Jump to content
Sign in to follow this  
Krysanti

På kryss og tvers

Recommended Posts

Krysanti

Hei, og velkommen hit!

Jeg har lenge fundert på å opprette en dagbok her inne og er en trofast snikleser i andres dagbøker, men har drøyd det lenge fordi jeg ikke egentlig har så mye fornuftig å si. Men skitt au - det er mye som skjer i livet mitt og det kan jo være fint å skrible ned noe av det selv om det kanskje ikke akkurat er begynnelsen på en Knausgårdsk romanserie i ørten deler!

Litt om meg - jeg blir 27 år i år (gulp, gisp, full fornektelse) og bor i en liten bygd på sørlandet. Jeg er innflytter hit, kom på grunn av en mann, ble singel, fant en ny mann - og elsker uansett bygda - blir jeg singel igjen er jeg nesten nødt til å finne en lokal mann nummer tre så jeg kan bli boende her ... Neida. Joda.

Jeg jobber 50% og tar master ved siden av, men driver i hemmelighet og søker nye stillinger nå. I hemmelighet fordi det ikke vil bli godt mottatt av sjefen dersom jeg slutter, men av mange ulike grunner føles det veldig på tide å flytte litt på seg. Jeg er samboer med en handy håndverker, heretter bare kalt handymannen (og det kan jo bety så mangt :plystre:) og har to hunder som vanligvis går under betegnelsen "beistene".

Ellers viktig nøkkelinformasjon: Samler på frosker, har et evig sunnhets- og treningsprosjekt og/men elsker lakris og smågodt høyere enn det meste annet i verden.

Velkommen!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Krysanti

Siste dag av påskeferien i dag og det har vært så deiiiilig! Mye :vin: og :skaal:, uendelige mengder sol og godis og jeg har hatt helt fri. Hadde ikke vært meg i mot å ha et par tre uker til. Men, eksamensperioden er rett rundt hjørnet, jeg har store utfordringer på jobb de neste ukene og føler allerede at skuldrene beveger seg opp mot ørene i et jevnt tempo. Fordelen med å ha spist så mye godis at hele jeg er marinert i sukkerlake nå er at jeg er veldig motivert for å starte arbeidet mot bikinisesongen nå som påsken er over. Jeg er fra før ganske aktiv, trener minst to ganger (og helst tre) i uka, men nå skal det trappes opp til fire. Jeg må også kutte ned på karbene (spiser ikke lavkarbo, men tåler ikke brød og pasta veldig godt) og på sukker-detox. Jeg blir fort slapp og tiltaksløs av mye dårlig mat, og i en såpass krevende periode som eksamenstiden er vet jeg med meg selv at det blir mye bedre med sunnere mat (det er bare så vanskelig å huske når sjokoladen brøler på meg fra kjøkkenskapet!).

Sånn ellers tenker jeg (litt for) mye på at tiden går så fort nå om dagene! Jeg er 26 år (og det er jo ingen alder), men jeg føler at årene flyr! Jeg leter som sagt etter ny jobb, og håper på å få det i løpet av det neste året. Da vil jeg jo jobbe der noen år før jeg eventuelt begynner å prøve å få noen arvinger. Dessuten er jeg sammen med en flott flott mann som dessverre lider av syndromet "forpliktelsesangst", og han er veldig lite flink til å snakke "fremover" og bygge fremtidsplaner, sånn som et planleggingsmenneske som jeg er veldig glad i. Jeg føler derfor også (egentlig litt ubegrunnet, hilsen Krysantis fornuft) at forholdet er litt usikkert. Jeg mener, han sier han har det flott sammen med meg og at han nå ser for seg en fremtid med meg. Han vil ha barn og hele pakken, men kan ikke si noe særlig om når. Det er jo helt greit det, vi er alle forskjellige, men som sagt - årene går så fort! Tenk om han om et par år finner ut at han ikke vil ha barn og familie med meg likevel - da er jeg plutselig 28 - skal jeg begynne på nytt da? Men dette er typisk Krysanti-style, krisemaksimering over ting som ikke engang har begynt å skje og alt er i mitt hode. Jeg prøver å puste med magen og ta en ting av gangen.

(MEN DET ER IKKE SÅ LETT!)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Krysanti

Guilty pleasure: countrymusikk og -livsstil. Jeg er oppvokst på Oslos beste vestkant og der er alt som minner om country (eller køntri - som de av en eller annen grunn insisterer på å si) tabu. Nå bor jeg på bygda, og her hender det faktisk at folk kommer på fest i cowboyhatt. Og jeg e.l.s.k.e.r. det. Min eneste virkelige guilty pleasure. Jeg har til og med vært på ekte rodeo i Houston, er årlig på festival kledd i rutete skjorte og cowboyhatt og synes menn i boots er lekkert. Herregud.

Jeg må være adoptert.

Edited by Krysanti

Share this post


Link to post
Share on other sites
Krysanti

Første dag på jobb etter påskeferie. SÅ TRØTT! Jeg føler livet står litt på vent for tiden. Venter på ny jobb, venter på å bli ferdig med studier, venter på at samboer og jeg skal bli klare til å ta et eller annet skritt videre med forholdet vårt, vente vente vente. Egentlig litt dumt, for livet er ikke så verst akkurat nå! Det er sol og jeg har det fint.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Kokkosnøtta

aaa

Edited by Kokkosnøtta

Share this post


Link to post
Share on other sites
Krysanti

Hei! Så gøy å lese litt om deg. Jeg syntes du ikke trenger å stresse med at åra flyr helt enda. Jeg begynte å bli stressa allerede da jeg fylte 21, "fyfaen nå er jeg gammel ass! Hva skal jeg gjøre med livet mitt liksom?" tenkte jeg, og ble fortvila over at jeg ikke hadde startet på utdannelsen og nettopp hadde blitt singel. Men nå er jeg 24 år og tar det mye mer med ro. Jeg har fortsatt halve barcheloren igjen, fikk en kid midt oppi det hele og eier ingenting annet enn klærne i skapet og Missoniputene i sofaen. Heldigvis har jeg en kjæreste som er hakket mer fornuftig og eier både bilen han kjører og leiligheten vi bor i :fnise:

Angående sommerbody, hva med å prøve veganerkost sånn som jeg har kjørt på med nå? Det er verdens største omvendig for meg ettersom jeg er helt på lavkarbogreiene med NO-GO til frukt og JA til kylling, men det kommer seg mer og mer og for første gang på drit mange uker går vekten endelig nedover! Joho! Nå skal ikke jeg være sånn irriterende nørd som alle veggiser blir, drive å omvende alle rundt meg til kosten min, men jeg bare tipser litt da. Fra en tjukkas til en annen :laugh: (selv om du helt sikkert ikke er tjukkas da).

Nei, jeg prøver å ikke stresse med det altså, men jeg er en person som har litt lett for å overtenke og krisemaksimere på forhånd. Jeg er ikke såå opptatt av å eie ting og sånt, i likhet med deg har jeg en samboer som tar seg av de tingene ( :fnise: ), jeg har jo vært student i ca. 100 år og har ingen penger. Det er mer i forhold til barn og familie, og at eventuelle feilvalg nå er veldig skumle fordi jeg plutselig er 35 og må begynne på nytt. Heldigvis har jeg en mann som ikke overtenker noen ting, og såvidt jeg vet tenker han at ja, vi er sammen, og ja, vi har det bra - så da fortsetter vi med det da :P Noen er enklere enn andre sånn sett ...

Som jeg skrev i din dagbok skulle jeg gjeerne vært veggis, men den eneste dietten jeg har råd til for tiden er "spise litt mindre"-dietten :P Men, det er utrolig inspirerende å lese om deg allikevel, vi har jo uansett alle godt av å kutte litt ned på kjøttforbruket! Har faktisk vært vegetarianer i flere år tidligere, men måtte slutte pga. mangelsykdommer - selv om jeg spiste riktig og var nøye med å få i meg det jeg trengte! Typisk min kropp å motarbeide sånne ting!

Men det går fint, jeg er heldigvis superglad i sunn mat, så det er ikke noe tap å spise magert, lett og grønt. Hadde det ikke vært for all sjokoladen, godteriet, kakene og kjeksen som finnes i verden! :wow:

---

Jeg sitter på jobb og er effektiv, i går fikk jeg nesten ferdig en gruuuusom metodeoppgave som jeg har jobbet med og grått over i ukesvis, så jeg føler jeg kan gjøre alt nå! Kanskje en liten tur til Kilimanjaro? Ellers er jeg veldig opptatt med et mysterium i livet mitt! Så lenge jeg kan huske har min største drøm vært å bli privatdetektiv (hei, jeg heter Krysanti Veum), og NÅ har jeg ENDELIG fått et eget mysterium å løse! Vi bor på bygda, som sagt, og driver med jakt. Samboeren min er leder for jaktlaget og eier skogen vi jakter i. Her om dagen fant vi et avkappet elghode i VÅR skog! Ingen av oss har skutt den, og det er tegn som tyder på at den er skutt ulovlig ... Jeg gnir meg i hendene og vurderer de uendelige mulighetene. Sette opp skjult viltkamera for å se om gjerningsmannen returnerer til åstedet? Er det en lokal mafia som har sin egen variant av hestehode i sengen? Kinesisk triade som har etablert seg i vår lille bygd? :vetikke:

Jeg koser meg! (Men jeg er selvsagt ganske sint og opprørt også, jeg er veldig imot snikskyting - det er bare at spenningen over krimgåten tar litt over for raseriet!)

(Hvis noen kjenner meg igjen etter å ha lest denne historien så må dere gjerne sende en PM. Jeg liker å vite at jeg skriver til kjentfolk hvis jeg gjør det. Mest sånn at jeg skal droppe å skrive noe veldig ufordelaktig om akkurat deg). :pasha:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Krysanti

Ingen fremgang på elghodemysteriet enda. Kanskje godt jeg ikke har sagt opp jobb og skole for å bli privatdetektiv på fulltid helt enda!

Nå er det straks helg :danse: Jeg har egentlig lesedag i dag, men skal bare først. Litt tv-titting på morgenen, en joggetur, så må huset vaskes og såå kan jeg lese. Er det bare jeg som ikke får gjort noen ting skolearbeid før "alt" annet er unnagjort? Huset er aldri så shinet som i eksamensperiodene!

Dette blir en superhelg tror jeg! I kveld skal jeg på vin og jacuzzi til en venninne, bare avslapping og skravling, og i morgen kommer fine folk på besøk på tapaskveld. Det blir ikke stort bedre, særlig når det er meldt sol i tillegg!!

Håper bare at stemningen mellom meg og samboeren holder seg bra. Den har vært litt ustabil i det siste, og jeg vet det er mye meg det går på. Når jeg får perioder med dårlig selvtillit mister jeg også troen på hele prosjektet "oss". Det er min store negative side, den evige usikkerheten som gjør at jeg grubler og vurderer og revurderer hele tiden. Hans negative side er at han ikke er så veldig god til å møte meg når jeg er sånn, han blir egentlig bare sint og utålmodig fordi jeg trenger bekreftelse - og da trenger jeg det jo enda mer. Men jeg vet jo at dette er min jobb å fikse opp i, ikke hans. Det er jeg som forandrer holdning til oss etter hvordan min dagsform er, han er stabil og trofast og fornøyd han. Men vi får se ... Jeg har et år foran meg nå som er avsatt til "det siste ungdomsåret", hvor jeg må peile ut litt mer på jobbfronten, gjøre ferdig eller nesten ferdig master, og etterhvert stille litt større krav til utvikling av forholdet. Men enn så lenge får det ligge, og jeg skal nyte at jeg er sammen med en utrolig flott, klok, morsom og sexy mann som gjerne inkluderer meg i sine fritidsaktiviteter og åpner livet sitt for meg, så får vi ta eventuelle problemer når de kommer.

Ha en fin helg folkens!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Krysanti

Sitter og skal gjøre skoleoppgave - men prokrastinerer verre (prokrastinerer? prokastinerer? prorkratisnere?), og alt annet er mer fristende. Dessuten sitter jeg og nerver meg selv opp ved å tenke på tirsdag! Da skal jeg snakke foran nesten 100 mennesker, og er ikke det skummelt så vet ikke jeg! Særlig siden de jeg skal snakke for er sjefer både her og der. Grøss.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Kattifnatten

Nå er det straks helg :danse: Jeg har egentlig lesedag i dag, men skal bare først. Litt tv-titting på morgenen, en joggetur, så må huset vaskes og såå kan jeg lese. Er det bare jeg som ikke får gjort noen ting skolearbeid før "alt" annet er unnagjort? Huset er aldri så shinet som i eksamensperiodene!

Før jeg sier noe annet, så må jeg bare kommentere dette. Jeg er så (u)heldig at jeg ikke har dette genet, og du må tro at kjæresten min er irritert over det! I følge han er jeg den eneste i verden som ikke er slik. Når jeg sitter hjemme og leser, så skulle alt husarbeidet fristet så mye at det var shinet her hele tiden. I følge han. Men jeg gjør ikke mer enn streng tatt nødvendig, kanskje jeg tømmer oppvaskmaskina. Fnis!

Tror jeg sånn halvveis flytter inn hit jeg altså. Syns du skriver veldig morsomt, og jeg kjenner meg igjen i veldig i det du skriver. Vi to er ikke så ulike vi. Og hvis du ikke har så altfor mye imot det, så blir jeg den litt slitsomme gjesten som ikke helt tar hintet om at det er på tide å vende snuta hjemover.

Lurer veldig på hva du studerer. Har også planer om å ta master samtidig som jeg jobber, men det blir et par år til tror jeg. Lyst til å dele noen erfaringer? :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Skogstjernen

Hei! :)

Innom og hilser på jeg også. Morsomt å lese, kjenner meg igjen i så mye du skriver fra da jeg var student og før vi ble gift at en skulle tru jeg hadde skrevet det selv! :fnise:

Vurderer å bli student igjen - kanskje det kan få meg på bedre tanker å lese om en som er nesten ferdig og veldig klar for å bli ferdig, så jeg kan huske litt mer av ulempene og ikke bare fordelene.. :P

Så jeg setter igjen en :kaffekopp: og ønsker lykke til med forberedelser til i morgen.

Her kommer jeg nok tilbake igjen! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Krysanti

Før jeg sier noe annet, så må jeg bare kommentere dette. Jeg er så (u)heldig at jeg ikke har dette genet, og du må tro at kjæresten min er irritert over det! I følge han er jeg den eneste i verden som ikke er slik. Når jeg sitter hjemme og leser, så skulle alt husarbeidet fristet så mye at det var shinet her hele tiden. I følge han. Men jeg gjør ikke mer enn streng tatt nødvendig, kanskje jeg tømmer oppvaskmaskina. Fnis!

Tror jeg sånn halvveis flytter inn hit jeg altså. Syns du skriver veldig morsomt, og jeg kjenner meg igjen i veldig i det du skriver. Vi to er ikke så ulike vi. Og hvis du ikke har så altfor mye imot det, så blir jeg den litt slitsomme gjesten som ikke helt tar hintet om at det er på tide å vende snuta hjemover.

Lurer veldig på hva du studerer. Har også planer om å ta master samtidig som jeg jobber, men det blir et par år til tror jeg. Lyst til å dele noen erfaringer? :)

Hei! Så koselig at du vil flytte inn - jeg elsker å ha huset fullt av venner, så du trenger ikke stresse med å komme deg hjem heller. Du kan få te, jeg har bøttevis med Pukka-te (jeg har en greie for de som heter fancy ting som detox, relax, harmonize - jeg tror jeg kommer til å bli detokset, avslappet og harmonisk av å drikke de nemlig). En kopp? :kaffekopp: Jeg tar en sosiologisk master (tør ikke si helt nøyaktig navn, vi er vel omtrent syv stk i norge som tar denne masteren, så det blir litt vel åpent :P) som er rettet mot å jobbe innenfor offentlig forvaltning, ideelle/frivillige/interesseorganisasjoner eller lignende. Jeg håper på å få en rådgiverstilling innenfor helse-sosial etterhvert, men det tar jo tid å jobbe seg opp også ... Jeg synes master er gøy, fagene er mer interessante enn på bachelor og vi har mye større frihet til å påvirke studiehverdagen vår selv. Jeg føler at vi blir utrolig godt tatt vare på av fakultetet, alle foreleserne har døren åpen hele tiden og vi har et tett samspill. Men jeg tror nok dette varierer enormt med hva slags fag man tar og hvor store kull det er. Samtidig jobber jeg mye ved siden av, 50% som daglig leder i en frivillig organisasjon, og jeg føler vel aldri at jeg har nok tid til noe. Min reaksjon da er ikke å jobbe dobbelt så hardt, men å gjøre ingenting :fnise: Apatien lenge leve :P Hva vil du ta master innenfor da?

Hei! :)

Innom og hilser på jeg også. Morsomt å lese, kjenner meg igjen i så mye du skriver fra da jeg var student og før vi ble gift at en skulle tru jeg hadde skrevet det selv! :fnise:

Vurderer å bli student igjen - kanskje det kan få meg på bedre tanker å lese om en som er nesten ferdig og veldig klar for å bli ferdig, så jeg kan huske litt mer av ulempene og ikke bare fordelene.. :P

Så jeg setter igjen en :kaffekopp: og ønsker lykke til med forberedelser til i morgen.

Her kommer jeg nok tilbake igjen! :)

Så koselig med besøkende! Og takk for lykkeønskninger til i morgen, jeg er spent altså! Gleder meg stort til onsdag :P Så moro å høre at du kjenner deg igjen - litt fint å høre også, man har jo lett for å tenke at man er den eeeneste i verden som tenker sånn eller slik :fnise: Men så unik kan jeg nok ikke skryte på meg å være!

Det er gøy å være student, men det er gøyest når man har mulighet til å bare være student! Sånn som jeg holder på nå får jeg ingen av de positive sidene (bortsett fra sånn som i dag hvor jeg har sovet lenge og sittet ute i solen og lest (altfor lite) metode :roll:) - men har mer enn nok av den dårlige samvittigheten og prestasjonsangsten :unsure: Men samtidig ville jeg absolutt tatt samme valget om jeg fikk det om igjen, jeg vil veldig gjerne ha en master - gleder meg bare veldig til å bli ferdig! :nigo:

ADVARSEL - klaging følger!

Her har helgen vært både og. Veldig veldig fin på den ene siden, vi har hatt superkoselig besøk, det har vært fint vær, jeg har fått rødvin! Men jeg sliter sånn med tvil og usikkerhet rundt forholdet for tiden. Det er ikke meningen at dette skal være en sytebok, men det er vel bedre å skrive av seg litt her enn å pepre alle andre med det hele tiden. Så dere får bare hoppe over!

Jeg har en veldig delt selvfølelse - på den ene siden vet jeg godt at jeg er en flink student, flink på jobb, veldig god til å snakke med mennesker og jeg er (relativt) fornøyd med utseendet. Jeg har ikke noen problemer med å tro at menn vil ha meg (dette hørtes klysete ut, men det kommer mer!). Jeg har derimot store problemer med å tro at de vil fortsette å ha meg, når de blir ordentlig kjent med meg, når ikke sexen er ny og spennende lenger, når jeg ikke kan surfe på utseende og sjarme liksom. Dette henger sammen med både en oppvekst i et ekstremt utseende- og prestasjonsfokusert miljø, hvor vi ble nøye rangert og vurdert etter utseendet hele tiden og at jeg har blitt bedratt i begge de tidligere forholdene mine. Ikke bare bedratt egentlig, eksen min ville virkelig ikke være sammen med lenger, men turte aldri å ta skrittet helt ut, så han rømte bare hjemmefra. Han kom ikke hjem om nettene, brukte all sin tid på å hjelpe venninner med hus og bil (...!!) og ting var ikke veldig bra, for å si det mildt.

Så hver gang kjæresten blir litt mer stille enn vanlig, vi har litt mindre sex enn vanlig eller lignende, så får jeg en kjempeklump i magen og tror at han begynner å bli lei, men ikke tør å si det ... Det er SÅ DUMT! Jeg kommer til å ødelegge forholdet vårt hvis ikke jeg klarer å få kontroll på det her, og av den grunn har jeg tatt det utrolig ydmykende steget å gå til en psykiatrisk sykepleier som hjelper meg med å tenke på andre måter. Jeg håper i alle fall det :fnise: For vi har det faktisk egentlig veldig bra, jeg har aldri vært så forelsket i noen som jeg er i han, og synes han er verdens kjekkeste og flotteste mann (selv om han innimellom irriterer meg så mye at jeg får lyst til å hoppe i akvariet, men sånn er det jo med alle :fnise: ).

Men, alle har sine utfordringer, og man får jo bare hanskes med de så godt man kan :) Nå er det dessuten snart sommer!

EDIT: Herregud, dette ble en bibelsk avhandling jo! Stor medfølelse til dere stakkarer som ikke hadde vett til å hoppe over klagedelen av dagens innlegg :P

Edited by Krysanti

Share this post


Link to post
Share on other sites
Skogstjernen

:troest: :troest: Virkelig ikke lett, det du strir med.. Man vil jo så gjerne bare skru av tankene, men det er som regel lettere sagt enn gjort. Så bra du har bedt om hjelp, det er modig!

Jeg har en bachelor fra før, og har en tendens til å huske alt som var gøy, og jeg elsket virkelig å være student! 50% er myyye å jobbe ved siden av studier, så skjønner godt du syns det er mye!

Lykke til med å finne ut av tingene!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Kattifnatten

Tror jeg trenger harmonisk te i dag :PEr skikkelig imponert over at du jobber så mye og tar master samtidig. Høres ut som du tar den masteren jeg planlegger å ta en dag, er nok organisasjon/offentlig forvaltning jeg også sikter meg inn på. Begynte faktisk å studere sosiologi for noen år siden (skulle bli lærer, eller lektor da), men det var ikke noe for meg. Så det ble økonomi og administrasjon, men jeg må si at jeg liker "administrasjons"-emnene best.

Over til den "bibelske avhandlingen" din.. ;) For det første, er jeg veldig glad for at du innser at dette er et problem og at du får hjelp for det. All kudos til deg, jeg vet selv hvor vanskelig det kan være å be om slikt. Jeg har ingen problem med å se hvorfor du sliter med dette når du forteller om eksene dine og fortiden din generelt, hadde vært rart om det ikke satt sine spor. Det er uansett utrolig lett å bli paranoid i et forhold, og vi jenter er spesielt gode til å lage alle mulige slags scenarioer i hodet som ikke har et noen slags rot i virkeligheten. Det viktigste da er kommunikasjon. Noe min kjære er mye flinkere på enn meg. Har dere vært kjærester lenge egentlig?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Krysanti

Takk! For en koselig kommentar :) Det går fint det her, og det er ikke sånn hele tiden (da hadde jeg jo blitt gal). Men i dårlige perioder, hvor jeg gjerne stresser mye på jobb/skole, så kommer tankene med en gang. Men jeg skal fikse opp i det, eksens dårlige oppførsel får faktisk ikke lov til å ødelegge mer for meg enn det har gjort :)

Og som et eksempel på hvor fort det går i svingene - nå er jeg superlykkelig og helt høy på livet :fnise: Hadde en fantastisk treningsøkt, ruslet en tur og møtte mannen med hundene da jeg kom hjem (det er alltid så gøy, hundene synes det er helt fantastisk å MØTE NOEN DE KJENNER mens de er på tur. Skulle tro det var tre år siden sist de så meg, ikke fjorten og et halvt minutt), hadde en fin prat med mannen som faktisk har stor medfølelse for at dårlig trivsel på jobb kombinert med umulig å finne ny jobb gjør meg litt smågæren - så nå er alt bare fint. Jeg er ganske glad jeg ikke er sammen med meg selv, det virker litt slitsomt innimellom :P

EDIT:

Kattifnatten! Så koselig kommentar fra deg og. Harmonisk te on the way! Vi er nok ganske like, jeg er veldig glad i administrasjonsfagene selv :) Anbefaler virkelig å ta master altså (kanskje bare ikke samtidig som man jobber såpass), det er veldig gøy. Du kommer liksom under huden på fagene på en annen måte!

Og ja, jeg må ha hjelp til å rydde litt i hodet. Det er helt utrolig vanskelig for meg, for jeg synes det er veldig flaut - men det er bare sånn det er innimellom. Heldigvis er jeg flink til å ikke la det gå utover kjæresten altfor mye, jeg er veldig bevisst på at det er mitt problem dette. Vi har vært sammen en god stund, straks tre år, og har det - bortsett fra mine psychotendenser - helt utrolig bra. Vi krangler omtrent aldri, er veldig samkjørte i hvordan vi liker å leve livet vårt, deler interesser og har passe mange ting hver for oss og sammen. Han er en super mann, men har sine skjeletter i skapet som gjør at han er veldig dårlig på å prate om vanskelige ting. Dette henger igjen sammen med barndommen og familien hans, og det gjør det jo vanskeligere - at vi begge har noen spøkelser med på lasset. Men generelt er ting så veldig bra, harmonisk og fint at vi skal fikse dette.

Edited by Krysanti

Share this post


Link to post
Share on other sites
Krysanti

I dag er en strålende dag! Vi hadde en fantastisk kveld i går, jeg fikk pratet litt ut om de tingene som skjer utenfor forholdet men som gjør meg litt ekstra stresset for tiden - jobb, jobbsøking, vanskelige fag på skolen - og vi koste oss rett og slett veldig. Det er heldigvis absolutt overvekt av det positive, og jeg er veldig heldig som får leve akkurat mitt liv med min fine rare mann!

Over til noe mye verre enn småproblemer med usikkerhet og dårlig selvtillit - POLLENHELVETET! Grøss, død over bjørketrær altså. Her aksjoneres det i hytt og gevær mot ulver utenfor rovdyrsoner og det ene med det andre, men bjørka er det ingen som gjør noe med. Hmpf.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Skogstjernen

Hmpf. :fnise: Det uttrykket passet veldig godt sammen med avataren din, av en eller annen grunn!!

Du får starte krig mot rovbjørk! :sprettert:

Så bra dere hadde en fin prat i går!

Ha en fin dag!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Krysanti

Jeg skal snike meg ut på natten bevæpnet med plantemiddel og spraye vilt rundt på alle trærne jeg ser! :lur:

I går gikk arrangementet mitt av stabelen - nesten 100 påmeldte deltakere, fire foredragsholdere, og så meg som holdt den røde tråden gjennom kvelden. Jeg var veldig nervøs, dette har vært min idé, min planlegging, min gjennomføring - min "baby" hele veien - men det gikk så bra! Foredragsholderne fikk masse skryt, og jeg fikk masse skryt. Da er det gøy altså! Håper jeg en gang får mulighet til å jobbe bare med dette, kunnskapsformidling innenfor mitt felt. Gøøøy!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Kattifnatten

Pollenallergiker her også, feel your pain! Bruker solbriller de dagene det er verst (ser sikkert dumt ut i overskyet vær, hehe), innbiller meg i alle fall at det hjelper. Men vannfast mascara er et must. Ellers er det ikke mye vi kan gjøre gitt. Ser ut av kjøkkenvinduet nå, og naboen over veien har intet mindre enn 7 bjørketrær i hagen. Spørs om jeg også skulle sneket meg en tur ut på natterstid :lur:

Herlig å høre at det gikk så bra på arrangementet ditt! Virkelig noe å ta med seg videre, kan tenke meg at det har vært en lærerik opplevelse å ha ansvar for noe sånt fra idéstadiet og til nå. Viser jo bare at du er dyktig i det du gjør, og ikke minst at du har funnet ut hva du liker å jobbe med. Får litt hetta når du sier at det var 100 påmeldte, kan tenke meg du var litt nervøs på forhånd ja. Flinke Krysanti! :hoppendeglad:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Krysanti

I dag regner det her og pollenallergikeren i meg er sånn :hoppendeglad: . Skal vi slå oss sammen og kjøpe tredrepemiddel Katti?

Her har helgen vært helt strålende! Quiz med gutta på fredag, nørden i meg elsker det for jeg får endelig brukt alle de små unyttige tingene jeg går rundt og husker på. Jeg har SÅ klisterhjerne når det gjelder sånt noe, mens f.eks. pensum går rett ut igjen. I vår familie kaller vi det beverkunnskap, etter at en lillesøster en gang (helt ut av det blå) fortalte meg at: "vet du hva som er den vanligste dødsårsaken blant bevere Krysanti? Trefellingsulykker!". Beverkunnskap er min sterke side. Spør bare hvor Jens Stoltenberg holdt sin siste 1.mai-tale som leder av arbeiderpartiet, eller hvem som i følge norrøn mytologi var de første menneskene på jorden! Lørdag var vi på fest med gode venner, og i går lå vi på sofaen og knasket godteri og så på netflix hele dagen. Stemningen har vært fantastisk, og jeg er tilbake i rolig-moduset mitt (vi har det så bra sammen, selvsagt er det meg han vil ha, hurra - jeg har møtt han jeg vil være sammen med resten av livet!). Heldigvis er det absolutt flest av de periodene.

Nå er det mandag, og jeg sitter på KG på jobb :P Rolig dag med bare ett møte, resten kontorarbeid - deilig. Dessuten er mannen bortreist i ettermiddag, så jeg skal se en jentete netflixfilm mens jeg spiser middag med beina på bordet. Ah, hverdagen :blomst:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Skogstjernen

Hvilken film skal du se?? Trenger filmtips..

Så fint at det har roet seg i tankene!! :)

Ha en fin kveld!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...