Hvor mange unge mødre her?

[RockOn]

Førskolelærerutdanningen har jeg en helt klar mening om, den er bortkastet. Man kan like godt bli vanlig lærer.

Sykepleierne trengs og det nekter jeg ikke for. Heldigvis at det er en såpass enkel bachelor å gjennomføre så vi kan dekke opp behovet, tenker jeg.

Ingen utdannelse er bortkastet, men ikke all utdannelse er like vanskelig. Her på KG har jeg lest en god del tråder i det siste hvor det skryter og hoies om hvor tøft det er å gå sykepleien, at det er skyhøye akademiske krav osv osv. Det må man jo nesten bare le av når man gjennom egen erfaring har opplevd noe annet.

Anonymous poster hash: 043ea...059

Ja, men du vet vel også at hver enkelt skole legger opp forskjellige løp?

Jeg vet på min utdanning så måtte vi gjøre mer skriftlige oppgaver gjennom et år og hadde helt tydelig vanskeligere løp enn de som gikk feks i en annen by. Og vi sammenlignet fordi ei venninne av meg gikk først på min skole også byttet hun i løpet av første skoleår pga at det var nærmere hjemme (les:kjæresten).

Jeg vet at det jeg var ifra så var det sykepleierutdanning og dit jeg flyttet for å studere var det også det. Det ene stedet brukte de eksamener med tre svaralternativer. Altså at du bare kunne "gjette" hvis du ikke var sikker, mens det andre stedet så måtte de skrive selv og det var ingen svaralternativer på noen prøver. Jeg husker dette var er hett tema..

Edit: jeg vet det er skrivefeil, men jeg orker ikke rette. Telefonen min har andre meninger om hvordan ord skrives enn jeg har innimellom..

Endret 7. april 2014 av RockOn

[Gjest gurimalla]

Vær grei da - alle er ikke like og ønsker det samme!

Denne tråden er rettet mot unge mødre for å dele erfaringer. Det kan vel ikke være nødvendig å være så ekkel og kritisere valgene unge mødre tar.

Det at noen tar sykepleier og førskoleutdanning etter at de har fått barn må vi vel bare være glade for da dette er svært samfunnsnyttige yrker. Det kan vel umulig være et problem at mange ikke har lyst til å ta lang utdanning og reise verden rundt.

Hilsen "eldre" mamma med lang utdanning og stor utferdstrang...

[AnonymBruker]

Jeg er fremdeles 21, snart 22, bare så det er sagt.

Jeg har også studert i utlandet. Bodd hjemmefra i en ny by siden videregående, jeg har vært på utvekslingsreiser i flere land, ja lista er ganske lang. Så å si at jeg ikke har levd livet, det blir feil. Joda, sikkert mye jeg går glipp av, men resterende har jeg faktisk ikke behov for.

Jeg kunne heller aldri blitt mor planlagt som 19-åring, det var jeg ikke klar for. Bare de siste tre årene har jeg opplevd uendelig mye, og vokst mye. Jeg har truffet drømmemannen, vi har kjøpt hus, vi har flyttet til en ny by. Mer gidder jeg faktisk ikke utdype for deg, for det er i bunn og grunn ikke din sak.

Det jeg prøver å komme frem til er at også 19-åringer kan bli flinke mødre. Minst like flinke som en 30-åring. De kan ta utdanning de også, de kan få gode jobber, de kan drømme, de kan oppleve. Kan ikke du bare godta at ikke alle ønsker å leve livet sitt like a4 som det du gjorde?

Skal vi vedde om hvor lenge forholdet deres varer? Jeg tipper 6 år. La oss møtes i denne tråden da og se hvem som har rett.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[AnonymBruker]

Du kastet jo tydeligvis bort noen år på en utdannelse du ikke har bruk for. Og jobber som ufaglært leder (?). (For ansatte med den utdannelsen du ivrig nedsnakker..?? Tar jeg feil?) Du klarte deg du og? Det virker som du tenker så høyt om deg selv og dine valg, lønn og stilling framfor "unge mødre" eller sykepleiere. Og glemmer at du virker helt latterlig for de som overgår deg i de omtalte områdene. Våkne opp og se deg rundt.

Jeg synes det er langt mer skremmende med svak EQ enn utdannelse når man skal oppfostre barn. Utdannelse kan man jo få seg etterhvert.

Ro ned nå.

Det eneste jeg påpeker er at sykepleierutdanningen ikke er så tøff, akademisk krevende og slitsom som enkelte debattanter her på KG gir uttrykk for. Det er også en tydelig overvekt av unge mødre på KG; unge mødre som tror og vet best (selvsagt) som tjue år gamle verdensmestre.

Grunnen til at jeg sitter i en lederstilling nå er hardt arbeid. Som nevnt før jobber jeg ikke i helsevesenet.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[AnonymBruker]

Ja, men du vet vel også at hver enkelt skole legger opp forskjellige løp?

Jeg vet på min utdanning så måtte vi gjøre mer skriftlige oppgaver gjennom et år og hadde helt tydelig vanskeligere løp enn de som gikk feks i en annen by. Og vi sammenlignet fordi ei venninne av meg gikk først på min skole også byttet hun i løpet av første skoleår pga at det var nærmere hjemme (les:kjæresten).

Jeg vet at det jeg var ifra så var det sykepleierutdanning og dit jeg flyttet for å studere var det også det. Det ene stedet brukte de eksamener med tre svaralternativer. Altså at du bare kunne "gjette" hvis du ikke var sikker, mens det andre stedet så måtte de skrive selv og det var ingen svaralternativer på noen prøver. Jeg husker dette var er hett tema..

Edit: jeg vet det er skrivefeil, men jeg orker ikke rette. Telefonen min har andre meninger om hvordan ord skrives enn jeg har innimellom..

Tviler ikke på at du har jobbet for å bli sykepleier. Man må jo nødvendigvis levere noen oppgaver i løpet av tre år på høyskole.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[AnonymBruker]

Du kastet jo tydeligvis bort noen år på en utdannelse du ikke har bruk for. Og jobber som ufaglært leder (?). (For ansatte med den utdannelsen du ivrig nedsnakker..?? Tar jeg feil?) Du klarte deg du og? Det virker som du tenker så høyt om deg selv og dine valg, lønn og stilling framfor "unge mødre" eller sykepleiere. Og glemmer at du virker helt latterlig for de som overgår deg i de omtalte områdene. Våkne opp og se deg rundt.

Jeg synes det er langt mer skremmende med svak EQ enn utdannelse når man skal oppfostre barn. Utdannelse kan man jo få seg etterhvert.

Tror ikke det går an å bli mer enig i noe, enn det jeg er i det du skrev her thumbs up

Anonymous poster hash: 55995...9f2

[AnonymBruker]

Det jeg prøver å komme frem til er at også 19-åringer kan bli flinke mødre. Minst like flinke som en 30-åring. De kan ta utdanning de også, de kan få gode jobber, de kan drømme, de kan oppleve. Kan ikke du bare godta at ikke alle ønsker å leve livet sitt like a4 som det du gjorde?

Nå tror jeg du har misforstått litt. Det er jo du som lever A4-livet og som nå får barn i ung alder som låser deg fast i det etablerte voksenlivet. Jeg har jo brukt tjueårene på å leve, jeg, uten bleier og gulp og slikt.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[Arianna]

Nå tror jeg du har misforstått litt. Det er jo du som lever A4-livet og som nå får barn i ung alder som låser deg fast i det etablerte voksenlivet. Jeg har jo brukt tjueårene på å leve, jeg, uten bleier og gulp og slikt.

Anonymous poster hash: 043ea...059

Jeg lever livet på den måten jeg ønsker, og på den måten som passer best for meg.

[AnonymBruker]

Jeg lever livet på den måten jeg ønsker, og på den måten som passer best for meg.

Jada. Bare kjipt at det eneste en ung kvinne vil er å føde barn, men du velger selvsagt helt selv.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[Arianna]

Jada. Bare kjipt at det eneste en ung kvinne vil er å føde barn, men du velger selvsagt helt selv.

Anonymous poster hash: 043ea...059

Du må virkelig ha hakk i plata og rullgardina dradd ganske hardt ned, du. Ut i fra det jeg har sagt, kan du nevne EN ting som er kjipt med at jeg velger å få barn? Alderen? Nei. Alderen er helt irrelevant. At jeg ikke har utdanning? Vel, det kommer. At jeg velger å bli sykepleier? En dag vil du være evig takknemlig for at noen faktisk ønsker å jobbe som det også. At jeg ikke får "leve" hele tyveårene? Vel, ikke alle føler et behov for det. At jeg ikke får reise? Allerede opplevd de reisemålene jeg hadde. Og hvem har sagt man ikke kan reise på tur bare fordi man har barn?

Hvorfor er det kjipt og trist for deg? Det er faktisk ikke ditt problem. Du hverken taper eller vinner på at noen velger å få barn. Og det har ingenting å si for ditt liv om noen velger å bli foreldre i en alder av 19, 25 eller 42. Grow up, vær så snill!

[AnonymBruker]

Du må virkelig ha hakk i plata og rullgardina dradd ganske hardt ned, du. Ut i fra det jeg har sagt, kan du nevne EN ting som er kjipt med at jeg velger å få barn? Alderen? Nei. Alderen er helt irrelevant. At jeg ikke har utdanning? Vel, det kommer. At jeg velger å bli sykepleier? En dag vil du være evig takknemlig for at noen faktisk ønsker å jobbe som det også. At jeg ikke får "leve" hele tyveårene? Vel, ikke alle føler et behov for det. At jeg ikke får reise? Allerede opplevd de reisemålene jeg hadde. Og hvem har sagt man ikke kan reise på tur bare fordi man har barn?

Hvorfor er det kjipt og trist for deg? Det er faktisk ikke ditt problem. Du hverken taper eller vinner på at noen velger å få barn. Og det har ingenting å si for ditt liv om noen velger å bli foreldre i en alder av 19, 25 eller 42. Grow up, vær så snill!

Det er ikke kjipt, det er ikke trist. Jeg kommentere bare fenomenet med at så mange kvinner aldri kommer seg ut i verden, flytter rett inn til en mann etter å ha bodd hjemme og setter i gang med barneproduksjonen før de selv er voksne, før de har utdannet seg.

Og alle skriver de om at de har drømt om å bli mødre siden de var små. Seriøst, liksom. Jeg kan huske de babysyke jentene på ungdomsskolen, det var jo nesten flaut at de drømte om barn mens vi andre så frem til å bli 16, kanskje få lappen til bil eller motorsykkel, bli mer selvstendig.

Uansett så er det merkelig at det haster så veldig akkurat i den perioden de skal bli voksne og 'finne seg selv', som det heter. Hva med å vente noen år? Man er fremdeles en ung mor om man får barn som 25-åring. Og man er garantert mer moden, mer erfaren og bedre rustet til oppgaven.

Jeg syntes da og jeg synes fremdeles det er trist at tenåringer bare drømmer om å få en baby.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[RockOn]

Tviler ikke på at du har jobbet for å bli sykepleier. Man må jo nødvendigvis levere noen oppgaver i løpet av tre år på høyskole.

Anonymous poster hash: 043ea...059

Jeg tror du misforstår.

Jeg mente at ulike høyskoler kjører ulike løp.

Jeg vet du ønsker å fornærme meg ved å påpeke at jeg sikkert jobbet hardt for å bli sykepleier, men Jeg har fortsatt aldri gått sykepleier. Fornærmelser virker ikke så godt når de ikke stemmer.. Følg bedre med.

Edit: glemte å legge til at det ikke var å levere oppgaver jeg påpekte, men ulike antall for å nevne noen forskjeller på ulike studier.

Endret 7. april 2014 av RockOn

[AnonymBruker]

Jeg tror du misforstår.

Jeg mente at ulike høyskoler kjører ulike løp.

Jeg vet du ønsker å fornærme meg ved å påpeke at jeg sikkert jobbet hardt for å bli sykepleier, men Jeg har fortsatt aldri gått sykepleier. Fornærmelser virker ikke så godt når de ikke stemmer.. Følg bedre med.

Edit: glemte å legge til at det ikke var å levere oppgaver jeg påpekte, men ulike antall for å nevne noen forskjeller på ulike studier.

Nei, tror jeg melder meg ut av tråden. Jeg blir deppa av alle småjentene som kun har som mål å bli gravide før de blir tjue. Huff. Hvem har oppdratt alle disse barnesjuke jentene?

Anonymous poster hash: 043ea...059

[RockOn]

Nei, tror jeg melder meg ut av tråden. Jeg blir deppa av alle småjentene som kun har som mål å bli gravide før de blir tjue. Huff. Hvem har oppdratt alle disse barnesjuke jentene?

Anonymous poster hash: 043ea...059

Jeg er jo ikke ung mor da.. Heller ikke uten utdannelse da jeg fikk barn. Så jeg vet ikke helt hvorfor du siterer meg.

Du skjønner, selv om man ikke er ung mor, uten utdannelse eller utdannelse som sykepleier, så kan man faktisk bli irritert av sånne utsagn som du kommer med.

[AnonymBruker]

Nå synes jeg denne AB-en skal gå tilbake til klestråden sin og herje litt mer der istedet for her. Herregud for en tulling.

Anonymous poster hash: 7346b...2e1

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige! Noen har som mål å reise rundt hele verden, andre ønsker seg et stille og rolig liv. Så bra at vi er forskjellige! Jeg vil også reise rundt og oppleve nye ting, men det har jeg lyst å gjøre sammen med mine barn.

Er det noe galt i at jeg ønsker at meg og min familie skal skape minner sammen? Jeg ønsker ikke minner fra en bar i syden, men heller minner fra Legoland i Danmark, eller dyreparken i Kristiansand. Jeg husker smilene,og gleden deres som om det var i går. Så husker jeg smilet til mannen min da vi var i London i høst, bare jeg og ham. For ja, man kan til og med reise og oppleve ting uten barn også

Jeg kan ikke forstå hvordan noen her kan skrive som om livet mitt er over fordi jeg har fått barn før jeg var 25?! Hvorfor er ikke mine drømmer om et rolig liv med mann og barn likeverdige som de som reiser rundt heler verden og får barn når de er 35 feks?

Anonymous poster hash: 16143...1c0

[Irja]

Er det om å gjøre og rakke ned på flest mulige unge eller "unge" mødre her? Får det dere til å føle dere bedre? Kan se sånn ut..

Selv var jeg 24 år da jeg ble mor. Er 25 nå. Føler ikke selv at jeg hår under kategorien "ung mor" men med et gjennomsnitt på 29 (?) som førstegangsfødende, er jeg vel det.

Selv er jeg gift, har vært sammen med barnefaren i 7 år, har hus, bil og tilsammen tjener vi 1,3 mill i året. Klarer oss bra vi. (nei, barnefar er ikke 40 og rik) han et 25 år og har jobbet hardt for å komme dit han er)

Alle er forskjellige. Hvis jeg hadde ventet til jeg var f.eks 31, ville jeg blitt en bedre mor? Neppe. For oss var dette riktig, for andre er det tidlig. Det finnes ingen oppskrift.

Også dette ned å rakke ned på sykepleiere.. Hva vil dere egentlig?!

[siebaeo]

Det er vel stort sett bare en person som av en eller annen merkelig grunn ser ned på unge mødre og sykepleiere..

[AnonymBruker]

Kjære bittre AB

Jeg fikk planlagt barn rett før jeg fylte 23. Da hadde jeg kun yrkesfaglig utdanning. Likevel jobbert jeg som driftsleder med personal og budsjettsansvar. (Merkelig likt deg?) Jeg eide mitt eget hus, hadde bodd alene noen år før samboeren flyttet inn, hadde reist rundt, vært på byen, og kost meg. Dette har jeg oppnådd på grunn av hard arbeid! (Oi..Akkurat som du sier jo) men trengte likevel ikke å bli 40 år før jeg hadde dette på plass.

Nå studerer jeg høyere utdannelse, (ikke i omsorgs sektoren) på deltid mens jeg jobber 100%. Jeg har fortsatt mål i livet, og skaffer meg nye når jeg når dem. Både for meg selv alene, og for min familie og mitt barn. Føler ikke at jeg har gått glipp av noe som helst, selv om jeg har bodd i samme by siden jeg ble født!

Også.. Langt i fra alle ønsker seg høyere utdanning. Hvorfor se ned på dem fordi dette ikke passet dem? Og noen trives godt med å jobbe i matbutikken, hvorfor se ned på dem fordi de har en jobb de trives med? Alle har ansvar/frihet til å forme sitt liv slik det gjør dem mest lykkelig.

Anonymous poster hash: fac46...8cf

[AnonymBruker]

Wow noen bor virkelig i en boble!

Hadde noen sagt til meg at jeg måtte ta høyere utdanning, eller flyttet til utlandet for meg selv hadde jeg sett på det som verdens undergang! Skole er ikke tingen for meg.

Jeg jobber i matbutikk i lederstilling, som jeg har jobbet meg opp til fra kassedame. Jeg stortrives i jobben, og kunne aldri tenke meg og jobbe på kontor f.eks. Har alt jeg trenger hus, bil, mann... Ikke har jeg bodd helt for meg selv heller, hvorfor skal jeg det?

Min drøm er å få en familie, mann, barn osv. Nå er ikke jeg ung mor, men venter min første nå i en alder nermere 30 enn 20. Likevell føler jeg meg kritisert og hoppet på av AB.

Ser at omtanke for sine medmennesker inne kommer med høyere utdanning hvertfall.

Anonymous poster hash: de64e...935