Ville du ha døpt barnet....

[AnonymBruker]

...mest for familiens skyld?

Mine foreldre er kristne og for dem betyr det mye at barnebarna blir døpt i kirken.

Jeg føler en tilhørighet til kirken, men vil ikke si jeg er spesielt åndelig eller tror på Gud - men kristendommen har jo vært tilstede i min barndom.

Kjæresten min synes dåp er tull, men sier jeg kan bestemme og at vi gjør det dersom jeg har lyst.

Vi får nok ikke noe særlig utgifter på dåpen, da mine foreldre vil hjelpe.

Det kunne vært hyggelig med dåpen, men jeg kan ikke love å oppdra vår sønn i den kristne tro. Da vil jeg jo lyve, og siden jeg har respekt for religionen, vet jeg ikke om jeg vil det.

Mine foreldre er allerede begynt å mase, og jeg vet de vil fortsette med det. Bestemor også. Kanskje dumt å gjøre det for min familie, samtidig slipper jeg å skuffe dem, og vi får fred.......

Anonymous poster hash: 9d2e9...2ea

[AnonymBruker]

Hva med å si at du vil la barnet ditt velge selv når han blir gammel nok om han vil døpes eller ikke? Er jo et slags kompromiss for alle sammen.

Anonymous poster hash: 9d989...8e4

[Gjest Jørild]

Halve familien ville døpe og halve ville ha HEF, vi satte ned foten og sa at dette er våres barn, jeg lyver ikke på dets vegne til noen.

Gjør som du/dere vil, ikke som familien vil. Det er dere som skal leve med valget.

[solan123]

Det er du og pappaen som bestemmer. Hvis dere er enige så syns jeg ikke resten av familien har noe de skulle ha sagt.

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde vært kristen som deg ville jeg nok kanskje gjort det. Tror det er ganske hyggelig med en slik sammenkomst. Vi døpte ikke barnet da hverken jeg eller mannen er vokst opp med noe som helst religiøst. Han familie hadde kanskje regnet med en dåp, men ingen sa noe. Jeg syns ikke det er noe poeng med borgelig dåp.

Anonymous poster hash: 6173d...0ad

[Gjest celine]

Jeg ville aldri klare å love å oppdra barnet mitt i den kristne tro, da jeg ikke er kristen selv. Derfor har aldri dåp vært aktuelt for mine barn. Å love noe jeg vet jeg ikke kommer til å holde, kun fordi det er tradisjon i familien, blir helt feil i mitt hode.

Gjør som hjertet ditt sier, du

[AnonymBruker]

Er du ikke kristen, ikke døp. Jeg døpte og vi er kristne.

Anonymous poster hash: cb603...aca

[Tante-Sofie]

Jeg er personlig veldig mot spebarnsdåp, så det var helt uaktuelt å døpe sønnen min, uansett hvor viktig det var for familien.

[AnonymBruker]

Vi skal døpe av akkurat denne grunnen. Min familie har en tradisjon for dåp og da blir det dåp. Jeg synes også det er en mer personlig og hyggelig markering enn navnedag i humanetisk forbund (jeg er jo ikke noe mer humanetiker enn jeg er kristen). Har ingen problemer med å "lyve om kristen oppdragelse" det tror jeg de fleste gjør, så streng kan man ikke være. Da lyver jeg jo i kirken på julaften når vi ber og synger julesanger, når vi konfirmerer oss og når vi gifter oss. Her er det snakk om tradisjon, det er den delen av kristendommen jeg liker best. Det er nettopp markeringene av fødsel giftemål og død som gjør at jeg liker statskirken fordi jeg synes den setter en fin ramme rundt tingene

Men selvfølgelig det viktigste er jo at du og din kjære blir enige!

Anonymous poster hash: a1e5a...1ce

[hjärterdam]

Vi skal ikke døpe. Dette er det kun jeg og pappaen som har noe å si i forhold til.

[Athene]

Jeg hadde døpt selv om jeg/mannen ikke er kristne. Det betyr noe for familien, og jeg synes det er en fin tradisjon i min familie. Jeg vet at mange kristne er i mot slike holdninger hos ikke kristne. Men i og med at religion og tradisjon har så sammenknyttede bånd i Norge er det et valg jeg tar å bruke kirka uten å være kristen, både når det gjelder dåp, konfirmasjon og bryllup.

Til ditt valg - dette er ditt og mannens. Dersom det ikke betyr så mye for deg kan en totalvurdering ende i å gjøre det for foreldrene. Det er ikke mange barn som har et veldig traumatisk forhold til om det er døpt eller ikke.

[Novemberellie]

For meg blir det helt feil å døpe barna sine dersom man ikke er kristen. Jeg er ikke kristen og hadde aldri gått i kirken og lovet å oppdra mine barn i en kristen tro. Ikke bare tar du et valg for barnet, men du tråkker på kirken også ved å lyve i 'Guds hus'. Er ikke det respektløst?

[Gjest Maman]

Vi døpte førstemann selv om ikke vi er kristne, fordi de eldre i familien ønsket det. Men under dåpen syns jeg det føltes veldig rart, og jeg angrer i ettertid. Nå som andre barnet kommer, må vi døpe henne også selv om jeg ikke er komfortabel med det. Mannen mener at vi ikke kan endre på det når vi først har døpt en. Menmen..det er et annet tema.

[Gjest Keikolina]

Vi hadde bare en fest vi

[Gjest Ciegus]

Hva med å diskutere dette med presten? Jeg kunne aldri, aldri løyet i kirka, så skulle jeg døpt et barn måtte det involvert at jeg slapp å love noe som helst av religiøs art.

[Lou Salome]

Jeg hadde døpt, siden det betyr noe for de familiemedlemmene som er kristne. Dåp er et veldig viktig sakrament for dem som tror (kanskje det viktigste). For meg (og deg?) som ikke-kristen betyr det jo ingen ting. Mine barn er ikke døpt, men de har heller ingen troende familiemedlemmer. Noen av besteforeldrene hadde helst sett at vi gjorde det for tradisjonens skyld, men det blir noe annet syns jeg, og for meg helt meningsløst.

Angående å stå og love kristen oppdragelse syns jeg er uproblematisk. Hvis du er posistiv til at kristne familiemedlemmer er faddere, barna kan delta på kirkelige aktiviteter i forbindelse med barnehage og skole, og du ikke skjermer dem fra kristne sanger osv, kan det være kristen oppdragelse nok, og du behøver ikke å lyve. Det er ikke vanskelig å fortelle barna litt om Jesus rundt juletider (eller la besteforeldrene gjøre det).

Mine ikke-døpte barn har vært på babysang i kirken, og gått i et barnekirkekor. Jeg som ikke-kristen har ingen problemer med at de får litt kristen input andre steder som en del av allmenndannelsen.

[Gjest Hyssingen]

Hadde jeg hatt planer om å gifte meg i en kirke, så hadde jeg også døpt i en kirke.

Men om man ikke er kristen og ikke har noen tilknytning til det så ser jeg ikke problemet med å ikke døpe, da hadde jeg ikke gjort det. Kan ha navnefest da, er jo like hyggelig det

[Amens]

Det er del i min mann sin familie som ønsker dåp når den tid kommer, men det kommer vi ikke til å gjøre. Ikke blir det navnefest heller. Om det passer, så er det en mulighet for at vi arrangerer en liten sammenkomst for familien med enkel mat og kaker.

Det høres ut som at du innerst inne føler dette bli feil for dere og dermed er det kanskje lurest å si at det er best at barnet får velge selv når den tid kommer.

[Gjest Hyssingen]

Det er del i min mann sin familie som ønsker dåp når den tid kommer, men det kommer vi ikke til å gjøre. Ikke blir det navnefest heller. Om det passer, så er det en mulighet for at vi arrangerer en liten sammenkomst for familien med enkel mat og kaker.

Det høres ut som at du innerst inne føler dette bli feil for dere og dermed er det kanskje lurest å si at det er best at barnet får velge selv når den tid kommer.

Det er jo navnefest det.

[Amens]

Det er jo navnefest det.

Så om jeg inviterer familiene våre til litt mat en formiddag så er det navnefest? Jeg trodde navnefest var den litt rare sermonien Human Etisk forbund har.