28 år, samboer og lykkelig, men gravid og IKKE planlagt...what to do?

[misscampbell]

Hei
Aldri vært på et slikt forum før, men nå "er det dags"

Fant ut i går at jeg var gravid! Kun 4 uker siden forrige mens.

Har siden den gang slutta på nuvaring ( ble psyckobitch av hormonene) og kjøpte meg ladycomp..Har da brukt kondom i denne tilvenningsfasen, men helt ærlig har vi slurvet litt og..ja vips! Jeg er gravid gitt!

Reakasjonen min var at jeg ble svært lei meg og gråt i flere timer, alt føles utrolig feil!

Han ble først glad, og sa at uansett hvilket valg jeg tar er han med på å støtter dette.

Forholdet vårt er bra og vi er samboere ( vært sammen og bodd sammen i 1 år).

Jeg er svært optatt av å bli ferdig med utdannelsen min og skape en karriere, noe jeg er på god vei til.

Andre grunner til at jeg ikke ønsker å beholde er at jeg rett og slett ikke ønsker meg barn ( kanskje om 4-5 år) Jeg ønsker ett trygt forhold og sikret økonomi samt en god karriere og reiseopplevelser før dette)

Ønsker ikke å prate med noen venner eller familie om dette da alle holder på å få barn og jeg er redd for å bli dømt som en egoistisk kvinne som bare tenker på seg selv...

Jeg trenger litt råd med erfaringer.

mvh Kvinne 28.

[AnonymBruker]

Det er jo en vanskelig situasjon, men om du ikke ønsker barn enda (og samboeren din støtter deg i det du gjør), så er det vel "greit"? Du kan ikke beholde et barn fordi de rundt deg ser på det som egoistisk å fjerne det, etc. Gjør det som er rett for deg (og samboer)!

Anonymous poster hash: 5ddce...55e

[AnonymBruker]

Jeg syntes det høres ut som du er i en situasjon hvor du burde beholde. Vil du ha barn får du kanskje aldri muligheten igjen, og når dere har slurvet er det slik at det blir konsekvenser. Abort er ikke lettvint prevensjon.

Anonymous poster hash: 7f2cd...a4b

[AnonymBruker]

Ring Amathea. Gode svar og gode lyttere!

Anonymous poster hash: 1e1b8...ea0

[Gjest lavendelkyss]

Jeg syntes det høres ut som du er i en situasjon hvor du burde beholde. Vil du ha barn får du kanskje aldri muligheten igjen, og når dere har slurvet er det slik at det blir konsekvenser. Abort er ikke lettvint prevensjon.

Anonymous poster hash: 7f2cd...a4b

signerer denne! Ikke ta abort.

[AnonymBruker]

Du er jo i god posisjon til å beholde barnet. Dere slurvet også, så dere visste jo hva som kunne skje. Men som anonym bruker sier ring Amathea, de skal være nøytrale

Anonymous poster hash: 601b5...a1a

[Ian]

It rhymes with smushmortion!

[AnonymBruker]

Litt vanskelig for andre aa gi raad ettersom det er store konsekvenser...

Jeg ville definitivt beholdt, personlig. Det er alltid omstendigheter som gjor at det ikke er "perfekt" aa faa barn, men du vil jo ultimat sett ha dem, og du er voksen samt (t.o.m. naermer deg 30, ting kan snu).

Jeg ville ogsaa giftet meg, men det er jo opp til dere.

Anonymous poster hash: 2e986...b97

[misscampbell]

Det er jo en vanskelig situasjon, men om du ikke ønsker barn enda (og samboeren din støtter deg i det du gjør), så er det vel "greit"? Du kan ikke beholde et barn fordi de rundt deg ser på det som egoistisk å fjerne det, etc. Gjør det som er rett for deg (og samboer)!

Anonymous poster hash: 5ddce...55e

Takk! Det er skikkelig vanskelig! Han har vært i et forhold i 10 år før vi traff hverandre, jeg har vært single i 10 år, så jeg har aldri sett frem til å få barn.

Det er så mye annet jeg ønsker å gjøre først.

[misscampbell]

Jeg syntes det høres ut som du er i en situasjon hvor du burde beholde. Vil du ha barn får du kanskje aldri muligheten igjen, og når dere har slurvet er det slik at det blir konsekvenser. Abort er ikke lettvint prevensjon.

Anonymous poster hash: 7f2cd...a4b

jeg er også enig med deg, Vet jo aldri om vi får muligheten igjen om 3-4 år, men føler ikke at jeg kjenner partneren min godt nok. Og det er så mye annet vi har planlagt.

[AnonymBruker]

Det er din kropp, og det er ditt liv - du har fulle rettigheter til å ta abort. Du må tenke igjennom hva du vil med livet ditt. Et barn er ikke nødvendigvis et hinder for verken reise eller karriere, det kommer an på hva slags innstilling du har til det hele. Jeg tror du må sette deg ned og tenke igjennom, reflektere, før du gjør noe overilt- i den ene eller andre retningen.

Anonymous poster hash: 3451e...f83

[AnonymBruker]

Det er en vanskelig situasjon ja!

Jeg regner med at du ønsker å studere ferdig - få deg en fast jobb - reise og oppleve og gjøre ting du har lyst å gjøre sammen med din kjære?

Jeg synes det er ikke egoistisk - til og med man vet om man aldri får barn igjen, det er en risiko å ta.

Jeg venter på mitt første barn på alder av 34. Jeg er så fornøyd med valget. Ferdig på skolen - utdannelse - jobb - reiste masse - opplevd mye med kjæresten. Jeg føler det blir for kort for forholdet hvis man får barn så tidlig, så redd at det ødelegger så mye..Jeg synes det er viktig å lytte til seg selv - gjør det som er riktig for deg. Å få barn på alder av 33-34 er fint - like fruktbarhet som de yngre i følge avisen i fjor.

Min venninne fikk barn så fort sammen med kjæreste - hun synes det har fungert greit.

Tenk godt gjennom. Skriv en liste over positiv og negativ? Du kan se på løsninger hvis det er mulig - hvis dere beholder barn. Man kan fortsatt studere og få jobb hvis man er fleksibel. Tenk godt gjennom!

Hvor lang tid igjen har du av studiene dine?

Lykke til med valget.

Anonymous poster hash: 55210...46f

[AnonymBruker]

Er ikke engang sikkert at du kan bli gravid om 5 år.

Anonymous poster hash: 05eb2...fa7

[misscampbell]

Det er en vanskelig situasjon ja!

Jeg regner med at du ønsker å studere ferdig - få deg en fast jobb - reise og oppleve og gjøre ting du har lyst å gjøre sammen med din kjære?

Jeg synes det er ikke egoistisk - til og med man vet om man aldri får barn igjen, det er en risiko å ta.

Jeg venter på mitt første barn på alder av 34. Jeg er så fornøyd med valget. Ferdig på skolen - utdannelse - jobb - reiste masse - opplevd mye med kjæresten. Jeg føler det blir for kort for forholdet hvis man får barn så tidlig, så redd at det ødelegger så mye..Jeg synes det er viktig å lytte til seg selv - gjør det som er riktig for deg. Å få barn på alder av 33-34 er fint - like fruktbarhet som de yngre i følge avisen i fjor.

Min venninne fikk barn så fort sammen med kjæreste - hun synes det har fungert greit.

Tenk godt gjennom. Skriv en liste over positiv og negativ? Du kan se på løsninger hvis det er mulig - hvis dere beholder barn. Man kan fortsatt studere og få jobb hvis man er fleksibel. Tenk godt gjennom!

Hvor lang tid igjen har du av studiene dine?

Lykke til med valget.

Anonymous poster hash: 55210...46f

Tuse takk for et meget godt svar!

Det er også slik jeg ønsker det.

Min samboer er 30 år.

Jeg har jo bare et halvt år igjen av studetiden min ,men jobben min..jeg sa opp stillingen min for å så takke ja til en mer attraktiv stilling. Dette er kun et vikariat ( for ei som er gravid!!hahaha "the irony") Slik at om jeg velger å beholde har jeg rett og slett ingen jobb å komme tilbake til...

Uansett valg føler jeg det er skikkelig flaut!

Flaut å si til venner og kollegaer at jeg er gravid ( da jeg er en person som ler og tuller med det hele tiden -og jeg har sagt klart fra til alle jeg kjenner at jeg ikke ønsker meg barn ---før om 4-5 år)

Flaut om jeg tar abort også, men det er det jo kun jeg og min samboer som vet da...

Jeg skal virkelig sette meg ned å tenke ( mer..mer..mer..)

Takk for at du forstår meg!

[AnonymBruker]

Man skal ikke ta det for gitt at man blir gravid når man vil det. Spesielt hvis man har tatt abort kan det føre til vanskeligheter senere.

Om du vil ha flere enn 1 barn og vil bekynne om 4-5 år da er du altså kanskje 34 ved første barn, 35 hvis det tar lenger tid. Du er 50 år når eldste barnet er 15, og hvis du skal ha nummer to så må du huske at risiko for kromosomfeil går opp mot slutten av 30-årene.

Man bør tenke litt på naturens gang også. Karriere kan man alltid ta etter man har fått barn.

Da slipper man i tillegg å måtte gå ut og inn av jobb hele tiden i permisjon.

Anonymous poster hash: 2c642...a4b

[AnonymBruker]

Tuse takk for et meget godt svar!

Det er også slik jeg ønsker det.

Min samboer er 30 år.

Jeg har jo bare et halvt år igjen av studetiden min ,men jobben min..jeg sa opp stillingen min for å så takke ja til en mer attraktiv stilling. Dette er kun et vikariat ( for ei som er gravid!!hahaha "the irony") Slik at om jeg velger å beholde har jeg rett og slett ingen jobb å komme tilbake til...

Uansett valg føler jeg det er skikkelig flaut!

Flaut å si til venner og kollegaer at jeg er gravid ( da jeg er en person som ler og tuller med det hele tiden -og jeg har sagt klart fra til alle jeg kjenner at jeg ikke ønsker meg barn ---før om 4-5 år)

Flaut om jeg tar abort også, men det er det jo kun jeg og min samboer som vet da...

Jeg skal virkelig sette meg ned å tenke ( mer..mer..mer..)

Takk for at du forstår meg!

Bare hyggelig

Bare halvt år igjen av din studie? Det er jo egentlig ikke så lenge igjen? Du vet at svangerskapet tar 9 måneder, da er du vel....7 måneder på vei når du er ferdig med ditt studie, du skal vel ikke studere mer?

Du har sagt opp stillingen din for å si ja til en større stilling? Men jeg regner med du har jobbet minst i halvt år? Da får du hvert fall gode permisjonpenger hvis jeg tenker riktig.

Du har takket ja til stillingen som er kun vikariat.....sjefen har ingen rett å sparke deg hvis han ser deg kanskje 7 måneder på vei - men forstår det blir spesielt å jobbe kun i en måned - men etter du har fått barnet , så tror du kan komme tilbake til den stillingen? Eller eventuell ta den gamle jobben tilbake for den beste løsningen - dropp vikariat? Kanskje du kan søke jobb før du føder barnet - eller jobbe ved siden av studiene? Undersøk dette litt

Hehe! Jeg kan forstå deg at du synes det er flaut! men du kan bare tulle med at unger er så søte at du ombestemte deg! Hihi! Alle blir så glade på din vegne uansett - det vet jeg!

Vel, ingen grunn å være flau å ta abort - når det er bare din kjære som vet.

Ingen er faktisk klar til å få barn. Når man hilser på det barnet man møter - endrer tankestillingen din så fort, eller ikke. Men du vet ikke hvor mye det har å gi deg også Man kan faktisk oppleve og nyte livet selv om man har barn. Jeg og min kjære har bare vært sammen i 2 og halvt år - vi planla barnet sammen, selv om jeg føler ikke klar 100% fordi vi har lyst å gjør så mye i livet men....vi begynner å bli gamle nå, så vi tenker ok. Det finnes løsninger. Man skal ikke fokusere på hindringer. Man kan fortsatt ta barnet med overalt Men selvsagt til et viss grad med begrensinger. Når man ikke har planla barnet - forstår jeg din reaksjon så klart!

Du får tenke om du er klar for et familieliv med en eller vente.....Du sier du er lykkelig, dere har vært sammen i 1 år. KJæresten din høres ut som en seriøs mann som har vært lenge i et tidligere forhold, høres ut som en skikkelig gutt md god kjærlighet, omsorgsfull og omtenksom....Han er jo en god støtte når du står usikker. Høres ut som han kan bli en fantastisk pappa å stille opp for deg og barnet på alle måter hvis dere beholder

Anonymous poster hash: 55210...46f

[AnonymBruker]

Ps. Du har vært singel lenge - kanskje du er "sjiokk" og føler noe som binder deg når dere plutselig bærer barn?

Anonymous poster hash: 55210...46f

[AnonymBruker]

og husker da jeg ble gravid var jeg glad men etter hvert gråt jeg fordi jeg føler livet er stoppet, men så etter hvert tenker jeg at selvsagt er det ikke. Når man er to kan man hjelpe hverandre! Han passer på, du går ut med venninner og omvendt. Livet er ikke stopp for det Han kan passe på når du gjør et eller annet, eller omvendt. Ha barnevakt hvis....

Tror man trenger å synke inn.....da vi hr vært på ultralyd uke 12 - gleder jeg meg mer og mer...Fantastisk å se lille spreller i magen - har begynt å akseptere og gleder seg

Anonymous poster hash: 55210...46f

[AnonymBruker]

Nyter stunder og livet mer med baby. Ting man tok for gitt er helt fanastisk glede seg til. F.eks se favorittserien min laurdag kveld med deilig glass vin, siden man ikke kan dette hele tiden lenger blir det spesielt, far gir flaske og koser seg hjemme mens jeg kan ta meg en runde i byen eller middag med venner eller trene.

Vi koser oss mer enn tidligere.

Anonymous poster hash: 2c642...a4b

[AnonymBruker]

Jeg ville beholdt.

Ble selv gravid altfor tidlig (var 22) og var mye frem og tilbake om jeg skulle beholde eller ikke. Valgte å beholde da jeg av moralske grunner er i mot abort. (Snakker kun for meg selv her!)

Men jeg var ferdig med utdannelse, hadde fast jobb og var samboer. Er nå gift med barnefaren og vi har greie jobber begge to.

Men flere barn har vi ikke klart å lage...

Anonymous poster hash: a5e07...6d3