Jeg tror ikke min bror er far til sitt barn. Hva skal jeg gjøre?

[Marie90]

Jeg skjønner ikke hva som da er problemet med å ta en DNA prøve? Da får man fakta. Men på KG skal isteden alt løses med snakk. Jeg skjønner ikke denne filosofien.

Anonymous poster hash: 4565a...4e8

Det er opp til de det gjelder aa finne fakta, ikke TS. Hun kan fortelle det hun vet saa tar han det derfra.

[AnonymBruker]

Det er opp til de det gjelder aa finne fakta, ikke TS. Hun kan fortelle det hun vet saa tar han det derfra.

Som jeg har forklart før, ingen av foreldrene vil være interessert i å finne fakta om alt er skikkelig ute å kjøre. Faren vil kanskje ane uråd etterhvert, men da kan det ha gått flere år. Hvorfor er det så viktig at han skal måtte leve flere år i uvisse?

Jeg forstår meg ikke på den logikken, eller mangel på sådan.

Det er ikke sånn at man må dra frem resultatet av den DNA testen ved første og beste anledning heller, men har man tatt den, har man ihvertfall noe man kan legge frem om broren helt nekter å se realiteten.

På den annen side er testen en måte å avkrefte enhver mistanke om den viser seg å være negativ. Da får TS ro i sjela, men det er visst også forbudt. Tvil og snakk er veldig viktige ting å ta vare på...

Anonymous poster hash: 4565a...4e8

[Marie90]

Som jeg har forklart før, ingen av foreldrene vil være interessert i å finne fakta om alt er skikkelig ute å kjøre. Faren vil kanskje ane uråd etterhvert, men da kan det ha gått flere år. Hvorfor er det så viktig at han skal måtte leve flere år i uvisse?

Jeg forstår meg ikke på den logikken, eller mangel på sådan.

Det er ikke sånn at man må dra frem resultatet av den DNA testen ved første og beste anledning heller, men har man tatt den, har man ihvertfall noe man kan legge frem om broren helt nekter å se realiteten.

På den annen side er testen en måte å avkrefte enhver mistanke om den viser seg å være negativ. Da får TS ro i sjela, men det er visst også forbudt. Tvil og snakk er veldig viktige ting å ta vare på...

Anonymous poster hash: 4565a...4e8

Hvorvidt faren vil vente og ikke ta en DNA test er helt opp til ham. Han skal selv ta den avgjorelsen, TS gir ham materialet hun har (hvilket er rykter om en annen mann). Hun er ikke bedre skikket eller bedre rustet til aa ta en slik avgjorelse eller finne ut av det. Det er ingen logisk grunn for at hun skal begynne detektivarbeid paa andres vegne som de like enkelt kan gjore selv - og som faktisk ikke er hennes business, overhodet.

[strawberry]

Er du sikker på at broren din ikke allerede vet om det?

Synes absolutt du bør ta det opp.

[Japp]

Finner det merkelig at ingen har den eventuelle biologiske far i tankene. Han har jo rett til å vite om barnet sitt, om ryktene er sanne.

[Lou Salome]

Finner det merkelig at ingen har den eventuelle biologiske far i tankene. Han har jo rett til å vite om barnet sitt, om ryktene er sanne.

Dette er jo bare løse rykter. Biologisk far vet da hvem han har knulla, og om hun er gravid rett etterpå, og får et barn som er prikklik ham selv, er da ikke svigerinnen til den bedradde, som kun har hørt et rykte, som har noe ansvar ovenfor ham? TS aner ingenting om hva han vet, moren har fortalt, broren vet ELLER OM DET ER NOE Å VITE? Dette er IKKE TS' sak.

Til TS, hvis broren din ikke skulle være far til barnet, vil jeg tro han vet det. Og allikevel har valgt å være far til barnet. Hvorfor skulle han og kona ha noen opplysningsplikt for deg, venner og annen familie? Går du videre med denne saken, mister du en bror (og hele hans familie). Er det verdt det? Å få vite om sladderen stemmer?

Å ta en dna-test sv din nevø i det skjulte er forøvrig galskap. Hvis min svoger hadde gjort noe sånt, hadde jeg aldri tilgitt ham.

[AnonymBruker]

Hvorvidt faren vil vente og ikke ta en DNA test er helt opp til ham. Han skal selv ta den avgjorelsen, TS gir ham materialet hun har (hvilket er rykter om en annen mann). Hun er ikke bedre skikket eller bedre rustet til aa ta en slik avgjorelse eller finne ut av det. Det er ingen logisk grunn for at hun skal begynne detektivarbeid paa andres vegne som de like enkelt kan gjore selv - og som faktisk ikke er hennes business, overhodet.

Hun er tante til barnet, kanskje. Og hun er slster til en som kanskje er grovt sveket og hvor noen andre når som helst kan la bomben sprenge.

Min grunn for evt å teste selv, er at da vet en om det er noe å fortelle. Hvis ts ikke tester, risikerer hun å ødelegge brorens forhold og sitt eget forhold til broren for et usant rykte. Mye kan skje i de ukene han vurderer testing og evt venter på svar. Jeg ville nok holdt dna-testen for meg selv, og latt det være opp til broren min å komme til bunns i saken eller stikke hodet i sanden.

Anonymous poster hash: fe9bc...d78

[Gjest Elvira Madigan]

Tykkjer absolutt at du bør nemne dette for bror din. Ikkje som ei anklage mot svigerinna di, men berre som ei overlevering av informasjonen til han. Fortell ordrett kva du har høyrt og namnet på mannen, ver klar på at du ikkje tar noko standpunkt i saka eller veit sanninga om kva som har hendt, men at du tykkjer det er ubehageleg å ha høyrt noko slikt og at det får vere opp til han om han forfølgjer det vidare.

Det er vel det ein gjer når ein er sysken? Eg håpar verkeleg at mine sysken fortel meg det om det høyrer noko alvorleg om meg og mine. Eg veit jo at dei ikkje har noko interesse av å lage problem for meg, men at dei ikkje har samvit til å sitje inne med noko som potensielt kan vere utruleg viktig for meg å vite om.

Det hender faktisk relativt ofte at born ikkje har dei fedrane dei trudde. Eg kjenner sjølv til eit tilfelle. Og konsekvensane kan vere enorme. Ved skilsmisse vil ein mann som ikkje er biologisk far eller adoptivfar ikkje verte rekna som barnets forelder etter loven om mora veljer det. For ikkje å snakke om kva det gjer med kjensla av kontroll på eige liv å ha blitt lurt så grunnleggjande. Og kva med bornet, som mister sjansen til å kjenne sitt eige opphav?

[AnonymBruker]

hadde min bror eller søster hørt rykter om at min mann var utro og ikke sagt det hadde jeg aldri klart å tilgi det. Om ts forteller om sine mistanker nå, så forteller han jo at han har visst det lenge, uten å ha sagt det. Tror ikke det bare er meg som hadde blitt fly forbanna da.

Anonymous poster hash: f777a...585

[AnonymBruker]

hadde min bror eller søster hørt rykter om at min mann var utro og ikke sagt det hadde jeg aldri klart å tilgi det. Om ts forteller om sine mistanker nå, så forteller han jo at han har visst det lenge, uten å ha sagt det. Tror ikke det bare er meg som hadde blitt fly forbanna da.

Anonymous poster hash: f777a...585

Enig.

Dessuten- et poeng som jeg tror ingen har nevnt i tråden er dette: jeg vet om et tilfelle der mor holdt utroskap med påfølgende barn hemmelig for mannen. han oppdro barnet som sitt. så ble barnet alvorlig sykt som ungdom og de måtte teste foreldrene mtp organdonasjon og det kom da for en dag at barnet og faren ikke var i slekt....!! Tenk deg den bomben, ingen god måte å få det i ansiktet på..

Sannheten må for en dag, jeg svarte tidlig i tråden- ta en prat med svigerinna og gi henne mulighet til å sprekke dette selv til din bror..

Anonymous poster hash: 87d9a...776

[Petra75]

Istedet for DNA-tester og andre mer eller mindre skrudde metoder - hva med å snakke med svigerinnen om ryktene? Si at det går rykter om forholdet, og at du håper det ikke er sant, men la henne få muligheten til å forsvare seg.

Jeg hadde blitt RIMELIG forbanna hvis jeg hadde oppdaget at folk gikk og slarvet om meg om såpass alvorlige ting, hvis det ikke var sant. Og er det sant, har hun muligheten til å ta det med mannen selv.

Herregud... DNA og anonyme brev... Dere er jaggu skrudde hele hurven.

[Japp]

Dette er jo bare løse rykter. Biologisk far vet da hvem han har knulla, og om hun er gravid rett etterpå, og får et barn som er prikklik ham selv, er da ikke svigerinnen til den bedradde, som kun har hørt et rykte, som har noe ansvar ovenfor ham? TS aner ingenting om hva han vet, moren har fortalt, broren vet ELLER OM DET ER NOE Å VITE? Dette er IKKE TS' sak.

Til TS, hvis broren din ikke skulle være far til barnet, vil jeg tro han vet det. Og allikevel har valgt å være far til barnet. Hvorfor skulle han og kona ha noen opplysningsplikt for deg, venner og annen familie? Går du videre med denne saken, mister du en bror (og hele hans familie). Er det verdt det? Å få vite om sladderen stemmer?

Å ta en dna-test sv din nevø i det skjulte er forøvrig galskap. Hvis min svoger hadde gjort noe sånt, hadde jeg aldri tilgitt ham.

Det er ikke sikkert eventuelt biologisk far VET at han har et barn. Det står ikke noe om at potensiell biologisk far omgås TS sin svigerinne, og dermed kan han være uvitende om dette.

[AnonymBruker]

Mennesker er ikke bare svart/hvite, og man skal som kjent være forsiktig med å ta livsløgnen fra dem.

Samme setningen går igjen i hodet mitt. TS, har broren din tilfeldigvis en and som kjæledyr?

Syns det forslaget om DNA test av deg og barnet var lurt jeg. Kommer det frem at alt er i skjønneste orden, kan du legge dette bak deg. Hvis ikke, har du noe konkret å komme med til broren din. Vet ikke om det er noe lurt å komme til han med bare rykter.

Anonymous poster hash: 4565a...4e8

Jeg tenker at om det i det hele tatt er mulig å DNA-teste et barn man ikke er foresatt for, er det i mine øyne temmelig stygt å foreta noe slikt bak ryggen på foreldrene.

Ellers, når vi først er inne på Ibsen her, husk hva som skjedde med Hedvig. Dersom det skulle være tilfelle at svigerinnen har fått barn med en annen mann bør dette håndteres ytterst skånsomt. Barnet ser på TS sin bror som pappaen sin, og om han utsettes for et voldsomt sjokk i utrygge rammer kan dette i verste fall gå utover barnet.

Det er vanskelig å forestille seg denne situasjonen, men jeg tror rett og slett jeg ville rådført meg med foreldrene mine før jeg gjorde noe mer. Hvertfall ikke satt igang noen ninja-testing av barnets DNA uten foreldrenes samtykke, opprettet falske facebook-profiler eller lyttet til flere rykter.

Anonymous poster hash: 198b9...a3a

[Gjest Chlorophyll]

Jeg får ofte høre hvor lik sønnen min er på min mann... Og han er ikke biologisk far til mitt barn (dette er ingen hemmelighet, vi ble sammen etter at barnet var født). Just saying.

Anonymous poster hash: a6ef0...d08

Det er noe helt annet

[AnonymBruker]

Dette er jo bare løse rykter. Biologisk far vet da hvem han har knulla, og om hun er gravid rett etterpå, og får et barn som er prikklik ham selv, er da ikke svigerinnen til den bedradde, som kun har hørt et rykte, som har noe ansvar ovenfor ham? TS aner ingenting om hva han vet, moren har fortalt, broren vet ELLER OM DET ER NOE Å VITE? Dette er IKKE TS' sak.

Til TS, hvis broren din ikke skulle være far til barnet, vil jeg tro han vet det. Og allikevel har valgt å være far til barnet. Hvorfor skulle han og kona ha noen opplysningsplikt for deg, venner og annen familie? Går du videre med denne saken, mister du en bror (og hele hans familie). Er det verdt det? Å få vite om sladderen stemmer?

Å ta en dna-test sv din nevø i det skjulte er forøvrig galskap. Hvis min svoger hadde gjort noe sånt, hadde jeg aldri tilgitt ham.

Det vet du ingenting om. Stoler man fullt og fast på moren, så er man gjerne overbevist om at barnet er sitt, og legger ikke så lett merke til ulikheter mellom seg og barnet. Mange triste farskapssaker har nettopp det som utgangspunkt. Far tror han er biologisk far, men er det ikke. Barnet vokser opp, med feil far, og det tar mange år før barnet får lov å bli kjent med sin biologiske far. En rett som er felt ned i FNs barnekonvensjon. Intet mindre.

Å kalle en DNA test galskap viser vel hvor totalt uinteressert kvinner er i fakta? Det er heller ikke kvinnen i dette forholdet som blir lurt, om mistanken stemmer. Det er mannen. Men da er det visst greit?

Anonymous poster hash: 4565a...4e8

[Chia]

Jeg hadde tatt en DNA prøve av ungen og sendt resultatene anonymt adressert til min bror!

[AnonymBruker]

Samme setningen går igjen i hodet mitt. TS, har broren din tilfeldigvis en and som kjæledyr?

Jeg tenker at om det i det hele tatt er mulig å DNA-teste et barn man ikke er foresatt for, er det i mine øyne temmelig stygt å foreta noe slikt bak ryggen på foreldrene.

Ellers, når vi først er inne på Ibsen her, husk hva som skjedde med Hedvig. Dersom det skulle være tilfelle at svigerinnen har fått barn med en annen mann bør dette håndteres ytterst skånsomt. Barnet ser på TS sin bror som pappaen sin, og om han utsettes for et voldsomt sjokk i utrygge rammer kan dette i verste fall gå utover barnet.

Det er vanskelig å forestille seg denne situasjonen, men jeg tror rett og slett jeg ville rådført meg med foreldrene mine før jeg gjorde noe mer. Hvertfall ikke satt igang noen ninja-testing av barnets DNA uten foreldrenes samtykke, opprettet falske facebook-profiler eller lyttet til flere rykter.

Anonymous poster hash: 198b9...a3a

Veldig morsomt at du drar inn Ibsen, fra en tid der fastsettelse av et farskap bare var science fiction. Enig i at falske facebook profiler og mer rykter er idioti (det kom ikke fra meg), men å sidestille det med en test som avgjør hele saken først som sist, er triste greier. Det er som å samle vitenskap og Paradise Hotel i samme sekk.

Anonymous poster hash: 4565a...4e8

[AnonymBruker]

Jeg fikk vite som voksen at min far ikke var bio-far, basert på løse rykter. Sannheten vil komme for en dag, og det ville nok vært lettere å takle for meg som barn, enn mange år etter. Jeg hadde en haug med søsken jeg ikke visste om, som jeg nå skulle ønske jeg hadde kjent fra starten av, og mine andre søsken, som jeg trodde var mine helsøsken, tok det også veldig tungt. Det verste er ikke å ikke vite, men å føle at man er blitt løyet til over mange år. Det er en følelse jeg ikke unner noen.

Så for både far og barns del synes jeg du i første omgang burde snakke med svigerinnen din om det du har hørt, og fortelle henne at hvis det er tilfelle så burde hun lette samvittigheten hennes med å fortelle det til far, og barnet når tiden er inne. Det er faktisk ikke bare henne det dreier seg om, og det å holde et barns biologiske opphav skjult for å redde seg selv er egoistisk.

Anonymous poster hash: dc134...bd9

[Biloba]

Enig.

Dessuten- et poeng som jeg tror ingen har nevnt i tråden er dette: jeg vet om et tilfelle der mor holdt utroskap med påfølgende barn hemmelig for mannen. han oppdro barnet som sitt. så ble barnet alvorlig sykt som ungdom og de måtte teste foreldrene mtp organdonasjon og det kom da for en dag at barnet og faren ikke var i slekt....!! Tenk deg den bomben, ingen god måte å få det i ansiktet på..

Sannheten må for en dag, jeg svarte tidlig i tråden- ta en prat med svigerinna og gi henne mulighet til å sprekke dette selv til din bror..

Anonymous poster hash: 87d9a...776

Kjenner du virkelig personlig denne familien? Jeg må si at jeg er usikker på hvordan legene vil håndtere et slikt resultat informasjonsmessig. Det vil være etisk problematisk både å varsle og å ikke varsle om at farskapet er feil, selvfølgelig også avhengig av hvor prekært pasienten trenger organet. Det er ingen selvfølge at biologisk far er match heller.

[Petra75]

Det vet du ingenting om. Stoler man fullt og fast på moren, så er man gjerne overbevist om at barnet er sitt, og legger ikke så lett merke til ulikheter mellom seg og barnet. Mange triste farskapssaker har nettopp det som utgangspunkt. Far tror han er biologisk far, men er det ikke. Barnet vokser opp, med feil far, og det tar mange år før barnet får lov å bli kjent med sin biologiske far. En rett som er felt ned i FNs barnekonvensjon. Intet mindre.

Å kalle en DNA test galskap viser vel hvor totalt uinteressert kvinner er i fakta? Det er heller ikke kvinnen i dette forholdet som blir lurt, om mistanken stemmer. Det er mannen. Men da er det visst greit?

Anonymous poster hash: 4565a...4e8

Vi har ingen beviser for at mannen blir lurt, det er kun basert på løse rykter og mistanker.

Hvordan hadde du følt det hvis noen utenforstående hadde tatt en dna-test av ditt barn uten din vitende og vilje, kun basert på rykter? Og særlig hvis ryktene viser seg å være falske?

Jeg kan godt være med på at DNA-tester skal være obligatoriske ved fødsel. Men hvis broren min hadde testet mitt barn bak min rygg hadde helvete vært løs.