Kunne du datet en psykolog?

[AnonymBruker]

Ts tenkte mer på analsyseringsbiten som en psykolog gjør med sine pasienter. Om man unngår psykologer fordi man er redd for å bli analysert.

Jeg studerer psykologi og har hørt dette mange ganger, men jeg analyserer ikke folks atferd noe mer enn andre, og tror de færreste psykologer gjør det. Blir litt oppgitt over fordommer jeg møter basert på studiet/yrket. Jeg er ei helt vanlig jente som liker å ha det gøy, og har valgt et yrke der jeg får mulighet til å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon.

Psykologer analyserer ikke akkurat pasientene sine. Ja, vi skal undersøke (evnt ta tester), men dette er bare for å finne passende behandling, - vi er først og fremst behandlere (som en lege, bare med psykiske lidelser. Kan forsåvidt jobbe med mye annet når man har denne utdannelsen også ), det har ikke noe med analysering å gjøre, men skjønner at folk kan se på det på den måten

Anonymous poster hash: 6ee37...fdc

[AnonymBruker]

Altså, ikke DIN psykolog, men en person som jobber som psykolog.

Hadde du vært redd for at personen analyserte alt du sa, samt. kanskje vet mer om din atferd enn du selv gjør? Eller er det like greit som å date personer i andre yrker?

Synspunkter?

Anonymous poster hash: b5c86...c3e

Kunne selv gjerne datet en psykolog, men har også studert dette selv noen år og hadde ikke vært engstelig for det du beskriver.

Da jeg sommeren før studiet hadde jobb på et slakteri, så sa mange av mennene at nå måtte jeg være forberedt på å aldri bli gift for ingen skikkelige mannfolk ville ha en dame som var psykolog .

Anonymous poster hash: 7e398...d92

[AnonymBruker]

Jeg studerer psykologi og har hørt dette mange ganger, men jeg analyserer ikke folks atferd noe mer enn andre, og tror de færreste psykologer gjør det. Blir litt oppgitt over fordommer jeg møter basert på studiet/yrket. Jeg er ei helt vanlig jente som liker å ha det gøy, og har valgt et yrke der jeg får mulighet til å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon.

Psykologer analyserer ikke akkurat pasientene sine. Ja, vi skal undersøke (evnt ta tester), men dette er bare for å finne passende behandling, - vi er først og fremst behandlere (som en lege, bare med psykiske lidelser. Kan forsåvidt jobbe med mye annet når man har denne utdannelsen også ), det har ikke noe med analysering å gjøre, men skjønner at folk kan se på det på den måten

Anonymous poster hash: 6ee37...fdc

Man analyserer absolutt som psykolog! Oppførsel, tonene i stemmen, ansiktsuttrykk, hvordan man ordlegger seg, kroppsspråk, osv osv, listen er lang. Hvordan og hvem et menneske er kan sees gjennom oppførsel/væremåte/språk og evt mangel/ abnormiteter av dette, definitivt viss man tar utgangspunkt i Klinisk Psykologi og jobbsammenhenger der man omgåes med pasienter. Hvordan man analyserer pasienten er grunnlaget for videre behandling. (selvsagt også sammen med forskjellige tester)

Anonymous poster hash: 88a01...e83

[AnonymBruker]

Tror kanskje jeg kunne følt at jeg ble litt kasus i stedet for bare kjæreste jeg. Ville sikkert kommet en del diagnose-forslag etter hvert også, under krangler.

Men jeg er nok bare skeptisk fordi jeg ikke føler jeg er helt god alltid. Mer normale mennesker skjønner sikkert ikke det der.

Jeg har inntrykk av at mange som har studert noe psykologi har større forståelse for at hva som kan anses normalt er langt mer enn det folk flest tror i våre dager. Men samtidig er det godt mulig du hadde fått høre det fra ham en dag, dersom han faktisk var av den oppfatning at det var noe ved deg som bekymret ham oppriktig.

Samtidig er både gode og mindre gode forsvarsmekanismer, samt ulike tilknytningsmønstre og mye mer, noe som vi alle har og som preges av individuelt på godt og vondt. Atferd skyldes ikke bare personlighet, og mye rart ved oss mennesker gir ikke grunnlag for en diagnose i seg selv.

Anonymous poster hash: 7e398...d92

[AnonymBruker]

Når jeg ser daten min korser beina og retter tærne i en rett linje mot meg er det et sikkert tegn på at i kveld blir hopp i halmen. Joda vi analyserer.

Hilsen psykologen.

Anonymous poster hash: c107b...aa0

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle jeg være redd for å date en psykolog? Jeg er en åpen bok, og er ikke redd for at noen skal analysere meg, skjønne hvordan jeg tenker eller gjennomskue meg på noe.

Galeste mannen jeg har møtt var han som ble kjempeskeptisk til å bil sammen med meg fordi jeg hadde noen få studiepoeng i psykologi. Han mente det var skummelt å bli gjennomskuet, og det skjønte jeg etter hvert at han hadde god grunn til.

Anonymous poster hash: 6703f...69b

[AnonymBruker]

Man analyserer absolutt som psykolog! Oppførsel, tonene i stemmen, ansiktsuttrykk, hvordan man ordlegger seg, kroppsspråk, osv osv, listen er lang. Hvordan og hvem et menneske er kan sees gjennom oppførsel/væremåte/språk og evt mangel/ abnormiteter av dette, definitivt viss man tar utgangspunkt i Klinisk Psykologi og jobbsammenhenger der man omgåes med pasienter. Hvordan man analyserer pasienten er grunnlaget for videre behandling. (selvsagt også sammen med forskjellige tester)

Anonymous poster hash: 88a01...e83

Det er ikke så vanskelig å se at du ikke er psykolog selv .

Men ellers er jeg delvis enig i at man med en slik bakgrunn nok analyserer mennesker mer enn andre og kanskje legger merke til mer, men det er samtidig alt for krevende mentalt til at noe menneske på jorden hadde orket å legge merke til og analysere dette hele tiden . Psykologer har like mye behov som andre for å nyte en hyggelig stund, oppleve øyeblikk av nærhet, ikke analysere, og å bare kunne le i blant.

Gjennom studiene har man også gjerne lært å ikke trekke forhastede konklusjoner eller være for unyansert, å huske på viktigheten av å stille de rette spørsmålene og lytte åpent hvis man skal kunne bygge konklusjoner på rett grunnlag, og man er også gjerne kjent med at langt mer enn det folk tror regnes som helt normal variasjon innen personlighet .

Anonymous poster hash: 7e398...d92

[AnonymBruker]

Samtidig er både gode og mindre gode forsvarsmekanismer, samt ulike tilknytningsmønstre og mye mer, noe som vi alle har og som preges av individuelt på godt og vondt. Atferd skyldes ikke bare personlighet, og mye rart ved oss mennesker gir ikke grunnlag for en diagnose i seg selv.

Anonymous poster hash: 7e398...d92

Hva er da personlighet, om ikke ens typiske mønster av å tenke, handle og føle på, herunder forsvarsmekanismer og tilknytningsstil?

...

Anonymous poster hash: 6703f...69b

[AnonymBruker]

Tror kanskje jeg kunne følt at jeg ble litt kasus i stedet for bare kjæreste jeg. Ville sikkert kommet en del diagnose-forslag etter hvert også, under krangler.

Men jeg er nok bare skeptisk fordi jeg ikke føler jeg er helt god alltid. Mer normale mennesker skjønner sikkert ikke det der.

Men oppførselen din ville vel vært den samme selv om kjæresten ikke var psykolog, og et diagnoseforslag fra eller til endrer jo ikke problemet? Problemet ville vært det samme for en vanlig kjæreste også, mener jeg...og burde kanskje tas tak i uansett.

Anonymous poster hash: 6703f...69b

[AnonymBruker]

Når jeg ser daten min korser beina og retter tærne i en rett linje mot meg er det et sikkert tegn på at i kveld blir hopp i halmen. Joda vi analyserer.

Hilsen psykologen.

Anonymous poster hash: c107b...aa0

Haha .

Anonymous poster hash: 7e398...d92

[AnonymBruker]

Det er ikke så vanskelig å se at du ikke er psykolog selv .

Men ellers er jeg delvis enig i at man med en slik bakgrunn nok analyserer mennesker mer enn andre og kanskje legger merke til mer, men det er samtidig alt for krevende mentalt til at noe menneske på jorden hadde orket å legge merke til og analysere dette hele tiden . Psykologer har like mye behov som andre for å nyte en hyggelig stund, oppleve øyeblikk av nærhet, ikke analysere, og å bare kunne le i blant.

Gjennom studiene har man også gjerne lært å ikke trekke forhastede konklusjoner eller være for unyansert, å huske på viktigheten av å stille de rette spørsmålene og lytte åpent hvis man skal kunne bygge konklusjoner på rett grunnlag, og man er også gjerne kjent med at langt mer enn det folk tror regnes som helt normal variasjon innen personlighet .

Anonymous poster hash: 7e398...d92

Jeg studerer det, så ikke enda. Er du?

Det er ikke som om man som psykolog går rundt og analyserer hver eneste person man går forbi på gaten, akkuratt slik en som har perfekt gehør ikke går rundt og hører at bilhorn tuter i F tone og fulesang er i C tone. I forhold til pasienter så analyserer psykologer så absolutt!

Er enig og klar over resten av det du sier

Anonymous poster hash: 88a01...e83

[Sapientia]

Sånn bortsett fra at jeg ikke ønsker å være med noen andre enn kjæresten, som ikke er psykolog. Så ser jeg overhodet ikke noe problem med dette yrket. Har en søster som har studert psykologi og blir ikke akkurat analysert av henne på et klinisk vis.

Synes det er litt snodig at folk er så redd for psykologer på det feltet. De er jo ikke akkurat tankelesere, ikke engang "kropsspråksspesialister" som gjør at de vet noe mer om deg enn du selv gjør. Men feltet de har studert er interessant så på det intelktuelle plan kan de være interessante å snakke med

[AnonymBruker]

Hva er da personlighet, om ikke ens typiske mønster av å tenke, handle og føle på, herunder forsvarsmekanismer og tilknytningsstil?

...

Anonymous poster hash: 6703f...69b

Var kanskje litt uklar, men det er altså noe annet.

Personlighetstrekk antas å hovedsakelig være medfødt, selv om enkelte trekke er mer utsatt for endring enn andre og modifiseres gjennom livsløpet. Utadvendthet er f.eks. et personlighetstrekk.

Men atferden snakkesalighet kan skyldes både trekket utadvendthet, atferden kan skyldes en situasjonell faktor ("her kreves det av jobben at jeg mingler, og snakker mye med gjestene, derfor gjør jeg det selv om det føles unaturlig").

Forsvarsmekanismer/ mestringstrategier og tilknytningsstiler i relasjoner er ubevisst atferd som i stor grad antas å være lært/ ha en sterk miljøfaktor, og er ikke personlighetstrekk.

Noen forsvarsmekanismer er:

Betegnelse Definisjon For å håndtere følelsesmessige konflikter, redusere indre og ytre påkjenninger og ubehagelige følelser, vil personen ubevisst benekting (denial) utelukke fra bevisstheten noe ubehagelig som skjer eller faktisk har skjedd, f.eks. nekte for at man åpenbart har en alvorlig sykdom eller skade. forskyvning (replacement) forskyve en følelse for eller reaksjon på en person (situasjon, objekt) til en annen eller noe annet, f.eks. være sint på ektefelle eller barn i stedet for på sjefen. fortrengning (repression) utelukke impulser, hendelser eller tanker fra erindringen slik at de ikke lenger bevisst kan erindres, selv om følelsen kan sitte igjen, f.eks. ikke huske eller bare vagt huske brokker av en særlig skremmende opplevelse, men oppleve «uforklarlig» angst i bestemte situasjoner som ubevisst minner om den opprinnelige skremmende hendelsen. idealisering tillegge en annen (andre) overdrevent positive egenskaper. intellektualisering gjøre overdreven bruk av abstrakt tenkning, teoretiske overlegninger og generaliseringer. passiv aggresjon uttrykke aggresjon mot andre på en indirekte og lite selvhevdende måte, f.eks. sabotere eller forsinke arbeidsoppgaver som pålegges, fremfor å fremføre uenighet direkte. projeksjon tilskrive andre egne uakseptable følelser, impulser eller tanker, f.eks. hevde at andre vil en vondt eller at de legger hindringer i veien for en, fremfor å godta eget sinne mot andre eller egen manglende evne til å gjennomføre noe. projektiv identifisering tilskrive andre egne uakseptable følelser, impulser eller tanker samtidig som disse ikke helt avvises som tilstedeværende hos en selv. Personen tilskriver likevel dette som berettigede reaksjoner på den andre personen. Ofte fremkaller også personen følelser hos den andre som først feilaktig ble tilskrevet denne. rasjonalisering skjule egne begrunnelser for handlinger ved å gi feilaktige, men tilsynelatende plausible eller fornuftige forklaringer til andre. reaksjonsdannelse (reaction formation) erstatte egne følelser og væremåter med stikk motsatt væremåte, f.eks. være særlig pedantisk og regelbundet, som beskyttelse mot sterke ubevisste ønsker om virkelig å «tråkke i salaten». splitting holde motsatte følelser om seg selv eller andre fra hverandre i den grad at det hindrer naturlig integrering av positive og negative sider ved en selv eller andre, f.eks. oppleve seg selv eller andre enten som bare gode, verdifulle og fine, eller bare som onde, destruktive og negative, mens noe av begge deler forblir uforenlig med den oppfatningen man har av seg selv eller andre. sublimering kanalisere potensielt uheldige eller negative følelser eller impulser til sosialt akseptable og eventuelt verdifulle handlinger, f.eks. få utløp for aggresjon gjennom kampsport og konkurranse. undertrykkelse (suppression) bevisst la være å tenke på problemer, vanskelige følelser eller ønsker. omgjøring (undoing) snakke eller oppføre seg på en måte som opphever eller symbolsk retter på uakseptable følelser, tanker eller handlinger.

Anonymous poster hash: 7e398...d92

[Gjest BettyBoop]

Altså, ikke DIN psykolog, men en person som jobber som psykolog.

Hadde du vært redd for at personen analyserte alt du sa, samt. kanskje vet mer om din atferd enn du selv gjør? Eller er det like greit som å date personer i andre yrker?

Synspunkter?

Anonymous poster hash: b5c86...c3e

kunne fint det så lenge han ikke hadde vært som han her:

[AnonymBruker]

Var kanskje litt uklar, men det er altså noe annet.

Personlighetstrekk antas å hovedsakelig være medfødt, selv om enkelte trekke er mer utsatt for endring enn andre og modifiseres gjennom livsløpet. Utadvendthet er f.eks. et personlighetstrekk.

Men atferden snakkesalighet kan skyldes både trekket utadvendthet, atferden kan skyldes en situasjonell faktor ("her kreves det av jobben at jeg mingler, og snakker mye med gjestene, derfor gjør jeg det selv om det føles unaturlig").

Forsvarsmekanismer/ mestringstrategier og tilknytningsstiler i relasjoner er ubevisst atferd som i stor grad antas å være lært/ ha en sterk miljøfaktor, og er ikke personlighetstrekk.

Noen forsvarsmekanismer er:

Betegnel-------------------------------

Anonymous poster hash: 7e398...d92

Hvorfor belærer du meg om forsvarsmekanismer? Jeg kan selvfølgelig dette.

For å ta ditt eksempel: Som en del av personligheten er også evnen og viljen til å være snakkesalig i situasjoner som krever det. Personlighet er mer enn the big 5. Mønsteret av hvilke forsvarsmekanismer som benyttes i forskjellige situasjoner og egotilstander er i høyeste grad en del av personligheten. Det ser man særlig ved personlighetsforstyrrelser, der en i stor utstrekning forsvarer seg med primitive forsvarsmekanismer.

Anonymous poster hash: 6703f...69b

[AnonymBruker]

kunne fint det så lenge han ikke hadde vært som han her:

He he, høres ut som om ha har fått sin dose mennesker for en stund, ja

Anonymous poster hash: 6703f...69b

[Pixxie]

Moren min er psykolog, tror ikke at faren min eller oss unger har tatt skade av det Bare fordi hun er psykolog betyr ikke det at hun går rundt å analyserer alle hun treffer. Husker jeg prøvde å få henne til å hypnotisere meg en gang (før jeg forstod hva psykologer gjorde), som om det var en del av jobben...

[Gjest Kaffelattn]

TS her. Mener da ikke at psykologer ikke bør ha kjæreste, eller at de er dårligere enn andre. De tar jo sikkert ikke med jobben hjem (forhåpentligvis) men de har jo lært mye om atferd, og kanskje har lettere for å analysere det meste? Vet ikke jeg, jeg ville vært litt nervøs selv

Anonymous poster hash: b5c86...c3e

Er noen for alle, så sikkert alltids noen som vil ha psykologene også.

[AnonymBruker]

Min erfaring med å date psykologer er at det ofte er en grunn til at de ble det, fordi de har et indre ønske om å fikse seg selv, litt sånn intense typer, så sånn på papiret så har jeg ikke lyst til det igjen... Men selvfølgelig v´hvis drømmetypen dukker opp og han tilfeldigvis er psykolog så er jeg jo åpen for det...

Anonymous poster hash: b90c5...084

[AnonymBruker]

Jeg har mange år med terapi bak meg, og derfor er jeg skeptisk til å date en psykolog. (Faktisk et av få yrker jeg hadde hatt problemer med å date.)

Uansett om han ellers hadde vært kjempegrei og fysisk tiltrekkende, hadde jeg fryktet at han skulle, før eller senere, opptre som om jeg var en pasient heller enn en partner. Den tanken er både ubehagelig og avtennende.

Anonymous poster hash: b8478...40e