•Ara's skriblerier om alt og ingenting•

[Kakaoen]

Krysser fingrene for at det er gode nyheter. Kjenner veldig igjen den katastrofetankegangen altså  

2 uker forsinket mens  Håper bare det er stress som ødelegger syklusen. Du har vel kjent vondter lengre enn 2 uker? 

Ikke greit å høre at det er shitty igjen  Er jo normalt med litt berg og dalbaner, men kommer jo helt an på hvor dype disse dalene er da. Jeg skjønner deg godt at du ikke orker mer. "gleder" meg til å høre mer om det  

[ara]

I dag tidlig var jeg drit kvalm 😨😨 Legen ringe ikke i dag. Tenker han ringer i morgen. Noe må det være rett og slett....

 

Jeg skal utdype forholdsproblematikken Når jeg får tid til å sitte I fred en stund. Nå er det kvelden. 😊

[Favole]

Tenker på deg, håper det går bra!  

[ara]

Forholdet på vei i dass:

Yes.... Hvor skal jeg begynne? 

Vi fikk jo snakka skikkelig ut rett før sommerferien. Ble enige om hvordan vi vil ha det og hva vi skal gjøre for å forbedre situasjonen. Ferien begynte helt supert. Masse tid ble brukt som familie. Til familieparker, badeland, stranda, besøkte og sov hos venner og familie og alt var idyll. Etterhvert sklir det mer ut igjen og det er særlig drikking/festing som ødelegger mest. Jeg tar meg en fest av og til, men F tar seg en fest ALT for ofte. Dette har vi snakket om en million ganger, da jeg har vært utrolig lei av og sliten av at han drikker til langt på natt hos kompiser. Enten kommer han hjem eller så ligger han over. Uansett står han ikke opp/kommer ikke hjem før langt på dag. Mange ganger har jeg ventet på han slik at han kunne ha blitt med på eventuelle utflukter osv, men orker selvsagt aldri. I tilegg er han dritsur dagen derpå og har liten tålmodighet med både meg og barna, Derfor har jeg begynt for lenge siden med å bare reise ut på ting med barna uten å i det hele tatt spørre han først når han ligger å sover ut etter fest. 

Ellers er han er ekspert på å kommentere hvordan det ser ut her hjemme, altså negativt lada. For eksempel hvorfor det ikke er rydda inn/ut av oppvaskmaskin, klager over at det er møkkete gulv, møkkete bord, støv, rot på badet, ikke skifta på senga. osv. Og dette har jeg skrevet mange ganger før, men jeg er alene med de så sinnsykt mye. JEG står opp med de kl 06. JEG steller og kler på dem og gir dem en kjapp frokost før de skal ikke barnehagen til 07. JEG kjører dem dit. JEG jobber 100% selv. 07.50-16.50. JEG forter meg hjem fra jobb for å rekke å hente barna før bhg stenger. JEG lager middag HVER DAG. JEG rydder etter middagen. JEG er med barna etter middag. JEG lager kveldsmat. JEG pusser, steller og legger. JEG vasker klær. JEG vasker golv. JEG støvsuger. JEG tørker støv. osv osv osv. 

Jeg vet at jeg ikke er den eneste som gjør dette og jeg vet at jeg ikke er noe mer spesiell enn andre pga vår hverdag. Men F kan  reise på jobb kl 06. og komme hjem når unga har lagt seg. Det skjer stort sett HVER dag! Det hender han er hjemme tidlig en dag i uka. Men hvis ikke jeg spør eller sier at han skal hente barna, så gjør han det ikke. 

Så kommer helgene. Da er det drikkingen som ofte gjelder. Jeg tar meg et par glass vin eller et par øl men stopper der. Naboene er veldig glad i å spille spill så vi gjør ofte det. Problemet er bare at etter 2 øl så blir det ikke stopp på han. Han bare fortsetter og fortsetter. Jeg gir opp og stikker og legger meg for jeg vet jo hvem som må stå opp neste dag. Jeg kan ofte ha spurt han før besøket kommer om han ikke kan stå opp neste dag. Da blir det dårlig stemning med èn gang men han sier ja. Når besøket kommer og noen timer går så minner jeg han på morgendagens plikt, men da blir han bare sur og svarer frekt og er dritbarnslig. Så ender det opp med at jeg ikke gidder mer, legger meg og står opp med barna. Jeg skulle sikkert sparka han ut av senga og bedt han stå opp når ungene våkner, men hvorfor skal det gå utover dem at han er idiot. Jeg vil ikke at de skal måtte stå opp med en utålmodig og sur pappa. 

Han drakk natt til fredag. Da var han og en kompis oppe hos naboene. De kom hjem kl 02.30 og fortsatte festen nede i kjelleren. De gikk opp og ned trappa og lagde  mye støy og spilte drithøy musikk. Jeg sendte meldinger og snapper og messenger for å få de til å slutte. L våkna og fikk sove i senga vår. Da sto jeg opp og stoppa hele festen. Da var klokka blitt 05.00!! Hvor jævla hensynsløs går det an å bli tenker jeg??? Drive på sånn i eget hus når barna og dama er hjemme og vil ha en god natts søvn. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til  gjøre noe sånn!!! Han er så egoistisk og jævlig. Jeg har han helt oppi halsen!! OG vet dere hva han presterte å si når han sto opp klokka 12 neste dag?? "Vasker du noen gang klær her eller??, og bærer du det noengang opp fra vaskerommet?? Jeg har ingen rene sokker!!" FY FAEN. Da sa jeg absolutt ingenting for da ble jeg så overrumpla og sint at jeg ble målløs.....Jeg fikk mest lyst til å legge meg ned å hylgrine. Og det KOKER inni meg når jeg tenker på det og skriver om det nå.

Jeg har flere sånne eksempler på sånne frekke og fæle kommentarer dagen derpå fra han. Har nevnt noe av det før kanskje.. 

Når alt dette er sagt, så er han er snill og god far når han går inn for det. Det er bare at det er for sjelden. En god kjæreste er han ikke. Jeg får aldri ett eneste kompliment, han viser aldri at han er glad i meg, han er mer sur enn glad og han er ego og dårlig med penger. Og det minner meg på enda en idiotisk og egoistisk avgjørelse han tok på fredag. Vi gikk så og si blakke rett før helgen, men har masse mat og drikke og sånn så det var ingen fare med oss og jeg får lønn i morgen. MEN han lånte søren meg penger av naboen for å kjøpe alkohol til fredagens strabaser   Han har også bestilt masse konsertbilletter framover uten å si ifra eller spørre meg. Han skal også på en festival i Oslo i oktober som han bare plutselig fortalte meg at han hadde kjøpt billetter til. Spurte ikke meg først om det var greit. Han setter alltid seg selv først.

Jeg kjenner på at jeg ikke orker mer nå. Jeg har ikke lyst til å være sammen med han lenger. Jeg føler ikke noe særlig lenger. Jeg er glad i han. Det blir man jo etter 9 år sammen på godt å vondt. Men nå er jeg snart ikke villig til å gi han flere sjanser. Jeg må understreke at jeg ikke er perfekt jeg heller. Jeg vet det virker som at jeg stiller meg selv i det gode lyset her, MEN det er jeg som får dette familielivet og hverdagslogistikken til å gå opp og rundt. Han kan bare ligge med beina på bordet etter jobb og glo i mobilskjermen sin.

Hadde vi ikke hatt barna hadde jeg gått ifra han for lenge siden. Det er de som gjør at dette blir ekstra vanskelig for jeg vil ikke ødelegge noe for dem. Men samtidig vil jeg få mer glede og livsgnist av å flytte og det vil dermed gagne barna positivt. Nå setter jeg dette på spissen, men mye er sant, jeg tenker ofte på å flytte. Dette har jeg ikke sagt til F. 

Her en dag når vi var ute å kjørte så sa plutselig L på 4 fra baksetet: "Pappa, bor du i et annet hus?" Det er kanskje ikke så rart han tror det for de ser han jo sjelden. Og når han ikke prioriterer barna i helgene heller så er det ikke rart de tenker sånn. Ganske trist egentlig  Han er ikke på fylla HVER helg men det er heller ikke langt unna. Men han engasjerer seg så sinnsykt lite og han lar meg aldri få sove ut. Tar ikke initiativ til noe som helst.

 

 

Legen:

Legen ringte meg på fredag rett før jeg skulle ha matpause. Jeg hørte ikke telefonen men han la igjen beskjed på svareren som lød som dette: "Hei. blodprøvene dine var fine men du har en høy HCG som derfor indikerer en graviditet og derfor har mensen uteblitt. Ring meg om du lurer på noe"................................................................................

Så ja....jeg er gravid og det kunne bare ikke ha passet dårligere!!!!!!! 

For det første har vi jo en avtale om å ikke få flere barn (selv om jeg egentlig vil).

For det andre vet man jo at ubeskytta sex kan føre til graviditet og jeg kjenner jo nå på dumskapen og uforsikitgheten og ikke minst UFLAKSEN, for pga tingenes tilstand hos oss for tiden så er det ikke all verden med sengepolka. Men så måtte altså den ene gangen føre til dette. Og nå sitter jeg med vonde tanker og dritt og møkk og vurderer frem og tilbake hva jeg skal gjøre. Jeg vil jo påstå at det er kjempedumt å sette et barn til verden nå, med disse mørke forholdsutsiktene her. Det barnet blir kanskje født med skilt mor og far. Ikke at det er verdens undergang men.... 

F vil jo absolutt ikke ha flere og jeg tror faktisk han går fra meg om jeg velger å bære fram barnet. Og det er en forferdelig tanke å tenke på at barnet er uønsket av far  Også må man da tenke på konsekvensene videre.....

Huff, nei... SÅ vanskelig har jeg ikke hatt det på lenge!!

 

 

 

 

Endret 11. september 2016 av ara

[Leopanter]

Åh, kjære vene...

Jeg aner ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg føler med deg. Kan ikke forestille meg hvordan du har det!

Og så må jeg snike inn et ønske om at du klarer å bryte opp. Det er bedre å være alene enn å være i et ulykkelig forhold. Det er den eneste sjansen du har til å bli lykkelig igjen.  Du klarer rollen som alenemor, du har jo god øving allerede. Og ungene takler nok helt fint at foreldrene bryter opp, så fremt det foregår i ordentlige former

[Favole]

Dette var mye på en gang!

Sier meg veldig enig med Leopanter  Jeg skjønner godt at det gjør vondt å tenke på mtp barna, men hva er best for dem? Fraværende pappa som kun tenker på seg selv og ei utslitt mamma som blir helt nedkjørt og utslitt av å vente på en mann som aldri skjerper seg, eller foreldre som har det bedre hver for seg?

Jeg og mannen har våre issues, og jeg kan holde ut og jobbe med mye før jeg sier takk for meg, men en slik egoisme og med så mye alkohol i bildet... Det hadde jeg ikke klart å utsette barna for over tid  Sånne alkoholvaner hører ikke hjemme i en småbarnsfamilie  

Jeg tror nok du vil få det mye bedre på egenhånd og senere kanskje med en ny partner som kan være den kjæresten du fortjener å ha! Uansett om det er med to eller tre barn...  

[Kakaoen]

Åååå kjære kjære deg  Får veldig vondt av deg nå. Slik som du har det skal man ikke ha det i et forhold  

Jeg tenker som de over at jeg håper du klarer å bryte ut. Du er jo allerede som en alenemor for barna dine, hva vil egentlig bli annerledes?
Og jeg tror du vil klare deg superbra som 3 barnsmor om det blir til det altså. De 2 andre er jo litt større innen nestemann evt ankommer.

Men å ta steget til å dra fra han er jo det vanskelige. Om barn nr 3 er så uønsket synes jeg historien bør være at mamma da dro fra pappa, og ikke at pappa forlot mamma!!

L begynner jo bli så stor nå at han som du sier skjønner ting.

Jeg hadde heller aldri toleret så mye drikking. Han oppfører seg jo som at han er 18 år uten en eneste forpliktelse!! Eier dere huset sammen, eller hvordan er fordelingen slik?

[Gjest Dorey]

For en tøff situasjon! Hvordan går det med deg? Du klarer dette, uansett. Det er jeg sikker på! 

[Fibonacci]

Å, kjære ... Jeg har ikke ord. Sender deg mange varme tanker og klemmer. Dette klarer du, på en eller annen måte. Håper du har mange gode folk rundt deg!

[ara]

Hei folkens! 

Tusen takk for støttene og gode ord fra dere alle sammen ♡

I morgen skal jeg på sykehuset. Det blir mest sannsynlig en abort. Jeg har prøvd å ikke tenke på det. Men jeg kjenner det er skikkelig leit nå som dagen nærmer seg. Men det er til det beste. Om jeg oppå alt skal ta steget ut av forholdet så orker jeg ikke å gå og bekymre meg for en tredjemann. Det hadde vært koselig med et barn til, men jeg tror ikke jeg oker å gjennomføre det nå. 

Jeg har heller ikke orket å tenke noe mer på et evt brudd. Jeg er helt sinnsykt kvalm og trøtt og sliten. Legger meg kl 20 hver kveld for å holde ut hele neste dag. 

Jeg vet ikke om jeg orker å reise på jobb i morgen. Har time 10.40. Og ikke vet jeg om jeg skal eller kan reise tilbake til jobb etter timen. Og jeg vil jo ikke fortelle sjefen hva jeg skal. Jeg vet ikke hva jeg skal si til sjefen heller.. 

Huff. Bare surr nå! 

 

[Kakaoen]

Åååå kjære deg

Skjønner godt at du tar det valget du gjør. Og kan ikke forestille meg hvor tungt det må være.

Håper alt går bra med deg og du har støttende folk rundt deg

[ara]

Takk kjære Kakaoen  

Første tablett ble inntatt i går etter UL. Var 8+5 uker. De tok celleprøve i samme slengen. Har også fått resept på hormonspiral. 

 

I morgen skal jeg ta flere tabletter for å sette i gang prosessen. Jeg gruer meg litt men håper det går fort. Sykepleieren sa i går at når man har født før og sånn så pleier det å gå ganske radig. Håper virkelig det.

Gleder meg bare til alt dette er overstått!!

[Fibonacci]

 Tenker sånn på deg! Håper det går raskt for seg.

[Gjest Dorey]

[ara]

Ja. Da var verdens verste helg overstått.

Jeg sov igjennom hele aborten på fredag. Leverte unger i barnehagen, tok piller som skulle taes, og sovnet. Det var nok de to paralgintablettene som slo meg ut. Jeg tar jo aldri tabletter av noe slag hvis jeg ikke MÅ. 

Sov fra 9 til 14. Reiste meg opp for å gå på do og da fossa det bokstavlig talt ut. Jeg måtte løpe til badet som var nærmere enn do og sto bare i dusjen og ble tømt. Fy søren så grusomt. Svære klumper som datt ut. Sorry detaljer.

Jeg hadde ikke annet enn lette menssmerter og nå blør jeg bare helt vanlig. Håper det slutter snart, men er klar over at det kan blø lenge. 

Jeg knakk fullstendig sammen på lørdag. Verste jeg har opplevd på lenge. Det var vel aborten og alt annet dritt som samla seg opp til en gedigen bombe. Jeg gråt og gråt. F var veldig støttende men jeg greide ikke å la han trøste. Det er en sånn tomhetsfølelse som bare vi mammaer kan kjenne.Den går jeg å kjenner på hele tiden nå. Graviditet gjør noe med et mammasinn. Man begynner nesten en slags redebygging selv om man vet at det ikke skal bli noen baby. Det var hvertfall sånn for meg. Så nå er det liksom så vemodig og vanskelig. Jeg var bevisst på valget mitt, men det gjør så vondt allikevel. 

Jeg kommer over det. Det vil bare ta litt tid. Jeg er tilbake på jobb og prøver bare å leve vanlig å kose meg med de to fantastiske og fine barna jeg allerede har  Kjære lille L synes det er trist at pappa aldri er hjemme og det stikker dypt inn i hjerterota når han faktisk setter ord på det. I dag tidlig sa han:"Pappa er aldri her"  

Det er jo jobben hans men de ekstremt lange dagene gjør at han ikke ser dem på morran og ikke på kvelden. Han har stort sett bare sjansen til å se dem i helgene. Men da skal det jo heller drikkes og reises bort. Ofte hvertfall. Føler at det er en "motivasjon" for å stikke for min del da. Fordi barna ser han jo heller mer hvis han må bli helgepappa for eksempel...........

 

 

Var på foreldremøte i barnehagen i kveld. Det er fint å høre hva satsningsområdene deres for året er, hva de jobber mye med, hva de står for, osv. Begynner jo å kjenne de ganske godt nå da, ettersom vi nå er inne i 4.året der. De er veldig dyktige og jeg elsker den barnehagen   

Blir ikke mer skriving her i kveld for jeg oppdaget plutselig at det ikke er brød eller knekkebrød her. Så måtte pent slenge sammen en gjærdeig. Så får kjappe meg å rulle ut og steke noen rundstykker så vi har til frokost og nister morgen.

Jeg er så glad jeg har KG og dere som leser her inne. Det er veldig godt å ha noen støttende mennesker rundt seg når det ellers er vanskelig å snakke med andre. Jeg må øve meg på det og ikke være så redd for å ta opp mine problemer med andre. Det er jo derfor jeg knakk på lørdag, fordi jeg ikke har snakket med noen. Men takk til dere  

[Gjest Dorey]

Uff, jeg skjønner at det er fryktelig vanskelig for deg om dagen. Har du foreldre du kan snakke med? Det er ikke bra å aldri få snakket ut.

Det er fantastisk når man har en god barnehage! Jeg elsker barnehagen til guttene våre, og gruer meg skikkelig til eldstemann skal begynne på skolen. Tenk at de blir fem år neste år!

[Fibonacci]

 Jeg kan ikke forstille meg hvor tøft det må være. Mange klemmer til deg. Du er sterk!

[Onar]

Den 12. februar 2016 at 20.35, Favole skrev:

Kunne aldri falt meg inn å låse døra! Mannen her blir også grinete av at J ender opp inne hos oss, men jeg orker ikke krangle kl tre på natta når han sovner iløpet av ti sekunder i vår seng. Vil han ikke ha han i senga vår, så får han gå inn når han våkner. Den som tar jobben har mest å si, ferdig snakka.

Det skal ikke være enkelt altså... Og om mye/deler av problemene er relatert til barna er det kanskje ekstra lurt å snakke med en nøytral person. Barna er jo det kjæreste man har, og ingenting provoserer og frustrerer meg mer enn når vi står og stanger mot hverandre i en diskusjon om hva som er best/verst løsning og vi plutselig står på hver vår planet. Særlig når vi i utgangspunktet var enige, men den ene ikke helt takler det når realiteten biter en i ræva.

Ser at mange her mener mannen er på villspor etc...faktisk er dere på villspor damer. Dere vil ikke ta krigen på natten? Det er noe med å ta onde ved roten, bruke tid osv for å avvenne uvaner....

Og har ikke mannen noe han skulle sagt om hvordan han vil ha det på soverommet? Selv om dere "tar" dere av barna mest, så er det vel andre ting mannen gjør meat av.

i tillegg i en annen tråd her inne så innrømmer damen at hun har hatt mye fokus på jobb og en elev - mannen er "vrang" og hun vil til samtaler. Her virker det som hun har endret dynamikken i forholdet og ikke han - men det er hans skyld allikevel. Hmmm må nesten le, hvis det ikke hadde vært så tragisk.

[Onar]

Den 11. september 2016 at 22.40, Kakaoen skrev:

Åååå kjære kjære deg  Får veldig vondt av deg nå. Slik som du har det skal man ikke ha det i et forhold  

Jeg tenker som de over at jeg håper du klarer å bryte ut. Du er jo allerede som en alenemor for barna dine, hva vil egentlig bli annerledes?
Og jeg tror du vil klare deg superbra som 3 barnsmor om det blir til det altså. De 2 andre er jo litt større innen nestemann evt ankommer.

Men å ta steget til å dra fra han er jo det vanskelige. Om barn nr 3 er så uønsket synes jeg historien bør være at mamma da dro fra pappa, og ikke at pappa forlot mamma!!

L begynner jo bli så stor nå at han som du sier skjønner ting.

Jeg hadde heller aldri toleret så mye drikking. Han oppfører seg jo som at han er 18 år uten en eneste forpliktelse!! Eier dere huset sammen, eller hvordan er fordelingen slik?

Det som blir annerledes er økonomien. Tro meg, ting vil kunne bli verre. Mye mer stress mhp barn, skole, levering , henting osv, finne bosted i samme område som begge har råd til - mhp barna og skole. Og husk, far har rett på 50/50 ordning - ikke selvfølge at han bare blir helgepappa  

Nå har ikke jeg lest hele tråden om hvordan han er osv. Men i disse likestillingsdagene så er 50/50 fordeling mer vanlig, ikke minst økonomisk for mannen også. Og det å ha barna er noe vi menn er mer bevist på i disse dager.

Håper alt er bra og ar du har kommet deg etter legebesøket.

[Gjest Dorey]

3 timer siden, Onar skrev:

 

Nå har ikke jeg lest hele tråden om hvordan han er osv. 

Nei, nemlig.

Du bør ikke uttale deg om noe du ikke har satt deg inn i.