Er jeg urimelig/slem?

[Tante-Sofie]

Nye regler og nye regler...tror nok den saken heller var unntaket enn regelen. Joda, det KAN skje at det blir dømt 50/50, men det er ekstremt sjelden. Og så lenge barnefar ikke kan bevise/dokumentere at jeg ikke gir sønnen vår den nødvendige omsorg, eller mishandler han, så så har ikke far noen sak....

Hvis han vil ha 50/50 trenger han ikke bevise noe som helst. Det er annerledes om han vil ta over hovedomsorgen og gi deg ordinært samvær.

[AnonymBruker]

Nye regler og nye regler...tror nok den saken heller var unntaket enn regelen. Joda, det KAN skje at det blir dømt 50/50, men det er ekstremt sjelden. Og så lenge barnefar ikke kan bevise/dokumentere at jeg ikke gir sønnen vår den nødvendige omsorg, eller mishandler han, så så har ikke far noen sak....

Han har ingen sak i så måte at han kan få full foreldrerett men, i dag er man i mye høyere grad enn tidligere opptatt av fedres rettigheter og tid med barna sine. Så lenge han vil ha 50/50 og du nekter å gi han det basert på et grunnlag av at du ikke tror det er sunt, så har han en sak bare der. Har du bevis på at han ikke kan gi han god omsorg eller mishandler han da? I så fall blir det ord mot ord. Da hviler avgjørelsen på en dommer om hvorvidt hn mener om det er best for barnet at ting blir som det blir eller om det er gunstig at han får mere tid med pappa. Beklager men, hvis det blir rettsak tror jeg du taper.

Men, til spm om du er urimelig nei, jeg syntes ikke du er det.

Anonymous poster hash: c6ea2...6e1

[AnonymBruker]

Det står utføring om dette i denne boken: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1882502 Lån den på biblioteket.

Nå har jeg ikke den foran meg nå, men etter det jeg kan huske er det ikke vanlig at domstolene går for en 50/50-løsning før barnet er eldre, nettopp av hensyn til barnets beste.

Anonymous poster hash: bedc1...7cc

[Gjest Gjest]

Hvorfor er mammaen den som skal ha ungen mest? Pappaen er da like mye forelder som moren.

Anonymous poster hash: 4334e...26a

Mor er vel den som har hatt ungene mest fra de er små og da blir det unaturlig at far skal rope for mye om urettferdighet når det kommer til samvær.

[Gjest malifika]

Hvorfor er mammaen den som skal ha ungen mest? Pappaen er da like mye forelder som moren.

Anonymous poster hash: 4334e...26a

Hun skal i utgangspunktet ikke det men, i dette tilfellet her så er det mor som har tatt seg av barnet mens far har levd livets glade dager. Nå som far muligens har slått seg til ro og fått seg ny samboer vil han plutselig ha 50%. Hva hvis det blir slutt med samboer da??? Skal han gi alt ansvaret over på mor igjen fordi det ikke passer likevel?? Sånne menn som TS snakker om kalles for tivolipappaer og de egner seg dessverre ikke til noe annet enn samvær annenhver helg!! Hadde mannen villet ha 50% fra ungen var født/ferdig ammet og TS hadde nektet så hadde saken vært en helt annen.

[Enyya]

Her fikk vi en mer tilfreds og fornøyd gutt etter at vi gikk over til 50/50 deling. Så i mange tilfeller kan dette være godt for barna. Sønnen din er heldig som har en far som bryr seg om han og ønsker å være sammen med han.

[Gjest Riskjeks]

Jeg synes en 4-åring er for liten til delt omsorg.

[Bolla*]

Gutten skal jo ha et forhold til faren sin, det er jo naturlig. Men han skal ikke være der 50/50, det er STOR forskjell på en langhelg og 50/50, hvis du ikke forstår det så håper jeg ikke at du har barn! Jeg vil at min sønn skal ha de samme, faste og trygge rutinene over lengre tid i ett hjem, mot null rutiner hos far.

I alle dager, ingen grunn til å fyre så opp bare for et spørsmål? Må jo gå an for deg å svare vanlig, uten å bli spydig?? Om du oppretter en tråd på et forum, må du jo regne med å få spørsmål?

Men over til spørsmålet ditt, om du er urimelig eller ikke, er det jo vanskelig å svare på siden vi ikke kjenner noen av dere. Om faren har forandret seg eller ikke, om han føler seg skikket nok til å ta vare på barnet mer enn det han har til nå.

Og du kjenner barnet ditt best, om han ikke kommer til å ta "skade" eller ikke av 50/50-ordning.

Mulig du er urimelig, siden du ikke vil gi faren 50/50-tid med sønnen sin, mulig du gjør det beste ved å fortsette som før.

Når du oppretter en tråd sånn her, må du jo regne med delte meninger, og meninger som du da kanskje ikke liker, men som du må regne med å få likevel..

[Studenten1503]

Han har ingen sak i så måte at han kan få full foreldrerett men, i dag er man i mye høyere grad enn tidligere opptatt av fedres rettigheter og tid med barna sine. Så lenge han vil ha 50/50 og du nekter å gi han det basert på et grunnlag av at du ikke tror det er sunt, så har han en sak bare der. Har du bevis på at han ikke kan gi han god omsorg eller mishandler han da? I så fall blir det ord mot ord. Da hviler avgjørelsen på en dommer om hvorvidt hn mener om det er best for barnet at ting blir som det blir eller om det er gunstig at han får mere tid med pappa. Beklager men, hvis det blir rettsak tror jeg du taper. Men, til spm om du er urimelig nei, jeg syntes ikke du er det. Anonymous poster hash: c6ea2...6e1

Og hvor nytt er dette mener du? Jeg har snakket med advokaten min, og vil tro han har peiling på reglene?? Far vinner sjelden rettssaker om omsorg, så lenge det ikke er snakk om omsorgssvikt... At far ønsker mer tid er ikke grunn nok til å vinne en 50/50 ordning...

Og dessuten, siden barnet er under skolealder, så anbefales ikke en 50/50 deling...

[Studenten1503]

I alle dager, ingen grunn til å fyre så opp bare for et spørsmål? Må jo gå an for deg å svare vanlig, uten å bli spydig?? Om du oppretter en tråd på et forum, må du jo regne med å få spørsmål?

Men over til spørsmålet ditt, om du er urimelig eller ikke, er det jo vanskelig å svare på siden vi ikke kjenner noen av dere. Om faren har forandret seg eller ikke, om han føler seg skikket nok til å ta vare på barnet mer enn det han har til nå.

Og du kjenner barnet ditt best, om han ikke kommer til å ta "skade" eller ikke av 50/50-ordning.

Mulig du er urimelig, siden du ikke vil gi faren 50/50-tid med sønnen sin, mulig du gjør det beste ved å fortsette som før.

Når du oppretter en tråd sånn her, må du jo regne med delte meninger, og meninger som du da kanskje ikke liker, men som du må regne med å få likevel..

Har aldeles ikke vært spydig, men utifra det du skrev så antydet du at du ikke forsto forskjellen på hva tors-man og 50/50 utgjorde for gutten.. Det utgjør at gutten har det stabilt hjemme hos meg 22 dager i mnd, mot 8 hos far... Big difference!

[Studenten1503]

Jeg synes en 4-åring er for liten til delt omsorg.

Det står utføring om dette i denne boken: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1882502 Lån den på biblioteket. Nå har jeg ikke den foran meg nå, men etter det jeg kan huske er det ikke vanlig at domstolene går for en 50/50-løsning før barnet er eldre, nettopp av hensyn til barnets beste. Anonymous poster hash: bedc1...7cc

Takk!

[Bolla*]

Har aldeles ikke vært spydig, men utifra det du skrev så antydet du at du ikke forsto forskjellen på hva tors-man og 50/50 utgjorde for gutten.. Det utgjør at gutten har det stabilt hjemme hos meg 22 dager i mnd, mot 8 hos far... Big difference!

Da må du jo gjøre som du føler for selv, men må regne med at andre har andre meninger..

Samboer har et barn på 6 år, han og barnemor har hatt 50/50 siden de fikk fra hverandre da barnet var nærmere 3 år. Det ser ut til at det har gått bra med h*n ihvertfall. Men barn er forskjellige, og du som mor kjenner ditt barn best.

[AnonymBruker]

Da må du jo gjøre som du føler for selv, men må regne med at andre har andre meninger..

Samboer har et barn på 6 år, han og barnemor har hatt 50/50 siden de fikk fra hverandre da barnet var nærmere 3 år. Det ser ut til at det har gått bra med h*n ihvertfall. Men barn er forskjellige, og du som mor kjenner ditt barn best.

Men det er jo en helt annen situasjon enn TS sin. Der har mor og far bodd sammen til barnet var 3 år, og ikke en baby. Faren har også vært tilstede hele barnets liv. Det handler ikke om at en av foreldrene skal ha mer samvær enn den andre, men at det ikke skal være så store omveltninger i barnets liv - det er det som er barnets beste.

Anonymous poster hash: bedc1...7cc

[AnonymBruker]

Jeg er så enig med deg, TS! Jeg mener også at barnet blir rotløs av å bo på forskjellige plasser. Det er best at han har en bestemt bosted og han er jo bare 4 år.

Er bedre om han får bestemme dette selv som 12 åring, men nå ville jeg også ha gått imot dette

Anonymous poster hash: c8993...46e

[Bolla*]

Men det er jo en helt annen situasjon enn TS sin. Der har mor og far bodd sammen til barnet var 3 år, og ikke en baby. Faren har også vært tilstede hele barnets liv. Det handler ikke om at en av foreldrene skal ha mer samvær enn den andre, men at det ikke skal være så store omveltninger i barnets liv - det er det som er barnets beste.

Anonymous poster hash: bedc1...7cc

Så skrev jeg jo også at hun må gjøre som hun føler for selv, og at barn er forskjellige.

Var det feil av meg å skrive om den situasjonen jeg kjenner, må jeg jo bare beklage det!

[minister-mio]

Håper dere klarer å bli enige. Det positive her er jo to foreldre som ønsker mest mulig tid med sønnen sin

[AnonymBruker]

Litt gammel tråd men vil allikevel kommentere:

Barnas beste er et uttrykk som brukes ofte i denne sammenheng. Noen mener faktisk barnas beste når de sier det, andre slenger det ut fordi det låter bra. For å svare på trådstarters spørsmål: JA, du er i høyeste grad urimelig. Først og fremst ovenfor barnet deres men også mot din eks.

For å svare på noe av argumentasjonen som har gått igjen i denne tråden:

1) 50/50 er ikke sunt, barnet får ikke ro, barnet må "flytte" hver gang:

Går foreldre fra hverandre vil det bli en form for flytting uansett, Torsdag-mandag er tilsynelatende uproblematisk, men om man la på 3 ekstra dager (torsdag-torsdag) ville det plutselig blitt usunt? Og når det gjelder reise må jo barnet reise den samme distansen uansett, bare at det er 3 dager tidligere?

2) Barnefars historie

Fortid er fortid, og hvor god partner han da dere var sammen er vel irrelevant m.h.t. hvordan han kan fylle barnet deres sitt behov for far? Hvis du oppriktig talt fryktet at barnet ditt ikke hadde det bra hos faren ville du vel aldri gått med på torsdag-mandag en gang? Det ville i så fall vært uansvarlig.

Tilbake til barnas beste: Så lenge det ikke foreligger ekstremt gode grunner som gjør at barnet vil lide av en 50/50 ordning så fortjener barnet å bli gitt samme mulighet til å stifte et like nært forhold til begge parter. Noen slik grunn har du ikke kommet med, og igjen - dersom du hadde en slik grunn ville dere ikke allerede praktisert torsdager - mandager.

Og for å snakke litt generelt til slutt: Det er så mange jenter/kvinner i dette landet som tviholder på at barnet har det best hos mor, punktum. Og de kan finne på de mest finurlige årsaker til å rettferdiggjøre dette ovenfor seg selv og andre. Det får jeg til å lure på hvems behov det egentlig er som skal dekkes, og hvorfor? Alle barn fortjener så mye kjærlighet de kan få, både fra mor og far. Så lenge ting ligger til rette for det, hvilken mor/far kan med hånda på hjertet si at det er til "barnas beste" å frarøve dem muligheten til å få denne kjærligheten, like mye, fra begge parter?

Anonymous poster hash: 2f4bb...88f

[bush babe]

Litt gammel tråd men vil allikevel kommentere:

Barnas beste er et uttrykk som brukes ofte i denne sammenheng. Noen mener faktisk barnas beste når de sier det, andre slenger det ut fordi det låter bra. For å svare på trådstarters spørsmål: JA, du er i høyeste grad urimelig. Først og fremst ovenfor barnet deres men også mot din eks.

For å svare på noe av argumentasjonen som har gått igjen i denne tråden:

1) 50/50 er ikke sunt, barnet får ikke ro, barnet må "flytte" hver gang:

Går foreldre fra hverandre vil det bli en form for flytting uansett, Torsdag-mandag er tilsynelatende uproblematisk, men om man la på 3 ekstra dager (torsdag-torsdag) ville det plutselig blitt usunt? Og når det gjelder reise må jo barnet reise den samme distansen uansett, bare at det er 3 dager tidligere?

2) Barnefars historie

Fortid er fortid, og hvor god partner han da dere var sammen er vel irrelevant m.h.t. hvordan han kan fylle barnet deres sitt behov for far? Hvis du oppriktig talt fryktet at barnet ditt ikke hadde det bra hos faren ville du vel aldri gått med på torsdag-mandag en gang? Det ville i så fall vært uansvarlig.

Tilbake til barnas beste: Så lenge det ikke foreligger ekstremt gode grunner som gjør at barnet vil lide av en 50/50 ordning så fortjener barnet å bli gitt samme mulighet til å stifte et like nært forhold til begge parter. Noen slik grunn har du ikke kommet med, og igjen - dersom du hadde en slik grunn ville dere ikke allerede praktisert torsdager - mandager.

Og for å snakke litt generelt til slutt: Det er så mange jenter/kvinner i dette landet som tviholder på at barnet har det best hos mor, punktum. Og de kan finne på de mest finurlige årsaker til å rettferdiggjøre dette ovenfor seg selv og andre. Det får jeg til å lure på hvems behov det egentlig er som skal dekkes, og hvorfor? Alle barn fortjener så mye kjærlighet de kan få, både fra mor og far. Så lenge ting ligger til rette for det, hvilken mor/far kan med hånda på hjertet si at det er til "barnas beste" å frarøve dem muligheten til å få denne kjærligheten, like mye, fra begge parter?

Anonymous poster hash: 2f4bb...88f [/acron

Man frarøver ikke barnet fars kjærlighet bare fordi man ønsker at barnet skal ha det stabilt mesteparten av tiden. Det er ikke relevant om dette er hos mor eller far, men i dette tilfellet er det tilfeldigvis hos mor.

Mine barn er hos besteforeldre en helg eller to i måneden, og ofte på besøk, med eller uten oss foreldre, men det er stor forskjell på det og om vi skulle bodd der annen hver uke, det hadde vi blitt mer slitne av.

Jeg ville ikke ønsket å flytte på meg fast annen hver uke, hvorfor skulle jeg da mene at et barn syns at det er greit?

Barna våre har kjempe kontakt med besteforeldrene, sover sammen med de hvis når vi overnatter der, og det er ingen tvil om at de føler seg elsket, og det vil vel TS sitt barn føle hos faren uavhengig av antall dager?

Man skal kun tenke på barnet, ikke foreldrene. I TS sitt tilfelle har hun vært den stabile, og bør fortsette med det til barnet er litt eldre. Far vil kunne ha en kjempe fin kontakt de dagene de treffes og med ferier.

(og det hadde vært det samme hvis far hadde vært hovedkontakt, i mine øyne er det like naturlig, men ikke i TS sitt tilfelle!!??

[AnonymBruker]

Ja du er urimelig.Du skal ha gode grunner for å nekte. Så bra at han vil ha sønnen sin mere da. Ikke mange fedre som velger det. Du kan faktisk ende med at du skal ha han tors-mandag om du stritter i mot. Du skal ha gode argumenter som du må bevise for å nekte far.

Skjønner ikke kvinner som tror de er bedre omsorger enn fedrene. Bare at du syns det, tilsier for meg at far bør få han 50.

Anonymous poster hash: 7e847...046

[Kontormus]

Nei, du er ikke urimelig. Det er hva som er best for barnet som er viktig, ikke om rettferd mellom foreldrene.

Det fungerer ikke for alle å bo to steder, og mener du din sønn har best av å ha ett hjem, står du på ditt. Det finns heldigvis fornuftige mennesker i rettsystemet også, så dette klarer du!