Hvor mange unge mødre her?

[AnonymBruker]

Fordi det er en av de enkleste bacheloren å ta som gir deg yrkeskompetanse + at det er opprettet desentraliserte studier. Er mange jenter som ikke engang flytter hjemmefra for å ta utdannelse som følge av dette.

De fleste unge mødre blir sykepleiere når de/hvis de utdanner seg.

Anonymous poster hash: 043ea...059

Dette er DIN oppfatning. Alle de jeg kjenner som fikk barn før fyllte 20 har startet på førskolelærerutdanningen, så det er MIN oppfatning. Likevel sitter verken du eller jeg på noen fasit, og vi bør være voksne nok til å respektere andres valg av utdanning uansett. Hva snittet for å komme inn er, er urelevant dersom det er den utdanningen de ønsker å ta, man velger jo utdanning etter hva man ønsker å jobbe med, ikke etter hvor høystatus utdanningen er.

Anonymous poster hash: d4d9e...fa4

[AnonymBruker]

Så det er negativt å ikke ønske å flytte hjemmefra også? Hallo, her er det på tide å våkne opp og innse at ikke alle er like tror jeg!

Og å påstå at det er en av de letteste utdannelsene, det er bullshit. Gud så mange utdannelser som er enklere å komme igjennom enn sykepleier. Er vel ikke uten grunn at så mange faktisk ikke kommer ut av utdanningen? For min del var det greit, da jeg faktisk liker å lese og tar lett til meg det jeg leser. Men vet om mange som gjeerne skulle gått en utdanning med mindre lesing og pugging! Og de utdanningene er det mange av!

Det er en av de enkleste bachelorene som gir deg yrkeskompetanse. Sånn er det bare. Den er gjennomførbar for de skolesvake og passe kort.

Og ja, det med å aldri bevege seg utenfor sin lille hjemby tror jeg er svært negativt. Å bli mor før man har bodd for seg selv, gjerne i en annen by, kanskje et annet land. Akkurat disse tingene er viktige for å modnes og få et litt annet perspektiv.

De som blir værende i hjembygda for så å gå en desentralisert utdannelse går virkelig glipp av frikets- og selvstendighetsfølelsen det er å studere et helt annet sted, i tillegg selvsagt til at de blir litt sidrumpa og sneversynte. Det er en naturlig konsekvens av å bo på det samme, lille stedet fra man er født til man er tretti. Plutselig skjønner man hvor mye man har gått glipp av. Mange angrer.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[AnonymBruker]

Dette er DIN oppfatning. Alle de jeg kjenner som fikk barn før fyllte 20 har startet på førskolelærerutdanningen, så det er MIN oppfatning. Likevel sitter verken du eller jeg på noen fasit, og vi bør være voksne nok til å respektere andres valg av utdanning uansett. Hva snittet for å komme inn er, er urelevant dersom det er den utdanningen de ønsker å ta, man velger jo utdanning etter hva man ønsker å jobbe med, ikke etter hvor høystatus utdanningen er.

Anonymous poster hash: d4d9e...fa4

Førskolelærerutdanningen er i samme gate som sykepleier.

Å gå på skole for å lære å passe barn er ikke en solid utdannelse. Ja, jeg er klar over ped.en og disse fagene, men det er et enklere studium enn sykepleien til og med. Dessuten er det et realt tullestudium på mange måter, selv om dere får tittelen førskolelærere.

Nok om det. Folk må selvsagt få lov til å innbille seg at akkurat deres studium er veldig tøft og vanskelig, men sannheten er jo en annen.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[Arianna]

Det er en av de enkleste bachelorene som gir deg yrkeskompetanse. Sånn er det bare. Den er gjennomførbar for de skolesvake og passe kort.

Og ja, det med å aldri bevege seg utenfor sin lille hjemby tror jeg er svært negativt. Å bli mor før man har bodd for seg selv, gjerne i en annen by, kanskje et annet land. Akkurat disse tingene er viktige for å modnes og få et litt annet perspektiv.

De som blir værende i hjembygda for så å gå en desentralisert utdannelse går virkelig glipp av frikets- og selvstendighetsfølelsen det er å studere et helt annet sted, i tillegg selvsagt til at de blir litt sidrumpa og sneversynte. Det er en naturlig konsekvens av å bo på det samme, lille stedet fra man er født til man er tretti. Plutselig skjønner man hvor mye man har gått glipp av. Mange angrer.

Anonymous poster hash: 043ea...059

Vel, den modningsbiten ser det i alle fall ut som at du mangler. Unnskyld meg, men her er det virkelig på tide å lære seg å ha respekt for andre og deres valg.

[AnonymBruker]

Ble mor som 19 åring, og barnet var ikke planlagt. I begynnelsen så det veldig mørkt ut, fordi vi begge egentlig var veldig umodne for barn, jeg var ikke ferdig med VGS og han hadde enda studier, men samtidig greide jeg ikke abort.
Når barnet vårt kom, bodde vi hos min mor og far for å få hjelp og støtte de første månedene. Etterhvert flyttet vi ut og det har gått kjempe fint
Det viktigste for oss var å være åpne og ærlige, ikke sta og tro at dette klarer vi uten hjelp fra andre. Barnet kom fremfor vår stolthet for å si det slik. Nå er vi 22 og 23 år og jeg vil si vi er utrolig gode foreldre. Men vi kunne ikke klart oss uten god hjelp fra familiene våre.

Anonymous poster hash: 52ba7...90b

[AnonymBruker]

(…)

De som blir værende i hjembygda for så å gå en desentralisert utdannelse går virkelig glipp av frikets- og selvstendighetsfølelsen det er å studere et helt annet sted, i tillegg selvsagt til at de blir litt sidrumpa og sneversynte. Det er en naturlig konsekvens av å bo på det samme, lille stedet fra man er født til man er tretti. Plutselig skjønner man hvor mye man har gått glipp av. Mange angrer.

Anonymous poster hash: 043ea...059

Åja, så du flytta aldri hjemmefra du? Fra spøk til alvår, det du sitter å lirer av deg nå er rimelig hyklerisk.. Jeg ser jo hvem som er mest sneversynt i denne tråden. Folk får lov å velge akkurat som de vil for min del, jeg ser ikke ned på dem av den grunn. Folk har forskjellige ønsker, forskjellige ambisjoner, forskjellige mål i livet og ulike verdier.. Jeg syns mangfoldet er fint

Anonymous poster hash: d4d9e...fa4

[AnonymBruker]

Jeg er 21 år, og jeg har sammen med min samboer (som jeg har vært sammen med i 5 år) en vakker datter på 8 mnd.

Det var ikke planlagt, men høyt ønsket da jeg egentlig var steril. Om hun får søsken er ikke i min makt, men vi håper at vi kan få ennå et mirakel om 2 år.

Jeg tror nok dette kommer til å gå riktig bra for oss. Til tross for alle fordommer ts, og kanskje andre har. Jeg og samboeren min har reist mye sammen, og festet mye. Vi har, hvorhen uforståelig det kanskje er for ts, blitt ferdig med den ville festingen hvor man er ute hver helg. Hvem klarer å leve sånn over lengere tid uansett?

Det å skape et stabilt liv for vår datter var egentlig veldig deilig. Det å kunne lene seg tilbake å la andre bråke om natten. Vi kvittet oss med leiligheten vi hadde i en annen by, og flyttet endelig hjem til alle vi hadde savnet i tiden borte. Det var deilig, og vi fikk leid et billig hus i stedet.

Jeg elsker stabiliteten i mitt nye liv. Vi var nok begge lei det gamle, så dette passet perfekt.

Når det gjelder reising så skjønner jeg ikke hvorfor det er et problem når man har fått barn. Vi var tidligere også oftere på kulturelle reiser enn rene festerturer. Jeg forstår ikke hvorfor man må være reist "ferdig". Jeg gleder meg til å oppdage resten av verden sammen med min datter også.

Ts her: bare for å ha sagt det så er det ikke jeg som er hun bitterfitta som rakker ned på sykepleiere osv.

Jeg er 19 og kanskje gravid selv..derfor jeg lurer

Anonymous poster hash: 55995...9f2

[AnonymBruker]

Tror kanskje tråden burde bli splittet, og få sykepleierdiskusjonen bort fra tråden. Det er jo tidenes avsporing ut fra det TS spør om.

TS: Jeg er en gammel førstegansfødende på hele 30 år med barn i magen. Men jeg er tante til en jente på 21 år som har en uplanlagt fra tidligere og som nettopp har lykkes med den planlagte nummer 2. Jeg må innrømme at jeg er imponert over måten hun håndterte den uplanlagte på, og at jeg klasket hånda i panna når jeg fant ut at hun planla å starte runde to med utdannelse + spedbarn uten å ha skikkelig inntekt i forkant til foreldrepenger eller uten å ha noenting planlagt annet enn rosa "Ja, men jeg vil at X skal vokse opp i en tett søskenflokk, dah..." som baktanke.

Jeg har ikke klart å gratulere henne ennå, selv om hun ser opp til tante som er to måneder lengre på vei enn hun er og forsøker å starte samtaler om det, så skifter jeg emne. Jeg synes det er dårlig timet, og at det er hårreisende ungpiketåpelig å melde seg opp til et studie som starter opp like før man har termin, kun fordi Lånekassen er eneste alternativ til fast inntekt når man ikke har jobbet, men har gått hjemme med et lite barn etter å ha fullført VGS med ett års forsinkelse....

Abort er et personlig valg, og jeg er for selvbestemt abort, men jeg hadde ikke klart å utføre en abort selv. Så at de uplanlagte graviditeten blir fullbyrdet og at de unge mødrene gjør det beste ut av situasjonen, får hjelp, setter utdannelse på pause osv - jeg synes det er beundringsverdig. Men når de planlegger å få et barn, eller et barn TIL i noen tilfeller, uten at hovedrammene (forhold, økonomi/jobb, bolig) er på plass, da synes jeg de er tåpelige. Uansett om de er 16 år eller 26 år.

Anonymous poster hash: 2b5a2...831

[AnonymBruker]

Vel, den modningsbiten ser det i alle fall ut som at du mangler. Unnskyld meg, men her er det virkelig på tide å lære seg å ha respekt for andre og deres valg.

Det er lov å riste på hodet over at så mange jenter ikke har andre drømmer enn å bli gravid så fort de er ferdige på videregående.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[AnonymBruker]

Åja, så du flytta aldri hjemmefra du? Fra spøk til alvår, det du sitter å lirer av deg nå er rimelig hyklerisk.. Jeg ser jo hvem som er mest sneversynt i denne tråden. Folk får lov å velge akkurat som de vil for min del, jeg ser ikke ned på dem av den grunn. Folk har forskjellige ønsker, forskjellige ambisjoner, forskjellige mål i livet og ulike verdier.. Jeg syns mangfoldet er fint

Anonymous poster hash: d4d9e...fa4

Nei, jeg ser jo dette hver gang jeg er innom tettstedet jeg bodde på i tenårene.

De som blir boende og får barn angrer ofte på det når de blir eldre. Klart man ikke sier noe så barne hører det, men det er altså realiteten for mange. Når babyperioden er over og barna vokser til skjønner de at de er låst - om de er så heldige at de faktisk skjønner det da.

Dette er det samme som at man helst bør ha bodd for seg selv før man blir samboer osv. Det er en modningsprosess man går fullstendig glipp av når man blir værende i samme by etter videregående for så så få noen barn. Dessverre for mange er dette noe de må erfare selv, det nytter ikke å fortelle sta ungpiker som har fått barn på hjernen at dette kanskje ikke er en lur idé.

Så handler det litt om sosial status, foreldrenes utdanningsnivå og hvilke verdier man vokser opp med. Hadde jeg sagt til foreldrene mine at jeg gjerne vill bli gravid etter videregående hadde de sett dumt på meg. Virkelig. Og jeg ble født da min mor var bare 21, så det handler litt om deres egne erfaringer og litt om holdninger og verdier.

Min far hadde blitt utrolig lei seg om det var det eneste jeg drømte om etter videregående.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[AnonymBruker]

Ts her: bare for å ha sagt det så er det ikke jeg som er hun bitterfitta som rakker ned på sykepleiere osv.

Jeg er 19 og kanskje gravid selv..derfor jeg lurer

Anonymous poster hash: 55995...9f2

Tror kanskje du skal jobbe litt med språkbruken din før du vurderer å bli mor.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[AnonymBruker]

Det er lov å riste på hodet over at så mange jenter ikke har andre drømmer enn å bli gravid så fort de er ferdige på videregående.

Anonymous poster hash: 043ea...059

Jeg hadde andre ambisjoner og drømmer før jeg ble gravid. Jeg skulle reise litt og gjøre ferdig skolen, finne meg en flott leilighet og virkelig leve livet. Men den dagen jeg ble gravid, endret disse drømmene og ambisjonene seg. Selvfølgelig ville jeg de samme tingene som før, men barnet ble en mye viktigere verdi. I mitt hode fungerer det slik: Er man gammel nok til å ha sex, da skal man jammen ta ansvar for det som kommer med. Det vokste et annet liv i kroppen min. Andre spørsmål kom også med: Om jeg tar abort nå, så er jeg ikke garantert at jeg vil klare å få barn senere. Om jeg tar abort nå, så kan jeg angre i alle år. Tenk om det var feil valg?

En ting er ganske så sikkert her, og det er at jeg ikke angrer et eneste sekund på at jeg valgte p beholde. Jeg har fått til de tingene jeg ville nå, jeg er snart ferdig utdannet psykolog. Veien dit var kanskje ikke lett, men det var ikke umulig heller..

Anonymous poster hash: 52ba7...90b

[AnonymBruker]

Er det? Var ikke klar over det. Mulig det jeg egentlig siktet til var pleieassistent (?) eller noe? Jeg jobbet på et sykehjem tidligere. Jeg fikk instruksjoner om hva og hvordan jeg skulle vaske og stelle med beboerne, men vil ikke kalle det for utdannelse nei:)

Pleieassistent ja. Hjelpepleier (nå er den utdanninger borte og nærmeste er helsefagarbeider) er treårig yrkesfaglig utdanning. (3 år på vgs).

Jeg gikk dette før jeg tok påbygg og gikk videre.

Anonymous poster hash: 70abd...594

[AnonymBruker]

Jeg hadde andre ambisjoner og drømmer før jeg ble gravid. Jeg skulle reise litt og gjøre ferdig skolen, finne meg en flott leilighet og virkelig leve livet. Men den dagen jeg ble gravid, endret disse drømmene og ambisjonene seg. Selvfølgelig ville jeg de samme tingene som før, men barnet ble en mye viktigere verdi. I mitt hode fungerer det slik: Er man gammel nok til å ha sex, da skal man jammen ta ansvar for det som kommer med. Det vokste et annet liv i kroppen min. Andre spørsmål kom også med: Om jeg tar abort nå, så er jeg ikke garantert at jeg vil klare å få barn senere. Om jeg tar abort nå, så kan jeg angre i alle år. Tenk om det var feil valg?

En ting er ganske så sikkert her, og det er at jeg ikke angrer et eneste sekund på at jeg valgte p beholde. Jeg har fått til de tingene jeg ville nå, jeg er snart ferdig utdannet psykolog. Veien dit var kanskje ikke lett, men det var ikke umulig heller..

Anonymous poster hash: 52ba7...90b

Yessda, Mor Teresa.

Nå er sjansen for at man ikke blir gravid senere etter en graviditet i tenårene så liten at den er ikke-eksisterende, så slike argumenter klarer jeg ikke å ta på alvor.

Men flott at du fikk den en utdannelse. Svært få unge mødre ender med master.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[AnonymBruker]

Jeg går vel inn i kategorien ung mor.

Var begge 21, nesten 22 da vi fikk vårt første barn. Og forlovet. Dette var ikke planlagt, men vi var godt i gang med planleggingen, og ønsket begge barn innenfor de nærmeste årene. Jeg måtte bare bli ferdig med utdannelsen først.

Han var i fast stabil jobb, jeg var ferdig som ingeniør like før barnet ble født. Vi leide bolig, men kjøpte mens jeg var hjemme (uten lønn). Begynte å jobbe da barnet var 6 mnd. Både pga økonomi, men også fordi pappaen hadde et brennende ønske om å være lenge hjemme med barnet.

Jeg har ikke angret på valget vi tok. Forholdet var og er sterkt, jeg og han har de jobbene vi ønsket oss. Noen ganger har jeg tenkt at hvis vi ikke hadde hatt barn kunne jeg jobbet på feks plattform, men innerst inne vet jeg at det aldri ville blitt mer enn en tanke uansett da jeg er en typisk hjemmekjær person som setter det trygge og velkjente rundt meg høyt.

Nå venter vi barn nr 2 i en alder av 24. Denne gangen var det definitivt planlagt. Vi elsker livet som det har blitt, og gleder oss til å få familien komplett.

Vi har nå begge trygge jobber, eier eget hjem og stabil god økonomi. Også denne gangen skal pappaen være lenge hjemme, 6 mnd mens jeg skal være 8 mnd.

Anonymous poster hash: f7448...40b

[AnonymBruker]

På videregående nivå, på linje med fotpleier.

Anonymous poster hash: 043ea...059

Det kalles fortsatt en utdannelse...

Anonymous poster hash: 70abd...594

[AnonymBruker]

Det kalles fortsatt en utdannelse...

Anonymous poster hash: 70abd...594

En utdannelse på videregående nivå, ja.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[AnonymBruker]

Tror kanskje du skal jobbe litt med språkbruken din før du vurderer å bli mor. Anonymous poster hash: 043ea...059

Da synes jeg samtidig andre kan jobbe med å ikke rakke ned på unge mødre og hva folk velger til utdannelse!

Anonymous poster hash: 55995...9f2

[AnonymBruker]

Da synes jeg samtidig andre kan jobbe med å ikke rakke ned på unge mødre og hva folk velger til utdannelse!

Anonymous poster hash: 55995...9f2

Å ha en mening om et tema er ikke å rakke ned på det. Jeg ordlegger meg fullstendig saklig. Det var du som måtte frem med skjellsordene.

Anonymous poster hash: 043ea...059

[AnonymBruker]

Kan ikke dere som ikke ble/er unge mødre finne en annen tråd å diskutere hva slags utdannelse som er best og ikke?

Anonymous poster hash: 55995...9f2