Ulykkelig forelska for alltid...?

[AnonymBruker]

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne... Men det har seg slik at jeg ble ekstremt betatt av en mann i fjor sommer. Fra før var han bare en bekjent som jeg såvidt hadde pratet med tidligere, men i løpet av bare en kveld i fjor innså jeg at denne mannen virkelig fikk hjertet mitt til å banke fortere enn andre har klart tidligere. Det kom som lyn fra klar himmel, egentlig, og jeg hadde aldri sett for meg å falle for en som han.

Etter denne nevnte kvelden sov jeg dårlig, spiste nesten ikke og tenkte på han absolutt hele tiden. Jeg følte meg helt fjortis, og fant ut at jeg var nødt til å gjøre noe. Så jeg spurte han ut og fikk nei til svar. Det svaret hadde jeg regnet med å få, da han rett og slett ikke pleier å vise noe interesse for damer. Han flørter rett og slett ikke slik de fleste andre gjør, selv om jeg ved et par tilfeller har hørt han si at han synes en dame var fin. Dette gjorde hele greia ekstra vanskelig for meg, men jeg fikk i hvert fall et svar. Men jeg klarte jo ikke glemme han for det... Så jeg fortsatte å være betatt, og traff han igjen på noen fester på sommeren uten å snakke noe særlig med han.

På sensommeren, da vi var på samme fest, tok han opp at jeg hadde spurt han på date tidligere på sommeren. Han beklaget på en måte at han hadde sagt nei, og unnskyldte seg med at han bare er sånn. Husker ikke akkurat hva han sa, men forstod det som at han ikke føler seg trygg på kjærlighet og sånne ting. Han sa bl.a. at flere rundt han har begynt å få barn osv, men at han ikke vil dette. Han var ganske full da vi snakket om dette, så fikk ikke med meg alt og jeg var attpåtil dritnervøs. Så etterpå satt jeg egentlig igjen med mer spørsmål enn svar. Han hadde jo ikke sagt han ikke var interessert i meg, han virka "bare" usikker på hele greia. Jeg kunne jo ikke annet enn å svare at det var greit og at det var lov å si nei. I ettertid har jeg følt at jeg fremstod veldig kald, og jeg angrer på en måte på at jeg ikke "kjempa" mer.

Jeg fortsatt å tenke på han utover høsten, vi møttes av og til på fest og snakket litt sammen, men ikke om det som "skjedde" i sommer. Jeg gjør det egentlig bare verre for meg selv ved å være samme sted som han, men jeg kan jo ikke unngå det. Jeg nekter å være hjemme fordi han er der, selv om jeg egentlig har lyst å gå.

For noen uker siden var vi på fest sammen og utpå kvelden, da han var veldig full, tok han opp igjen at jeg er interessert i han. Det kom litt ut av det blå, men det kan hende han hadde skjønt at jeg fortsatt var interessert, eller at han forsatt hadde dårlig samvittighet og følte for å si noe. Han sa "jeg er ikke interessert nå" og at han likte å ha et liv der han er fri og kan gjøre som han vil. Jeg ble veldig tatt på senga og visste virkelig ikke hva jeg skulle svare. Oppførte meg nok litt kaldt igjen, men smilte og sa det gikk greit. Han beklaget seg flere ganger etterpå, og jeg så at han hadde dårlig samvittighet. Han sa også at det var tøft gjort av meg å ta kontakt og at han satte pris på at noen likte han. Selv om det var fint å endelig få en bekreftelse og et svar på det jeg hadde lurt på i månedsvis, gjorde det utrolig vondt. Det har egentlig endt med at hele januar har gått med til masse grubling, dårlig søvn og lite matlyst.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg vet at jeg ikke kan forsette sånn i evigheter. Jeg har virkelig falt så ufattelig hardt for denne mannen, og kommer meg rett og slett ikke videre. Og dum som jeg er, har jeg forsatt et håp om at han kan komme til å ombestemme seg, selv om jeg vet at dette er svært lite sannynlig. Men jeg klarer liksom ikke å slippe håpet og gjør det bare verre for meg selv for hver dag som går. Dette går til og med utover motivasjonen for jobb.

Noen som kan komme med råd? Er det virkelig normalt å ha "kjærlighetssorg" så lenge, for en jeg knapt kjenner? Og så er jeg forvirra, for jeg føler at de to gangene vi snakket om det, fikk jeg to forskjellige svar. Det ene var at han var usikker, og det andre var at han ikke er interessert nå ("nå", hva i alle dager mente han med det?) og vil være singel.

Akkurat nå føles det som at jeg kommer til å være ulykkelig forelska for alltid...

Anonymous poster hash: c24bf...361

[Gjest stian86]

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne... Men det har seg slik at jeg ble ekstremt betatt av en mann i fjor sommer. Fra før var han bare en bekjent som jeg såvidt hadde pratet med tidligere, men i løpet av bare en kveld i fjor innså jeg at denne mannen virkelig fikk hjertet mitt til å banke fortere enn andre har klart tidligere. Det kom som lyn fra klar himmel, egentlig, og jeg hadde aldri sett for meg å falle for en som han.

Etter denne nevnte kvelden sov jeg dårlig, spiste nesten ikke og tenkte på han absolutt hele tiden. Jeg følte meg helt fjortis, og fant ut at jeg var nødt til å gjøre noe. Så jeg spurte han ut og fikk nei til svar. Det svaret hadde jeg regnet med å få, da han rett og slett ikke pleier å vise noe interesse for damer. Han flørter rett og slett ikke slik de fleste andre gjør, selv om jeg ved et par tilfeller har hørt han si at han synes en dame var fin. Dette gjorde hele greia ekstra vanskelig for meg, men jeg fikk i hvert fall et svar. Men jeg klarte jo ikke glemme han for det... Så jeg fortsatte å være betatt, og traff han igjen på noen fester på sommeren uten å snakke noe særlig med han.

På sensommeren, da vi var på samme fest, tok han opp at jeg hadde spurt han på date tidligere på sommeren. Han beklaget på en måte at han hadde sagt nei, og unnskyldte seg med at han bare er sånn. Husker ikke akkurat hva han sa, men forstod det som at han ikke føler seg trygg på kjærlighet og sånne ting. Han sa bl.a. at flere rundt han har begynt å få barn osv, men at han ikke vil dette. Han var ganske full da vi snakket om dette, så fikk ikke med meg alt og jeg var attpåtil dritnervøs. Så etterpå satt jeg egentlig igjen med mer spørsmål enn svar. Han hadde jo ikke sagt han ikke var interessert i meg, han virka "bare" usikker på hele greia. Jeg kunne jo ikke annet enn å svare at det var greit og at det var lov å si nei. I ettertid har jeg følt at jeg fremstod veldig kald, og jeg angrer på en måte på at jeg ikke "kjempa" mer.

Jeg fortsatt å tenke på han utover høsten, vi møttes av og til på fest og snakket litt sammen, men ikke om det som "skjedde" i sommer. Jeg gjør det egentlig bare verre for meg selv ved å være samme sted som han, men jeg kan jo ikke unngå det. Jeg nekter å være hjemme fordi han er der, selv om jeg egentlig har lyst å gå.

For noen uker siden var vi på fest sammen og utpå kvelden, da han var veldig full, tok han opp igjen at jeg er interessert i han. Det kom litt ut av det blå, men det kan hende han hadde skjønt at jeg fortsatt var interessert, eller at han forsatt hadde dårlig samvittighet og følte for å si noe. Han sa "jeg er ikke interessert nå" og at han likte å ha et liv der han er fri og kan gjøre som han vil. Jeg ble veldig tatt på senga og visste virkelig ikke hva jeg skulle svare. Oppførte meg nok litt kaldt igjen, men smilte og sa det gikk greit. Han beklaget seg flere ganger etterpå, og jeg så at han hadde dårlig samvittighet. Han sa også at det var tøft gjort av meg å ta kontakt og at han satte pris på at noen likte han. Selv om det var fint å endelig få en bekreftelse og et svar på det jeg hadde lurt på i månedsvis, gjorde det utrolig vondt. Det har egentlig endt med at hele januar har gått med til masse grubling, dårlig søvn og lite matlyst.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg vet at jeg ikke kan forsette sånn i evigheter. Jeg har virkelig falt så ufattelig hardt for denne mannen, og kommer meg rett og slett ikke videre. Og dum som jeg er, har jeg forsatt et håp om at han kan komme til å ombestemme seg, selv om jeg vet at dette er svært lite sannynlig. Men jeg klarer liksom ikke å slippe håpet og gjør det bare verre for meg selv for hver dag som går. Dette går til og med utover motivasjonen for jobb.

Noen som kan komme med råd? Er det virkelig normalt å ha "kjærlighetssorg" så lenge, for en jeg knapt kjenner? Og så er jeg forvirra, for jeg føler at de to gangene vi snakket om det, fikk jeg to forskjellige svar. Det ene var at han var usikker, og det andre var at han ikke er interessert nå ("nå", hva i alle dager mente han med det?) og vil være singel.

Akkurat nå føles det som at jeg kommer til å være ulykkelig forelska for alltid...

Anonymous poster hash: c24bf...361

I kjærlighetslivet er det ingen fasit på noe som helst. Men en ting må du slutte med, og det er og dyrke noe som ikke er der. Gjlr ond verre. Ta til deg det han har sagt, kan vel ikke bli sagt på en mer ærlig måte. Syns du er modig som gjorde som du gjorde og då må du være forberedt på og gå på trynet. Ondt er det, men tenk nor godt når det lykkes?er selv 27 og vært singel i 6 år no. Vil ikke sineg trives som det men er best sånn for meg. Og det er bafe grunnet feighet. Orker ikke og satse og alt går feil. For tar så lang tid og stable seg opp igjen. Satser all in når eg virkelig faller foren jente. Men ser ikke sånn ut i nærmeste fremtid. Men som sagt beundrer ditt pågangs mot. Er virkelig tøft gjort. Dette kommer du over, en avvisning er ond for kommer mye følelser ved den. Så ta tiden til hjelp, hver med venner finn på ting og ha det kjekt.ikke grubl på denne

Gutten mer no. Du vik nok treffe en gutt som kommer til og like deg like godt som du liker han. Så bearbeid dette og kom deg viderer i jakten så du ikke sitter og dveler i fortid etter en mann som det ikke blir noe med. Stå på dette klarer du.

[Wiola]

Jeg oppfatter det som en avstandsforelskelse. Har følt på noe liknende selv en gang, og det kan være utrolig sterkt og slitsomt. Du kjenner ikke denne karen, og dermed må du tenke på forelskelsen som en "illusjon". Det er et bilde du har skapt av ham uten at du kjenner ham. Han virker perfekt på alle måter, han snakker bra for seg, har et sjarmerende smil. Klart han er slik i de settingene som du ser han, for da er han på fest og liker å sjarmere damer ( slik jeg forstår det). Han er en du ikke kan få fordi han er ikke interessert i deg på samme måte.

La oss si at du hadde blitt ordentlig kjent med denne fyren. La oss si at dere hadde begynt å date osv. Da ville du plutselig sett den virkelige han, du ville oppdaget feil og ting du heller ikke liker så godt ved personen, han hadde vært oppnåelig for deg fordi han var interessert i deg på samme måte, og du hadde nok sett ham i et annet lys enn det du gjør nå.

Dette ble litt klønete skrevet, men poenget mitt er at du lever i en illusjon akkurat nå. Du må bort fra denne ilusjonen fordi den tærer på deg. Han er ikke perfekt, og han er ikke interessert nå sier han. Da er han ikke interessert. Ja han likte oppmerksomheten din, og på en måte virker det som at han tar dette opp igjen og igjen for å få bekreftet at du fremdeles er interessert i ham (virker litt som en type selvbekreftelsesgreie), men at han ikke er villig til noe mer med deg.

Kanskje det hadde vært lettere for deg å glemme ham dersom du får skrevet ned følelsene dine en plass? Skriv det ned på et papir, også kaster du det etterpå mens du sier til deg selv at dette er siste gang du bruker energi på denne illusjonen av en forelskelse. Kanskje det blir lettere for deg da?

[AnonymBruker]

I kjærlighetslivet er det ingen fasit på noe som helst. Men en ting må du slutte med, og det er og dyrke noe som ikke er der. Gjlr ond verre. Ta til deg det han har sagt, kan vel ikke bli sagt på en mer ærlig måte. Syns du er modig som gjorde som du gjorde og då må du være forberedt på og gå på trynet. Ondt er det, men tenk nor godt når det lykkes?er selv 27 og vært singel i 6 år no. Vil ikke sineg trives som det men er best sånn for meg. Og det er bafe grunnet feighet. Orker ikke og satse og alt går feil. For tar så lang tid og stable seg opp igjen. Satser all in når eg virkelig faller foren jente. Men ser ikke sånn ut i nærmeste fremtid. Men som sagt beundrer ditt pågangs mot. Er virkelig tøft gjort. Dette kommer du over, en avvisning er ond for kommer mye følelser ved den. Så ta tiden til hjelp, hver med venner finn på ting og ha det kjekt.ikke grubl på denne

Gutten mer no. Du vik nok treffe en gutt som kommer til og like deg like godt som du liker han. Så bearbeid dette og kom deg viderer i jakten så du ikke sitter og dveler i fortid etter en mann som det ikke blir noe med. Stå på dette klarer du.

Du har helt rett i at jeg må slutte å dyrke noe som ikke er der. Det er vel det som er hovedproblemet her. Han har vært ærlig, og jeg vet at det ikke er noe mer jeg kan gjøre. "Problemet" mitt er at når jeg først faller for noen, faller jeg hardt. Jeg må nok bare være innstilt på at dette kommer til å ta tid. Jeg føler ofte at tankene hoper seg opp på en måte, så jeg er nødt til å snakke med venninner om det av og til. Dette gjør nok ikke saken bedre, men siden jeg ofte føler meg trist pga dette, kan jeg ikke bare være alene om tankene mine hele tiden. Det må liksom ut av og til.

Tusen takk for støttende ord, setter pris på tilbakemeldingen din!

Jeg oppfatter det som en avstandsforelskelse. Har følt på noe liknende selv en gang, og det kan være utrolig sterkt og slitsomt. Du kjenner ikke denne karen, og dermed må du tenke på forelskelsen som en "illusjon". Det er et bilde du har skapt av ham uten at du kjenner ham. Han virker perfekt på alle måter, han snakker bra for seg, har et sjarmerende smil. Klart han er slik i de settingene som du ser han, for da er han på fest og liker å sjarmere damer ( slik jeg forstår det). Han er en du ikke kan få fordi han er ikke interessert i deg på samme måte.

La oss si at du hadde blitt ordentlig kjent med denne fyren. La oss si at dere hadde begynt å date osv. Da ville du plutselig sett den virkelige han, du ville oppdaget feil og ting du heller ikke liker så godt ved personen, han hadde vært oppnåelig for deg fordi han var interessert i deg på samme måte, og du hadde nok sett ham i et annet lys enn det du gjør nå.

Dette ble litt klønete skrevet, men poenget mitt er at du lever i en illusjon akkurat nå. Du må bort fra denne ilusjonen fordi den tærer på deg. Han er ikke perfekt, og han er ikke interessert nå sier han. Da er han ikke interessert. Ja han likte oppmerksomheten din, og på en måte virker det som at han tar dette opp igjen og igjen for å få bekreftet at du fremdeles er interessert i ham (virker litt som en type selvbekreftelsesgreie), men at han ikke er villig til noe mer med deg.

Kanskje det hadde vært lettere for deg å glemme ham dersom du får skrevet ned følelsene dine en plass? Skriv det ned på et papir, også kaster du det etterpå mens du sier til deg selv at dette er siste gang du bruker energi på denne illusjonen av en forelskelse. Kanskje det blir lettere for deg da?

Du har nok rett i det med at jeg har skapt en illusjon. Men likevel ser jeg både sterke og svake sider med han, som med alle andre. Jeg ser ikke på han som perfekt, for det vet jeg at det ikke er noen som er. Men jeg opphøyer han nok mer enn jeg bør.

Kan hende han liker å sjarmere damer, selv om jeg aldri har fått inntrykk av det. Som skrevet i hovedinnlegget, flørter han ikke slik de fleste andre gjør. Kan vel kanskje si at han ikke flørter i det hele tatt. Men det er klart at damer kan bli sjarmert av han likevel. Jeg har jo tross alt blitt det selv.

Takk for tipset om å skrive ned følelsene mine. Jeg skriver dagbok, så har skrevet en del der, og jeg føler at det hjelper. Takk for fin tilbakemelding

Som sagt må jeg nok bare ta tiden til hjelp. Føler bare at dette tar altfor lang tid, og jeg tenker altfor mye... Det hadde sikkert vært lettere å glemt han om jeg slapp å se han, men det går jo ikke an å unngå å treffe på han innimellom.

Tar gjerne imot flere tips og råd, om det er noen som har

- TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg ble forelsket i en mann(kollega i annen avd.) og det kom som lyn fra klar himmel. Hadde aldri trodd jeg kom til å like "en som han". Vi var begge relativt sjenerte rundt hverandre, rødmet og sendte blikk. Veldig fjortisopplegg og lite kommunikasjon utenom det egentlig.

Helt til jeg tok motet til meg og ba han på en kaffe. Han ble litt overrasket. Muligens pga. aldersforskjellen(9år), eller kanskje fordi han ikke forventet det av meg. Men han var positiv og sa ja. Jeg skulle på en ukes reise gjennom jobben samme dag så vi ble enige om å avtale noe når jeg kom hjem.

Long story short: det ble aldri noe av kaffen. Da jeg kom hjem var fortsatt rødmingen og blikkene der, men det virket som han hadde det travelt hele tiden. Han tok aldri initiativ til å stoppe opp å snakke med meg. Jeg tror nok jeg misforstod han litt, og tenkte som så at han kanskje ikke var så interessert likevel. Jeg tenkte å gi han litt pusterom, og oppsøkte han først etter to uker(!) etter at jeg kom hjem. Spurte da om han fortsatt ville. Han fomlet med svaret, fortalte meg at det passet litt dårlig akkurat nå. Men kroppsspråket hans tydet på ganske mye annet. Han ble alltid nervøs når jeg var i nærheten, fikk store øyne og oppførte seg annerledes mot meg enn de andre.

Etter kort tid fant jeg ut at han hadde fått seg dame. Og jeg var helt knust. Fordi frem til da hadde jeg bygget opp en illusjon om at dette var drømmemannen. Og ikke minst hadde jeg sett for meg at vi faktisk kom til å dra på date, bli kjent, forelske oss, osv. Veldig mye av grunnen til det var min egen motivasjon, men også hans væremåte rundt meg. Vi snakket ikke så mye sammen, men han sendte meg stadig blikk og ble rød i ansiktet når vi møttes i gangen f.eks.

Det tok ett år før jeg følte meg ferdig med denne mannen. Det gnagde på meg at vi hadde dårlig kommunikasjon, og at det var en sannsynlighet for at alt kun var en misforståelse. Og ikke minst: en illusjon.

Det eneste som hjalp meg i dette var, klisjèen selv; TID.

Og jeg brukte tiden godt. Jeg gråt, og tillot meg selv å være skikkelig på bånn når jeg følte at jeg måtte. Selv om det hadde gått et halvt år og jeg "strengt tatt" burde være over han nå. Jeg tillot meg selv å være sint på han, fordi jeg følte han bygget opp forventningene mine. Jeg dro på dater. Mest for å kjenne nærhet og bekreftelse. Men det ble aldri noe forhold til noen av disse, fordi i mitt hodet kunne ingen av de toppe denne mannen. Jeg har alltid vært glad i å trene, og begynte å fokusere enda mere på å holde formen. Satte meg et mål, og fullførte et maraton. Jeg snakket med venner. Jeg lærte meg å lage nye matretter. Jeg jobbet med å tilgi meg selv for at jeg hadde latt en illusjon ta såpass kontroll over livet mitt. Jeg leste en bok som hjalp meg utrolig mye: "Hekta på et håp om kjærlighet" av Sissel Gran. (anbefales).

Ja, jeg holdt meg opptatt. Idag er jeg egentlig veldig takknemlig for at jeg har opplevd dette, fordi jeg har lært så utrolig mye om meg selv, og jeg vet at det går over.

Anonymous poster hash: 5cc71...8bf

[AnonymBruker]

Og vet du hva? Idag ser jeg han uten "illusjon-brillene". Han er en flott kar, men jeg ser at vi ikke nødvendigvis hadde passet så bra sammen. Jeg kan til og med se på han og tenke "deg har jeg lært mye av og det er jeg takknemlig for". Jeg tenker det ikke akkurat slik i hodet mitt. Men en klok person sa engang til meg at "Hvis du ser på alle du møter i livet som lærere, blir det mye lettere å forstå verdien av en relasjon som ikke går helt som den skal." (eller noe i den duren.)

Hilsen AB over her.

Anonymous poster hash: 5cc71...8bf

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg ble forelsket i en mann(kollega i annen avd.) og det kom som lyn fra klar himmel. Hadde aldri trodd jeg kom til å like "en som han". Vi var begge relativt sjenerte rundt hverandre, rødmet og sendte blikk. Veldig fjortisopplegg og lite kommunikasjon utenom det egentlig.

Helt til jeg tok motet til meg og ba han på en kaffe. Han ble litt overrasket. Muligens pga. aldersforskjellen(9år), eller kanskje fordi han ikke forventet det av meg. Men han var positiv og sa ja. Jeg skulle på en ukes reise gjennom jobben samme dag så vi ble enige om å avtale noe når jeg kom hjem.

Long story short: det ble aldri noe av kaffen. Da jeg kom hjem var fortsatt rødmingen og blikkene der, men det virket som han hadde det travelt hele tiden. Han tok aldri initiativ til å stoppe opp å snakke med meg. Jeg tror nok jeg misforstod han litt, og tenkte som så at han kanskje ikke var så interessert likevel. Jeg tenkte å gi han litt pusterom, og oppsøkte han først etter to uker(!) etter at jeg kom hjem. Spurte da om han fortsatt ville. Han fomlet med svaret, fortalte meg at det passet litt dårlig akkurat nå. Men kroppsspråket hans tydet på ganske mye annet. Han ble alltid nervøs når jeg var i nærheten, fikk store øyne og oppførte seg annerledes mot meg enn de andre.

Etter kort tid fant jeg ut at han hadde fått seg dame. Og jeg var helt knust. Fordi frem til da hadde jeg bygget opp en illusjon om at dette var drømmemannen. Og ikke minst hadde jeg sett for meg at vi faktisk kom til å dra på date, bli kjent, forelske oss, osv. Veldig mye av grunnen til det var min egen motivasjon, men også hans væremåte rundt meg. Vi snakket ikke så mye sammen, men han sendte meg stadig blikk og ble rød i ansiktet når vi møttes i gangen f.eks.

Det tok ett år før jeg følte meg ferdig med denne mannen. Det gnagde på meg at vi hadde dårlig kommunikasjon, og at det var en sannsynlighet for at alt kun var en misforståelse. Og ikke minst: en illusjon.

Det eneste som hjalp meg i dette var, klisjèen selv; TID.

Og jeg brukte tiden godt. Jeg gråt, og tillot meg selv å være skikkelig på bånn når jeg følte at jeg måtte. Selv om det hadde gått et halvt år og jeg "strengt tatt" burde være over han nå. Jeg tillot meg selv å være sint på han, fordi jeg følte han bygget opp forventningene mine. Jeg dro på dater. Mest for å kjenne nærhet og bekreftelse. Men det ble aldri noe forhold til noen av disse, fordi i mitt hodet kunne ingen av de toppe denne mannen. Jeg har alltid vært glad i å trene, og begynte å fokusere enda mere på å holde formen. Satte meg et mål, og fullførte et maraton. Jeg snakket med venner. Jeg lærte meg å lage nye matretter. Jeg jobbet med å tilgi meg selv for at jeg hadde latt en illusjon ta såpass kontroll over livet mitt. Jeg leste en bok som hjalp meg utrolig mye: "Hekta på et håp om kjærlighet" av Sissel Gran. (anbefales).

Ja, jeg holdt meg opptatt. Idag er jeg egentlig veldig takknemlig for at jeg har opplevd dette, fordi jeg har lært så utrolig mye om meg selv, og jeg vet at det går over.

Anonymous poster hash: 5cc71...8bf

Og vet du hva? Idag ser jeg han uten "illusjon-brillene". Han er en flott kar, men jeg ser at vi ikke nødvendigvis hadde passet så bra sammen. Jeg kan til og med se på han og tenke "deg har jeg lært mye av og det er jeg takknemlig for". Jeg tenker det ikke akkurat slik i hodet mitt. Men en klok person sa engang til meg at "Hvis du ser på alle du møter i livet som lærere, blir det mye lettere å forstå verdien av en relasjon som ikke går helt som den skal." (eller noe i den duren.)

Hilsen AB over her.

Anonymous poster hash: 5cc71...8bf

Utrolig godt å høre noen som har lignende "erfaring"! Godt å høre at du har kommet over han og ikke har "illusjon"-briller" lenger. Da føler jeg det er håp for meg også Tusen takk for flott tilbakemelding, setter pris på det! Da får jeg ta tiden til hjelp og håpe at den rette mannen finnes der ute for meg, selv om det ikke ble han jeg tenkte det skulle bli...

- TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne... Men det har seg slik at jeg ble ekstremt betatt av en mann i fjor sommer. Fra før var han bare en bekjent som jeg såvidt hadde pratet med tidligere, men i løpet av bare en kveld i fjor innså jeg at denne mannen virkelig fikk hjertet mitt til å banke fortere enn andre har klart tidligere. Det kom som lyn fra klar himmel, egentlig, og jeg hadde aldri sett for meg å falle for en som han.

Etter denne nevnte kvelden sov jeg dårlig, spiste nesten ikke og tenkte på han absolutt hele tiden. Jeg følte meg helt fjortis, og fant ut at jeg var nødt til å gjøre noe. Så jeg spurte han ut og fikk nei til svar. Det svaret hadde jeg regnet med å få, da han rett og slett ikke pleier å vise noe interesse for damer. Han flørter rett og slett ikke slik de fleste andre gjør, selv om jeg ved et par tilfeller har hørt han si at han synes en dame var fin. Dette gjorde hele greia ekstra vanskelig for meg, men jeg fikk i hvert fall et svar. Men jeg klarte jo ikke glemme han for det... Så jeg fortsatte å være betatt, og traff han igjen på noen fester på sommeren uten å snakke noe særlig med han.

På sensommeren, da vi var på samme fest, tok han opp at jeg hadde spurt han på date tidligere på sommeren. Han beklaget på en måte at han hadde sagt nei, og unnskyldte seg med at han bare er sånn. Husker ikke akkurat hva han sa, men forstod det som at han ikke føler seg trygg på kjærlighet og sånne ting. Han sa bl.a. at flere rundt han har begynt å få barn osv, men at han ikke vil dette. Han var ganske full da vi snakket om dette, så fikk ikke med meg alt og jeg var attpåtil dritnervøs. Så etterpå satt jeg egentlig igjen med mer spørsmål enn svar. Han hadde jo ikke sagt han ikke var interessert i meg, han virka "bare" usikker på hele greia. Jeg kunne jo ikke annet enn å svare at det var greit og at det var lov å si nei. I ettertid har jeg følt at jeg fremstod veldig kald, og jeg angrer på en måte på at jeg ikke "kjempa" mer.

Jeg fortsatt å tenke på han utover høsten, vi møttes av og til på fest og snakket litt sammen, men ikke om det som "skjedde" i sommer. Jeg gjør det egentlig bare verre for meg selv ved å være samme sted som han, men jeg kan jo ikke unngå det. Jeg nekter å være hjemme fordi han er der, selv om jeg egentlig har lyst å gå.

For noen uker siden var vi på fest sammen og utpå kvelden, da han var veldig full, tok han opp igjen at jeg er interessert i han. Det kom litt ut av det blå, men det kan hende han hadde skjønt at jeg fortsatt var interessert, eller at han forsatt hadde dårlig samvittighet og følte for å si noe. Han sa "jeg er ikke interessert nå" og at han likte å ha et liv der han er fri og kan gjøre som han vil. Jeg ble veldig tatt på senga og visste virkelig ikke hva jeg skulle svare. Oppførte meg nok litt kaldt igjen, men smilte og sa det gikk greit. Han beklaget seg flere ganger etterpå, og jeg så at han hadde dårlig samvittighet. Han sa også at det var tøft gjort av meg å ta kontakt og at han satte pris på at noen likte han. Selv om det var fint å endelig få en bekreftelse og et svar på det jeg hadde lurt på i månedsvis, gjorde det utrolig vondt. Det har egentlig endt med at hele januar har gått med til masse grubling, dårlig søvn og lite matlyst.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg vet at jeg ikke kan forsette sånn i evigheter. Jeg har virkelig falt så ufattelig hardt for denne mannen, og kommer meg rett og slett ikke videre. Og dum som jeg er, har jeg forsatt et håp om at han kan komme til å ombestemme seg, selv om jeg vet at dette er svært lite sannynlig. Men jeg klarer liksom ikke å slippe håpet og gjør det bare verre for meg selv for hver dag som går. Dette går til og med utover motivasjonen for jobb.

Noen som kan komme med råd? Er det virkelig normalt å ha "kjærlighetssorg" så lenge, for en jeg knapt kjenner? Og så er jeg forvirra, for jeg føler at de to gangene vi snakket om det, fikk jeg to forskjellige svar. Det ene var at han var usikker, og det andre var at han ikke er interessert nå ("nå", hva i alle dager mente han med det?) og vil være singel.

Akkurat nå føles det som at jeg kommer til å være ulykkelig forelska for alltid...

Anonymous poster hash: c24bf...361

Synes ikke det er snakk om lang tid.... Vi tro du må regne med å føle det slik i minst en måned eller to til. Han burde nok ha vært enda tydeligere enn han var, men nå som du har fått mer closure så kan du etter hvert komme videre.

Men en ting.... Han kan ikke være skaphomofil? Hvis det er slik at han aldri ser ut til å være tiltrukket av noen, aldri dater eller er på sjekkeren, så kan kanskje det være forklaringen?

Anonymous poster hash: ce37c...325

[AnonymBruker]

Synes ikke det er snakk om lang tid.... Vi tro du må regne med å føle det slik i minst en måned eller to til. Han burde nok ha vært enda tydeligere enn han var, men nå som du har fått mer closure så kan du etter hvert komme videre.

Men en ting.... Han kan ikke være skaphomofil? Hvis det er slik at han aldri ser ut til å være tiltrukket av noen, aldri dater eller er på sjekkeren, så kan kanskje det være forklaringen?

Anonymous poster hash: ce37c...325

Det var godt å høre ang. tid. Jeg har jo tross alt møtt han flere ganger etterpå, og sånn sett "holdt forelskelsen varm", eller hvordan jeg skal si det.

Joda, det har slått meg at han kan være skaphomo, i hvert fall med tanke på at han sjelden viser noen interesse for kvinner. Likevel er det liksom ingen tegn på at han er det heller. Har liksom bare inntrykk av at han ikke vil ha noe forhold og trives best alene. Men de fleste flørter jo litt uansett, ikke sant? Ikke godt å si med den mannen... Han er et lite mysterium

Men en ting til: Jeg undres litt over at han har tatt opp at jeg er interessert, 2-3 ganger etterpå. Kan det være fordi han har dårlig samvittighet? Hva skal det liksom være godt for? Helt ærlig kunne jeg tenkt meg å snakket skikkelig med han om det en gang. Han har jo tross alt tatt det opp hver gang selv. Men tror kanskje det er best jeg lar være, jeg gjør det sikkert bare verre for både meg selv og han.

- TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Likte det en her skrev om illusjon, det stemmer godt for min del. For han som er gjenstand min for tragiske illusjon kjenner jeg strengt tatt ikke. Når jeg tenker meg om, så vet jeg veldig lite om han og den kontakten vi har hatt har vært mest via FB.

Det er jo nesten til å gråte av hele greia. :-)

Jeg skal ikke gå inn på historien om min hekt, men jeg anser vel egentlig at "opplegget" som har vært mellom oss er over. Det har vært frem og tilbake, igrunn når han vil siden sommer... Like før jul, ble jeg rett og slett litt for mye på og snakket litt for mye om følelser som antagelig skremte vettet av han. Hans tanke har heller aldri vært å involvere seg så mye, så da trakk han seg tilbake.

Har vært noen meldinger mellom oss, men det er mest jeg som er på ja og han er sånn passe avvisende. Men samtidig sender han meldinger som gjør at hjertet slår noen ekstra slag igjen.

Siste melding fra han var på valentines dag. Det at han har gitt meg noe oppmerksomhet gjør jo at hekten dessverre også bli værende. For jeg vil på en måte heller ikke gi slipp på han... Nå KAN det jo være at han har sendt ut en melding til alle jentene han har i adresseboken da... jeg er nok ikke den eneste tenker jeg.

MEN... jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal løpe til han mer. Vil han meg noe får han ta kontakt og da skal jeg være avventende og ikke logre med halen. Han vet veldig godt hvor han har meg og jeg vet veldig lite om hvor jeg har han, så det er jo ikke akkurat noe å basere seg på dette. Da måtte jo han gi av seg selv, dvs, han må være intressert i MEG da og det er han strengt tatt ikke. Uansett, det gnager meg også en god del det at jeg ikke VET om han vil ta kontakt. Og når jeg har spurt han rett ut, så har jeg ikke fått svar. Heheh... ikke akkurat en kjernekar dette nei. ;-)

Jeg er nok ganske klar og reflektert over hele opplegget, men det hjelper fint lite når illusjonen hopper og danser inni hodet ditt og en bare kjenner den sterke tiltrekningen mot han... selv om han ignorere og er avvisende, så tenker jeg på han. Nesten så jeg må gråte en skvett her, for det ER jo litt tragisk. :-)

Jeg er også bevist på å trene, komme meg ut, sitter ikke hjemme og gråter. Bra også å lese at en lærer mye av seg selv om dette, så sånn sett er det jo ikke bortkastet. Jada, jeg forsøker å tenke positivt og jeg VET jo at tiden er min beste venn i dette tilfelle, så en dag vil jeg sitte og undre meg over hele greia, men med fornyet kunnskap om meg selv.

Og du som skrev at du tillot deg til å være på bånn når du følte du måtte. Godt å lese om at "en kan tillate seg det". Når en er hektet på en illusjon, så føler en nesten litt på at en må skjule det. Jeg har ei veldig god venninne som jeg kan snakke med om dette, ellers lar jeg være. Det hjelper ikke å få beskjed om å ta deg sammen. Jeg forsøker å ikke dyrke hektingen heller, det kan jo så klart bli en fare med det når en bruker tid. Men samtidig tenker jeg at alle de forelskelsene jeg har oppleved i mitt liv, så er det faktisk ikke EN av de jeg NÅ kunne tenke meg å hatt. Det er jo faktisk litt intressant også... ikke fordi de er noe dårlige menn, ikke alle vertfall.. heheh... men magien er borte, DET finnes ikke der lenger, så det er håp.

Sukk....

( Tror jeg må oppdatere denne tråden om ca 6 mnd... og så etter 6 mnd der igjen... )

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Misforstå meg rett, men jeg blir faktisk litt glad for at jeg ikke er alene..
Som blir forelsket og betatt av menn som ender opp med å bli en illusjon..

Mitt er så ferskt enda, at jeg må bare leve i det litt til, og lure.. men jeg vet utfallet blir som dere beskriver her.. og det er i grunn sært å vite det på forhånd.

jeg har og bedt ut, og fått nei, men ikke ett bastant nei, bare nei akkurat nå.. men kanskje i fremtiden.
Jeg vet, den er tynn, men den er ikke bastant.

Forferdelig irriterende å være så betatt at du nesten er villig til å gjøre alt, for noe som ikke er.

Og jeg skulle så gjerne hatt ham.. om så bare LITT.. hmh, det hadde vært noe

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

Jeg var den nest siste anonyme her...

Men gu ja... jeg skjønner hva du mener med at du har lyst å bare ha han litt.. Sukk igjen.... Jeg leste gjennom en del eldre meldinger fra min illusjon istedet og kjente en vanvittig trang til å skrive en melding til han. Det holdt hardt... men jeg lot det være....

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Hvordan går det trådstarter?

Jeg er en av de anonyme som har svart i tråden, en av de siste... :-)

Synest dette er vanskelig og den som ødelegger mest, det er nok meg selv. Rett og slett fordi jeg ikke VIL at det ikke er noe der.

Synest han gir uklare meldinger også, noe jeg opplever gjør dette vanskeligere for meg. Hadde han sagt rett ut at han ønsker minimalt med kontakt, at jeg ikke trenger å ta kontakt med han, så hadde det vært lettere å forholde seg til.

Jeg klarte ikke å la være og sendte en melding til han for en uke siden... jada, litt sånn fjas...skrev bl.at jeg ikke hadde tenkt å sende han noe mer meldinger, siden han ikke likte meg lenger bla.bla..... (ja,ja...) La til et ironisk smilys også da, sånn at det er ble litt alvor og litt spøk i den. ;-) Vel, det var ikke noe å kommentere i den meldingen, så noen svar fra han forventet jeg ikke. Men så går han og liker bilde jeg la ut på FB... joda, hyggelig det. Men jeg opplever litt doble signal.

Når det er sagt, så VET jeg jo at han ikke er intressert,... han viser det isåfall på en merkelig måte.

Så jeg jobber fortsatt med meg selv om å ikke bry meg og jeg har egentlig sluttet med å sende meldinger... selv om jeg gjorde det nå.

Og ja, tanken har så klart slått meg om å fjerne han fra FB, men jeg er ikke helt der enda...

TID som en lenger oppe skrev.. nesten så jeg gleder meg til neste år... ;-)

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

sjæl ass! Bare for å ødelegge alle håp om at det går over..jeg sitter her på ørtende ÅRET og blir ikke ferdig.
Jeg og han bor langt fra hverandre da. og har hatt sporadisk kontakt i alle årene vi har bodd langt unna.
Før det bodde vi i samme by og hadde noe udefinerbare greier.
Vi er like håpløse begge to når det kommer til relasjoner, følelser osv. Han sa en gang når vi var unge og det alltid var alt for mye alkohol inni bildet at han ikke ville noe mer "nå",jeg tok det som en avvisning. Men han kom "tilbake" og det ble aldri noe closure.

Nå bor vi som sagt langt fra hverandre, og har møttes et par ganger de siste åra, uten at det skjedde noe, og fortsatt så opplever jeg stadig vekk at han sender ting bare til meg, referanser til ting vi har/hadde felles, små drypp som avslører at han tenker på meg, vil møtes osv. Samtidig som det er vanskelig å få til håndfaste avtaler.
Siden vi bor langt vekk så er det jo ikke sånn at han sender dette for håp om å "få seg no", og det at jeg kjenner han veldig godt og veit at han ikke har det genet som gjør at han klarer å forholde seg så veldig til følelser (det samme genet jeg har..haha), så håper og håper og håper jeg. Og ikke minst at ALLE (uten unntak) som kjenner oss begge, som ikke kjenner oss men som bare har møtt oss uten å en gang se at det har skjedd noe) er overbevist om at vi to er meant to be og at det er så mye mellom oss. Det hjelper jo ekstremt mye da.
HERREGUD KAN NOEN VÆRSÅSNILL OG SKRU MEG AV
FAEN!!!

Anonymous poster hash: 5d2cd...0ff

[AnonymBruker]

Jeg er like betatt enda.. og er også en av de siste AB, den som sa noe om at om jeg bare kunne få ham LITT så hadde jeg vært fornøyd.

Jeg har dretet så på draget, at jeg har brent alle broer i all tid fremover... og er på en måte litt glad for det, samtidig som jeg er skamfull.

Mannen jeg liker en mye eldre enn meg, en voksen mann rett og slett, som jeg tenker burde kunne være helt ærlig og rett frem.

Jeg har ikke sendt ham noen meldinger på en stund, litt sånn i håp om at han skulle ta kontakt med meg - men det gjorde han jo ikke, så på mandag sendte jeg ham en mld på facebook og spurte om han skulle på stand up.. fikk ikke noe svar, og tenkte vel at nei nei, blås i det da..

Stand up kvelden kom, og jeg sendte ham ett bilde av en nydelig middag i rødvinsfylla.. TEIT!
Enda teitere var det når jeg etter 1 time sendte unnskyld.. og begynte tenke på om min supersjalue x hadde tatt kontakt med ham og bidratt til at han helt og holdent holder seg unna.. og spurte.

Er det mulig??

Fredag var jeg så skamfull, så flau og så ja.. og kunne jo ikke sende enda en mld med unnskyld, og beklagelse.. det er jo bare barnslig.

Så jeg satte på statusen min på facebook at om noen hadde fått kleine meldinger fra meg, så skyldte jeg på rødvinsfyll.

Min løsning på å på sett og vis få bedt om unnskyldning, da kunne han jo kanskje tenke at han ikke var alene om å få tåpelige henvendelser.

Fredagens fyll gikk med UTEN å sende ham melding, og jeg har ikke tenkt å gjøre det flere ganger.. nå er nok nok, jeg skjemmer ut meg selv på denne måten.

Nå vet jeg iallefall at jeg bare kan glemme hele gubben, og det ergrer meg.. Jeg burde holdt meg unna fra dag 1.

Men det er jeg dårlig på..

Forhåpentligvis så lærer jeg en gang... også håper jeg at neste gang jeg må innom butikken med bilen min, så har han fri

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

Jeg er like betatt enda.. og er også en av de siste AB, den som sa noe om at om jeg bare kunne få ham LITT så hadde jeg vært fornøyd.

Jeg har dretet så på draget, at jeg har brent alle broer i all tid fremover... og er på en måte litt glad for det, samtidig som jeg er skamfull.

Mannen jeg liker en mye eldre enn meg, en voksen mann rett og slett, som jeg tenker burde kunne være helt ærlig og rett frem.

Jeg har ikke sendt ham noen meldinger på en stund, litt sånn i håp om at han skulle ta kontakt med meg - men det gjorde han jo ikke, så på mandag sendte jeg ham en mld på facebook og spurte om han skulle på stand up.. fikk ikke noe svar, og tenkte vel at nei nei, blås i det da..

Stand up kvelden kom, og jeg sendte ham ett bilde av en nydelig middag i rødvinsfylla.. TEIT!

Enda teitere var det når jeg etter 1 time sendte unnskyld.. og begynte tenke på om min supersjalue x hadde tatt kontakt med ham og bidratt til at han helt og holdent holder seg unna.. og spurte.

Er det mulig??

Fredag var jeg så skamfull, så flau og så ja.. og kunne jo ikke sende enda en mld med unnskyld, og beklagelse.. det er jo bare barnslig.

Så jeg satte på statusen min på facebook at om noen hadde fått kleine meldinger fra meg, så skyldte jeg på rødvinsfyll.

Min løsning på å på sett og vis få bedt om unnskyldning, da kunne han jo kanskje tenke at han ikke var alene om å få tåpelige henvendelser.

Fredagens fyll gikk med UTEN å sende ham melding, og jeg har ikke tenkt å gjøre det flere ganger.. nå er nok nok, jeg skjemmer ut meg selv på denne måten.

Nå vet jeg iallefall at jeg bare kan glemme hele gubben, og det ergrer meg.. Jeg burde holdt meg unna fra dag 1.

Men det er jeg dårlig på..

Forhåpentligvis så lærer jeg en gang... også håper jeg at neste gang jeg må innom butikken med bilen min, så har han fri

Anonymous poster hash: a3719...68b

Jeg var den som spurte her om hvordan det gikk...

Og jeg måtte flire litt når jeg leste det du skreiv, for jeg har jo gjort sånn selv. Men nå med han her.. så er det ikke noe mer... Jeg sendte han melding for et par dager siden om han kunne si, dvs, skrive at jeg måtte gi meg... altså.. ikke gi meg med å sende meldinger, men mer at jeg måtte slutte å tenke på han. Tenkte at DA, er det lettere, når jeg tydeligvis måtte ha det i klar tekst... Det jeg fikk til svar var en heldvetes ironi smily.

Det som er det verste er jo at jeg VET, jeg burde gått for lenge siden.. Han er rett og slett IKKE intressert.. men hodet mitt henger allikelve ikke helt med...

Vel.. etter den teite smilyes så skreiv jeg en ny melding, der jeg synest det var dumt at han sendte meg meldinger i koder med teite smilyser.

Jeg var inne på fb i går kveld... og så kom det noe svar.. Jeg vil ikke skrive hva han skreiv, for det var så teit og det sa jeg til han... og så kom det et par ufattelige teite bilder av han... Når jeg fikk de så ble jeg LEI meg... såret og skuffet.. Når jeg studerte det ene bilde i dag, så ser han hvit ut rundt nesen, så da har han og kompiser, sikkert damer også, sniffet kokain.. og sender teite meldinger til meg.

Og så plutselig så ringte han der midt på natten...og da var han normal, hvorfor han ringte vet jeg ikke. Litt dårlig samvittighet kanksje, vet ikke om en har det med kokainrus.. jeg sa til han at det var dårlig gjort.. at jeg ALLTID hadde behandlet han med respekt.. Men det var en ok samtale egentlig og da blir jeg litt sånn igjen... ok, jeg vet fortsatt at han ikke er intressert.. Men fra å være sååå klar til å bare slette han og ut av mitt liv, så gjør jeg ikke det allikevel.

Nå er det litt som om jeg må bevise for meg selv at jeg skal ikke sende han NOEN meldinger til. Jeg har jo blitt skuffet av han hele tiden egentlig så det ikke egentlig ingen overraskelse heller.

Det at jeg har blitt så hektet på han her, tror jeg henger sammen med andre ting også. Tidligere forhold og relasjoner. Har time hos psykolog om et par dager, er mest for andre ting, men kommer også til å nevne dette.

Klarer jeg å plassere den voldsomme interessen ovenfor en mann som ikke er intressert i meg, så tror jeg at jeg lettere vil bli ferdig. Jeg mener... jeg kjenner han ikke en gang.

I dag kjenner jeg at det er litt tungt, for selv om jeg ser ting på en måte klart... så kjenner jeg fortsatt en veldig tiltrekning til han... Og da blir jeg nesten litt redd meg selv.... jo værre han er... men, jeg er fortsatt tiltrekt....

Men... det er slutt på å ta kontakt med han, så det SKAL gå over. Om 2 mnd, så SKAL jeg klare å la være å gå inn på FB siden hans... skal ta det som en psykisk øvelse..

Jeg trener og tar vare på meg selv.. Har begynt å snuse på å ta et kurs... så kan igrunn han sitte der og forfalle i sin kokain rus... Lite attraktivt forresten..

Jada, vi klarer dette jenter og gutter!

Anonymous poster hash: 437af...dbe

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Ab som vil ha ham litt igjen her..

Huff det høres ikke gunstig ut denne situasjonen din... Han virker jo noe...sær, og utydelig eller??

Og om han sniffer kokain, så er han bad-buisness uansett, og noen du bare MÅ holde deg unna..

Jeg for min del har i dag tatt ett standpunkt og bestemt meg for at nok er nok... Jeg har sendt melding til denne herligheten og beklaget siste ukers oppførsel, og lovet ham å ikke ta mer kontakt, samtidig som jeg ba om unnskyldning for torsdagens fyllefjas - OG evt for rykter som måtte ha passert hans ører.
Jeg har slettet ham fra facebook, og nr hans har jeg jo ikke - selv om det er lett tilgjengelig, så nå anser jeg denne forelskelsen som offisielt over, og ett avsluttet kapittel.

Jeg innser at jeg prøver være ett menneske jeg egentlig ikke er, og selv om det er tragisk og selvmedlidende, så skjønner jeg at jeg er langt i fra i denne mannens league..

Jeg er ferdig med å banke meg selv, og tro jeg kan oppnå mer enn jeg kan.

*sukk*

I mitt neste liv kanskje?

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

Ab som vil ha ham litt igjen her..

Huff det høres ikke gunstig ut denne situasjonen din... Han virker jo noe...sær, og utydelig eller??

Og om han sniffer kokain, så er han bad-buisness uansett, og noen du bare MÅ holde deg unna..

Jeg for min del har i dag tatt ett standpunkt og bestemt meg for at nok er nok... Jeg har sendt melding til denne herligheten og beklaget siste ukers oppførsel, og lovet ham å ikke ta mer kontakt, samtidig som jeg ba om unnskyldning for torsdagens fyllefjas - OG evt for rykter som måtte ha passert hans ører.

Jeg har slettet ham fra facebook, og nr hans har jeg jo ikke - selv om det er lett tilgjengelig, så nå anser jeg denne forelskelsen som offisielt over, og ett avsluttet kapittel.

Jeg innser at jeg prøver være ett menneske jeg egentlig ikke er, og selv om det er tragisk og selvmedlidende, så skjønner jeg at jeg er langt i fra i denne mannens league..

Jeg er ferdig med å banke meg selv, og tro jeg kan oppnå mer enn jeg kan.

*sukk*

I mitt neste liv kanskje?

Anonymous poster hash: a3719...68b

Hvordan går det? Var sterkt gjort av deg synest jeg... flink du, til å ta ansvar for livet ditt og å komme deg videre... Håper det går bra. Har du fått noe tilbakemelding fra han på det?

Synest forresten ikke du skal tenke at du er langt fra hans league, kan være det er omvendt. :-)

Jeg er hun som skrev om han med kokain som du opplevde som sær og utydelig.. og det er vel det.. han er.. eller har vært sær og utydelig.. veldig utydelig. Altså, at han ikke akkurat har vært stormende forelsket er nå en ting.. men samtidig har han allikevel gjort at min interesse og hekt har opprettholdt.

Vel... her før helgen, så tenkte jeg.. skit samma... Jeg har sendt han en del meldinger i løpet av denne tiden.. så en til DET får han tåle. ;-)

Så jeg skreiv rett og slett at jeg hadde bestemt meg for ikke å løpe etter han noe mer og at det kjentes godt ut. At jeg også opplevde at det ikke kjentes så viktig lenger. Jeg brydde meg ikke lenger om ignorering... bla.bla... ;-)

Jeg la også til at dette kunne oppleves som et siste desperate fremstøt for å få han intressert, men at det var det ikke. Og det er det faktisk ikke.. Jeg kjenner fortsatt en tiltrekning mot han... men jeg tror det henger litt sammen med det at han er såpass uoppnåelig pga alt mulig.

Jeg synest det var GODT å skrive det til han. Og igrunn, så er det ikke så viktig om han tror på meg eller ikke heller. Det føles som om JEG har litt styringen på det. Han får rett og slett seile sin egen sjø... jeg er ferdig med å mate og styrke hans selvtillitt.

Til slutt fikk jeg også slengt på en kommentar, om at han måtte slutte med kokain, bare som et vennlig råd. ;-)

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

TS her. Det har ikke forandra seg mye siden jeg skreiv her sist, egentlig. Jeg er fortsatt like betatt... Det føles som både a blessing and a curse. På en måte vil jeg komme over han, men så vil jeg ikke komme over han heller. Og det har nok med det fortsatt tilstedeværende håpet å gjøre. Og så tenker jeg ofte på hvorfor han tar kontakt? Hadde jeg visst at noen likte meg, hadde jeg ikke unngått personen, men jeg hadde ikke akkurat satt meg ned for å prate. Men folk er jo forskjellige. Kanskje han bare prøver å være grei. Uff, lurer på om disse følelsene noensinne forsvinner. Jeg prøver å holde meg oppptatt, men jeg tenker på han hele tiden uansett. Er det mulig?? ...

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere egentlig TS?

Anonymous poster hash: 0881d...fe9