÅ flott at du snakker for TS! Jeg har aldri skrevet sårende kommentarer, men om du misforsto mine innlegg så ser jeg at de kan virke sårende dersom du har noe imot barn med spesielle behov!

I sine første innlegg skriver hun nemmelig at hun har et barn som skader seg dersom det blir plassert alene. Det er ikke det samme som å ha et barn som kan klatre og falle ned, og om du ikke ser den så får du gå tilbake og klage på utdannelsen din!

TS skrev heller ikke dette innlegget mtp. sin personlige situasjon, for det nevner hun ikke i de innleggene hun skrev før jeg svarte, og forøvrig ville jeg ikke forandret det jeg har skrevet med så mye som ett eneste ord selv om det nå viser seg at hun er alenemor med lite nettverk!

Selv om situasjonen til TS sikkert er både vond og tøff for henne trenger hun ikke sykeliggjøre sitt eget barn ved å innføre aktivitetskalender/planer og whatever (slik du gjør, ikke hun selv vel og merke!). Hun hadde, i HI, ett problem og det var at barnet ikke klarte å aktivisere seg selv. DET svarte jeg på, ikke noe annet.

Faktisk, så forstår AB du siterer meg situasjon veldig godt. Hun har gitt meg en mulighet til å kunne klare å ta tak i dette.

Jeg har forsøkt å skrive til deg at jeg har ikke et barn med spesielle behov. Det er mulig jeg ordla meg selv galt, men han er ingen selvskader, men kan bli frustrert og gjøre ting som ikke er gjennomtenkt, og dermed ende opp med å bli skadet. Dessuten er det mulig jeg har en lavere terskel for hva jeg syns han skal gjennomgå alene, med alt som har skjedd det siste året.

Jeg finner det egentlig litt merkelig at når det gjelder legging og soving, da skal man ALDRI la et barn ligge å gråte alene, men finne en måte som er bra for begge parter. Men når det gjelder frustrasjon på dagtid så kan samme barn bli sendt på rommet sitt (som forøverig bør være et fristed, ikke et sted man blir sendt for å tenke seg om) og gråte og være sint/lei seg der alene, uten at det gjør noe.

Mulig jeg burde nevnt det med at mannen min tok selvmord i før nå på slutten. Men jeg tenkte ikke på det som relevant eller nødvendig. Nå, når jeg har tenkt masse på dette, så kan kanskje denne vegringen hans for å være alene, være en sammenheng med at han har mistet pappaen sin. Kanskje han er redd for å miste meg også, hvis han ikke har meg rundt seg hele tiden.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

  • Liker 5
Skrevet (endret)

Faktisk, så forstår AB du siterer meg situasjon veldig godt. Hun har gitt meg en mulighet til å kunne klare å ta tak i dette.

Jeg har forsøkt å skrive til deg at jeg har ikke et barn med spesielle behov. Det er mulig jeg ordla meg selv galt, men han er ingen selvskader, men kan bli frustrert og gjøre ting som ikke er gjennomtenkt, og dermed ende opp med å bli skadet. Dessuten er det mulig jeg har en lavere terskel for hva jeg syns han skal gjennomgå alene, med alt som har skjedd det siste året.

Jeg finner det egentlig litt merkelig at når det gjelder legging og soving, da skal man ALDRI la et barn ligge å gråte alene, men finne en måte som er bra for begge parter. Men når det gjelder frustrasjon på dagtid så kan samme barn bli sendt på rommet sitt (som forøverig bør være et fristed, ikke et sted man blir sendt for å tenke seg om) og gråte og være sint/lei seg der alene, uten at det gjør noe.

Mulig jeg burde nevnt det med at mannen min tok selvmord i før nå på slutten. Men jeg tenkte ikke på det som relevant eller nødvendig. Nå, når jeg har tenkt masse på dette, så kan kanskje denne vegringen hans for å være alene, være en sammenheng med at han har mistet pappaen sin. Kanskje han er redd for å miste meg også, hvis han ikke har meg rundt seg hele tiden.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Det er vel ikke så rart at ab forstår deg så godt da hun svarer ETTER at du har kommet med meget viktig info i saken!

Det gjorde du ikke i begynnelsen og etter at jeg leste at barnet ditt ikke hadde spesielle behov har jeg heller ikke sagt noe mer om det! Du innrømmer jo selv at det var DU som ordla deg feil, og så får JEG pepper for det!

Der jeg jobber bruker vi IOP og IP, vi bruker sjemaer og aktivitetsplaner og det er noe jeg ALDRI ville innført på mine egne friske barn. Jeg vil at vi skal ha et koselig hjem, ikke en institusjon med rigide regler og rammer. At andre ønsker det er helt opp til dem, men da er det ikke rart de får barn som ikke skjønner bæret når de ikke blir tilbudt oppmerksomhet eller aktivitet av ett eller annet slag!

Når du ikke ser forskjellen på å ikke trøste et barn som gråter når det har lagt seg og det å ikke gi en unge i trassalderen oppmerksomhet når den henger i beina dine så melder jeg pass! Da kan jeg love deg at di vil møte på flere problemer oppgjennom de nermeste årene!

Nå melder jeg meg ut av denne diskusjonen! Jeg prøvde å gi deg råd, de samme som bl.a Myrthel. De har fungert på mange, før kalte man det sunn fornuft.

Lykke til!

Endret av Novemberellie
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Faktisk, så forstår AB du siterer meg situasjon veldig godt. Hun har gitt meg en mulighet til å kunne klare å ta tak i dette.

Jeg har forsøkt å skrive til deg at jeg har ikke et barn med spesielle behov. Det er mulig jeg ordla meg selv galt, men han er ingen selvskader, men kan bli frustrert og gjøre ting som ikke er gjennomtenkt, og dermed ende opp med å bli skadet. Dessuten er det mulig jeg har en lavere terskel for hva jeg syns han skal gjennomgå alene, med alt som har skjedd det siste året.

Jeg finner det egentlig litt merkelig at når det gjelder legging og soving, da skal man ALDRI la et barn ligge å gråte alene, men finne en måte som er bra for begge parter. Men når det gjelder frustrasjon på dagtid så kan samme barn bli sendt på rommet sitt (som forøverig bør være et fristed, ikke et sted man blir sendt for å tenke seg om) og gråte og være sint/lei seg der alene, uten at det gjør noe.

Mulig jeg burde nevnt det med at mannen min tok selvmord i før nå på slutten. Men jeg tenkte ikke på det som relevant eller nødvendig. Nå, når jeg har tenkt masse på dette, så kan kanskje denne vegringen hans for å være alene, være en sammenheng med at han har mistet pappaen sin. Kanskje han er redd for å miste meg også, hvis han ikke har meg rundt seg hele tiden.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Unnskyld at jeg sier det men fy så frekk du er ts!

Myrtel og noveberelli har gitt veldig gide svar, lik det svaret jeg ville gitt deg.

Jeg jobber også "i bransjen" og da du skrev at barnet ditt ikke kunne være alene fordi det skader seg så vil det, for oss skolerte, si selvskading. Eller skriver man at barnet kan skade seg, noe helt annet.

At du spør omflere råd, får konkrete, bra svar for så å rett og slett takke med å være frekk syntes jeg er skikkelig dårlig gjort! Ser du lovpriser ab som jatter med deg og gir trøst istede. Det var vel heller sympati enn gode råd du var ute etter.

Anonymous poster hash: 0ed4d...e54

  • Liker 1
Skrevet

Og i klassisk KG ånd, etter side opp og side ned med svar som ikke er etter ts ønske, så kommer en haug tileggsopplysninger.... Javel, så er det tøft å miste en partner og bli alene med et lite barn, men det endrer egentlig ikke mitt syn, nemlig at hovedproblemet ligger hos ts og IKKE hos barnet. Ts er den som må endre innstilling og tilnærming. Barnet er ikke skyld i ts tanker, det er en normal 2,5 åring som sikkert er ekstra sliten pga jernmangel og sikkert merker at mor sliter og lider nok under det også. Det hjelper lite med dagsplaner og oppdragelsesråd når problemet ligger hos mor. Min erfaring er at barn er svært følsomme for foreldrenes stemninger og negative holdninger/tanker smitter som pesten..

Med andre ord, ts bør vel vurdere å søke samtalehjelp til å håndtere hverdagen og endre innstilling.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Det er vel ikke så rart at ab forstår deg så godt da hun svarer ETTER at du har kommet med meget viktig info i saken!

Det gjorde du ikke i begynnelsen og etter at jeg leste at barnet ditt ikke hadde spesielle behov har jeg heller ikke sagt noe mer om det! Du innrømmer jo selv at det var DU som ordla deg feil, og så får JEG pepper for det!

Der jeg jobber bruker vi IOP og IP, vi bruker sjemaer og aktivitetsplaner og det er noe jeg ALDRI ville innført på mine egne friske barn. Jeg vil at vi skal ha et koselig hjem, ikke en institusjon med rigide regler og rammer. At andre ønsker det er helt opp til dem, men da er det ikke rart de får barn som ikke skjønner bæret når de ikke blir tilbudt oppmerksomhet eller aktivitet av ett eller annet slag!

Når du ikke ser forskjellen på å ikke trøste et barn som gråter når det har lagt seg og det å ikke gi en unge i trassalderen oppmerksomhet når den henger i beina dine så melder jeg pass! Da kan jeg love deg at di vil møte på flere problemer oppgjennom de nermeste årene!

Nå melder jeg meg ut av denne diskusjonen! Jeg prøvde å gi deg råd, de samme som bl.a Myrthel. De har fungert på mange, før kalte man det sunn fornuft.

Lykke til!

Jeg har ikke tenkt å innføre rigide regler og rammer. Men for meg, som voksen, så kan det kanskje også være greit med en viss forutsigbarhet i form av den modellen AB skrev til meg. Om det kan hjelpe meg, så vil det automatisk gjøre noe med gutten min.

Jeg har faktisk ikke tenkt på å f.eks si at om fem minutter så er mamma ferdig, gå å lek i mens. Hvorfor jeg ikke har tenkt det vet jeg ikke. Men da har jeg fått et konkret eksempel, i stede for å bare høre at jeg har skapt mitt eget problem ved å ikke lære han å leke for seg selv.

Den setningen jeg uthevet. Du virker litt spydig i måten du uttaler deg på.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Unnskyld at jeg sier det men fy så frekk du er ts!

Myrtel og noveberelli har gitt veldig gide svar, lik det svaret jeg ville gitt deg.

Jeg jobber også "i bransjen" og da du skrev at barnet ditt ikke kunne være alene fordi det skader seg så vil det, for oss skolerte, si selvskading. Eller skriver man at barnet kan skade seg, noe helt annet.

At du spør omflere råd, får konkrete, bra svar for så å rett og slett takke med å være frekk syntes jeg er skikkelig dårlig gjort! Ser du lovpriser ab som jatter med deg og gir trøst istede. Det var vel heller sympati enn gode råd du var ute etter.

Anonymous poster hash: 0ed4d...e54

Myrtel startet med å spørre hvorfor i alle dager "sånne som meg" fikk barn i det hele tatt. Ikke akkurat noe jeg får gode vibber over. Da stritter jeg litt i mot.

Det at dere som jobber i "bransjen" tok det jeg skrev på den måten. Det er beklagelig. Men jeg oppklarte den misforståelsen fort, og jeg forstår ikke hvorfor det skal henges så mye opp i at jeg uttrykte meg feil.

Kanskje du har rett, kanskje jeg trenger sympati. Det er godt mulig. For meg så funker det hvertfall bedre å ta imot råd fra en som prøver å forstå situasjonen, i stede for å gi beskjed om: Du har ikke lært barnet ditt å leke alene, skjerp deg, lær han det, så blir alt så mye bedre, det fungerte for meg!

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Unnskyld at jeg sier det men fy så frekk du er ts!

Myrtel og noveberelli har gitt veldig gide svar, lik det svaret jeg ville gitt deg.

Jeg jobber også "i bransjen" og da du skrev at barnet ditt ikke kunne være alene fordi det skader seg så vil det, for oss skolerte, si selvskading. Eller skriver man at barnet kan skade seg, noe helt annet.

At du spør omflere råd, får konkrete, bra svar for så å rett og slett takke med å være frekk syntes jeg er skikkelig dårlig gjort! Ser du lovpriser ab som jatter med deg og gir trøst istede. Det var vel heller sympati enn gode råd du var ute etter.

Anonymous poster hash: 0ed4d...e54

Ikke bare frekk, uforskammet frekk!

Som onyx over sier: noen er bare ute etter å bli klappet og strøket med hårene.

Å sette igang med dagsplan fordi barnet "sliter" med en ting : å leke alene, sier meg at den som har gitt det rådet ikke er særlig skolert selv.

Og å setter likhetstegn ved å gråte seg i søvn og å trasse seg til viljen sin sier også noe om ts sine evner til å skille mellom gode og dårlige råd.

Kos og klem er vel heller det som ønskes her.

Anonymous poster hash: 5f2cf...7ca

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Og i klassisk KG ånd, etter side opp og side ned med svar som ikke er etter ts ønske, så kommer en haug tileggsopplysninger.... Javel, så er det tøft å miste en partner og bli alene med et lite barn, men det endrer egentlig ikke mitt syn, nemlig at hovedproblemet ligger hos ts og IKKE hos barnet. Ts er den som må endre innstilling og tilnærming. Barnet er ikke skyld i ts tanker, det er en normal 2,5 åring som sikkert er ekstra sliten pga jernmangel og sikkert merker at mor sliter og lider nok under det også. Det hjelper lite med dagsplaner og oppdragelsesråd når problemet ligger hos mor. Min erfaring er at barn er svært følsomme for foreldrenes stemninger og negative holdninger/tanker smitter som pesten..

Med andre ord, ts bør vel vurdere å søke samtalehjelp til å håndtere hverdagen og endre innstilling.

Jeg er ganske ny her, så jeg visste ikke at dette var typsike ting i tråder. Jeg antok først at jeg ikke trengte å opplyse om de tingene, men innså etterpå at det kanskje var greit å ta med.

Jeg har vel ikke noen steder sagt at jeg legger ansvaret for problemet over på sønnen min? Jeg er fullstendig klar over at det er meg som har det.

Om en dagsplanlegging kan hjelpe meg, så er vel det greit? Det er vel vanlig at man er ute på formiddagen, men det å faktisk ha litt tidsperspektiv på det (for min egen del, sønnen trenger ikke vite) gir faktisk meg en trygghet.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

AnonymBruker
Skrevet

Ikke bare frekk, uforskammet frekk!

Som onyx over sier: noen er bare ute etter å bli klappet og strøket med hårene.

Å sette igang med dagsplan fordi barnet "sliter" med en ting : å leke alene, sier meg at den som har gitt det rådet ikke er særlig skolert selv.

Og å setter likhetstegn ved å gråte seg i søvn og å trasse seg til viljen sin sier også noe om ts sine evner til å skille mellom gode og dårlige råd.

Kos og klem er vel heller det som ønskes her.

Anonymous poster hash: 5f2cf...7ca

En "dagsplan" hvor jeg kan legge inn å øve på aleneleking for han da. Høres det bedre ut?

For meg så virker ikke den gråtingen ved avvsining som trassegråt. Jeg har forsøkt før i tråden og skrive at han trasser på en del områder, men godtar med bare litt surving og trass det jeg bestemmer. Det er ikke tilfelle hvis jeg avvsier han når han vil ha oppmerksomhet. Da er det annen type gråt/hyl.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...