Å date en prest...

[AnonymBruker]

Kunne godt vært ilag med en prest en liten periode bare for å se troen på godhet sive ut av sjela hans. Kristenmannsblot!

Men seriøst, sist jeg bodde tett innpå en religiøs tulling prøvde vedkommende å eksorsere meg i søvne, så de skrullingene der holder jeg meg langt unna...

Jeg tror nok ikke de fleste prester driver med eksorsisme. Kanskje bortsett fra dåp da, som den dag i dag ikke er helt urelatert til "fordrivelse" av onde elementer.

Anonymous poster hash: 1e5ec...2b4

[Gjest Inferno]

Jeg tror nok ikke de fleste prester driver med eksorsisme. Kanskje bortsett fra dåp da, som den dag i dag ikke er helt urelatert til "fordrivelse" av onde elementer.

Anonymous poster hash: 1e5ec...2b4

Jeg våkna iallfall til vievann (på Voss-flaske, vel å merke) og "Vik fra meg, Satan!"

[xfce123]

Jeg (26) har blitt bedt ut på date av en teologistudent, som snart er ferdig utdannet prest. Personlig er jeg ikke kristen, og føler dette er et klart tegn på at vi er veldig ulike... Likevel liker jeg han veldig godt, og vi har en veldig god kjemi!

Hva tenker dere? Er det noen her som har datet en prest?

Anonymous poster hash: f20fb...10a

Don't mess with the missionary man...?

Kunne du vært sammen med Bjørn Eidsvåg?

Mitt inntrykk er at det er menighetene som er superkristne, mens de som studerer teologi ofte studerer av seg litt kristendom...

Det er så mange som er single, og ikke ønsker å være single. Det gjelder også jenter. Jeg skjønner godt at du tenker på det, og det vil nok bli en del konflikter, spesielt med unger involvert, avhengig av hvor pragmatiske dere er.

Jeg ser på det slik. Folk stort sett lever en livsløgn, hvor de innbiller seg selv at de er spesielt gode og verdt kjærlighet, at de har en altruistisk innstilling, og at verden er grunnleggende god og rettferdig. Folk følger i varierende grad normer om likebehandling, ta hensyn, redusere seg selv, respektere annen eiendom osv.

Du går vel ikke rundt og krangler med folk om dette? Du diskuterer vel ikke daglig på jobben med ateister om det "egentlig spiller noen rolle med sånn rett og galt" eller om "alt bare er meningsløst, og vi kunne hatt underholdningsprogrammer på TV med pedofil sex?" Det er helt legitime filosofiske spørsmål, som de fleste mennesker vil synes ikke er legitime.

Så i litt perspektiv, så er er ikke prester så ille, generelt sett. Jeg tror faktisk at prester er både mer fintfølende, forsiktige, mer utvannet religiøse, og pragmatiske enn kristne flest. Men om det er et poeng for deg og din integritetsfølelse at du kan slenge dritt om kristne og ikke ønsker å unnskylde idiotisk religiøsitet, så er det noe du bør ta stilling til rimelig kjapt.

[AnonymBruker]

Enten er man religiøs, altså man tror på Gud eller så er man det ikke. Ordet mange her leter etter er konservativ. Hvor konservativ man er kan måles.

Jeg kjenner flere prester og det er ofte de som er i stand til best kritisk tenking. Vet om en prest som er professor i filosofi og der brukes det mye tid på kritisk tenking. Han argumenterer mot studentene og når de kommer på "hans side" skifter han om og argumenterer mot de igjen. Nettopp for å vise dem at du skal aldri bare godta et argument uten å ha vurdert det grundig.

Mange religiøse er noe skrullete ja, men like mange ikke-religiøse er minst like skrullete!

Anonymous poster hash: 8fdaf...d94

[Cordelia]

Jeg ville faen meg aldri tatt i en prest. Jævla møkkafolk. De har virus i hjernen og viser totalt manglende dømmeevne, for ikke å nevne kritiske tenkning.

Jeg ville faktisk heller dødd enn å være kjæreste med en prest. Den éneste muligheten hadde vært at vedkommende etter lange diskusjoner til slutt måtte gi tapt for mine logiske resonnementer og følgelig mistet tro i sin helhet. #vond smak i munnen.

Godt du er så medmenneskelig og kan se det beste i mennesker da. Om du vil ha lange diskusjoner, kan du jo ta en samtale med denne damen, selv om det uansett ikke hadde blitt noe på deg uansett. Har ikke så vanskelig å se for meg hvem som hadde kommet mest elegant ut av den samtalen.

At folk ikke evner å se at prester er mennesker og like forkjellige som andre mennesker er sier jo endel om deres horisont. De skal jo fungere både som sjelesørgere og rådgivere i tillegg, så de har en del greie på den menneskelig natur og psyke.

Endret 24. januar 2014 av Cordelia

[SmallTalk]

Du har jo ikke noe å tape på å dra på daten, selv om fyren utdanner seg til å bli prest. Det verste som kan skje er jo at dere ikke passer sammen.

[Noteknekk]

Jeg tror det fint kan gå bra, kommer selvfølgelig litt an på hvordan han praktiserer troen sin.

Det jeg vet, som jeg tror gjelder de fleste prester, er at det er ganske strengt på at man ikke får bo sammen før man er gift.

[Ariana]

Han kan være så fantastisk han bare vil, men med mindre han kun er prest på grunn av yrket (og det er vel sjelden), hadde jeg neppe vært den rette for ham. Har en slags barndomstro dypt der inne et sted selv, men det er langt fra det og til å faktisk gå i kirka (som jeg sikkert da hadde følt at jeg måtte) og være sammen med en person som hadde et så sterkt engasjement for religion. Jeg kunne rett og slett ikke gjengjeldt det, og jeg synes lite om å oppdra barn i en sterk, religiøs tro.

Endret 27. januar 2014 av Ariana

[Teethgrinding]

Godt du er så medmenneskelig og kan se det beste i mennesker da. Om du vil ha lange diskusjoner, kan du jo ta en samtale med denne damen, selv om det uansett ikke hadde blitt noe på deg uansett. Har ikke så vanskelig å se for meg hvem som hadde kommet mest elegant ut av den samtalen.

At folk ikke evner å se at prester er mennesker og like forkjellige som andre mennesker er sier jo endel om deres horisont. De skal jo fungere både som sjelesørgere og rådgivere i tillegg, så de har en del greie på den menneskelig natur og psyke.

Hehe. Vel, nå vet du lite om min vitenskapelige bakgrunn. Vær ikke så sikker i din sak.

Godt forsøk, dog. Tilsynelatende svært intelligente mennesker i høye vitenskapelige stillinger sverger til religiøst svada. Hvorfor det, egentlig? Der vitenskapen slutter overtar på mange måter religionen, fyller ut hullene, som eksempelvis "hvorfor". "Hvorfor" er, for å sitere Dawkins, et uvesentlig spørsmål. Ingen spør hvorfor en ape er en ape. Hva er meningen i en blomst? Det er et håpløst spørsmål i utgangspunktet. "Dumme spørsmål er ikke berettighet til et svar". En kan gjerne være partikkelfysiker for alt jeg bryr meg, spørsmålet om meningen med universet er og blir tåpelig i utgangspunktet. Vitenskapen kan ikke gi et følelsesmessig svar på et følelsesmessig spørsmål. Hypotesen sier noe om hva slags svar en ønsker. Stiller du et religiøst ladet spørsmål kan du bare finne et religiøst svar. Filosofien har, på svært mange måter, svin på skogen for å balansere argumenter uten å gå sannhet i møte. Det finnes argumenter som er vanskelige å motargumentere, uten at argumentene er sanne for den saks skyld. Spørsmålet "finnes gud", er et umulig spørsmål å svare. Bevisbyrden ligger derimot på hevderen. Partikkelfysikeren du linker så pent til forholder seg kanskje til realitetene på lab'en, men som undersøkelser av The Dawkins Foundation har gjort tyder på at hun følger statistikken: Forskere med høye vitenskapelige stillinger legger fra seg religionen på dørstokken. Hennes argument ved at f.eks Dawkins har en reduksjonistisk definisjon på tro er et velkjent, men likefullt svakt argument. Bare en gjør definisjonen vid nok vil en dermed unngå å argumenteres ihjel. Har du sett definisjonen på religiøs tro i skoleverket? Det er ikke én setning. Den er en halv side lang.

Nei, jeg kjøper ikke bortforklaringer. CERN forskere eller ei, religion er og blir tøys og tull. Det burde vi alle faktisk enes om. Hvis ikke er man klin fuckings spenna gæern og blottet for logikk.

[Gjest Lille-pus]

Jeg er ikke enig med resten her. Å være personlig kristen, som han sannsynligvis er siden han snart er prest, er en stor del av livet. De aller fleste kristne ønsker en ektefelle som deler.troen. Hvordan hadde dere sett på en prest som har en ikke-troende kone? Hvordan tror dere menigheten reagerer på en prest som har en ikke-kristen kone? Det vil ikke være noe godt utgangspunkt for faget hans. Med mindre han hjelper denne kvinnen til frelse. Det vil i så fall være et pluss for han. Så dater du en prest er det stor sannsynlighet for at han ønsker å frelse deg om han er seriøs.

Dette med tro kan ikke helt sammenlignes med en jobb eller hobby. Man legger ikke troa på hylla når arbeidsdagen er over og kommer hjem til familien.

Nå ja... en gammel venn av meg feiret for noen ganske få år siden sølvbryllup med sin kone.

Han er ateist, - og hans kone.... hun er prest i Den Norske Kirke.

Det er selvsagt mye mulig det er enorme variasjoner og at du har helt rett når det gjelder diverse frikirker, men jeg har aldri hørt om noe som kan likne på tvangsfrelse av ekstefelle innen den normale folkekirken (som jeg sjelden besøker).

[Cordelia]

Hehe. Vel, nå vet du lite om min vitenskapelige bakgrunn. Vær ikke så sikker i din sak.

Godt forsøk, dog. Tilsynelatende svært intelligente mennesker i høye vitenskapelige stillinger sverger til religiøst svada. Hvorfor det, egentlig? Der vitenskapen slutter overtar på mange måter religionen, fyller ut hullene, som eksempelvis "hvorfor". "Hvorfor" er, for å sitere Dawkins, et uvesentlig spørsmål. Ingen spør hvorfor en ape er en ape. Hva er meningen i en blomst? Det er et håpløst spørsmål i utgangspunktet. "Dumme spørsmål er ikke berettighet til et svar". En kan gjerne være partikkelfysiker for alt jeg bryr meg, spørsmålet om meningen med universet er og blir tåpelig i utgangspunktet. Vitenskapen kan ikke gi et følelsesmessig svar på et følelsesmessig spørsmål. Hypotesen sier noe om hva slags svar en ønsker. Stiller du et religiøst ladet spørsmål kan du bare finne et religiøst svar. Filosofien har, på svært mange måter, svin på skogen for å balansere argumenter uten å gå sannhet i møte. Det finnes argumenter som er vanskelige å motargumentere, uten at argumentene er sanne for den saks skyld. Spørsmålet "finnes gud", er et umulig spørsmål å svare. Bevisbyrden ligger derimot på hevderen. Partikkelfysikeren du linker så pent til forholder seg kanskje til realitetene på lab'en, men som undersøkelser av The Dawkins Foundation har gjort tyder på at hun følger statistikken: Forskere med høye vitenskapelige stillinger legger fra seg religionen på dørstokken. Hennes argument ved at f.eks Dawkins har en reduksjonistisk definisjon på tro er et velkjent, men likefullt svakt argument. Bare en gjør definisjonen vid nok vil en dermed unngå å argumenteres ihjel. Har du sett definisjonen på religiøs tro i skoleverket? Det er ikke én setning. Den er en halv side lang.

Nei, jeg kjøper ikke bortforklaringer. CERN forskere eller ei, religion er og blir tøys og tull. Det burde vi alle faktisk enes om. Hvis ikke er man klin fuckings spenna gæern og blottet for logikk.

Hehe, vel jeg tar heller en prest enn noen som ikke klarer å forholde seg respektfult til andre folk. Og disse "dumme spørsmålene" er grunnlaget for denne vitenskaper du holder så mye av. Har man slike holdninger til andre folk, er det for meg en del former for logikk som mangler. Å ha slike smale holdninger til folk og verden viser meg at det mangler et visst innblikk i menneskenaturen. Men det går altså an å være religiøs og rimelig rasjonell, tro det eller ei. Så lenge man heller ikke kan bevise at gud ikke finnes/ fullstendig forklaring på opprinnelsen, kan man heller ikke fremstille religiøse mennesker som gale.

Nå skal man vel heller ikke folk flest måtte ha stor så store diskusjoner på en date. Da tror jeg de fleste hadde rømt stedet rimelig fort. Man kan rimeligvis tenke seg hvilke tirader man hadde måtte overvære i fremtiden. Men for all del, Sheldon fant sin Amy.

Du kan gjerne mene at troen er tull og tøys, men det berettiger deg ikke til å angripe og snakke dritt om en hel yrkesgruppe for det.

Endret 24. januar 2014 av Cordelia

[AnonymBruker]

Jeg ville faen meg aldri tatt i en prest. Jævla møkkafolk. De har virus i hjernen og viser totalt manglende dømmeevne, for ikke å nevne kritiske tenkning.

Jeg ville faktisk heller dødd enn å være kjæreste med en prest. Den éneste muligheten hadde vært at vedkommende etter lange diskusjoner til slutt måtte gi tapt for mine logiske resonnementer og følgelig mistet tro i sin helhet. #vond smak i munnen.

Her er det noen som har overdreven tro på egen fortreffelighet, og ikke et fnugg av respekt for noen. Deg hadde jeg holdt meg langt vekk fra.

Sånne som deg skaper unødig mye uro og vonde følelser, og den narsissismen du legger for dagen kan umulig være trivelig for folk rundt deg.

Kunne godt vært ilag med en prest en liten periode bare for å se troen på godhet sive ut av sjela hans. Kristenmannsblot!

Men seriøst, sist jeg bodde tett innpå en religiøs tulling prøvde vedkommende å eksorsere meg i søvne, så de skrullingene der holder jeg meg langt unna...

Jeg tror ikke på deg.

Anonymous poster hash: 34c90...579

[xfce123]

Godt du er så medmenneskelig og kan se det beste i mennesker da. Om du vil ha lange diskusjoner, kan du jo ta en samtale med denne damen, selv om det uansett ikke hadde blitt noe på deg uansett. Har ikke så vanskelig å se for meg hvem som hadde kommet mest elegant ut av den samtalen.

Tja.

Min oppfatning er at superintelligente mennesker dummer seg ned utrolig, og tillater seg sprang i resonnementer så fort de skal forsvare indoktrineringen de er så glade i.

Det blir veldig raskt en diskusjon om det plausible med en skaperkraft på veldig generelt grunnlag, og fullstendig distansering fra skriftgrunnlaget.

En diskusjon om troverdigheten til et lappeteppe av stories som mest sannsynlig er stjålet fra her og der, kan du neppe komme godt ut av, om du skulle være partikkel, kjerne, astrofysiker, matte-professor, nobelprisvinnende filosof, osv.

Selv intelligente mennesker er mennesker. Og mennesker har psykologiske behov, med forsvarsmekanismer.

[Cordelia]

Selv intelligente mennesker er mennesker. Og mennesker har psykologiske behov, med forsvarsmekanismer.

Jepp, det har du rett i. Men da kan jo dette også fint gjelde fanatiske ateister.

[AnonymBruker]

Tja.

Min oppfatning er at superintelligente mennesker dummer seg ned utrolig, og tillater seg sprang i resonnementer så fort de skal forsvare indoktrineringen de er så glade i.

Det blir veldig raskt en diskusjon om det plausible med en skaperkraft på veldig generelt grunnlag, og fullstendig distansering fra skriftgrunnlaget.

En diskusjon om troverdigheten til et lappeteppe av stories som mest sannsynlig er stjålet fra her og der, kan du neppe komme godt ut av, om du skulle være partikkel, kjerne, astrofysiker, matte-professor, nobelprisvinnende filosof, osv.

Selv intelligente mennesker er mennesker. Og mennesker har psykologiske behov, med forsvarsmekanismer.

Og jeg tror du ikke forstår hvordan det er mulig å både være troende og vitenskapsmann.

De to tingene har ikke noen sammenheng med hverandre, og hverken bør eller skal stilles opp mot hverandre.

Hvis du ikke er superintelligent selv, synes jeg du skal være forsiktig med å mene noe om hvordan superintelligente mennesker tenker.

Anonymous poster hash: 34c90...579

[AnonymBruker]

For meg hadde virkelighetsoppfatningen vært totalt ulik, og jeg ser ikke at det hadde gått på sikt. Kunne ikke vært sammen med en religiøs fra noen religioner.

Anonymous poster hash: 6eb92...a04

[Gjest New_Girl]

Kunne sikkert datet en prest. Men da hadde han måtte være innefortsått med at hva jeg tror eller ikke tror på er mitt valg og at jeg ikke ønsker noe misjonering fra hans side.

[tore55]

vil aldri funke. si fra at du ikke er kristen og ønske han lykke til videre

[Elsker livet]

Nå ja... en gammel venn av meg feiret for noen ganske få år siden sølvbryllup med sin kone.

Han er ateist, - og hans kone.... hun er prest i Den Norske Kirke.

Det er selvsagt mye mulig det er enorme variasjoner og at du har helt rett når det gjelder diverse frikirker, men jeg har aldri hørt om noe som kan likne på tvangsfrelse av ekstefelle innen den normale folkekirken (som jeg sjelden besøker).

Jeg sier ikke at et slik forhold er umulig. Men troen hos de fleste personlige kristne sitter såpass sterkt at man vil bli ulykkelig om man ikke deler troen med sin utkårede. At en prest tåler banning, lever et syndig liv, godtar alkohol osv. er mindre viktig. Det er mer detaljer som nødvendigvis ikke vil skape store problemer om man har forskjellige meninger om. Det er det fundamentale i kristendommen man gjerne trenger å dele. Man tror og får evig liv. Det gjør ikke partneren, det må være tungt og nesten umulig å bære.

Det er vel heller få som ønsker å tvangsfrelse noen. Verdien er lik null om man later som man tror. Det har ingen misjon.

[AnonymBruker]

Har aldri datet en prest, men husker for noen år siden da jeg holdt på med en prestesønn. Vi var runst 17-18 år, og hadde svært god kjemi, til tross for at jeg er ikke-troende. Alt så rosenrødt ut helt til jeg presterte å si "herreguuuud" da jeg var litt oppgitt over noe da jeg var på besøk til han, og etter blikket jeg fikk fra faren hans har jeg ikke turt å gå inn døra igjen

Anonymous poster hash: c5a84...b46