Unge mødre

[Medusa13]

Halloooooo!

Det beste man kan gi et barn er en trygg, stabil og god oppvekst. For å gjøre det er det en fordel å kunne klare seg økonomisk, noe mange veldig unge mødre ikke klarer.

For meg er det en selvfølge å få meg en god utdannelse, en god jobb og å være i et stabilt forhold FØR jeg får barn.

Du er det første mennesket jeg noen gang har hørt om som mener noe annet. Hvor gammel er du?????

Jeg blir liksom litt satt ut av alt du får deg til å skrive her inne. Tenker bare er det virkelig mulig?, men det tenker jeg ofte når jeg ser på "Unge Mødre" på tv også!

Anonymous poster hash: cd339...fe4

jeg skrev at uansett gammel eller ung, jobb eller ikke jobb, så er det ungen som skal settes først. Jeg har aldri sagt at det ikke er et pluss å være selvforsørgende. Jeg har heller aldri sagt at det er negativt å være voksen. Jeg sier at begge deler kan ha sine fordeler og sine bakdeler. Folk er forskjellige. En ung person kan være en like god omsorgsperson som en eldre, selv om hun må motta stønad fra NAV et par-tre år.

[Medusa13]

Jeg fikk datteren min da jeg var 15år. Ble gravid som 14åring. Jeg ble gravid pga vi glemte kondom EN gang, og jeg hadde ikke samvittighet til å ta abort. Jeg er nå 20år og datteren min blir straks 5år. Vi har det kjempe fint! Jeg har fast jobb og sliter ikke med økonomien i det heletatt, sparer mye og skal kjøpe meg hus i sommer.. barnet mitt har det kjempe fint, til tross for at alt ikke har vært så lett. Det gjelder bare å jobbe hardt og gjøre det beste utav situasjonen man er i.

Anonymous poster hash: b2141...8dd

Du er et eksempel på hva jeg mener med at en yngre person kan gi like god omsorg som en eldre

[Medusa13]

Ingen som sier at du, eller andre unge mødre, nødvendigvis gjør en dårlig jobb. Men utgangspunktet er sammenlikningen mellom et foreldre med hus, god jobb, utdanning og livserfaring kontra VGS-dropouts med stram økonomi og ingen utdannelse. (satt på spissen, bear with me)

Det er vel ikke vanskelig å se, objektivt sett, hvilket utgangspunkt som er best

selv om man har hus, god økonomi, utdannelse og livserfaring, så er det allikevel ingen garanti for at man evner å gi barnet den rette oppmerksomhet, trygghet og omsorg som det har behov for. Her kan en 15-17 åring være vel så god. Penger er ikke alt når det gjelder barn.

[Novemberellie]

selv om man har hus, god økonomi, utdannelse og livserfaring, så er det allikevel ingen garanti for at man evner å gi barnet den rette oppmerksomhet, trygghet og omsorg som det har behov for. Her kan en 15-17 åring være vel så god. Penger er ikke alt når det gjelder barn.

Så en 15 åring kan gi en baby rett oppmerksomhet, trygghet og omsorg?

Og du er fortsatt seriøs?! Jeg tror de færreste 15-åringer har mulighet til å gi en baby det den trenger uten hjelp. Du vet at en baby trenger mer enn kos og dikking, eller? Det kan nok en 15-åring fikse (så lenge er 15-åring gidder det), men en baby krever nok LITT mer enn det, skjønner du.

Jeg tror rett og slett du troller når du kommer med slike utsagn, det du sier henger jo ikke på greip!

[AnonymBruker]

Du er et eksempel på hva jeg mener med at en yngre person kan gi like god omsorg

som en eldre

Takk for det! Dette var hyggelig å lese

Anonymous poster hash: b2141...8dd

[King in the North]

selv om man har hus, god økonomi, utdannelse og livserfaring, så er det allikevel ingen garanti for at man evner å gi barnet den rette oppmerksomhet, trygghet og omsorg som det har behov for. Her kan en 15-17 åring være vel så god. Penger er ikke alt når det gjelder barn.

Dette må være tull

[AnonymBruker]

Det er hele tiden slike spørsmål som dette som HELE tiden dukker opp her.

Igjen: det er ikke alle unge jenter som vil ta abort! Det kan være mangegrunner til at de vil bære frem barnet.

Selv ble jeg gravid da jeg gikk på skolen, fullførte 50%, men mer orket jegikke. Jeg var riktignok 22 år.

Anonymous poster hash: 64b63...ad2

[AnonymBruker]

Min mor fikk meg når hun var 19. Hun var alenemamma og bodde 120 mil fra familien.

Har ikke hatt mye penger i oppveksten, men en haug med fantastiske opplevelser sammen med en sporty mor som tok meg med over alt. Setter utrolig pris på oppveksten min sammen med min unge mamma.

For min del blir det nok ikke barn før i slutten av tyveårene. Ikke fordi jeg er i mot unge mødre, men fordi jeg er for egoistisk og vil oppleve mye på egenhånd først. Stabil økonomi, hjem og samboer har jeg hatt i flere år.

Det finnes gode og negative erfaringer og historier fra begge sider av denne saken. Ikke vær så rask med å dømme.

Anonymous poster hash: 8ab86...9fd

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år og får baby til sommeren. er ferdig utdannet, har fast jobb, samboer, eier både bil og hus.
synes mange er voldsomt dømmende når det gjelder yngre mødre..

Anonymous poster hash: 3a112...a6a

[Gjest Riskjeks]

Jeg tror det er når barna blir eldre at vanskelighetene i oppdragelsen evt kommer. De fleste klarer å ta seg av en baby. Men å oppdra et barn til et skikkelig menneske, er verre. Da bør man helst ha litt livserfaring selv... Tror kanskje en del svært unge mødre ikke tenker lengre enn baby-fasen - man ser jo på argumenteringen at de er opptatte av at de er "ferdige med å feste" og er forberedte på nattevåk og bleieskift. Joda, flott det, men dette er nå bare en mikroskopisk del av barneoppdragelsen da...

[83`]

Problemet er vel at mange venter FOR lenge med å få barn. Nettopp fordi økonomi, hus, bil og utdanning skal være i boks FØR man får dette barnet. Men det går selvfølgelig an å ha et barn og likevel både kjøpe seg hus, gjøre ferdig utdanningen og alt det der etterpå. Men hvor går grensen for "ung" mor? Jeg mener vel at de under 19 år uansett er for unge til å få barn. Selv om det også som oftest går bra. Mens de fra 20-23 kan regnes som ung mor når jeg skriver resten her.

Det virker som denne tråden trekker til seg de litt eldre mødrene som bare har erfaring med seg selv som ungdom, og unge-mødre på tv. Selv om dere ikke var klar for barn som ung, kan det hende noen er det. Sånn sett er vi laget veldig forskjellig. Og sitter man der og har lysst på barn, gjerne har vært sammen med mannen sin ei god stund, bor for seg selv; så tar ofte lyssten over. Da er motivasjonen som regel på topp for å få barnet, og motivasjonen for å fullføre utdanningen og bygge seg hus senere også på topp.

Blir man derimot gravid etter ONS, og motivasjonen og lyssten ikke var på plass på forhånd, er det kanskje lettere å ende opp uten utdanning og med dårlig økonomi. Selv om dette ikke på langt nær gjelder alle, noen greier seg fint likevel.

Det er ikke umulig å få til ting selv om man har fått barn. Men har forståelse for at de som har realisert seg selv til de blir 30-35-40 år, kan føle det litt slik når første barnet kommer. Da er det bare jobb og barn som gjelder. Mens de som får barn tidlig har flere baller i luften; barnet, jobb, utdanning og bolig.

Så egentlig grunn til å hylle de unge mødrene som gjør alt på en gang. I stedet for å trykke de ned med at "dette får dere ikke til".

[83`]

Jeg tror det er når barna blir eldre at vanskelighetene i oppdragelsen evt kommer. De fleste klarer å ta seg av en baby. Men å oppdra et barn til et skikkelig menneske, er verre. Da bør man helst ha litt livserfaring selv... Tror kanskje en del svært unge mødre ikke tenker lengre enn baby-fasen - man ser jo på argumenteringen at de er opptatte av at de er "ferdige med å feste" og er forberedte på nattevåk og bleieskift. Joda, flott det, men dette er nå bare en mikroskopisk del av barneoppdragelsen da...

Helt enig med deg i at man ikke tenker over at det faktisk blir mer og mer krevende å oppdra barna etter hvert som de vokser til. Og at mange ikke tenker over dette. Tenker kanskje bare at "når babyperioden går over, da skal det endelig roe seg".

Men -tror dette kan være like vanskelig for de eldre mødrene jeg? Egen oppvekst med regler og rutiner er ofte det som spiller inn på mødrene sin oppdragelse, så sånn sett spiller det ingen rolle når man får barn.

Ofte har jeg sett at det er de litt eldre mødrene som sliter med å ikke være ettergivende og streng med barnet sitt. Kanskje fordi mange av de har ventet så lenge (til og med prøvd prøverør), så når englebarnet kommer får det alt som det vil. Men også fordi det er denne foreldregruppen som har har økonomi til å skjemme barna bort

Endret 8. februar 2014 av 83`

[AnonymBruker]

Det virker som denne tråden trekker til seg de litt eldre mødrene som bare har erfaring med seg selv som ungdom, og unge-mødre på tv. Selv om dere ikke var klar for barn som ung, kan det hende noen er det. Sånn sett er vi laget veldig forskjellig. Og sitter man der og har lysst på barn, gjerne har vært sammen med mannen sin ei god stund, bor for seg selv; så tar ofte lyssten over. Da er motivasjonen som regel på topp for å få barnet, og motivasjonen for å fullføre utdanningen og bygge seg hus senere også på topp.

Blir man derimot gravid etter ONS, og motivasjonen og lyssten ikke var på plass på forhånd, er det kanskje lettere å ende opp uten utdanning og med dårlig økonomi. Selv om dette ikke på langt nær gjelder alle, noen greier seg fint likevel.

Det er ikke umulig å få til ting selv om man har fått barn. Men har forståelse for at de som har realisert seg selv til de blir 30-35-40 år, kan føle det litt slik når første barnet kommer. Da er det bare jobb og barn som gjelder. Mens de som får barn tidlig har flere baller i luften; barnet, jobb, utdanning og bolig.

Så egentlig grunn til å hylle de unge mødrene som gjør alt på en gang. I stedet for å trykke de ned med at "dette får dere ikke til".

For det første: Lyst skrives med EN s, dette er første gang jeg ser noen som presterer den skrivefeilen.

For det andre: Du sier vi er forskjellige, og det er vi, men ingen er klare for barn da de er 15 eller 17. Vet du hvorfor? Fordi hjernen din ikke er fullt utviklet da!

For det tredje: Hvor "langt og stabilt" forhold kan man ha når man er 17 år?

For det fjerde: Hylle unge mødre? Hvorfor? De burde heller kjøpt seg en hund med langt hår som de kan stelle og kle opp. Selv om man som 17 tror man er klar for baby så er man ikke moden nok. Uansett hvem det er! Man mangler livserfaring og man mangler innsikt og man mangler faktisk en ferdig utviklet hjerne!

Anonymous poster hash: cd339...fe4

[Celtic Heart]

Denne tråden er vel en klassisk gjenganger som aldri kommer noen vei.

Modenhet, livserfaring, økonomi, etc etc er ting som ikke er avhengig av alder alene. At man selv var umoden og vinglete tidlig i 20-årene er ikke det samme som at absolutt alle var slik.

Enkelte mennesker får tildelt ekstremt dårlige kort her i livet og vil tilegne seg mye livserfaring på kort tid, mens andre igjen kan ha gode kort i livet og bruke lang tid på å skaffe seg livserfaring.

At barn er vanskelige å oppdra kan vel enhver forelder skrive under på. Men at det skulle bli så ekstremt mye lettere når man passerer en magisk alder, det er bare tullball.

At en 16-åring generelt er for ung til å få barn er noe de aller fleste vil være enige om, men å si at man ikke vil klare jobben og klare den bra bare på grunn av alderen er bare tull. Like tull er det å si at man blir en fantastisk mor bare fordi man venter til 35+.

Gode og dårlige foreldre finnes i alle aldre.

[AnonymBruker]

Mtp hva gjennomsnittsalderen er for førstegangsfødene, så tror jeg ikke akkurat at unge mødre er de som kommer til å ruinere velferdsstaten. Noen er veldig flinke, og jobber enda hardere med skole og jobb, mens andre...... Vel de starter mammablogg (neida...joda)

Jeg er vokst opp med såkalte "gamle" foreldre. Nå er jeg 21, og har aldri tatt skade av, eller lagt merke til at foreldrene mine var over 30 da de fikk meg. Eneste er at foreldrene mine var sent ute med å få seg facebook, og ingen av de fins på instagram

Du skriver gamle foreldre og jeg forventer at de er 40-45 da de fikk deg, så hadde de bare bikka 30.

Anonymous poster hash: 04417...5c4

[83`]

For det første: Lyst skrives med EN s, dette er første gang jeg ser noen som presterer den skrivefeilen.

For det andre: Du sier vi er forskjellige, og det er vi, men ingen er klare for barn da de er 15 eller 17. Vet du hvorfor? Fordi hjernen din ikke er fullt utviklet da!

For det tredje: Hvor "langt og stabilt" forhold kan man ha når man er 17 år?

For det fjerde: Hylle unge mødre? Hvorfor? De burde heller kjøpt seg en hund med langt hår som de kan stelle og kle opp. Selv om man som 17 tror man er klar for baby så er man ikke moden nok. Uansett hvem det er! Man mangler livserfaring og man mangler innsikt og man mangler faktisk en ferdig utviklet hjerne!

Anonymous poster hash: cd339...fe4

Ehh.. hallo?! Les hele innlegget mitt før du tar på deg spydigbuksene og kommenterer. Jeg skrev da ganske tydelig at jeg syntes at det å få barn før man er 19 er for tidlig. Har dermed ikke sagt at man skal hylle de på 15 eller 17 som får barn.

For det tredje er det ganske dårlig skikk på forum å kritisere andres skrivefeiler. I et langt innlegg er det lett å trykke en gang for mye på t-en uten å være ung, evneveik mor fordi. Som du kanskje ville prøve å fremstille meg som

[AnonymBruker]

Ehh.. hallo?! Les hele innlegget mitt før du tar på deg spydigbuksene og kommenterer. Jeg skrev da ganske tydelig at jeg syntes at det å få barn før man er 19 er for tidlig. Har dermed ikke sagt at man skal hylle de på 15 eller 17 som får barn.

For det tredje er det ganske dårlig skikk på forum å kritisere andres skrivefeiler. I et langt innlegg er det lett å trykke en gang for mye på t-en uten å være ung, evneveik mor fordi. Som du kanskje ville prøve å fremstille meg som

Samme skrivefeil hele to ganger? Nåja...

*pirke pirke*

Anonymous poster hash: 52282...c87

[AnonymBruker]

Kjenner 18 åringer som er voksne nok til å få barn og kjenner 25 åringer som ikke er det. Det handler mye om modenhet og livssituasjon.

Selv har jeg familiemedlemmer på 21 som venter barn, og selv om de er gift er dette barn som venter barn. Fullstendig uansvarlige, barnslige, uten evne til å ta ansvar for seg selv eller egen livssituasjon og stadig hjemme hos mor og far for å få hjelp/støtte/omsorg og kos.

Det er forskjell på folk, men generelt kan man si at hjernen er ikke ferdig med å være ungdom før den er 25 år. Så noen kan være en uansvarlig drittunge til de er 24, ene og alene fordi puberteten er egentlig ikke helt over for dem.

Anonymous poster hash: c239d...cc1

[AnonymBruker]

D handler om modenhet og penger er absolutt ikke alt, men generelt tror jeg en person med mer livserfaring og et par ekstra år på baken blir en bedre omsorgsperson enn en veldig ung person. Og det er aldri noen ulempe å ha penger.

Jeg tror Riskjeks har rett i at mange ser seg blind på babytiden, og glemmer at dette bare er en kort periode og egentlig på mange måter den enkleste perioden. Enhver person kan bake boller og dra på aketurer, men å være en god forelder handler om mye, mye mer enn det.

Anonymous poster hash: 8f49e...dae

[aquiz]

Jeg fikk min når jeg var 19. Jeg fullførte VGS med så bra resultater at jeg ikke har noe problem med å komme meg inn på linjene jeg vil videre. Det var ikke planlagt og jeg ville egentlig vente til jeg var nærmere 30, fordi jeg hadde lyst til å hoppe i millitæret.

Jeg prøvde å gå på høgskolen når barnet var lite, men det ble for mye for meg (depresjon, lite hjelp fra far osv) og jeg valgte å jobbe i noen år og for øyeblikket studerer jeg revisjon fordi jeg ble klar for videre utdanning.

Jeg har stort sett en omgangskrets som er eldre enn meg, og flere av disse "gamle" mødrene kommer til meg for råd fordi vi har klart det så bra.

Endret 10. februar 2014 av aquiz