Gå til innhold

Spiremors nye hverdag med baby <3


Spiremor

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Her har det skjedd ting!

I natt og i morges fikk jeg mer og mer rier, og endte, som nevnt, opp med å få tatt vannet. Fikk også satt et klyster litt etter. Disse to tingene gjorde at riene tok seg opp enda mer og ble mer regelmessige, og det gikk egentlig helt greit.

Rundt sju ringte jeg gubben og ba han om å komme inn. Han ordnet seg mat og pakket sekken og ringte taxi. Da vi snakket sammen litt før åtte hadde jeg en del vondt, og tenkte at litt massasje og varme og kalde omslag ville gjøre susen så snart han kom.

Det var vaktskifte kl åtte, og innen den neste jordmora rakk å komme inn og hilse på meg, ble jeg plutselig truffet av en vegg av rier som ikke hadde noen pause. Ny jordmor (som i tillegg var student, stakkars) ble møtt av en krakilsk Spiremor med ordentlig vondt, jeg var like ved å kaste opp og klarte verken å stå eller sitte. Denne rieveggen påvirket også lillemor, så pulsen hennes fløy i taket før den droppet kjempelangt ned og opp og ned igjen. Dessuten ble oksygenopptaket hennes dårlig.

Jeg fikk ikke med meg alt som skjedde, men rommet var plutselig fullt av leger og jordmødre som samarbeidet om å få meg over i senga, gi meg oksygen og sette kateter. De besluttet ganske raskt at det var nødvendig med et hastekeisersnitt. Midt oppi dette kom mannen inn i rommet, totalt uforberedt på endringen i situasjonen. Han fikk på seg en hvit heldrakt, hodenett og munnbind, og jeg ble kjørt opp til operasjonsstua.

Etter det gikk det overraskende mye bedre, for rieveggen ga seg like før vi kjørte opp. Fikk noen enkeltrier etter det også, men ikke en lang vegg av sammenhengende rier. Fikk satt i en hel haug av tuber og elektroder, samt spinalbedøvelse, før de fikk hentet ut lillemor i en fei.

Jeg må virkelig si at det hele har vært litt "kastet på meg", og jeg skjønner fremdeles ikke at den lille babyen er min.

Alt står bra til med både meg og lille, selv om såret selvsagt er ømt. Har fått en skikkelig sexy up and go ( ;)) på meg, og brukt en del av dagen på å sove og å bli kvitt spinalbedøvelsen. Nå skal jeg snart forsøke å reise meg også, men tror jeg har litt etterrier. Får time det litt i henhold til det :)

Fikk forresten også igang amminga i stad, og det føltes bra å ha det "på G".

Vårt lille vidunder veier 3186 g og er 50 cm lang :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioi! Ja her har det skjedd ting! Skjønner godt at det kanskje virker litt uforståelig nå, og at det kanskje var en litt sjokkartet (?) opplevelse. Gratulerer så masse med lille bebbis! Håper dere begge to har det fint <3 eller alle tre egentlig, tenk, nå er dere virkelig en liten familie <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye! Ble jo en del drama, men det viktigste er at alt gikk bra tilslutt :)

Endret av Shinigami
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer med den lille jenta :hjerte: Håper opplevelsen ikke ble altfor sjokkartet for deg, snakk med fagfolk som var med hvis du har noen spørsmål eller sitter inne med noe. Kos dere videre med deres førstefødte :babyjente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GRATULERER!! :hjerte: En vet aldri hva som kan skje, så bra at dere ble tatt godt vare på og at de handlet raskt, selv om det selvsagt setter en god støkk å plutselig må ta hastekeisersnitt.

Er skikkelig misunnelig nå, tenk at dere nå er en familie på tre :rodmer: Igjen, gratulerer så mye! Kos dere masse med lillemor :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

[1] Category widget

Gratulerer så masse!! :D

Håper det går bra med deg tross alt som skjedde.
Inntrykkene kommer nok sigende etterpå, det gjorde det med meg. Bare pass på å få snakket med noen om det om det trengs :)
Nå er jenta di her! :rodmer:

God bedring og nyt lille bebisen :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det skjedd ting!

I natt og i morges fikk jeg mer og mer rier, og endte, som nevnt, opp med å få tatt vannet. Fikk også satt et klyster litt etter. Disse to tingene gjorde at riene tok seg opp enda mer og ble mer regelmessige, og det gikk egentlig helt greit.

Rundt sju ringte jeg gubben og ba han om å komme inn. Han ordnet seg mat og pakket sekken og ringte taxi. Da vi snakket sammen litt før åtte hadde jeg en del vondt, og tenkte at litt massasje og varme og kalde omslag ville gjøre susen så snart han kom.

Det var vaktskifte kl åtte, og innen den neste jordmora rakk å komme inn og hilse på meg, ble jeg plutselig truffet av en vegg av rier som ikke hadde noen pause. Ny jordmor (som i tillegg var student, stakkars) ble møtt av en krakilsk Spiremor med ordentlig vondt, jeg var like ved å kaste opp og klarte verken å stå eller sitte. Denne rieveggen påvirket også lillemor, så pulsen hennes fløy i taket før den droppet kjempelangt ned og opp og ned igjen. Dessuten ble oksygenopptaket hennes dårlig.

Jeg fikk ikke med meg alt som skjedde, men rommet var plutselig fullt av leger og jordmødre som samarbeidet om å få meg over i senga, gi meg oksygen og sette kateter. De besluttet ganske raskt at det var nødvendig med et hastekeisersnitt. Midt oppi dette kom mannen inn i rommet, totalt uforberedt på endringen i situasjonen. Han fikk på seg en hvit heldrakt, hodenett og munnbind, og jeg ble kjørt opp til operasjonsstua.

Etter det gikk det overraskende mye bedre, for rieveggen ga seg like før vi kjørte opp. Fikk noen enkeltrier etter det også, men ikke en lang vegg av sammenhengende rier. Fikk satt i en hel haug av tuber og elektroder, samt spinalbedøvelse, før de fikk hentet ut lillemor i en fei.

Jeg må virkelig si at det hele har vært litt "kastet på meg", og jeg skjønner fremdeles ikke at den lille babyen er min.

Alt står bra til med både meg og lille, selv om såret selvsagt er ømt. Har fått en skikkelig sexy up and go ( ;)) på meg, og brukt en del av dagen på å sove og å bli kvitt spinalbedøvelsen. Nå skal jeg snart forsøke å reise meg også, men tror jeg har litt etterrier. Får time det litt i henhold til det :)

Fikk forresten også igang amminga i stad, og det føltes bra å ha det "på G".

Vårt lille vidunder veier 3186 g og er 50 cm lang :rodmer:

Gratulerer med den fine jenta :)

Høres ut som en dramatisk fødsel, men bra at du ble så godt tatt vare på! Veldig bra at mannen kom seg frem i tide :) Bra at amminga er i gang :) God bedring med såret, kos dere med lille jenta deres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye! :rodmer: Godt at alt gikk bra, selv om det tok en dramatisk vending.

For hver av dere som føder, gleder jeg meg mer og mer til å treffe jenta vår snart også :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...