En hel dag hjemme, vanskelig

[AnonymBruker]

Jeg har en på nesten to som må aktiviseres og som helt vil være te hele dagen i alt slags vær. Jeg har jobbet fra starten av for å få ham til å leke alene, trent på å gå fra ham så ham får ro rundt seg etc. Men det ledet til så masse gråting at jeg måtte slutte. Han ville være rundt meg hele tiden. Jeg har trent på å ta ham med på mine ting, ha rolige lesestunder og lek med klosser etc. Men det går ikke. Actio er det eneste som funker. Så ja, jeg blir sliten og dagene kan bli lange MEN jeg koser meg også store deler av tiden da.

Forskjellig aktivitetsnivå, behov for spenning og konsentrasjon og utholdenhet er i veldig stor grad medfødt og forskning kan absoludt støtte at det handler om medfødte forskjeller på barn og inke bare oppdragelse. Noen liker full fart og andre er roligere det ser vi på oss voksne også. Noen vil være sosiale hele tiden eller trene masse mens andre foretrekker ei bok. Så det er alt fpr enkelt å si at det bare er oppdragelsesfeil. Forakjellene kan faktisk måles i kroppen også, i nervesystemet. Noen når trivselanivå i kroppen med ei bok mens noen må ut på sykkel i høy fart før trivselsnivået nås, OG dette tenkes det er medfødt.

Hadde min sovet i to timer og lekt med klosser i timesvis hadde det jo vært fint, og jwg har virkeligt forsøkt å legge opp til dette. Men min jabber konstant som en foss, hopper og danser rundt og trenger mye fysisk utfoldelse. Tror dere virkelig at alle forskjeller mellom mennesker bare er oppdragelse? I så fall hadde det jo fantes en stor oppskriftsbok som passa for alle slik at alle kunne få perfekte barn.

Anonymous poster hash: dcb39...f3e

[AnonymBruker]

Vi har en treåring som er langt over gjennomsnittet aktiv og har konsentrasjonsevne som en ettåring. Barnet klatrer praktisk talt opp veggen om det er mønster i tapetet.

Vi har i tre år øvd på at barnet skal aktivisere seg selv og leke litt alene. Rekorden så langt er 5 minutter i strekk.

Om vi vasker opp, lager mat eller gjør andre nødvendige huslige sysler mens barnet er hjemme og våken, blir det huskestue uten like. Da finner barnet på hva som helst for å få oppmerksomheten vår.

Å være hjemme med VÅRT barn alene en hel dag kan være slitsomt - har barnet en dårlig dag er det rett ut sagt grusomt. Til tross for at vi hver eneste dag forsøker å gjøre det beste ut av det.

Anonymous poster hash: 66fc4...fa8

[Longgone]

Nå er min bare 8 mnd da, men jeg ble sykemeldt ganske tidlig i svangerskapet så jeg har vært hjemme i nesten et år. Nå legger jeg opp ukesplan for å få dagene til å gå, for min del er det hvertfall lett å ikke orke å gjøre noe en dag om jeg ikke tvinger meg til det. Det kan være alt fra lange turer til kafèbesøk med venninner, playdater, gå til butikken osv. På ettermiddagen når samboer kommer og hjem og babyen er lagt legger jeg opp til egentid som feks ta sol, trene, gå i stallen og være med venninner. Hadde jeg ikke fått egentid hadde jeg blitt tullete.

[onyx]

Nå er det strengt tatt snakk om noen som synes det er kjedelig å være hjemme med barnet sitt 1 dag i uka, så da er min sympati ganske så begrenset. Er det et problem, så send ungen fulltid i barnehagen, da er det bare helger, ferier og sykt-barn dager igjen å klage over.......

[Stinelin]

Mange henger seg opp i at det er bare EN dag. Er ikke det litt greia her? Ungen er mest vant til å være i bhg., og mor er mest vant til at han er der. Jeg merker på min egen unge på 2 år at han kan kjede seg hjemme, og jeg tror det er fordi han er vant til at det alltid skjer noe i bhg (han er der 4 korte dager i uka).

I løpet av noen dager hjemme kommer vi inn i en bedre rytme, og det virker som om ungen stiller seg inn på hjemmeliv og slår seg mer til ro.

Det blir noe annet med dem som har ungene hjemme over tid, en helt anen tilværelse. Så må man huske på at folk er forskjellige, både unger og voksne.

[onyx]

Og menga barn har større behov og ønske om rolige hjemmedager innimellom enn mange foreldre tror. Urolige barn hjemme er ofte et tegn på at de er slitne og overstimulerte enn at de kjeder seg og er oppmerksomhetssyke. Barn må også lære å roe ned og mange gjør seg nok en bjørnetjeneste ved å overaktivsere ungene på fridager og i helgene.

[Vera Vinge]

Nå er det strengt tatt snakk om noen som synes det er kjedelig å være hjemme med barnet sitt 1 dag i uka, så da er min sympati ganske så begrenset. Er det et problem, så send ungen fulltid i barnehagen, da er det bare helger, ferier og sykt-barn dager igjen å klage over.......

Det fins jo mer alvorlige problemstillinger, åpenbart, men så lenge man ikke klager til venner og kjente støtt og stadig, syns jeg det må være helt greit å føle det man føler eller be om råd i et forum. Ikke alle elsker småbarnsfasen, men de kan være topp foreldre likevel. Da syns jeg det er bra å be om råd, framfor å sende barnet fullt i barnehagen, som mange ville gjort.

[AnonymBruker]

Mange henger seg opp i at det er bare EN dag. Er ikke det litt greia her? Ungen er mest vant til å være i bhg., og mor er mest vant til at han er der. Jeg merker på min egen unge på 2 år at han kan kjede seg hjemme, og jeg tror det er fordi han er vant til at det alltid skjer noe i bhg (han er der 4 korte dager i uka).

I løpet av noen dager hjemme kommer vi inn i en bedre rytme, og det virker som om ungen stiller seg inn på hjemmeliv og slår seg mer til ro.

Det blir noe annet med dem som har ungene hjemme over tid, en helt anen tilværelse. Så må man huske på at folk er forskjellige, både unger og voksne.

Du har nok rett i det med barnehagen. Selv om det ikke skjer noe til en hver tid så er det alltid noen andre å leke med.

Det er det ikke hjemme, er nok noe av problemet.Selv om han er der bare fire dager i uka.

Så vil jeg bare si til dere bedrevitere: jeg har forsøkt og forsøker fortsatt å lære han å leke selv. Men det er ikke greit. Forsøker jeg å lese bok så kryper han opp og skal være med å bla, vasker jeg opp og lager mat så er det gøy for han i to minutter også må noe annet skje. Forsøker jeg å trekke meg ut av leken når han er i gang stopper det opp med en gang.

Det må være deilig å tro man har en enkel unge fordi man er så ufeilbarlig i oppdragelsen..

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

[onyx]

Du har nok rett i det med barnehagen. Selv om det ikke skjer noe til en hver tid så er det alltid noen andre å leke med.

Det er det ikke hjemme, er nok noe av problemet.Selv om han er der bare fire dager i uka.

Så vil jeg bare si til dere bedrevitere: jeg har forsøkt og forsøker fortsatt å lære han å leke selv. Men det er ikke greit. Forsøker jeg å lese bok så kryper han opp og skal være med å bla, vasker jeg opp og lager mat så er det gøy for han i to minutter også må noe annet skje. Forsøker jeg å trekke meg ut av leken når han er i gang stopper det opp med en gang.

Det må være deilig å tro man har en enkel unge fordi man er så ufeilbarlig i oppdragelsen..

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

De aller fleste unger er slik i den alderen, men jeg lurer på hvorfor det er et problem at han vil opp og bla? Den eneste måten du kan endre situasjonen er å endre din tankegang. Det gjør sannsynligvis ingen forskjell hos barnet, men du vil da takle det bedre.

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på to år. Han er hjemme hele uken hver tredje uke, og utover dette er han i barnehagen 1-3 fulle dager i uken.

Så noen ganger er vi hjemme nesten 1,5 uke i strekk.

Jeg synes ikke det er vanskelig eller slitsom, antageligvis fordi vi er vant begge to til å være hjemme/sammen mye hele dagen. Men det jeg synes er når barnet er sykt og jeg er sykt samtidig. Da syne seg det er slitsomt å ha små barn..

Anonymous poster hash: dbecb...d86

[Novemberellie]

Du har nok rett i det med barnehagen. Selv om det ikke skjer noe til en hver tid så er det alltid noen andre å leke med.

Det er det ikke hjemme, er nok noe av problemet.Selv om han er der bare fire dager i uka.

Så vil jeg bare si til dere bedrevitere: jeg har forsøkt og forsøker fortsatt å lære han å leke selv. Men det er ikke greit. Forsøker jeg å lese bok så kryper han opp og skal være med å bla, vasker jeg opp og lager mat så er det gøy for han i to minutter også må noe annet skje. Forsøker jeg å trekke meg ut av leken når han er i gang stopper det opp med en gang.

Det må være deilig å tro man har en enkel unge fordi man er så ufeilbarlig i oppdragelsen..

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

....ja...og hva gjør du da? Du slutter antagelig med det du holder på med og gir ungen oppmerksomhet og aktiviserer. Tror du ikke ungen skjønner det? Bare å sutre litt så får jeg oppmerksomhet.

Jeg har lest tråder her inne hvor nybakte mødre prøver å overgå hverandre i måter å aktivisere sine små. Det begynner allerede da de er nyfødte: babysvømming, babysang, åpen barnehage, babycafe, babykino, barseltreff......

Og ikke nok med det: de skal trilles laaang tur hver eneste dag, være med på kjøpesenter en hel dag i uka, venninnebesøk på cafe, åpen bondegård, lekeland, svømmehall, turn, eventyrstund på biblioteket og jeg vet ikke hva.

Er det rart mange barn ikke aner hva de skal finne på når de blir plassert på et kjipt stuegulv med ei lekekasse foran seg?

[Tante-Sofie]

Jeg gjorde ikke noe av det du nevner, og fikk likevel et barn som ikke lekte for seg selv. Han lærte det da han ble ca 3, men før det var han rimelig avhengig av oppmerksomhet. Det er ikke alltid man får de barna man "fortjener" altså.

[Gjest Yrsa]

Du har nok rett i det med barnehagen. Selv om det ikke skjer noe til en hver tid så er det alltid noen andre å leke med.

Det er det ikke hjemme, er nok noe av problemet.Selv om han er der bare fire dager i uka.

Så vil jeg bare si til dere bedrevitere: jeg har forsøkt og forsøker fortsatt å lære han å leke selv. Men det er ikke greit. Forsøker jeg å lese bok så kryper han opp og skal være med å bla, vasker jeg opp og lager mat så er det gøy for han i to minutter også må noe annet skje. Forsøker jeg å trekke meg ut av leken når han er i gang stopper det opp med en gang.

Det må være deilig å tro man har en enkel unge fordi man er så ufeilbarlig i oppdragelsen..

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Men det er jo sånn det er å ha barn.

Jeg har ikke tall på alle de gangene ungene mine skulle være med å bake til jul .. når de så vidt var komt i gang så var de leie så stod jeg der med all deigen selv og måtte rydde og vaske etter de små før jeg fikk bakt ferdig selv.

Som hun over her skrev så tror jeg rett og slett det er tankegangen til mor som må endres .. ingen har praktbarn som leker for seg selv hele dagen og gjør alt etter boken .. sånn er ingen barn.

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er trist og ikke minst skremmende å lese at det er forferdelig å være hjemme med eget barn EN dag.... og en som skrev at hun gruet seg til helgene. Hvorfor har dere barn da? Hadde ikke barna fortjent å vokse opp et sted hvor noen elsket å være sammen med de?

Det at man ikke har lært barna å leke alene fra de var små, er foreldrenes egen skyld. Vokser barn opp i den tro at det skal skje noe hele tiden og at voksne skal aktivisere de, så vil de såklart mase når det ikke er full timeplan for dem. Lærer man barna fra de er små å leke selv - vil det være helt naturlig for barna.

Jeg har vært hjemme med mine 3. Ingen av de gikk i barnehage eller på SFO. Jeg skal ikke påstå at jeg aldri var sliten når kvelden kom, men jeg storkosa meg hele tiden. Nå elsker jeg dagene med skolefri hvor jeg vet at vi har hele dager hjemme. Her har ungene alltid lekt selv rundt meg mens jeg har drevet med husarbeid og f.eks håndarbeid, så har vi innimellom gjort felles koselige ting. Når ungene lekte rundt bena på meg mens jeg vasket opp, var jeg alltid klar for å svar på et spørsmål - men de forsto at jeg måtte vaske og leke. Trene var bare artig, da hoppet de rundt og prøvde å gjøre som meg

Jeg syntes det er vondt å gå i butikkene i ferier og høre småbarnsforeldre syte over at ungene er hjemme og at de gleder seg til at barnehagen åpner igjen. Jeg valgte å ha barna rundt meg for å nyte den korte tiden de vokser opp, og klarer jeg ikke å fatte at foreldre som har barn i barnehagen hele uka - ser på det som slitsomt å være i nærheten av sine barn den korte tiden som da er igjen...

Hvorfor har dere barn da? Du skjønner vel hvor dumt et slik spm er? Hvordan i all verden kan vi vite hvordan det er å ha barn før de kommer? Visste du at du kom til å takle mammarollen med glans?

Man kan ikke vite hvordan alt blir, mange velger feil utdannelse og må ta en ny en. Om man, etter man får barn, kanskje innser at man ikke akkurat passet til det så må man likevel ta ansvaret man har tatt på seg. Det er ikke akkurat slik at jeg gir uttrykk for hva jeg føler ovenfor barnet mitt. Men tunge dager har jeg likevel. Ikke minst pga dårlig samvittighet for at jeg føler sånn og er en dårlig mor. Og pga misunnelse for de som takler mammarollen med glans.

Likevel, det betyr ikke at jeg ikke er glad i barnet mitt, for det er jeg. Jeg elsker han overalt, og får dårlig samvittighet for å ikke være bedre for han!

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

[AnonymBruker]

....ja...og hva gjør du da? Du slutter antagelig med det du holder på med og gir ungen oppmerksomhet og aktiviserer. Tror du ikke ungen skjønner det? Bare å sutre litt så får jeg oppmerksomhet.

Jeg har lest tråder her inne hvor nybakte mødre prøver å overgå hverandre i måter å aktivisere sine små. Det begynner allerede da de er nyfødte: babysvømming, babysang, åpen barnehage, babycafe, babykino, barseltreff......

Og ikke nok med det: de skal trilles laaang tur hver eneste dag, være med på kjøpesenter en hel dag i uka, venninnebesøk på cafe, åpen bondegård, lekeland, svømmehall, turn, eventyrstund på biblioteket og jeg vet ikke hva.

Er det rart mange barn ikke aner hva de skal finne på når de blir plassert på et kjipt stuegulv med ei lekekasse foran seg?

Neida, jeg har satt han ned gang på gang på gang på gang på gang, uten bedring.

Jeg bor et lite sted og har ikke gjort noe av det du ramset opp. Bortsett fra å gå lange turer og ha barseltreff en gang i mnd i et år. Er det virkelig galt mener du og gjør at gutten min ikke leker for seg selv?

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

[AnonymBruker]

Men det er jo sånn det er å ha barn.

Jeg har ikke tall på alle de gangene ungene mine skulle være med å bake til jul .. når de så vidt var komt i gang så var de leie så stod jeg der med all deigen selv og måtte rydde og vaske etter de små før jeg fikk bakt ferdig selv.

Som hun over her skrev så tror jeg rett og slett det er tankegangen til mor som må endres .. ingen har praktbarn som leker for seg selv hele dagen og gjør alt etter boken .. sånn er ingen barn.

Forskjellen for deg og meg er at det hadde vært vanskelig å gjennomføre resten av bakingen.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

[Novemberellie]

Neida, jeg har satt han ned gang på gang på gang på gang på gang, uten bedring.

Jeg bor et lite sted og har ikke gjort noe av det du ramset opp. Bortsett fra å gå lange turer og ha barseltreff en gang i mnd i et år. Er det virkelig galt mener du og gjør at gutten min ikke leker for seg selv?

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Det er lov å si at "nå må mamma vaske litt her, og da må du leke litt alene", for så å faktisk bare la ungen være. Resulterer dette i hyl og grin så er det ihvertfall ikke fordi ungen har vondt eller lignende.

Og jeg regner med at du skjønner at jeg ikke mener at å gå en lang tur med ungen sin resulterer i en unge som ikke klarer å aktivisere seg selv!

[AnonymBruker]

Det er lov å si at "nå må mamma vaske litt her, og da må du leke litt alene", for så å faktisk bare la ungen være. Resulterer dette i hyl og grin så er det ihvertfall ikke fordi ungen har vondt eller lignende.

Og jeg regner med at du skjønner at jeg ikke mener at å gå en lang tur med ungen sin resulterer i en unge som ikke klarer å aktivisere seg selv!

Og hvor lenge skal han hyle og grine for det før du gir deg? Jeg er ingen slapp mor, og følger opp konsekvenser. Han har ingen andre områder han hyler over, bortsett fra dette. Litt surving og protester, men ikke noe som er uoverkommelig. Men når det er hyl og grin o

i lange tider. Da tror jeg enhver blir lei. I tillegg henger han i beinet mitt i slike situasjoner, noe som gjør at jeg knapt får beveget meg.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

[Stinelin]

Jeg er nøye på at hyl og grin ikke skal resultere i goder, med mindre de er triste, syke, har slått seg el. Om det sutres fordi de kjeder seg venter jeg med å være artig til de har en grei tone. Om man stiller opp med en gang de kjedesutrer stimulerer man jo til mer sutring. (Gjelder ikke babyer, men barn)

Men prøver jo selvfølgelig å forebygge og tilrettelegge slik at vi unngår mye dårlig stemning. Vet f.eks når lunta er kort, så da går vi heller ut en tur enn at jeg absolutt må rydde kjøkkenet f.eks.

[Novemberellie]

Og hvor lenge skal han hyle og grine for det før du gir deg? Jeg er ingen slapp mor, og følger opp konsekvenser. Han har ingen andre områder han hyler over, bortsett fra dette. Litt surving og protester, men ikke noe som er uoverkommelig. Men når det er hyl og grin o

i lange tider. Da tror jeg enhver blir lei. I tillegg henger han i beinet mitt i slike situasjoner, noe som gjør at jeg knapt får beveget meg.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Hadde ungen min hengt i beina mine pga. trass hadde jeg bært han inn på rommet sitt.