28 år, samboer og lykkelig, men gravid og IKKE planlagt...what to do?

[Gjest]

Du fikser dette her uten problemer om du går inn for det!

Trekk pusten, og gi deg litt tid til å la det synke inn.

Studinene dine er i rute. Jobb så mye som mulig så du får max utbetalt senere.

Ny jobb finner du altids.

Spar opp så mye du kan i tilfelle kniper senere!

Det høres ut som om din samboer ønsker å beholde. Tenk hva det gjør for han om han føler at du tar livet av barnet hans!

Se litt på hvilke muligheter du har! Ting ordner seg. Og ikke ta abort fordi det er "flaut" å være gravid. En uventet graviditet blir gjerne sett på som meget hyggelig.

[misscampbell]

Ps. Du har vært singel lenge - kanskje du er "sjiokk" og føler noe som binder deg når dere plutselig bærer barn?

Anonymous poster hash: 55210...46f

haha ja! mega-sjokkert!!

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt abort ,jeg er på samme sted som deg TS, bare at jeg er ett år eldre. Å få barn nå er jeg overhodet ikke klar for. Har brukt så mye tid på å studere at nå ønsker jeg å kunne reise og få igang en karriere før jeg vier resten av livet mitt til et annet vesen.

Mange her sier at du ikke må regne med å bli gravid senere, selv om det er en risk for det, så er den så liten at det ville jeg ikke tenkt over engang.

Ene venninna mi fikk unge "for tidlig" ved uhell, og hun er litt bitter over at hun ikke fikk oppleve det hun hadde planlagt før hun fikk ungen sin. Virker slitsomt å ha ansvar for et barn og samtidig hele tiden ønske at man hadde ventet. Selv om hun selvsagt er glad i barnet.

Anonymous poster hash: b46d9...1a7

[AnonymBruker]

At noen kan vurdere abort når de er gravide med samboeren sin, er 28 år og har jobb er virkelig sjokkerende.

Å ta abort er en veldig alvorlig sak, og slett ikke noe man gjør bare fordi "det passer bedre senere".

Anonymous poster hash: 730e2...42d

[AnonymBruker]

Jeg er på ingen måte abortmotstander, men jeg er motstander av å ta enkelt på det. Du er 28 år, du har samboer, og dere var litt slappe med prevensjonen. Her må man bruke de små grå. Har heterofile par samleie kan det resultere i barn. Tenk hvor heldige dere egentlig er. Du ønsker deg barn om noen år, vel hva om du da ikke kan få barn? Tenk om du nå kaster bort din eneste sjanse til å bli biologisk mor til ditt/dine barn? Er karriere, økonomi og reiseopplevelser viktigere enn deres ønske om barn om noen år?

Jeg forventer ikke at du skal svare på disse spørsmålene, men kanskje det får deg til å tenke litt grundigere gjennom det.

Jeg må innrømme at jeg sitter her og rister litt på hodet av at voksne mennesker, som egentlig ønsker seg barn senere, vurderer abort. Selv er jeg i en situasjon som gjør at jeg ikke kan få barn på den måten, det er ikke et "uhell" som skal til, derfor har jeg nok en litt krass holdning til voksne mennesker som vurderer abort som løsning.

Anonymous poster hash: a36b5...d9f

[sjøhest]

Dere slurvet, ta ansvar. Det du lister opp er ingen grunn for å ta livet av noen.

[Gjest]

Kjenner jenter/damer på din alder, TS, som nå er sterile etter abort tidligere.

Det er ikke helt uvanlig.

Bare til ettertanke for deg og samboeren din.

Hva om dette er eneste sjangsen?

[AnonymBruker]

At noen kan vurdere abort når de er gravide med samboeren sin, er 28 år og har jobb er virkelig sjokkerende.

Å ta abort er en veldig alvorlig sak, og slett ikke noe man gjør bare fordi "det passer bedre senere".

Anonymous poster hash: 730e2...42d

Å få barn når det ikke passer er da mye mer alvorlig. Å få barn er ikke som å få seg en gullfisk.

Anonymous poster hash: b46d9...1a7

[Alice123]

Om jeg var i din situasjon basert på det du skriver hadde jeg tatt abort.

Endret 12. februar 2014 av Alice123

[sjøhest]

Jeg hadde aldri i min villeste fantasi vurdert abort i den situasjonen.

[AnonymBruker]

Å få barn når det ikke passer er da mye mer alvorlig. Å få barn er ikke som å få seg en gullfisk.

Anonymous poster hash: b46d9...1a7

Hva er der med TS sin situasjon som umuliggjør det å ha barn?

Nei, barn er ikke som gullfisk. Man ofre gladelig ting for barna sine. Man tar barna med videre i livet.

Anonymous poster hash: 730e2...42d

[AnonymBruker]

Om jeg var i din situasjon basert på det du skriver hadde jeg tatt abort.

Fordi?

Slik jeg ser det, er det eneste problemet med TS sin situasjon en tåpelig ide hun har om år det vil passe så mye bedre senere.

Anonymous poster hash: 730e2...42d

[AnonymBruker]

Du lever bare en gang i livet ......

Hvis jeg var i din situasjon hadde jeg tatt abort og satse på drømmejobb som etterhvert blir fast? Klatre litt i karriere. Bli ferdig med studier. Reis og bruke kvalitetstid sammen med kjæresten din, være 100% om han er riktig når dere kommer til dyp kjærlighetsnivå. Da har du mer tid å gi kjærlighet og oppmerksomhet til barn uten å bli stress og gå utover alt når alt er super så planlegger dere barn sammen om 3-4 år

Men da må dere være flink med prevensjon - er jo ikke lek å lage barn ;p

Anonymous poster hash: 55210...46f

[AnonymBruker]

Tar folk virkelig så lett på abort?

Drepe et gryende liv for å "komme litt lengre i karrieren" og "ha kvalitetstid med kjæresten".

Abort en en veldig alvorlig sak og bør in brukes som en siste utvei. Så lenge det ikke er vold eller voldtekt, av hensyn til eksisterende barn eller mors liv, eller moren fremdeles er et barn sel, så synes jeg abort er rett og slett forkastelig.

Anonymous poster hash: 730e2...42d

[Alice123]

Fordi?

Slik jeg ser det, er det eneste problemet med TS sin situasjon en tåpelig ide hun har om år det vil passe så mye bedre senere.

Anonymous poster hash: 730e2...42d

TS skriver at hun ikke vil ha barn nå, men kanskje om noen år.

Jeg har heller ikke lyst på barn akkurat nå, så om jeg i morgen finner ut at jeg er gravid så vil jeg ASAP ZULU bestille time for abort. Fordi jeg ikke vil ha barn nå.

"Jeg vil ikke" må vel være nr.1 god grunn til å ta abort.

[misscampbell]

Takk for veldig mange gode og forklarende svar.

min kjære er faktisk hoppende gla og begynner allerede å tegne nye planløsniger i huset ( det er litt upraktisk da vi har bratte trapper over alt osv)

Jeg tenker at jeg faktisk er en heldig kvinner som snart har mastergrad og har fått være sjef i jobben min i 2 år. har pgså fått bodd 2 år i utlandet og reist på en fantastisk reise i det fjerne utland.

Vi har diskutert og grått (jeg) i hele dag, men det fleste meninger peker for å beholde.

Han er så glad og mener vi er sammen om dette uansett!

Det har egentlig ikke gått opp for meg enda, så må nok bruke lit tid på å fordøye sjokknyheten.

Men det er sant det dere sier..det er ikke sikkert jeg kan få barn igjen om 3-4 år.

Gruer meg bare utrolig til å fortelle det til venner og ikke minst jobb....

men vi tar tiden til hjelp og la dette synke inn! Når magen skal "klekkes" er har vi vært sammen 2 år og det er jo egentlig ikke så værst for et par som er nærmere 30 da

Takk igjen kjære folk i dette lille land!!

skal aldri undervurdere forum for gale kvinnfolk igjen... ( siden jeg er en party girl;))

[Jolene]

Hadde tatt abort.

[AnonymBruker]

Godt å høre at dere går mot å beholde

Synes ikke du skal grue deg til å fortelle. Vennene dine kommer til å bli så glade på dine vegne, og på jobben vet de at slikt skjer hele tida..

Anonymous poster hash: 730e2...42d

[AnonymBruker]

Vennene dine...sjokkert men glade! rart i starten, men snart er du mamma i hjertet ditt

Anonymous poster hash: 2c642...a4b

[misscampbell]

ååherrreeguuud..kommer til å bli sån gal dame som googler all type babymat og skriver om ungen på forum og diverse...!

hjelp hjelp!

Håper virkelig at sjokket legger seg om en stund og at kjæresten min heller ikke freaker ut! hehe