En hel dag hjemme, vanskelig

[AnonymBruker]

Helt ærlig synes jeg det er overraskende at så mange ikke fikser 1 dag hjemme med egne barn uten å kjede seg.. For tross alt er det det det handler om, at FORELDRENE har høye forventninger om morro og kos, men når realtiteten viser at det ikke alltid er slik, ja da KJEDER de seg...Skal det handle om at hverdagen skal være stimulerende for de voksne alltid?

For all del, jeg vet godt det kan være lange dager hjemme med barn, jeg har selv tvillinger som kun har 2 dager i uka i barnehagen. Er det koselig, spennende og stimulerende for MEG? Nei, det er mye husarbeid, lekeplasser og aktiviteter på barnas premisser. Ungene er ikke alltid enkle, de er aktive og krever mye tilstedeværelse, så det har ikke bare vært å sette seg ned med MINE ting mens ungene leker.

Anonymous poster hash: 66d81...4c7

[Strikkemamma]

Trist å lese hvordan foreldre gruer seg til fridager sammen med barna sine. Hva med å nyte tiden i stedet for? Unger vokser jo så fort, vips så er de voksne.

[Gjest Yrsa]

Jeg kan forstå at det kan være slitsomt å være hjemme over lenge tid med sykt barn - men et friskt barn?

Blir rimelig sjokkert over å lese i denne tråden.

[Jade]

Ungen går i bhg. Da trenger man vel ikke gå i bhg når mam har ungen hjemme EN dag vel?

Opplysningen om at det bare gjaldt én dag, kom etter svaret mitt :-)

[MarianneE]

Ungen går i bhg. Da trenger man vel ikke gå i bhg når mam har ungen hjemme EN dag vel?

Du vet tydeligvis ikke hva Åpen Barnehage er!

La meg forklare hvordan det foregår i den jeg jobber i:

Vi er fire ansatte som holder til på menighetshuset.

Her kommer (som oftest) mammaen med barn/barna. Med seg har de kopp, niste og innesko.

Vi har frilek eller det er lagt opp til aktiviteter.

(Neste uke er det maling). Kl 11 er det samling i 30 min, vi spiser mat og så er det frilek.

13.30 stenger vi.

DET er en åpen barnehage!

Veldig moro for ungene og sosialt for foreldrene!

[Gjest Magdalene]

Du vet tydeligvis ikke hva Åpen Barnehage er!

La meg forklare hvordan det foregår i den jeg jobber i:

Vi er fire ansatte som holder til på menighetshuset.

Her kommer (som oftest) mammaen med barn/barna. Med seg har de kopp, niste og innesko.

Vi har frilek eller det er lagt opp til aktiviteter.

(Neste uke er det maling). Kl 11 er det samling i 30 min, vi spiser mat og så er det frilek.

13.30 stenger vi.

DET er en åpen barnehage!

Veldig moro for ungene og sosialt for foreldrene!

Jeg vet fint hvordan det foregår, og jeg mener fortsatt hva jeg skrev.

[AnonymBruker]

Du vet tydeligvis ikke hva Åpen Barnehage er!

La meg forklare hvordan det foregår i den jeg jobber i:

Vi er fire ansatte som holder til på menighetshuset.

Her kommer (som oftest) mammaen med barn/barna. Med seg har de kopp, niste og innesko.

Vi har frilek eller det er lagt opp til aktiviteter.

(Neste uke er det maling). Kl 11 er det samling i 30 min, vi spiser mat og så er det frilek.

13.30 stenger vi.

DET er en åpen barnehage!

Veldig moro for ungene og sosialt for foreldrene!

Drømmer om å ha noe slikt i nærheten!

Anonymous poster hash: f2b16...a6f

[Gjest Yrsa]

Du vet tydeligvis ikke hva Åpen Barnehage er!

La meg forklare hvordan det foregår i den jeg jobber i:

Vi er fire ansatte som holder til på menighetshuset.

Her kommer (som oftest) mammaen med barn/barna. Med seg har de kopp, niste og innesko.

Vi har frilek eller det er lagt opp til aktiviteter.

(Neste uke er det maling). Kl 11 er det samling i 30 min, vi spiser mat og så er det frilek.

13.30 stenger vi.

DET er en åpen barnehage!

Veldig moro for ungene og sosialt for foreldrene!

Åpen barnehage er et flott alternativ og gjør at man lettere stifter nye bekjentskaper.

[Tante-Sofie]

Jeg vet fint hvordan det foregår, og jeg mener fortsatt hva jeg skrev.

Hvis man har lite nettverk er jo åpenbarnehage helt ypperlig, selv om barnet har barnehageplass til vanlig. Og spiller det virkelig noen rolle om man tar barnet sitt med på åpen barnehage eller på lekeland?

[Jade]

Jeg vet fint hvordan det foregår, og jeg mener fortsatt hva jeg skrev.

Hvis TS sliter sånn med å komme igjennom én eneste dag med ungen hjemme, så må jo åpen barnehage være et fint alternativ selv om ikke du synes det er nødvendig.

[Vera Vinge]

Men hvorfor skal det være så grusomt at ts føler det hun føler? Det kan hun vel ikke noe for, annet enn at hun kanskje kan prøve å legge opp dagene litt annerledes? Hun har allerede dårlig samvittighet for å ikke elske disse dagene, så hva skal det hjelpe at hun får pekefingeren her? Det er da ingenting som tilsier at hun ikke er glad i barnet sitt eller en god mor? Som forelder mener jeg det viktigste er hvordan man er overfor barnet, ikke hva man føler. Altså, for barnets del. Dårlig samvittighet gjør vel bare mor nedtrykt og hjelper ikke på situasjonen. Dette barnet er dessuten mindre i barnehage enn de fleste norske 2-åringer, og det er vel bra?

[Stinelin]

Om jeg er alene med en unge går det helt fint. Men å ha begge to alene er mer krevende (9mnd og 2år). De har så ulike behov, sover til forskjellig tid, spiser ulikt og gleder seg over forskjellige ting. Må si at jeg kan grue meg til å være alene hele dagen med dem, men det er en treningssak, og nå går det mye bedre enn tidligere!

Mitt problem er at jeg har lett for å tenke på alt jeg ikke får gjort, og blir veldig frustrert inni meg. Bruker tiden sammen med barna, og vi koser oss masse, men jeg har ofte i bakhodet at jeg skulle gjort noe mer "nyttig". Heldigvis legger ungene seg kl.19, så da er det tid for å frese unna arbeid på egenhånd.

[Tante-Sofie]

Men hvorfor skal det være så grusomt at ts føler det hun føler?

Det samme tenker jeg, og ser at de som ikke forstår henne foreslår aktiviteter som bollebaking og puslespill-legging. Jeg har et veldig enkelt barn, som heldigvis er blitt flink til å leke for seg selv, men han har aldri vært interessert i å bake boller eller legge puslespill i særlig stor grad. Å bake boller sammen med ham resulterte før i at det var bolledeig utover hele huset og ungen, mens det nå resulterer i at jeg får gjøre det alene mens han finner på noe annet. Å tegne, perle og liknende ting, må han nærmest betales for å gjøre, og der ender jeg også oftest opp med å holde på alene. En dag sammen med gutten min da han var 2,5 år innebar at jeg måtte være på beina hele tiden og alltid 100% tilstede. Det var slitsomt.

Men det gikk over. Nå nærmer han seg 4 og vi koser oss mer. Han er som sagt blitt veldig flink til å leke alene, og han kan leke over lengre tid med andre barn slik at jeg kan sitte ved siden av og lese en bok f.eks.

[AnonymBruker]

Men hvorfor skal det være så grusomt at ts føler det hun føler? Det kan hun vel ikke noe for, annet enn at hun kanskje kan prøve å legge opp dagene litt annerledes? Hun har allerede dårlig samvittighet for å ikke elske disse dagene, så hva skal det hjelpe at hun får pekefingeren her? Det er da ingenting som tilsier at hun ikke er glad i barnet sitt eller en god mor? Som forelder mener jeg det viktigste er hvordan man er overfor barnet, ikke hva man føler. Altså, for barnets del. Dårlig samvittighet gjør vel bare mor nedtrykt og hjelper ikke på situasjonen. Dette barnet er dessuten mindre i barnehage enn de fleste norske 2-åringer, og det er vel bra?

Det må sannelig være anstrengende å alltid svare så politisk korrekt i alle tråder her på Kvinneguiden.

Anonymous poster hash: 176e0...6c6

[Myrthel]

Jeg syntes det er trist og ikke minst skremmende å lese at det er forferdelig å være hjemme med eget barn EN dag.... og en som skrev at hun gruet seg til helgene. Hvorfor har dere barn da? Hadde ikke barna fortjent å vokse opp et sted hvor noen elsket å være sammen med de?

Det at man ikke har lært barna å leke alene fra de var små, er foreldrenes egen skyld. Vokser barn opp i den tro at det skal skje noe hele tiden og at voksne skal aktivisere de, så vil de såklart mase når det ikke er full timeplan for dem. Lærer man barna fra de er små å leke selv - vil det være helt naturlig for barna.

Jeg har vært hjemme med mine 3. Ingen av de gikk i barnehage eller på SFO. Jeg skal ikke påstå at jeg aldri var sliten når kvelden kom, men jeg storkosa meg hele tiden. Nå elsker jeg dagene med skolefri hvor jeg vet at vi har hele dager hjemme. Her har ungene alltid lekt selv rundt meg mens jeg har drevet med husarbeid og f.eks håndarbeid, så har vi innimellom gjort felles koselige ting. Når ungene lekte rundt bena på meg mens jeg vasket opp, var jeg alltid klar for å svar på et spørsmål - men de forsto at jeg måtte vaske og leke. Trene var bare artig, da hoppet de rundt og prøvde å gjøre som meg

Jeg syntes det er vondt å gå i butikkene i ferier og høre småbarnsforeldre syte over at ungene er hjemme og at de gleder seg til at barnehagen åpner igjen. Jeg valgte å ha barna rundt meg for å nyte den korte tiden de vokser opp, og klarer jeg ikke å fatte at foreldre som har barn i barnehagen hele uka - ser på det som slitsomt å være i nærheten av sine barn den korte tiden som da er igjen...

[Gjest Gjest]

Om ungen går i bhg til vanlig, og det bare er en dag i ny og ne, pluss helger, stusser jeg alltid litt over foreldre som syns det er så grusomt slitsomt, og som bare gleder seg til mandag og bhg.

Det er da masse å finne på med en på 2,5år.

Om ungen ikke har bhgplass forstår jeg at det noen ganger kan bli lange dager, men det er jo bare å finne på ting. Ta med ungen i daglige gjøremål, og finne på et par ekstra ting i uken. Gå på tur, lekeplasser, gårdsbesøk, svømmehall, tusenfryd etc..

Samme tenker jeg...

[Novemberellie]

Min eldste gikk i barnehagen 3 dager i uken da han var på den alderen. De to dagene han var hjemme tror jeg ikke vi kjedet oss, det var bare deilig.

Jeg har alltid vært opptatt av å ikke overstimulere og overaktivisere ungene, så de har alle vært veldig flinke til å leke og aktivisere seg selv. De kunne sitte i timesvis å bygge legobyer, bygge hytte av sofaputer og tegne osv.

De dagene ungene hadde fri (i uken) var det skjeldent vi fant på noe egentlig. De koste seg hjemme og drev på med sitt.

[Novemberellie]

feilpost

Endret 25. mai 2014 av Novemberellie

[AnonymBruker]

Og dette er jeg helt enig i. Kan av og til tenke at vi er egoister som i større grad enn andre vi kjenner, tar barna med på våre greier, da det virker å være veldig i tiden å kompensere for to foreldre i full jobb ved å legge opp veldig mye på barnas premisser når man først er sammen. Men barna kan ha det minst like fint ved å "være med på lasset" en del. For oss er det hvertfall nøkkelen til å ha det godt som småbarnsfamilie, både store og små.

For øvrig, til de som stusser over at det er vanskelig med en dag med en 2,5-åring. Så vil jeg si mye kommer an på barnet også. Jeg blir ikke sliten eller lei etter en dag med min 2-åring, men en venninne blir det med sin. Og det skjønner jeg veldig godt. Mens min er flink til å leke alene, stort sett er blid og sover to timer midt på dagen, ønsker min venninnes barn underholdning stort sett hele tiden, han må passes på mye mer så han ikke skader seg, han over ikke på dagen og er en del misfornøyd. Da snakker man om to ganske forskjellige dager.

Da jeg var lite knøtt, så var jeg hos min bestemor på dagtid mens foreldrene mine jobbet (de hadde ikke råd til barnehageplass, ikke noe makspris på den tiden, og lønningene i industrien forholdsvis lave). Noe av tiden gikk jo med til "barneting", men mesteparten av tiden sprang jeg nok litt i veien når husmorsyslrnr skulle utføres. Koppvask, stryking av tøy, baking av lefser, luking av bed var sysler jeg også ble med på, da på mitt nivå. Også var jeg med på besøk til gamle damer i slekta. Jeg var nok ikke kjempeflink til å sitte stille, men jeg lærte tidlig at når voksne snakket og drakk kaffe, så skulle ikke barn mase (mye). Jeg fikk selv kaffe fra jeg var liten av kaffekopp størrelse mokka (melk med litt kaffe), og vi hadde alltid med tegnesaker eller bildebok. Bestemor tok på seg en del syoppdrag for andre for å spe på lønna fra vaskejobben, og da måtte jeg ihvertfall klare meg selv. Men jeg tror vi lærte tidlig å sysselsette oss selv. At de voksne brukte mer tid til å lære oss å leke alene enn å være med i leken vår.

For øvrig var noe av de morsomste jeg drev med i 4-5-årsalderen å vaske opp. Broren min elsket å stryke i samme alder 8så da ble alt av håndklær, vaskekluter og andre mindre tøystykker grundig strøket).

Anonymous poster hash: 5d8dd...329

[AnonymBruker]

Hadde folk latt ungene sine leke litt alene fra de var knøttsmå hadde de ikke hatt slike problemer!

For meg høres det helt absurd ut å måtte aktivisere en 2.5 åring i sitt eget hjem!

Anonymous poster hash: 0ed4d...e54