A4-livet er komplett! -Livet som tobarnsmor

[Tusle]

Høres ut som en fin liten kar han der

Godt å høre at formen hans er så god

[Lilleninja]

Ja, det er veldig koselig å se O og Balder sammen. Nå er jo Balder en veldig stor hund da, så vi har jo vært nøye med å sette grenser, og jeg synes O er ganske flink til å overholde de. Sånn som å gi klem. Det får han ikke lov til, selv om det fra O sin side så klart er helt harmløst.

Ja, han er en herlig gutt. Han kan være helt sinnsykt sta altså, og vi har dager hvor jeg føler han rett og slett er litt ufordragelig, men jammen er han for det meste en godgutt altså.

Neste uke skal jeg til jordmor. Der har jeg ikke vært siden jeg var 30 uker på vei, så det blir bra. Skulle egentlig for to uker siden, men da var hun syk. Blir vel siste jordmortime det, for uken etterpå skal jeg til lege, og ikke F om jeg vil møte opp på trivselskontrollen uken etter det igjen!!

Lurt å ha satt grenser med hunden, og bra at han respekterer de

Hehe, kan jo ikke være baaare fryd og gammen

Åh, det blir nok koselig, ja Hahaha, jeg håper virkelig ikke jeg må på den heller Men jeg lurer på å ringe sykehuset og spørre om jeg kan få kontroll litt tidligere ...

[Teriyaki]

Høres ut som en fin liten kar han der

Godt å høre at formen hans er så god

Ja, absolutt

Lurt å ha satt grenser med hunden, og bra at han respekterer de

Hehe, kan jo ikke være baaare fryd og gammen

Åh, det blir nok koselig, ja Hahaha, jeg håper virkelig ikke jeg må på den heller Men jeg lurer på å ringe sykehuset og spørre om jeg kan få kontroll litt tidligere ...

Nei, det er absolutt ikke bare fryd og gammen å ha barn, men det er absolutt verdt det. For meg i alle fall. Heldigvis, min tilstand tatt i betraktning.

___

I dag har vi hatt en fin dag sammen, jeg og O. Vi har vært hos mamma, kjøpt finsko og regnvotter til han, vært en liten tur på kafe og ellers bare vært sammen.

Når det er sagt, så hadde jeg noen timer nå tidlig på ettermiddagen i dag hvor jeg rett og slett nesten var lei meg. Følte/føler at jeg aldri kommer til å føde, og kjenner det er tunge dager nå. Vil bare ha ut denne ungen nå, men det kan jo ta kjempelang tid enda. Er sikker på at jeg enda er gravid om to uker.. Lever i håpet, men hva er vitsen med å innstille seg på noe annet. Da blir jo bare ventetiden enda tyngre.

Føler meg LITT bedre nå da, men vet jo at denne følelsen jeg hadde tidligere i dag vil komme oftere og oftere framover.

I morgen skal O i bhg igjen, etter seks dager hjemme. Tror nok han gleder seg.

[^^Belle^^]

Blarg, last days pregnant blues eller noe sånt? Skikkelig irriterende og trist når man står oppi det. Heldigvis er det noe man fort glemmer, men allikevel. Jeg hadde faktisk mer av de følelsene med A enn med M. Sikkert fordi jeg var i litt bedre form og at jeg var travelt opptatt med en vilter halvannetåring.

[Havmus]

Titter innom her jeg

[Jolene]

Ville bare legge igjen en til deg jeg. Synes du er så flink! Forøvrig skikkelig søtt skrevet om O og Balder Herlig!

[Teriyaki]

Blarg, last days pregnant blues eller noe sånt? Skikkelig irriterende og trist når man står oppi det. Heldigvis er det noe man fort glemmer, men allikevel. Jeg hadde faktisk mer av de følelsene med A enn med M. Sikkert fordi jeg var i litt bedre form og at jeg var travelt opptatt med en vilter halvannetåring.

Ja, absolutt noe sånt. Heldigvis ikke hele tiden, det går opp og ned. Verst på kvelden.

Jeg hadde så vidt sånn følelse av å aldri gå i fødsel med O, og det var først etter termin at jeg følte litt på det. Nå gikk jeg jo bare 4 dager over termin før det satte i gang med han, men denne gangen er jeg jo skikkelig utålmodig lenge før.

Titter innom her jeg

Hei!

Ville bare legge igjen en til deg jeg. Synes du er så flink! Forøvrig skikkelig søtt skrevet om O og Balder Herlig!

Takk. Ja, det er fint å se at han er knyttet til hunden. Samtidig forstår han at det er et dyr, og at man må respektere dyret. Stort sett da. Hender vi må korrigere han litt.

_______

Åh, så godt det har vært å ha O i bhg. Jeg har vært såå sliten, og skjønte nok ikke hvor sliten jeg var før jeg i dag sov fra 09:30-11:30 i dag. Har jo pleid å sove en times tid på dagtid, men i dag kunne jeg nok sovet tre-fire hadde det ikke vært for at jeg fikk melding.

Så har jeg endelig fått orden på huset igjen etter mange dager med bare litt "katastrofe-rydding" her og der. Helt sykt hvor fort rotete det blir når vi er hjemme alle sammen. Nå verker det i bekken og symfyse, men det er i det minste orden i hus. Slipper heldigvis å styre med middag i dag, for vi skal til svigermor på middag.

[Lilleninja]

Så bra at du fikk hvilt deg

Flinkaa! Digg å skulle bort på middag, da

[Susa]

Kan tenke meg det var godt å få han i barnehagen igjen, så du fikk hvilt deg litt ja! Flink du er som rydder og styrer på☺

[Teriyaki]

Så bra at du fikk hvilt deg

Flinkaa! Digg å skulle bort på middag, da

Ja, det var veldig greit.

Kan tenke meg det var godt å få han i barnehagen igjen, så du fikk hvilt deg litt ja! Flink du er som rydder og styrer på☺

Det var nok godt for han også. Han har vært i veldig godt humør i dag.

Ja, men nå har jeg styrt så mye i dag at jeg er helt, helt gåen.

Blir en langt roligere dag i morgen da.

_____

Nå når så mange popper ut babyer ut av de jeg har fulgt med i dagbøkene på, så ble jeg litt nostalgisk, og måtte finne fram fødselshistorien fra da jeg fødte O. Det var litt koselig å lese.

Limer den inn her, i fall noen skulle være interessert. Dog, jeg tror nok det er mest interessant for egen del å lese sånt.

Ca. klokken 11:30 den 15 november kjente jeg et slags rart dunk i magen. Jeg tenkte med en gang vannavgang, men det var ikke det kneppet alle snakker om, så jeg tenkte at det gikk ikke an. Et par minutter senere kjente jeg at jeg lekte litt. Forstod da at vannet hadde gått.

Kom meg akkurat ned på do før det begynte å fosse for fullt. Herregud så mye vann som kom. Satt på do i nesten en time mens det regelmessig rant. Gikk greit da, for jeg var så full av adrenalin og jeg hadde mobilen min, så fikk sendt melding/ringt de som skulle meldes/ringes.

Etter ca. en time kom første ri, de ble fort regelmessig. Klokken to var de såpass vonde at jeg lå og vurdere for og i mot om vi skulle dra innover til sykehuset. Men var litt usikker siden jeg ikke hadde lyst til å bli sendt hjem. Klokken halv tre var det ingen tvil lenger. Var da 4-5 min mellom hver rie, og de var blitt såpass vonde at jeg måtte stoppe opp og ikke orket å høre på sambo hvis han pratet til meg. Så da hoppet vi i bilen.

Det var vaktskifte da vi kom, så måtte vente en halv time på sjekk. I løpet av den tiden kom riene med tre minutters mellomrom, og de var så vonde at jeg ikke klarte å sitte i ro.

Sjekken viste beskjedne en cm åpning, men jordmor sa at siden vannet hadde gått og jeg hadde så vondt allerede så slapp vi å dra hjem.

Samboeren min var veldig flink (og masete ) til å få meg til å drikke, og maste konstant om at jeg måtte spise. Hadde jo bare spist to boller den dagen. Men jeg hadde ikke matlyst. Det gjorde så vondt! Klokken halv seks, to timer etter første sjekk, hadde jeg så vondt at jeg klynket skikkelig og viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, men pga. dårlig hjerterytme på baby så måtte jeg ligge i sengen.

Fikk da en til sjekk, og var da 3-4 cm. Hadde altså åpnet meg dobbelt så fort som "normalen". Endelig! Det betydde at jeg kunne få epidural. Hadde prøvd lystgass, men det var ekkelt. Tok dessverre i alle fall en time før anestesilegen kom. Så jeg rakk å bli nesten 5 cm innen den ble satt.

Samboeren min besvimte nesten Han hadde helt glemt av å spise og drikke selv den dagen, kun fokusert på meg. Så han fikk fort en stol av jordmor, et glass vann og beskjed om å spise litt han og.

Etter en stund virket epiduralen. Det var HIMMEL! var som et nytt menneske. Sulten kikket også inn, så samboer bestilte pizza fra peppes. Vi spiste nesten hele pizzaen.

Etter hvert begynte epiduralen å miste virkningen. Til tross for at den gradvis var blitt skrudd på max pga. den hele tiden mistet litt virkning. Da klokken var sånn rundt ni-ti så hadde jeg igjen sterke smerter, skrek og vridde meg i smerte. Lå og grudde meg til hver ri i pausene, som forøvrig var veldig korte. Det ble snakk om spinalbedøvelse, men jordmødrene klarte å overtale meg til å gi lystgassen en sjanse til.

Fikk fantastisk virkning! Riene gjorde jo enda såpass vondt at jeg klep meg i låret, men jeg var ikke hysterisk lengre, klarte å puste veldig bra, og i riepausene så var jeg full! Kjæresten har filmet meg en del etter en dose lystgass..Blitt noen lattere av det ja.. Hadde forresten 9 cm åpning på det tidspunktet, så alle trodde jo at nå var det snart over.

Etter litt tid måtte epiduralen skrus helt av fordi at riene rett og slett mistet effekten av epiduralen. De ble så svake at jeg hadde ikke vondt under riene lenger. Lystgassen hadde jo litt av skylda da, men riene skal gjøre vondt selv om man har lystgass. Sååå da tok smertene seg opp. Den siste centimeteren tok laaang tid, og den var veldig vond, i tillegg var jeg sliten og hadde feber.

Tre jordmødre og en fødselslege hadde undersøkt meg veldig mye, fordi de merket han roterte seg feil, så her var det vist stjernekikkerfødsel på gang. Jippi..

Sakte, men sikkert fikk jeg pressrier, men de var svake, så jeg sleit med å vite helt når jeg skulle presse. Ble satt på drypp, men tok en stund før de ble skikkelige. Dessuten så gjorde riene inn i h***** vondt, og det sprengte og var utrolig smertefullt mellom hver rie, som forøvrig ikke kom ofte nok. Mistet totalt kontrollen over meg selv, ropte at de skulle skjære han ut osv. Men klarte heldigvis å holde pusten og presse når jeg hadde pressrier, så selv om det ikke kjentes sånn ut, så kom han gradvis lenger og lenger ned. Begge jordmødre og samboeren min roste meg og sa jeg var så flink og gjorde alt de kunne for å motivere meg videre, for nå var jeg utrolig utmattet.

Det var helt ubeskrivelig vondt å presse gutten ut, og det var helt jævelig da hodet stod i åpningen og jeg måtte vente på en ny ri. Kjentes ut som en evighet før den kom. Plopp sa det, så var hode ute, deretter måtte vi vente på en ny ri for å få ut resten. Et enda større plopp og et lettelses brøl fra meg og gutten var ute!

Endelig! Han skrek etter hvert, men ingen hylskriking. Tok derimot en stund før han sluttet å gråte. Så fikk samboer han mens jeg ble sydd. Grad 2, litt muskel og noen pyntestind på kjønnslepper. Det kjipe var bare at bedøvelsen gikk ut, så ble sydd uten bedøvelse på slutten. Brukte lystgass, men hadde lite effekt.

Mistet mer blod enn normalt, så de satt meg på drypp eller noe sånt for å få livmoren til å trekke seg sammen.

Så det var fødselen til min vakre sønn på 4070 g og 51 cm. Hodeomkrets på 36, men ble vel i realiteten større siden han kom som stjernekikker.

[Susa]

Syns det var fint å lese jeg! Det må ha vært en ganske heftig fødsel for deg og?

Jeg blei helt hysterisk under de siste riene, og hylte, skreik og tagg om at dem skulle skjære han ut...

[Sushi]

Åå, det var koselig å lese igjen! Eller, koselig og koselig, jeg fikk litt vondt av å lese det. Og bare tanken på den syinga... For min del var det i alle fall heeelt annerledes å sy andre gangen. Kjente nesten ingenting.

Tenk at du veldig snart kan skrive ned fødselshistorie nummer to!!

[Lilleninja]

Ååh, jeg syns det var morsomt å få lese første fødselshistorien din Og ikke minst må det være greit for deg å ta den frem nå

[Favole]

Så koselig å lese fødselshistorie Man kjenner det jo nesten på kroppen selv når man leser slike historier, men synes det er litt fint likevel jeg

[Hay]

Gøy å høre fødselshistorien og gleder meg til å høre den neste, hihi
Nermer seg nå da!

[Teriyaki]

Syns det var fint å lese jeg! Det må ha vært en ganske heftig fødsel for deg og?

Jeg blei helt hysterisk under de siste riene, og hylte, skreik og tagg om at dem skulle skjære han ut...

Ja, jeg ble nok ganske sjokkert. Min mor har hatt veldig lette fødsler. Vel, med meg var det styrtfødsel, men det har ikke vært komplikasjoner, og hun har ikke blitt helt ape.. Med storesøsteren min så gikk alt etter "boken" og den startet med svake rier i åttetiden, også var hun ute rundt kl 17 på ettermiddagen, men fødselen hadde bare vært skikkelig vond et par timer. Litt forskjell med andre ord. Så fuck dem som sier at man arver sin mors fødsler!

Tror de er rimelig vant til at fødende trygler om at ungen skal skjæres ut på et visst punkt.

Åå, det var koselig å lese igjen! Eller, koselig og koselig, jeg fikk litt vondt av å lese det. Og bare tanken på den syinga... For min del var det i alle fall heeelt annerledes å sy andre gangen. Kjente nesten ingenting.

Tenk at du veldig snart kan skrive ned fødselshistorie nummer to!!

Haha, ja! Syingen husker jeg nøyaktig hvor vondt var, så den gruer jeg mer mer til enn selve fødselen, for selv om jeg husker AT jeg hadde sykt vondt, så klarer jeg ikke å sette meg inn i den nøyaktige fødsselssmerten lenger. Syingen derimot...

Håper jeg er like heldig som deg da mtp. sying denne gangen.

Jaa, det er så rart å tenke på. Det hele er så surrealistisk. Jeg går og venter og håper på fødsel, men det er nesten så jeg ikke forstår at det skal skje.

Ååh, jeg syns det var morsomt å få lese første fødselshistorien din Og ikke minst må det være greit for deg å ta den frem nå

Så hyggelig at du synes det!

Ja, synes det er greit å ha. Har mange ganger tenkt på å skrive den ut og legge den i albumet hvor jeg har gravidbilder, ultralydbilder og etter hvert babybilder av O, men har ikke kommet meg så langt enda. Fint å ta vare på, for det er lett å glemme litt etter hvert.

Så koselig å lese fødselshistorie Man kjenner det jo nesten på kroppen selv når man leser slike historier, men synes det er litt fint likevel jeg

Hehe, ja absolutt! Jeg liker veldig godt å lese andre sine fødselshistorer, men ja...Av og til får man nesten litt vondt selv.

Gøy å høre fødselshistorien og gleder meg til å høre den neste, hihi

Nermer seg nå da!

Jeg gleder meg til å skrive den, for da betyr det jo at jeg har lillebror i armene

Ja, er 39 uker på vei i dag, så nå er det jo faktisk bare en "ukesrunding" til før termin. Så håper jeg at jeg slipper å runde 41 uker.

[lillemeg90]

Så fint å lese!

Må si jeg gruer meg litt til de siste cm

[Teriyaki]

Ja, så var jeg 39 uker på vei! I natt har jeg faktisk hatt den beste natten på lenge. Har bare våknet to eller tre ganger, i tillegg til at det ikke verket i kroppen da jeg stod opp. Klarte likevel å ta meg en times tid til i senga etter O var levert i bhg så klart, men utrolig deilig å føle at natten gikk fort!

O var sjørøver i dag, på karnevaldagen. Han hadde på seg akkurat det samme i fjor, for jeg kjøpte litt stor størrelse. Veldig greit å slippe å bruke penger på kostyme hvert år. Også får jo lillebror valuta for det når han begynner i bhg, så blir jo ikke så ille da.

I dag får jeg besøk av ei eller to venninner. Vi skal steke vafler, og ha krem og syltetøy til.

Sånn ellers så er jeg litt furten. Eller, det blir å ta litt hardt i, men-...Forrige svangerskap var jeg heldig, jeg fikk ikke ett eneste strekkmerke på magen. Nå har jeg fått to..Og jeg frykter de blir å vokse seg større dersom magen blir mye større de siste par ukene. Vet jo at jeg egentlig er heldig som har så lite, det er jo de som får "kart" på magen, men jeg kjenner likevel at jeg plages av det. Hovedsaklig fordi at jeg vil at magen skal bli så stram som mulig igjen når jeg kommer i gang med trening og sånt. Vet jo at de blekner med tiden slik at de ikke vises, så akkurat det bryr meg ikke..

Jaja, må vel bare godta det, og tenke at det er verdt det og alle de klisjeene der.

[Teriyaki]

Så fint å lese!

Må si jeg gruer meg litt til de siste cm

Personlig skjønner jeg ikke hvorfor de kaller det for utdrivningsfasen...For mitt vedkommende burde det bare hete apefasen.

Hehe, men du det er utrolig hvor mye man klarer, og selv om en liten del av meg gruer til fødsel, så gleder jeg meg i all hovedsak. Vet at det er vondt, men vet også at det er en opplevelse utenom det vanlige.

[lillemeg90]

Personlig skjønner jeg ikke hvorfor de kaller det for utdrivningsfasen...For mitt vedkommende burde det bare hete apefasen.

Hehe, men du det er utrolig hvor mye man klarer, og selv om en liten del av meg gruer til fødsel, så gleder jeg meg i all hovedsak. Vet at det er vondt, men vet også at det er en opplevelse utenom det vanlige.

Ja, jeg gleder meg jo mest. Det er jo slik vi skal få møte gutten vår! Men tenker at det kommer til å gjøre j*vlig vondt!