Slutt å misbruk ordet ''navere''

[AnonymBruker]

Om man klarer å dra på shopping, kafè, og trening så klarer man å jobbe også. Jeg forstår de som er rammet av så sterk angst at de ikke klarer å komme seg ut av huset, de med sterke smerter, ME. Men klarer man å dra ut å kose seg med venninner i sosiale settinger så ser jeg ikke hvorfor man ikke skal klare å fungere i en jobb.

Anonymous poster hash: cfdbe...f77

Jeg kan forstå at man noen ganger blir forvirret av folk som er uføre, hvis man f.eks. ser dem sminket og pyntet på kafé med venner eller på trening.

Men jeg kan jo bruke meg selv som eksempel. Jeg har ME, har vært syk helt siden jeg fikk en kraftig infeksjon som 10-åring. Er blitt nøye utredet, sånn bare for å gjøre det klart at jeg har en sikker diagnose, og ikke bare en du-har-nok-ME-diagnose fra fastlegen.

I løpet av alle disse årene som syk har jeg hatt dårlige og bedre perioder. Jeg har forsøkt å leve et så godt liv som mulig trass i sykdommen, man er jo tross alt bare ung én gang, og det å ha et sosialt liv, møte folk og å ha store og små opplevelser i hverdagen er viktig for den mentale helsen — det gjelder oss alle, men som syk kjenner man jo ekstra godt på det, ettersom man ikke har jobb eller skole å dra på i hverdagene som gjør at man kommer ut i verden og møter folk.

Trene kan jeg dessverre ikke, men jeg har vært på ferier med venner, på kafé, på hytteturer, på fester, på vennemiddager, på stranda, på konserter osv. osv. Nesten hver gang jeg har en slik aktivitet blir jeg dårligere etterpå, alt fra bare litt dårligere dagen derpå til dårlig i lange perioder. Jeg er egentlig dårlig hele tiden, døgnet rundt, også når du ser meg på fest og jeg ler høyt og ser energisk og frisk ut. Jeg har bare lært meg å leve med det, og prøver å finne en balanse mellom å ta hensyn til sykdommen (les: hvile og ikke presse meg) og å gjøre ting jeg liker og ha et innholdsrikt og sosialt liv.

Jeg har tatt 1-2 fag i året hjemmefra, men utover det har jeg ikke tatt noen studier og jeg har aldri jobbet. Hvorfor kan jeg klare en kveld på fest (obs: på en god dag, med sykere dager etterpå!) men ikke en dag på jobb? Vel, på fest eller i andre sosiale settinger trenger ikke hjernen å jobbe så mye. Jeg står fri til å legge meg nedpå når jeg trenger det, og hvis jeg plutselig blir helt varm og fjern i hodet kan jeg "space ut" og bare tenke på ingenting, eller lytte til at de andre prater. På en jobb må man tenke mye mer, løse problemer, være beredt, og man kan ikke bare når som helst fjerne seg fra slitsomme situasjoner.

Friske mennesker merker ikke like tydelig denne forskjellen, men tro meg, når man har en hjerne og kropp som ikke har nok energi og fungerer som de skal merker man veldig tydelig forskjellen mellom å skravle om tull og tøys med venner og å tenke konstruktivt og å løse problemer.

Eksempel: Jeg kan skravle om filmer og bøker og føle at jeg er i ganske grei form. Så går vi plutselig innom en matbutikk og jeg får i oppgave å planlegge en middag for 3-4 personer. Jeg må først finne ut hva måltidet skal være, så tenke ut nøyaktig hvilke ingredienser som skal brukes, og hvilke mengder vi skal kjøpe av hva. Dette kan være nok til at hjernen min plutselig kollapser helt. Da mener jeg ikke på en psykisk måte hvor jeg ikke takler presset, det er ikke noe psykisk feil med meg, men det er som om noen har gitt meg en alt for avansert matteoppgave og at hjernen bare streiker. Høres dust ut for folk som ikke har opplevd det selv, men sånn kan det faktisk være.

Fun fact: Forskning har vist at folk med ME bruker en langt større del av hjernen på å løse de samme oppgavene som en frisk person gjør. Da er det ikke rart at den kognitive kapasiteten vår er kraftig redusert. Forklarer jo litt.

Herregud, nå skrev jeg mye. Sorry. Ville bare prøve å forklare

Anonymous poster hash: 71a58...42b

[AnonymBruker]

Det er veldig strenge krav for å få uføre. Jeg selv sitter hjemme og gjør det meste for å slippe å gå ut døra, på grunn av psykisk sykdom. Til og med å gå til butikken for å handle mat er en utfordning, men jeg biter tennene sammen og går når jeg er kjempesulten.

Det hender at jeg 3 ganger i året er ute og spiser på resturant for å feire noe, da trenger alkohol for å roe nervene.

Jeg blir dømt nor og ned for disse middagene, folk sier "Men du ser jo helt ok ut nå, det er ingenting i veien med deg, kom deg ut i jobb"

Jeg synes det er så urettferdig at jeg blir dømt, de ser ikke hvordan jeg sliter såpass daglig at jeg noen ganger tenker "Jeg skjønner hvorfor noen velger å forlate livet, de holder ikke ut dette helvete", men jeg er såpass sterk at jeg nekter å gjøre det samme som dem.

Anonymous poster hash: 11d43...029

[AnonymBruker]

Jeg får selv arbeidsavklaringspenger, og er ikke i tvil om at det finnes folk som mottar urettmessig støtte fra NAV. Da mener jeg personer som lyver om sin økonomiske eller helsemessige situasjon, og som mottar penger de ikke ville ha fått dersom de var ærlige om de to tingene. Likevel er jeg sikker på at de fleste som får støtte får denne rettmessig, og jeg ser derfor ikke grunnen til å anklage alle som får penger fra NAV for å snylte bare fordi de ikke ser syke ut (=ligger på sykehus eller sitter i rullestol).

Til dere som mener at dersom man er frisk nok til å shoppe, dra på fest eller gå på kafé så er man også frisk nok til å jobbe: Et stort problem mange syke har, er en ustabil form som gjør at man ikke vet når man er i grei form eller når man er i dårlig form. Kanskje de to timene man er sammen med venner på kafé i løpet av en uke er de to timene man fungerer såpass bra at man kan gå ut av huset. De to timene kan være mandag fra 10-12, torsdag fra 18-19, det kan plutselig være fem timer i løpet av en uke - eller det kan være null timer på en hel måned. Det er denne uforutsigbarheten i formen som gjør det omtrent umulig å ha en jobb, fordi ingen arbeidsgiver vil ha en person som ikke vet når han kommer på jobb, hvor lenge han blir eller hvor lenge det er til neste gang han kommer.

I tillegg mener jeg at det er viktig å føle at man har et liv, for å si det på den måten. Har du minimalt med tid der du faktisk orker å gjøre noe, så mener jeg det er viktig at syke mennesker bruker den tiden på noe som gir en overskudd og glede. Gå på kafé, shopping, inviter noen på besøk hvis du orker, slike ting er veldig viktig for den mentale helsen. Når man står utenfor arbeidslivet er det viktig å føle at man likevel har noe i livet som gir mening.

Anonymous poster hash: 765cc...ae9

[AnonymBruker]

Om man klarer å dra på shopping, kafè, og trening så klarer man å jobbe også. Jeg forstår de som er rammet av så sterk angst at de ikke klarer å komme seg ut av huset, de med sterke smerter, ME. Men klarer man å dra ut å kose seg med venninner i sosiale settinger så ser jeg ikke hvorfor man ikke skal klare å fungere i en jobb.

Anonymous poster hash: cfdbe...f77

"Tusen takk for at du kunne komme på jobbintervjuet! Du kan jo starte med å fortelle litt om deg selv?"

"Ja, jeg har fibromyalgi/sosial angst/whiplash/sterke tvangstanker/ettervirkninger av kreftbehandling/store depresjoner/kronisk smertesyndrom, og jeg er i veldig ustabil form."

"Jaha, spennende! Er du i form til å utføre jobben?"

"Ja, altså, kanskje på mandag klokka 2 - 4, muligens på torsdag formiddag eller kanskje hele søndagen, men det er litt vanskelig å si på forhånd. Jeg klarte å trene i går, og klarte å handle gave til søsteren min i forrige uke, så jeg klarer nok denne jobben også. Jeg må bare hjem og hvile et par dager for å komme meg igjen etter dette intervjuet. Jeg kan ringe dere et par timer før jeg kan, hvis jeg ikke har for mye angst til å få til det?"

"Ja, det høres bra ut! Du er ansatt! Bare kom når du orker, du".

Eller vent nå litt, her borte i virkeligheten fungerer ikke det... De som har sterke smerter, angst, ME eller andre ting kan nemlig også klare å komme seg ut av huset for å tilbringe noen timer på café med venninner, mens de misunner venninnene alt de greier å gjøre.

Anonymous poster hash: 8158d...043

[AnonymBruker]

En naver er en som snylter på staten

En som går på NAV er en som rettmessig mottat ytelser fra staten.

Altså dersom du rettmessig mottar ytelser fra staten trenger du ikke å føle deg støtt når andre snakker om navere.

Anonymous poster hash: d707a...e71

Jeg er uføretrygdet og hvis jeg forteller noen om dette, får jeg alltid høre "jasså, du er naver altså". Det er gått så langt med mobbingen av de som urettmessig kalles naver, at det er på tide å slutte å bruke denne terminologien. Jeg er så møkklei av å bli kalt dette at jeg faktisk lyver og mumler noe om at "joda, jeg jobber med mumle mumle..."

Anonymous poster hash: a3ecd...713

[AnonymBruker]

Om man klarer å dra på shopping, kafè, og trening så klarer man å jobbe også. Jeg forstår de som er rammet av så sterk angst at de ikke klarer å komme seg ut av huset, de med sterke smerter, ME. Men klarer man å dra ut å kose seg med venninner i sosiale settinger så ser jeg ikke hvorfor man ikke skal klare å fungere i en jobb. Anonymous poster hash: cfdbe...f77

Selv går jeg skole, så er enda ikke ute i arbeidslivet. Jeg har en fysisk sykdom som er ganske vanlig, men har i tillegg en sykdom som regnes som sjelden som gjør den første sykdommen enda verre. dette gjør at jeg har ca 20 dager fravær hvert semester. Ingen av disse sykdommene er synlige, så har fått høre både av søster og folk jeg nesten ikke kjenner at de vet at jeg ikke er syk altså. Dette er mennesker som ikke har peiling på mine sykdommer. De som dømmer og er frekke er de som ikke vet, og det er noe du bør tenke på. Hadde jeg ikke trent hadde jeg hatt 40 dager fravær hvert semester, og de dagene jeg er hjemme på grunn av smerter kan jeg gå meg en liten tur bort til en butikk en venninne jobber i. Viktig å komme seg litt ut selv om man er for syk for skole, for om man bare ligger i senga hele dagen blir man bare sykere selv om smertene er ille. Så ikke døm mennesker du ikke kjenner er du snill. du dummer deg ut selv, for viser at man er svært lite intelligent når man holder på sånn. Jeg er litt lei mennesker som liksom vet bedre enn meg hvor syk jeg er når de ikke engang kan navnet på mine sykdommer.

Anonymous poster hash: b7045...15a

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå at man noen ganger blir forvirret av folk som er uføre, hvis man f.eks. ser dem sminket og pyntet på kafé med venner eller på trening.

Det er jo merkelig da, at man skal bli forvirret av det. Man trenger ikke se ut som en dass selv om man er ufør. Jeg pynter og sminker meg alltid når jeg skal ut av huset. Jeg nekter å se sjuskete ut bare fordi jeg har uførepensjon. Men jeg har jo merket at folk tror at velstelt = frisk. F eks en bussjåfør som lurte på hvordan jeg kunne ha rett på honnørbillet, jeg som var så ung og pen. Og det er ikke sånn at uføre ikke klarer å trene. Det kan ofte gi økt livskvalitet og bedre helse på noen måter.

Anonymous poster hash: b6904...086

[AnonymBruker]

Jeg er uføretrygdet og hvis jeg forteller noen om dette, får jeg alltid høre "jasså, du er naver altså". Det er gått så langt med mobbingen av de som urettmessig kalles naver, at det er på tide å slutte å bruke denne terminologien. Jeg er så møkklei av å bli kalt dette at jeg faktisk lyver og mumler noe om at "joda, jeg jobber med mumle mumle..."

Anonymous poster hash: a3ecd...713

Ja, nettopp. Folk har begynt å bruke naver om alle som tar i mot en eller annen form for stønad fra Nav. Skulle ønske vi bare kunne utrydde begrepet. Dessuten har hetsen mot syke og uføre tatt helt av de siste årene, det er helt forferdelig hvor mye stygt man hører og leser.

Anonymous poster hash: b6904...086

[AnonymBruker]

Jeg vil nok kalle vesentlig flere enn det TS definerer for NAVere.

Det er ikke bare de som lyver og svindler som fortjener å kalles NAVer i min bok. Det er også de STORE mengdene med diffuse subjektive diagnoser og "småproblemer" og psykiske problemer som etter min mening er fullt kapable til å jobbe.

Har du sosial angst, el. så er du fortsatt fullt i stand til å arbeide. Har du vondt i ryggen og skuldra er du fremdeles fullt kapabel til å jobbe på kontor, ol. Og så videre.

Anonymous poster hash: 32edc...75c

[AnonymBruker]

Jeg vil nok kalle vesentlig flere enn det TS definerer for NAVere.

Det er ikke bare de som lyver og svindler som fortjener å kalles NAVer i min bok. Det er også de STORE mengdene med diffuse subjektive diagnoser og "småproblemer" og psykiske problemer som etter min mening er fullt kapable til å jobbe.

Har du sosial angst, el. så er du fortsatt fullt i stand til å arbeide. Har du vondt i ryggen og skuldra er du fremdeles fullt kapabel til å jobbe på kontor, ol. Og så videre.

Anonymous poster hash: 32edc...75c

Her var det mye synsing....

Anonymous poster hash: b6904...086

[Gjest Vevila]

Jeg vil nok kalle vesentlig flere enn det TS definerer for NAVere.

Det er ikke bare de som lyver og svindler som fortjener å kalles NAVer i min bok. Det er også de STORE mengdene med diffuse subjektive diagnoser og "småproblemer" og psykiske problemer som etter min mening er fullt kapable til å jobbe.

Har du sosial angst, el. så er du fortsatt fullt i stand til å arbeide. Har du vondt i ryggen og skuldra er du fremdeles fullt kapabel til å jobbe på kontor, ol. Og så videre.

Anonymous poster hash: 32edc...75c

Og hvem skal definere hvem som er syke nok til å ikke kalles navere da mener du..?

[AnonymBruker]

Og hvem skal definere hvem som er syke nok til å ikke kalles navere da mener du..?

Leger under strenge retningslinjer fra politikere.

Også må man gi mer insentiv til å ikke NAVe. F.eks kan det offentlige stille med mange enkle arbeidsplasser tilpasset folk med div plager. Man kan jo til og med kvotere inn folk med plager i en del offentlige stillinger også kan da de friske som lettere får seg arbeid heller fylle opp det private markedet.

Anonymous poster hash: 32edc...75c

[AnonymBruker]

Leger under strenge retningslinjer fra politikere.

Også må man gi mer insentiv til å ikke NAVe. F.eks kan det offentlige stille med mange enkle arbeidsplasser tilpasset folk med div plager. Man kan jo til og med kvotere inn folk med plager i en del offentlige stillinger også kan da de friske som lettere får seg arbeid heller fylle opp det private markedet.

Anonymous poster hash: 32edc...75c

Og det offentlige har som kjent maaaange ledige og spesialtilpassede arbeidsplasser for alle de som er uføre. Dagens arbeidsliv er ganske tøft. Arbeidslivet vil ha tak i de aller beste arbeidstakerne og da faller desverre mange utenfor.

For å ta et eksempel: Et fotballag vil ha den beste spilleren, uten diverse skavanker. Etter din mening kan en like godt kjøpe en handikappet spiller siden "han kan jo sparke en ball".

Jeg synes ikke du skal dømme folk utfra ditt eget ståsted. Alle er ikke like, alle er ikke friske. Mange er for syke til å klare arbeidspresset som er i dagens samfunn. Jeg håper virkelig at du og/eller dine slipper å havne i en situasjon der dere ikke klarer dere uten uførepensjonen som dere får hver måned.

Vær glad og takknemlig for at du er helt frisk slik at du kan gå på jobben hver dag. Ikke dra de uføretrygdete ned i sølen. Mange har nok med skammen og den dårlige samvittigheten for at de "er til belastning for samfunnet", uten grunn.

Anonymous poster hash: a3ecd...713

[AnonymBruker]

Og som alltid i slike tråder er det uføre som har vært igjennom en helvetes prosess og endelig blitt uføretrygdet som får merke alle fordommene! Problemet er at det ikke finnes arbeid som kan utføres av uføre når den som er ufør har energi til å jobbe to timer en tilfeldig valgt dag i uken eller måneden.

Og det er uføre som blir snakket ned på når noen irriterer seg over arbeidsledige som er på kafe mellom arbeidssøkerøktene sine feks.

Lenge leve fordommene....

Anonymous poster hash: e7d26...a1a

[sofie777]

Jeg skulle inderlig ønske at arbeidsgivere var som i innlegg #24, da kunne jeg jobbet litt når det passet meg. Hadde også jobbet hjemmefra om det kunne blitt tilpasset meg. Men sånn er ikke realiteten. Står på venteliste for arbeidsutprøving, men der må jeg jobbe minst 50% og det vet jeg ærlig talt ikke om jeg klarer i lengden. Det er selvfølgelig friere i en "halvlukket" bedrift med støtte fra NAV, men likevel må man jo jobbe det man kan når den tid kommer. Men det er langt mellom denne typen jobber, jeg fikk beskjed om at jeg nok må vente minst til sommeren før jeg får begynt. Det burde vært flere, men det er ikke noe man kan presse på bedrifter.

Endret 28. februar 2014 av sofie777

[AnonymBruker]

Leger under strenge retningslinjer fra politikere.

Også må man gi mer insentiv til å ikke NAVe. F.eks kan det offentlige stille med mange enkle arbeidsplasser tilpasset folk med div plager. Man kan jo til og med kvotere inn folk med plager i en del offentlige stillinger også kan da de friske som lettere får seg arbeid heller fylle opp det private markedet.

Anonymous poster hash: 32edc...75c

Jeg ble "dømt" til uføre av lege, 3 psykologer og til slutt av 3 forskjellige som jobber for nav. Systemet er ikke så enkelt som du forestiller deg, en skulderplage vil ikke føre til uføre.

Det offentlige stiller med tilpasset arbeid, kurs og omskolering. Det er noe man må igjennom blandt annet før man kan søke uføre.

Anonymous poster hash: 11d43...029

[AnonymBruker]

Det er så enkelt for folk å dømme andre uten å vite noe om deres situasjon.

Og så tror folk at bare fordi en (eller flere) de kjenner med *sett inn den diagnosen som passer* er sånn eller sånn, eller kan det og det, ja da er det liksom sånn for alle med den diagnosen... Men dessverre, det er ikke sånn det funker...

Husker da jeg gikk på barneskolen og vi skulle ha svømming. Vi hadde vikar og jeg sa til henne at jeg hadde fritak fra det siden jeg ikke tålte klorvannp.g.a allergi, da sa hun til meg: "Datteren min er også allergisk men hun tåler klor, så du prøver bare å lure deg unna..."

Jadda.

Det beste er vel å bare gi faen i andre mennesker, og la være å lese all dritten som blir skrevet på spesiellt kvinneguiden.

Anonymous poster hash: 883eb...cf9

[Gjest Sitronen]

Media bruker "Navere" om alle som mottar tjenester fra NAV.

"Tar regningen for Nav-ere som vil til Oslo for å klage."

[AnonymBruker]

Media bruker "Navere" om alle som mottar tjenester fra NAV.

"Tar regningen for Nav-ere som vil til Oslo for å klage."

Det er nok bare for at flere mennesker skal klikke seg inn på saken. Så jeg klikket meg enkelt og greit ikke inn på saken fordi jeg ikke støtter sånn dritt.

Anonymous poster hash: b7045...15a

[Katretty]

Hei.

Dere er sikkert lei av å lese "syte"-historier fra folk som går på støtte fra NAV og har rett til det. Dere tenker sikkert "ja, du har vel rett til de pengene da, men hva med alle andre jeg ser som tydeligvis ikke har det sånn som går og henger i byen istedenfor å jobbe? De har nok ikke rett på det.", så jeg skal ikke gi dere enda en tårevåt historie om psykisk sykdom og kampen det er for dem som er syke å lede et "normalt" liv.

Det jeg vil si, er at du som går forbi meg på kjøpesenteret, du som nettopp er kommet av jobb og ser alle disse menneskene som bare "henger" der og ikke gjør noe for samfunnet og tenker "vi burde avskaffe hele NAV, slik som disse folkene snylter" - ja, DU. Du har ingen rett til å dømme folk du ikke kjenner. INGEN. Problemet til disse folkene som enkelte mener ikke burde føle seg støtt, fordi det ikke gjelder dem, er at nettopp de folkene blir dømt, selv om det ikke er de som gjør noe galt. Derfor går de i selvforsvar, fordi de er lut lei av å motta dømmende blikk og kommentarer fra folk som ikke har PEILING på hva som foregår i kroppen eller hodene deres. Fordi om det ikke er de som snylter, betyr ikke det at de får være i fred, fordi ANDRE antar automatisk at ALLE som mottar NOE fra NAV, snylter. Og det er disse menneskene lei av, derfor går de i selvforsvar.

Det finnes så utrolig mange grunner til å motta støtte fra NAV, at en som aldri har hatt behov for det eller hatt noe med det systemet å gjøre, ikke kan sette seg inn i alle problemene som gjør at folk ikke kan jobbe. Tro det eller ei, NAV er strengt. Du kan ikke bare gå ned på kontoret og fylle inn en søknad, komme med en oppdiktet historie om hvorfor du må ha støtte og så får du det vips oppi hendene. Du må ha dokumentasjon fra mange forskjellige steder før du kan få noe. Til og med folk som mottar sosialstøtte, er ikke alle snyltere. Det finnes folk som rett og slett er så uheldige at de ikke får jobb, selv om de prøver sitt beste. Og de må ha en eller annen inntekt, må de ikke? Eller skal vi gjøre som i andre land, og drite i de som er mindre heldige i livet? La dem gå uten en plass og bo og uten mat? Nei, jeg tror faktisk ikke det ville vært så populært. ALLE må ha noe å leve av. Så tenk dere om, folkens. Neste gang dere ser en person som dere definerer som "NAV"er, tenk dere om. Kjenner dere personen? Kan DU bestemme hvem som skal ha rett til penger fra NAV og ikke? Du som ikke vet noe som helst om grunnen til at de er der de er? Skal DU kunne avgjøre hvem som snylter og ikke, bare ved å observere dem?

Og dessuten, folkens - tror dere virkelig at det er STAS å gå på NAV? Tror dere at folk LIKER å motta 5000 kroner i måneden? Tror dere at det er fornøyelig å leve sånn som de må? Tror dere at de er stolt av å motta penger uten å jobbe? Tror dere virkelig at de koser seg ved tanken på at de ikke er i jobb, men får penger likevel? Tenk over det. Hadde du likt å ikke kunne jobbe og måtte leve på f.eks. 7000 kroner i måneden for to personer? Hadde du likt å se alle andre være kapabel til å gå i arbeid og ha et normalt liv, mens du ikke kan? TENK DERE OM. Alle er forskjellige og har forskjellige måter å takle problemer på. Bare fordi DU tenker at du fint kunne taklet en 8-timers arbeidsdag selv om du hadde den og den lidelsen, betyr ikke det alle andre har det på samme måte.