En hel dag hjemme, vanskelig

[AnonymBruker]

Kan kanskje være relevant at poden har jernmangel og kanskje derfor føler seg sliten og vil ha mer oppmerksomhet. Jeg vet ikke.

Dessuten er det ikke snakk om litt surmuling, men hyl og draing i beinet, i lang tid.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

[Myrthel]

Hvorfor har dere barn da? Du skjønner vel hvor dumt et slik spm er? Hvordan i all verden kan vi vite hvordan det er å ha barn før de kommer? Visste du at du kom til å takle mammarollen med glans?

Man kan ikke vite hvordan alt blir, mange velger feil utdannelse og må ta en ny en. Om man, etter man får barn, kanskje innser at man ikke akkurat passet til det så må man likevel ta ansvaret man har tatt på seg. Det er ikke akkurat slik at jeg gir uttrykk for hva jeg føler ovenfor barnet mitt. Men tunge dager har jeg likevel. Ikke minst pga dårlig samvittighet for at jeg føler sånn og er en dårlig mor. Og pga misunnelse for de som takler mammarollen med glans.

Likevel, det betyr ikke at jeg ikke er glad i barnet mitt, for det er jeg. Jeg elsker han overalt, og får dårlig samvittighet for å ikke være bedre for han!

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Om jeg takler mammarollen med glans, nei ingen er perfekte - men jeg var veldig godt forberedt før jeg satte mitt første barn til verden. Jeg har passet barn siden jeg var en liten jente, jeg har flere utdannelser innenfor området "barn" og jeg har i hele mitt voksne liv jobbet med barn. Når mine var små, jobbet jeg noe hjemmefra også.

Jeg har vært dagmamma og vi har vært beredskapshjem, så jeg vet nok godt hva jeg snakker om. Det er ikke så vanskelig å få barn til å aktivisere seg selv, og til å ikke mase. Gi tydelige beskjeder, slik at barnet vet hva du forventer. Gi masse kos og ros ved positiv oppførsel. Ikke gi deg bare barnet sutrer, da lærer det jo at det får viljen sin på den måten og at det er barnet som bestemmer.

Jeg er ganske streng og bestemt, men barn liker meg godt fordi de vet tydelig hvor de har meg. De vet hva jeg forventer og hva jeg ikke godtar. Barn som opplever tydelige regler, blir trygge barn.

Det er ikke skadelig for et barn klatrer opp i boken din å få klar beskjed for at nå vil mamma sitte alene og slappe av en liten stund. Foreldre behøver ikke å være tilgjengelige for lek hele dagen.

[AnonymBruker]

Hadde ungen min hengt i beina mine pga. trass hadde jeg bært han inn på rommet sitt.

Da risikerer jeg at han skader seg selv.

Har du like enkle svar på alt i oppdragelsen?

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

[AnonymBruker]

Hei! Er det bare jeg som syns det er vanskelig å være en hel dag hjemme med en på 2.5 år? Er selvsagt både inne og ute. Men jeg syns dagene blir så fryktelig lange. Ofte så må jeg en tur på butikken å handle mat, og på et lite besøk eller få et lite besøk. En hel dag alene med ungen syns jeg er langtekkelig. Han så en periode altfor mye på tv i løpet av en fridag, så nå er det bare en halv time på morgenen og en time til kveldsmaten. Vi leiker sammen, og vi er ute, men dagene blir likevel lange.

Jeg får dårlig samvittighet av det...

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Uff, Ja,det er langtekkelig. Jeg gikk hjemme med tette. Det var sykt slitsomt og laaaaaaange dager.

Oppsøk steder med andre barn. Ingenting underholder en toåring mer enn andre barn. En park eller det lokale biblioteket, har du forsøkt det? Alltid fint å gå dit hvor du kan sette deg og få en pUst i bakken selv. 😊

Anonymous poster hash: 26435...008

[Novemberellie]

Da risikerer jeg at han skader seg selv.

Har du like enkle svar på alt i oppdragelsen?

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Om ungen din skader seg selv bør du be om råd på BUP, ikke på KG. Det er ikke normalt at unger på 2.5 år skader seg selv. Hadde du skrevet i HI at barnet ditt har spesielle behov hadde jeg svart helt annerledes. Jeg regnet med at du hadde et normaltfungerende barn.

[AnonymBruker]

Om jeg takler mammarollen med glans, nei ingen er perfekte - men jeg var veldig godt forberedt før jeg satte mitt første barn til verden. Jeg har passet barn siden jeg var en liten jente, jeg har flere utdannelser innenfor området "barn" og jeg har i hele mitt voksne liv jobbet med barn. Når mine var små, jobbet jeg noe hjemmefra også.

Jeg har vært dagmamma og vi har vært beredskapshjem, så jeg vet nok godt hva jeg snakker om. Det er ikke så vanskelig å få barn til å aktivisere seg selv, og til å ikke mase. Gi tydelige beskjeder, slik at barnet vet hva du forventer. Gi masse kos og ros ved positiv oppførsel. Ikke gi deg bare barnet sutrer, da lærer det jo at det får viljen sin på den måten og at det er barnet som bestemmer.

Jeg er ganske streng og bestemt, men barn liker meg godt fordi de vet tydelig hvor de har meg. De vet hva jeg forventer og hva jeg ikke godtar. Barn som opplever tydelige regler, blir trygge barn.

Det er ikke skadelig for et barn klatrer opp i boken din å få klar beskjed for at nå vil mamma sitte alene og slappe av en liten stund. Foreldre behøver ikke å være tilgjengelige for lek hele dagen.

Jeg er også strengt på det meste. Godtar ingen tull i butikker, godtar ikke kasting av leiker, godtar ikke grising, godtar ikke drøying ved barnehagehenting. Ved disse eksemplene så er det surving kanskje 10-20 min. Men når det blir halvannen-to timer så orker jeg rett og slett ikke.

Men da får jeg vel bare ha det så godt?

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

[Tante-Sofie]

Om ungen din skader seg selv bør du be om råd på BUP, ikke på KG. Det er ikke normalt at unger på 2.5 år skader seg selv. Hadde du skrevet i HI at barnet ditt har spesielle behov hadde jeg svart helt annerledes. Jeg regnet med at du hadde et normaltfungerende barn.

Wow. Det er faktisk normalt at en 2,5-åring ikke har konsekvensforståelse og f.eks. klatrer i bokhyller, bruker senga som trampoline, blir så aldels rasende at de kaster ting i veggen og får det i retur. Dette var ting min gutt gjorde som 2,5-åring. Hadde det vært snakk om å overse sutring, grining eller til og med hyling hadde jeg gjerne gjort det mens jeg måtte vaske, men jeg var ikke villig til å risikere å få huset rassert.

[onyx]

Ungen din høres helt normal ut. Det er normalt at de vil ha kontakt, det er normalt at det kan bli mye hyl og skrik og det er normalt at de bokstavelig henger i beina... Det er heller ikke usannsynlig at han er sliten etter barnehagedager, det fører ofte til mer anstrengende oppførsel.

[AnonymBruker]

Om ungen din skader seg selv bør du be om råd på BUP, ikke på KG. Det er ikke normalt at unger på 2.5 år skader seg selv. Hadde du skrevet i HI at barnet ditt har spesielle behov hadde jeg svart helt annerledes. Jeg regnet med at du hadde et normaltfungerende barn.

Det har ikke spesielle behov. Han legger seg ned og sparker og dunker og kan dermed skade seg selv. Det er vel ikke unaturlig at de gjør det?

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

[Novemberellie]

Wow. Det er faktisk normalt at en 2,5-åring ikke har konsekvensforståelse og f.eks. klatrer i bokhyller, bruker senga som trampoline, blir så aldels rasende at de kaster ting i veggen og får det i retur. Dette var ting min gutt gjorde som 2,5-åring. Hadde det vært snakk om å overse sutring, grining eller til og med hyling hadde jeg gjerne gjort det mens jeg måtte vaske, men jeg var ikke villig til å risikere å få huset rassert.

Jaha..... Vi har festet bokhyller til veggen så de ikke kan rives ned og om ungen kaster ting rundt og klarer å treffe seg selv (!!!) så regner jeg med at han ikke gjør det en gang til!

[onyx]

Det har ikke spesielle behov. Han legger seg ned og sparker og dunker og kan dermed skade seg selv. Det er vel ikke unaturlig at de gjør det?

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Det er helt normalt, og nei, de skader seg ikke. De fleste barn tåler såpass, de er ikke lagd av glass...

Husker forøvrig godt da vi hadde den "ligge på gulvet og hyle og sparke"-perioden med tvillingene. Da var det armageddon i huset støtt og stadig...

[Novemberellie]

Det har ikke spesielle behov. Han legger seg ned og sparker og dunker og kan dermed skade seg selv. Det er vel ikke unaturlig at de gjør det?

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Trass kalles det! De gjør det for å oppnå noe, og oppnår de ikke noe med det så slutter de!

[onyx]

Forøvrig går det fint å ignorere dårlig oppførsel OG holde øye med at de ikke skader seg samtidig. Det som IKKE går er å fordype seg i egne oppgaver og glemme bort hele ungen.

[Vera Vinge]

Om ungen din skader seg selv bør du be om råd på BUP, ikke på KG. Det er ikke normalt at unger på 2.5 år skader seg selv. Hadde du skrevet i HI at barnet ditt har spesielle behov hadde jeg svart helt annerledes. Jeg regnet med at du hadde et normaltfungerende barn.

Det er jeg faktisk ikke enig i. Jeg kjenner et par helt normale barn i den alderen, som bare er veldig utforskende, uten frykt for noe. De kan ikke bare sendes på rommet og forventes å håndtere seg selv i noe særlig tid uten at de henger i taklampa. 2-åringer er fortsatt ganske små. Selv om jeg personlig er vant til å ha 2-åringen i en annen etasje enn meg selv flere ganger i løpet av en dag. Føler det er mitt standardsvar i tråder om barn, men barn er forskjellige. Det kan ikke gjentas ofte nok, siden så mange sitter med svar de tror funker for alle fordi det virket for dem. Selv om jeg på generelt grunnlag tror mange av dagens foreldre kunne gjort det enklere for seg selv ved å ikke venne seg til å underholde barna absolutt hele tiden. Men noen er jo vanskeligere enn andre på det området, samtidig som det virker som mange leker mer selvstendig med alderen, kanskje særlig fra 3-årsalderen?

[AnonymBruker]

Trass kalles det! De gjør det for å oppnå noe, og oppnår de ikke noe med det så slutter de!

Men kan dere forklare hvorfor det på ALLE andre punkter ikke blir slik hyling, og det aldri har vært det? Men på akkurat det med leiking o.l så holder han det gående i lange tider.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

[Novemberellie]

Men kan dere forklare hvorfor det på ALLE andre punkter ikke blir slik hyling, og det aldri har vært det? Men på akkurat det med leiking o.l så holder han det gående i lange tider.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

Han gjør det vel fordi han ser at det funker, da!

[AnonymBruker]

Det er jeg faktisk ikke enig i. Jeg kjenner et par helt normale barn i den alderen, som bare er veldig utforskende, uten frykt for noe. De kan ikke bare sendes på rommet og forventes å håndtere seg selv i noe særlig tid uten at de henger i taklampa. 2-åringer er fortsatt ganske små. Selv om jeg personlig er vant til å ha 2-åringen i en annen etasje enn meg selv flere ganger i løpet av en dag. Føler det er mitt standardsvar i tråder om barn, men barn er forskjellige. Det kan ikke gjentas ofte nok, siden så mange sitter med svar de tror funker for alle fordi det virket for dem. Selv om jeg på generelt grunnlag tror mange av dagens foreldre kunne gjort det enklere for seg selv ved å ikke venne seg til å underholde barna absolutt hele tiden. Men noen er jo vanskeligere enn andre på det området, samtidig som det virker som mange leker mer selvstendig med alderen, kanskje særlig fra 3-årsalderen?

JADA!! Alle barn er forskjellige. Kan du ikke bare legge det i signaturen din, eller avataren? Da slipper du å skrive det ustanselig. Legg ved litt trøst og smisk til TS så er du 'i boks', trenger ikke skrive ett eneste innlegg igjen!

Jeg tror faktisk de aller fleste har skjønt det nå!

Anonymous poster hash: 0ed4d...e54

[AnonymBruker]

Han gjør det vel fordi han ser at det funker, da!

Det svaret gir ingen mening. Da ville han jo gjort det på alle punkter jeg setter grenser!

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4

[Novemberellie]

Det er jeg faktisk ikke enig i. Jeg kjenner et par helt normale barn i den alderen, som bare er veldig utforskende, uten frykt for noe. De kan ikke bare sendes på rommet og forventes å håndtere seg selv i noe særlig tid uten at de henger i taklampa. 2-åringer er fortsatt ganske små. Selv om jeg personlig er vant til å ha 2-åringen i en annen etasje enn meg selv flere ganger i løpet av en dag. Føler det er mitt standardsvar i tråder om barn, men barn er forskjellige. Det kan ikke gjentas ofte nok, siden så mange sitter med svar de tror funker for alle fordi det virket for dem. Selv om jeg på generelt grunnlag tror mange av dagens foreldre kunne gjort det enklere for seg selv ved å ikke venne seg til å underholde barna absolutt hele tiden. Men noen er jo vanskeligere enn andre på det området, samtidig som det virker som mange leker mer selvstendig med alderen, kanskje særlig fra 3-årsalderen?

Ja, du kjenner nok ett par barn, du!

Generellt sett er det unormalt for en 2.5 åring å drive med selvskading. Det er også det jeg skriver! Driver et så lite barn på med selvsdading hadde jeg kontaktet BUP, ikke KG.

[AnonymBruker]

JADA!! Alle barn er forskjellige. Kan du ikke bare legge det i signaturen din, eller avataren? Da slipper du å skrive det ustanselig. Legg ved litt trøst og smisk til TS så er du 'i boks', trenger ikke skrive ett eneste innlegg igjen!

Jeg tror faktisk de aller fleste har skjønt det nå!

Anonymous poster hash: 0ed4d...e54

Hvorfor er det så ille at jeg får sympati av noen?

Det er ganske frustrerende å få høre "at det er bare å gjøre", for det funket på andre barn.

Kan du kanskje da forklare meg hvorfor han på alle andre områder godtar mine grenser? Hvis han mener det funker å trasse så ville han gjort det på flere områder også.

Anonymous poster hash: 3c42c...6b4