Er jeg urimelig/slem?

[MissPierce]

En pappa er like viktig for ett barn som mor er ja!!

Men klarer ikke å forstå de her som mener moren bare skal si ja her.

Fordi pappaen finner ut at, nå vil jeg jammen se sønnen min mer jeg.

Selv om jeg ga faen da han var liten, og bare tenkte på meg selv. Å de siste årene bare har tullet med sammværet, byttet helger og ikke møtt opp sånn det passet meg osv.

Først får han vise at han takler det han allerede har...

Er jo barne det går utover stakkars vist faren svikter igjen...

[Tante-Sofie]

En pappa er like viktig for ett barn som mor er ja!!

Men klarer ikke å forstå de her som mener moren bare skal si ja her.

Fordi pappaen finner ut at, nå vil jeg jammen se sønnen min mer jeg.

Selv om jeg ga faen da han var liten, og bare tenkte på meg selv. Å de siste årene bare har tullet med sammværet, byttet helger og ikke møtt opp sånn det passet meg osv.

Først får han vise at han takler det han allerede har...

Er jo barne det går utover stakkars vist faren svikter igjen...

Tilknytning er jo en viktig faktor her, og det er forståelig at det er vanskelig å få en god tilknytning til et lite barn man bare ser annenhver helg. Dette er fortsatt vanskelig, men betraktelig enklere når barnet blir eldre og får språk og det er ikke så rart at mange får øynene opp for hva de går glipp av da. Det er lett for oss, som ser barnet vårt så godt som hver eneste dag, å tenke at det er lavmåls og hva annet faren er blitt kalt her. Men med bittelitt empati forstår vi kanskje at for å holde ut med så lite samvær, blir det rett og slett skapt en distanse mellom far (eller mor om det er hun som har samvær) og barn.

[MissPierce]

Tilknytning er jo en viktig faktor her, og det er forståelig at det er vanskelig å få en god tilknytning til et lite barn man bare ser annenhver helg. Dette er fortsatt vanskelig, men betraktelig enklere når barnet blir eldre og får språk og det er ikke så rart at mange får øynene opp for hva de går glipp av da. Det er lett for oss, som ser barnet vårt så godt som hver eneste dag, å tenke at det er lavmåls og hva annet faren er blitt kalt her. Men med bittelitt empati forstår vi kanskje at for å holde ut med så lite samvær, blir det rett og slett skapt en distanse mellom far (eller mor om det er hun som har samvær) og barn.

Sier ikke at man ikke skal ha empati for pappaen her, for det er sikkert sånn at nå som sønnen er eldere ser han hva han går glipp av. Å der er mange menn som oppdager det samme da barna begynne kunne komunisere og blir mer mobile. De blir mer interessante å tilbringe tid sammen med.

Å mange menn synes det er skummelt å ta seg av små barn alene.

Men de bør også forstå at de ikke bare kan valse inn i barnas liv igjen, og bare kreve ting uten å være villige til å bevise at de faktisk er klare for ansvaret...

I følge Ts så startet dette fra før de gjorde det slutt, og er en av grunnene til at det ble slutt. Han har jo aldri stilt opp for barne sitt:

Uansett så hører det med til historien at BF aldri har stilt opp noe særlig, jeg kastet han ut før gutten var 1 år, pga at han aldri var hjemme, kun på fest, var utro, mistet jobben uten å prøve å få ny, tenkte kun på seg selv, stakk av i flere dager for å feste, brøt avtaler etc.

[Gjest Malanthor]

Det viktige her er jo hvor barnet har det best. Hvis en av partene utmerker seg spesielt på således måte så er det jo der barnet burde tilbringe mesteparten av tiden sin.

Man kan ikke drive med generaliseringer i slike tilfeller, man må vurdere hvert tilfelle, så kommentarer som at 50/50 er best er bare tøv. Det er barnet som det skal taes hensyn til her ikke foreldrene.

Det er også et moment at barnet har behov for en viss stabilitet, og det får man sjelden med 50/50. Det er faktisk en grunn til at 50/50 er heller sjeldent.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at barn trenger et fast tilholdssted. Er selv vokst opp som skilsmissebarn. Jeg ville aldri hatt en 50/50 tilværelse. Har inntrykk at 50/50 er mest for foreldrenes skyld, ikke barnets. Antar at barnet er for lite til at det kan spørres selv? (Har ikke lest hele tråden). Men likevel trenger barnet å utvikle et forhold til faren sin, så håper dere klarer å bli enige om en ordning som kan fungere for alle.

Anonymous poster hash: 4b5c0...446

[ViljaH]

Jeg er ikke tilhenger av 50/50 da jeg mener barn trenger stabilitet i hverdagen. Jeg ville dog ha latt far og barn få mer tid, hvis barnet ønsker det og trives med det. Noen ekstra helger, barnet hentes i bhg av pappa og de spiser middag og leker litt sammen, men barnet kommer hjem tilkvelds. Bruke ferier osv. Fordelen med slik ad hoc- økning heller enn kontraktsbasert, er at det er mer fleksibelt overfor barnets behov, hvorvidt far ønsker mer tid, hvordan det funker for alle parter. Hvis barnet var mye med stemor, eller ikke trivdes med samvær, kan man justere raskt og prøve ut noe annet. Dette fordrer at foreldrene har en åpen og ærlig tone, og ingen av dem er maktsyke..

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er urimelig, da jeg er enig i at barn ikke bør flyttes rundt på hele tiden. La gutten få bestemme sjøl om han er gammel nok til det?

Anonymous poster hash: e9ddb...4da

[AnonymBruker]

Ja, jeg syntes du er urimelig. Hvorfor er du en bedre forelder en BF?

Mange barn bor 50/50 og det går bra med dem, virker som om du bare ikke vil fordi du har muligheten til å være vanskelig.

Anonymous poster hash: 1a664...183

Ja, jeg syntes du er urimelig. Hvorfor er du en bedre forelder en BF?

Mange barn bor 50/50 og det går bra med dem, virker som om du bare ikke vil fordi du har muligheten til å være vanskelig.

Anonymous poster hash: 1a664...183

50/50 er for foreldre som KUN tenker på seg selv og sitt, og vil vise omverdenen at de er "gode" foreldre.

Foreldre som virkelig bryr seg om barna sine, har en mer rimelig ordning enn 50/50-ordning.

Kunne DU tenke deg å bo en uke et sted, og en uke et annet? Hele tiden, helt til du fylte 18 år? Er faktisk foreldre som har prøvd å bytte bosted på denne måten, og la barna bo i et hus så foreldrene byttet på å bo med barna i det huset. Foreldrene holdt ikke ut lenge for å si det sånn.....

Egoistiske foreldre uten ekte kjærlighet og empati velger 50/50-ordningen.

Er selv skilt, og jeg har barna 70-80 % av tiden, selvfølgelig fordi både jeg og barnefar vil at barna skal ha et fast hjem. Vil ikke ha en nomadisk kaostilværelse for mine barn.

Jobber som lærer, og kjenner til at flere elever i klassene jeg har lever med 50/50-ordning, og de HATER det.

Anonymous poster hash: 0c68a...f0c

[AnonymBruker]

Ser ut som mange som svarer ikke aner hva det dreier seg om. 50/50 ordning er frarådet av fagfolk da foreldre må samarbeide SVÆRT godt for att det i det hele tatt skall være mulig og barn, spesielt små barn trenger ett hjem. Kunne lagt ved link til uendelig stoff som forklarer hvorfor det ikke er anbefalt men har ikke tid nå

Anonymous poster hash: 4b186...052