Jeg tror ikke min bror er far til sitt barn. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Ingen andre enn TS trenger å få vite om resultatet av testen. Tar TS testen i skjul og det viser seg at broren er far til ungen er jo alt i orden. Er han derimot ikke far kan TS fortelle om ryktene som går, uten å fortelle om testen. Så kan broren selv velge hva han vil gjøre.

Anonymous poster hash: bd82e...160

[Sissan1]

DNA informasjon er sensitive helseopplysninger om flere mennesker samtidig. Å innhente slike opplysninger reguleres for helseforetak, DNA-testeinstitusjoner osv. gjennom Personvernlovens § 9, og krever samtykke fra vedkommende det dreier seg om.

Privatpersoner går ikke direkte under loven, men selskapene de kjøper tjenestene ved DNA-testing uten andres samtykke bryter norsk lov. Den som bestiller tjenesten i skjul, bryter bare med vanlig folkeskikk, hensynet til sine medmennesker, og etikk.

Jeg syns forøvrig ikke det er bedre å bryte etiske regler eller norsk lov, fordi man ikke sier noe om det i ettertid. Det blir som å si at det er greit å stjele bare man ikke skryter av det etterpå/blir tatt.

Om jeg eller noen av mine var blitt testet uten vårt samtykke, ville jeg politianmeldt forholdet.

Og til dere som vil misforstå: Jeg er ikke mot DNA-testing. Jeg er i mot å blande seg i andres saker på så personlige anliggender.

Å teste slik dere foreslår medfører ingen goder for barn eller foreldre, det eneste det bidrar til er å gjøre tanta sikker i sin sak, og gi henne nattero for valget hun tar om å si fra eller ikke. Hun sikrer sin egen ræv rett og slett.

Igjen: Fortell broren din om ryktene, du trenger ikke vite sannheten først, han fortjener uansett å vite om dem. La ham ta det videre.

Endret 19. mars 2014 av Sissan1

[AnonymBruker]

Wow, innlegget til TS er som å lese noe jeg selv kunne skrevet. Er i nøyaktig samme situasjon, men har valgt å ikke gjøre noe... (foreløpig..).

Jeg tenker litt på barnet også. Skal barnet vokse opp med en far som ikke er hans? Hva slags livsløgn vil det være? Tenk å finne ut av dette når man er 20 år og trenger nyretransplantasjon, for å sette det litt på spissen? Hadde jeg vært barnet hadde jeg blitt forbanna og grusomt sint om noen hadde holdt meg for narr hele livet.

Anonymous poster hash: ae479...56b

[AnonymBruker]

[quote name="Sissan1" post="14151051"

Å teste slik dere foreslår medfører ingen goder for barn eller foreldre, det eneste det bidrar til er å gjøre tanta sikker i sin sak, og gi henne nattero for valget hun tar om å si fra eller ikke. Hun sikrer sin egen ræv rett og slett.

Igjen: Fortell broren din om ryktene, du trenger ikke vite sannheten først, han fortjener uansett å vite om dem. La ham ta det videre.

[Kattugla]

Jeg skjønner ikke hva som da er problemet med å ta en DNA prøve? Da får man fakta. Men på KG skal isteden alt løses med snakk. Jeg skjønner ikke denne filosofien.

Anonymous poster hash: 4565a...4e8

Fordi dette handler om broren og HANS BARN OG FAMILIE!! Det er hans valg om han ønsker å ta dette videre, det er ikke opp til TS å umyndiggjøre sin voksne bror ved å grave i ting på denne måten. Det er å tråkke langt over grensen. Endret 19. mars 2014 av Kattugla

[AnonymBruker]

Sånn som ts legger frem saken vil jeg tro at det er mer enn sannsynlig at broren allerede vet om ryktene, det er sjelden den slags ikke når frem til dem det gjelder... Hvis ts absolutt bare MÅ lette sitt hjerte, så får hun ta ryktene opp med broren sin og ikke bli en som driver med ryktespredning og dna testing... Vel, førstnevnte har hun jo allerede bidratt til ved å snakke med flere andre og vise blider for å sammenligne barn og antatt far...

Personlig hadde jeg blitt rasende om mine søsken drev med slike sammenligninger og hadde det kommet frem en dna test tatt uten min viten, hadde jeg nok ansett det søskenet som en person jeg ikke hadde ønsket i livet mitt. Å gjøre noen oppmerksom på rykter som går (don't kill the messenger.....) er en ærlig sak, men å frata andre valg og avgjørelser er virkelig ikke ts' oppgave!

Anonymous poster hash: 3b8c5...b5e

[Krysanti]

Jeg tror jeg i første omgang ville snakket med din svigerinne. Dersom dette stemmer (og hun innrømmer det) vil det være bedre at det kommer fra henne.

[AnonymBruker]

Høres ut som såpass mange "vet", og enda flere kjenner til ryktene, så sånn jeg ser det har ikke ts noe valg annet enn å fortelle sin bror på en mest mulig skånsom måte om det hun "vet", så er det opp til han å konfrontere sin kone, ta dnatest om han ønsker, eller hva det måtte være. Når såpass mange "vet" er det uungåelig at ikke broren/barnet får vite før eller seinere, og jeg hadde virkelig hata det å være den siste som fikk vite. Hadde jeg vært broren, og fått vite i ettertid om søstra mi sin sterke mistanke som hun ikke har fprtalt om, nei da hadde jeg blitt ekstra såra. Tror jeg. Vanskelig situasjon, ts

Anonymous poster hash: 40167...539

[AnonymBruker]

Jeg synes det er skremmende at så mange synes det er helt ok å ta en DNA-test og sende den til utlandet. I Norge er laboratorium som analyserer DNA underlagt norsk bioteknologilov som heldigvis er streng mtp hva resultatene kan brukes til. Jeg ville vært ytterst forsiktig med å sende DNA-prøver til et annet land med annen lovgivning og etiske retningslinjer. Du risikerer at DNAet blir brukt til forskning, solgt til andre laboratorier eller andre. Fra en DNA-prøve kan man hente ut svært mye sensitiv informasjon om vedkomnes helse og fremtidig risiko. I USA ønsker f.eks forsikringsselskap slik informasjon for å selektere sine kunder (dette får de heldigvis ikke i dag). Og hvem vet hva man vil bruke DNA-profiler til i fremtiden?

Som foreldre kan man ta slike valg for sine barn (dessverre), men som tante har TS absolutt ingen rett til å ta slike valg på vegne av barnet. Personvern MÅ komme før rykter!

Anonymous poster hash: 92c6c...eca

[AnonymBruker]

Er sikker på "halve bygda" vet om dette. Aldri i livet om hun som fortalte deg om ryktet ikke har holdt kjeft om dette til andre. Venninne av venninne og bekjent av venninne...så er man igang.

Om svigerinna og broren din skulle forlate hverandre så synes jeg det er mer riktig å fortelle broren din hva du vet. For da er jo allerede familien splittet opp, og du kan ingenting ødelegge. Hvem vet, kanskje den familien nå lever lykkelig uvitende (bortsett fra moren selvfølgelig) og da er det best de fortsetter å leve i uvitenhet.

Så mitt råd. Holdt kjeft om dette til evt din bror og svigerinna di kutter ut samlivet sammen. Det kan jo også meget vel skje. Du har jo fortalt de har hatt diverse problemer. Dessuten ville det være feil av broren din å betale barnebidrag til et barn som ikke er hans.

Anonymous poster hash: a441c...a67

[Marie90]

DNA informasjon er sensitive helseopplysninger om flere mennesker samtidig. Å innhente slike opplysninger reguleres for helseforetak, DNA-testeinstitusjoner osv. gjennom Personvernlovens § 9, og krever samtykke fra vedkommende det dreier seg om.

Privatpersoner går ikke direkte under loven, men selskapene de kjøper tjenestene ved DNA-testing uten andres samtykke bryter norsk lov. Den som bestiller tjenesten i skjul, bryter bare med vanlig folkeskikk, hensynet til sine medmennesker, og etikk.

Jeg syns forøvrig ikke det er bedre å bryte etiske regler eller norsk lov, fordi man ikke sier noe om det i ettertid. Det blir som å si at det er greit å stjele bare man ikke skryter av det etterpå/blir tatt.

Om jeg eller noen av mine var blitt testet uten vårt samtykke, ville jeg politianmeldt forholdet.

Og til dere som vil misforstå: Jeg er ikke mot DNA-testing. Jeg er i mot å blande seg i andres saker på så personlige anliggender.

Å teste slik dere foreslår medfører ingen goder for barn eller foreldre, det eneste det bidrar til er å gjøre tanta sikker i sin sak, og gi henne nattero for valget hun tar om å si fra eller ikke. Hun sikrer sin egen ræv rett og slett.

Igjen: Fortell broren din om ryktene, du trenger ikke vite sannheten først, han fortjener uansett å vite om dem. La ham ta det videre.

Godt innlegg. Kan ikke fatte at noen synes det er ok med skjult DNA testing ang. et forhold som ikke er ens eget. Skremmende.

[marion]

Tydeligvis endel mødre her inne som føler seg truet.

I følge statistikk er jo 1 av 10 barn oppgitt med feil biologisk far..

http://www.dnatest.no/

[Marie90]

Tydeligvis endel mødre her inne som føler seg truet.

I følge statistikk er jo 1 av 10 barn oppgitt med feil biologisk far..

http://www.dnatest.no/

Ikke av den totale befolkningen. Dvs. i tilfellene der det allerede er saapass med tvil at en mann velger aa be om DNA test viser det seg at mange ikke er fedre. Men det er jo i tilfeller der det er spesifikk grunn for tvil.

Ideen om at ett av ti barn kan ha ukjent far kom rett og slett fra en marginal gruppe som trengte organer og at sykehuset opplevde at noen ikke matchet og derfor ikke var i slekt.

Det er ikke belegg for aa si at ett av ti norske barn har feil far. Ikke uten at befolkningen faktisk testes. Det er jo kommet opp mange ulike tall i denne forbindelsen - noen sier 1 av 20 osv.

Endret 20. mars 2014 av Marie90

[AnonymBruker]

Jeg ville lagt frem ryktene jeg hadde hørt. Ikke sagt noe om hvorvidt du tror de er sanne eller ikke. Kun sagt at dette er rykter som går på bygda, og at nå som broren din vet det så er det helt opp til han hvordan han vil forholde seg til dem. Det er han som kjenner kona best, og det kan godt være han vet mer enn han har fortalt, men hvis om dersom at det skulle være hold i ryktene så fortjener han i det minste å få høre om dem.

Jeg ville aldri dna testet barnet bak hans rygg. Hadde jeg fått vite at noen hadde dna testet mitt barn bak min rygg hadde jeg blitt skikkelig forbannet og forholdet mitt til den personen hadde vært fullstendig ødelagt. Og det til tross for at jeg er 100% at pappaen til barnet mitt er hans biologiske pappa.

Anonymous poster hash: 1f6eb...06f

[marion]

Ikke av den totale befolkningen. Dvs. i tilfellene der det allerede er saapass med tvil at en mann velger aa be om DNA test viser det seg at mange ikke er fedre. Men det er jo i tilfeller der det er spesifikk grunn for tvil.

Ideen om at ett av ti barn kan ha ukjent far kom rett og slett fra en marginal gruppe som trengte organer og at sykehuset opplevde at noen ikke matchet og derfor ikke var i slekt.

Det er ikke belegg for aa si at ett av ti norske barn har feil far. Ikke uten at befolkningen faktisk testes. Det er jo kommet opp mange ulike tall i denne forbindelsen - noen sier 1 av 20 osv.

Vel. Det sitter tross alt nesten 300 personer i Norge og venter på å få transplantert organer. Et greit utvalg i alle aldre og kjønn. Gir ikke et 100% riktig bilde, men en viss pekepinn på at det er mange der ute som har fått oppgitt feil biologisk far.

Endret 20. mars 2014 av marion

[Kontormus]

Vel. Det sitter tross alt nesten 300 personer i Norge og venter på å få transplantert organer. Et greit utvalg i alle aldre og kjønn. Gir ikke et 100% riktig bilde, men en viss pekepinn på at det er mange der ute som har fått oppgitt feil biologisk far.

Makan til bullshitt! Artikkelen i Aftenposten er skrevet for 13 år siden, og er ren avskrift fra nettsiden til dette laboratoriet som prøver å tjene penger ved å så tvil om fedreskap, og er omtrent like troverdig som annonsører for slankepulver.

Kan hende at det er fastsatt feil farskap i omtrent 10% av tilfellene hvor det eksisterer mistanke. Og det er noe ganske annet enn å påstå at det gjelder for 1 av 10 barn.

Så nei, det gir ikke i nærheten av pekepinn. I det store og virkelige bildet snakker vi promille!

[marion]

Makan til bullshitt! Artikkelen i Aftenposten er skrevet for 13 år siden, og er ren avskrift fra nettsiden til dette laboratoriet som prøver å tjene penger ved å så tvil om fedreskap, og er omtrent like troverdig som annonsører for slankepulver.

Kan hende at det er fastsatt feil farskap i omtrent 10% av tilfellene hvor det eksisterer mistanke. Og det er noe ganske annet enn å påstå at det gjelder for 1 av 10 barn.

Så nei, det gir ikke i nærheten av pekepinn. I det store og virkelige bildet snakker vi promille!

Er omtrent like mange som venter på organer i dag som for 13 år siden. I disse tallene er det ikke snakk om å fastsette farskap hvor man mistenker noe som helst. At man har en agenda.

Det er reelle tall. Det er ren rutine at når et familiemedlem trenger en donor for en operasjon at familiemedlemmene blir sjekket opp mot hverandre. Er ikke snakk om bestillingsverk fra diverse laboratorier eller copyprint.

Selv om et privat laboratorie velger å bruke disse tallene til sin fordel, blir ikke disse tallene noe mindre verdt.

[Kontormus]

Er omtrent like mange som venter på organer i dag som for 13 år siden. I disse tallene er det ikke snakk om å fastsette farskap hvor man mistenker noe som helst. At man har en agenda.

Det er reelle tall. Det er ren rutine at når et familiemedlem trenger en donor for en operasjon at familiemedlemmene blir sjekket opp mot hverandre. Er ikke snakk om bestillingsverk fra diverse laboratorier eller copyprint.

Selv om et privat laboratorie velger å bruke disse tallene til sin fordel, blir ikke disse tallene noe mindre verdt.

Igjen, står ingenting der om hvor mange av de som står i organkø som blir avslørt som ikke-slektninger. Tror det er tall som er vanskelig å få tak i da det er mange faktorer.

[Lou Salome]

Fra Aftenposten i oktober i år:

Mellom to og tre prosent

Det finnes ingen sikre anslag over hvor mange kvinner som faktisk gjør bruk av denne muligheten, og hvor mange barn som feilaktig tror at de lever med sin biologiske far. Noen forskere mener på bakgrunn av en rekke undersøkelser der man har samlet inn DNA fra foreldre og barn i ulike sammenhenger, at det kan dreie seg om så mye som ti prosent av alle barn. En kritisk gjennomgang av de ulike undersøkelsene tilsier imidlertid en mye lavere andel, særlig i vestlige land. Her ser det ut til å ligge på mellom to og tre prosent. Litt lavere blant barn som er født av gifte mødre, og litt høyere blant barn av enslige mødre. Så de aller fleste mødre oppgir åpenbart riktig far, og de aller fleste fedre har ingen grunn til å betvile farskapet.

Endret 20. mars 2014 av Lou Salome

[marion]

Igjen, står ingenting der om hvor mange av de som står i organkø som blir avslørt som ikke-slektninger. Tror det er tall som er vanskelig å få tak i da det er mange faktorer.

Det eneste usikre faktoren i dette tallet er hvor mange % av de som står i kø for organtransplantasjon har null potensielle donorer som melder seg på farssiden. At de rett og slett ikke stiller seg til disposisjon.

For alle de som melder seg som potensielle donorer blir sjekket for slektskap og sykdom. Slektskap kan feks avdekke arvelige lidelser.