Hvem ville du hatt med på fødsel hvis mannen ikke kunne være til stede?

[AnonymBruker]

kom kanskje ikke klart nok frem i innlegget mitt hva jeg mente. Jeg hadde vert komfortabel med å ha svigermor der nettopp fordi hun er så avslappet. Det hadde gjort at jeg også hadde slappet av og bare vert meg selv uten å tenke på å dekke meg til osv. slik som jeg kan gjøre med mannen min.

Jeg uroer meg ikke for ting i fremtiden. Om vi så en gang skulle få dårlig forhold så hadde vi ikke hatt det nå om hun ble med på en fødsel. Vi har et godt forhold i dag, så da lever jeg etter det

Samme her! For det første vet jeg at hun hadde tålt å se ting, hun har hatt en grusom fødsel selv, og hun ville vært til god støtte hvis mannen ikke kunne. Tror nok hun hadde syntes det ville vært fantastisk selv også

Anonymous poster hash: a483a...b6b

[Tarzani]

En venninne som er jordmor.

[Gjest Lolita8]

Absolutt ingen.

[Gjest Doh]

Dette har jeg tenkt endel på de siste dagene da mannen må reise bort en dag/natt to uker før termin (og jeg som høygravid selvfølgelig krisemaksimerer). Trodde jeg ville ha med mamma, men etter å ha tenkt meg om har jeg kommet frem til at jeg nok ikke ville ha med noen

[Silfen]

Alle dere som vil føde alene; har dere ikke behov for noen å reflektere over fødselen med? Sett bort i fra utreisesamtalen, som jo ikke akkurat er så personlig? Jeg har virkelig savnet dendet der venninnesamtalen sammen med en som syns det var like stort som meg å være med på fødsel, når jeg ikke har hatt en venninne med. Har følt at jeg aldri har fått utløp for den gode samtalen rundt fødsel og det har virkelig manglet. Er det bare jeg som er i overkant opptatt av dette med føding, eller hvordan tenker dere når det er helt greit å føde alene? Selv min 20 minutters fødsel der ingen rakk frem syns jeg at jeg aldri har fått bearbeidet, selv om den ikke var traumatisk på noen måte, fordi jeg fødte alene.

[Sushi]

Om ikke mannen ikke kunne blitt med så tror jeg at jeg kunne klart meg godt alene. Men jeg er samtidig litt enig i det Silfen skriver om å ha noen å snakke om fødselen med... Jeg tror nok jeg i så fall ville bedt om å få snakke med jordmora jeg hadde under fødselen før jeg reiste fra sykehuset.

Glad jeg slipper å velge noen andre, det er mannen det er naturlig for meg å ha med.

[AnonymBruker]

Alle dere som vil føde alene; har dere ikke behov for noen å reflektere over fødselen med? Sett bort i fra utreisesamtalen, som jo ikke akkurat er så personlig? Jeg har virkelig savnet dendet der venninnesamtalen sammen med en som syns det var like stort som meg å være med på fødsel, når jeg ikke har hatt en venninne med. Har følt at jeg aldri har fått utløp for den gode samtalen rundt fødsel og det har virkelig manglet. Er det bare jeg som er i overkant opptatt av dette med føding, eller hvordan tenker dere når det er helt greit å føde alene? Selv min 20 minutters fødsel der ingen rakk frem syns jeg at jeg aldri har fått bearbeidet, selv om den ikke var traumatisk på noen måte, fordi jeg fødte alene.

Mannen min var med, men har ikke vært villig til å prate om den tøffe fødselen. Så for min del kunne jeg like gjerne født alene.

Anonymous poster hash: ec832...e5a

[AnonymBruker]

Hvorfor skal dere absolutt snakke om fødselen?

Anonymous poster hash: 71c91...81d

[Silfen]

Mannen min var med, men har ikke vært villig til å prate om den tøffe fødselen. Så for min del kunne jeg like gjerne født alene.

Anonymous poster hash: ec832...e5a

Men disse mannfolkene er ofte ikke det samme som en kvinnelig partner uansett, etter min erfaring. Ikke når det kommer til kommunikasjon om fødsel i etterkant iallfall.

[sjøhest]

Mamma. Ingen andre.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal dere absolutt snakke om fødselen?

Anonymous poster hash: 71c91...81d

Det er sånn jeg bearbeider en stor hendelse.

Anonymous poster hash: ec832...e5a

[Yesterday]

Siden jeg fødte i 24 timer så hadde det vært kjekt om noen jeg kjenner holdt meg med selskap den første stunden om samboer ikke var der, mamma eller bestevenninna mi. Men jeg trur at jeg ville vært alene på slutten når jeg skulle presse.

[Gjest MammatilTiana]

Hvis ikke mannen kunne ha vært med? Ingen. Tror jeg.

[Gjest Mupsi]

Enten mamma eller ingen tror jeg. Kanskje til nøds farmor. Kan ikke se for meg en fødsel uten partner egentlig.

[Gjest RompeRusk]

Hadde med mamma, har ikke vært kleint i ettertid. Hun så ikke en dritt av selve fødselen

[ara]

Jeg er imponert over hvor godt forhold dere har til moren og svigermoren deres. De to er vel de siste jeg ville hatt med på en fødsel.

Samme her. Jeg har et supert forhold til mamma, men jeg ville ikke hatt henne med på fødsel. Og ALDRI i verden svigermor!!

Helst hadde jeg nok født alene, men ville jo samtidig ha delt det med noen og da måtte det ha blitt min aller beste venninne

[AnonymBruker]

Mannen min var med, men har ikke vært villig til å prate om den tøffe fødselen. Så for min del kunne jeg like gjerne født alene.

Anonymous poster hash: ec832...e5a

Det er min erfaring også. Jeg fødte eldste gutten alene, og yngste med mannen til stede. Nivået på prat og bearbeidelse var like lavt begge gangene det er ikke noe hverken han eller jeg liker å prate om. Selv om det sikkert er fint/sunt å gjøre det.

Anonymous poster hash: 43404...94d

[Celestia]

Definitivt mamma.

Evt. stemoren min

[Gjest Trøffel]

Hadde med mannen på fødsel nr 1, visste ikke helt hva jeg gikk til og da syns jeg det var greit at bare han var med. Selv om jeg visste at moren min kunne tenke seg å bli med. Jeg var redd for at mannen min skulle synes hun var i veien, eller at hennes tilstedeværelse kanskje kunne "ødelegge" private og fine øyeblikk mellom mannen og meg. Men nå lå jeg og hylskrek i panikk i timevis med forferdelige stormrier og forlenget utdrivingsfase uten pressetrang, gav faen i alt og alle egentlig. Så jeg gav egentlig blanke f i hvem som var der da ingen klarte å hjelpe meg med noe som helst. Så jeg fant ut at det ikke var så viktig for meg hvem som ble med når jeg skulle føde nestemann.

Så når jeg fødte nr 2 så var både mamma og mannen med Var en helt annen fødsel med rolig forløp, mest fint egentlig. Glad for at begge to var med. Om jeg skulle hatt en til (noe jeg ikke skal) så kunne jeg godt ha tenkt meg å ha med storesøsteren min i tillegg til mannen min

Endret 6. februar 2014 av Trøffel

[Gjest New_Girl]

Mamma. Hun er vel også den eneste som hadde vært komfortabel nok til å være med. Og den som, utenom mannen min, hadde klart å holde meg rolig.