En Smitt til Smule

[Fibonacci]

Hei, og gratulerer med spiren i magen!

Er ny her, men egentlig gammel bruker - hadde gravid-dagbøker her for mange år siden, da barna var små. Nå får vi en lillebror Gleder meg til å bli bedre kjent og følge deg fram til fødsel!

[Ciara]

Hei, og gratulerer med spiren i magen!

Er ny her, men egentlig gammel bruker - hadde gravid-dagbøker her for mange år siden, da barna var små. Nå får vi en lillebror Gleder meg til å bli bedre kjent og følge deg fram til fødsel!

Hyggelig å se deg igjen, La Traviata!

[Gjest Neferet]

Åh, for en fantastisk tankerekke fra en kommende idealistisk ungdomspolitiker!! Jeg kjenner meg litt igjen, jeg var usedvanlig idealistisk i sen-tenår-tidlig-tjueåra... Helt til realismen kom og slo meg i hodet, så jeg er litt mer moderat enn jeg var den gang...

Og jeg blir litt sliten bare av å lese om det du må begynne å koordinere vedrørende sommeren! Det er jo helt vanvittig hva dere må få til å stemme overens. Håper Excelarket ikke blir helt overveldende!! Og at formen din holder seg sånn nogenlunde til tross for Smules nye nattvaner.

[Mafalda]

Skal bli spennende å se om Smule etter hvert reagerer på smaksforandring i melk jf. Smitt, eller om pupp er pupp og Bryst er Best uansett! (Måtte teste, fortsatt litt brekningsrefleks ved tanken på den der )

Og så en proffspiller i familien da! Ikke mer kalendere! Hva skal naboene da henge opp?

Hos oss er det først og fremst besteforeldre og uheldige tanter som har fått gleden av å pryde veggen med Morten Berre og Doffen Hæstad (og alle de andre som de har NULL interesse av og knapt aner hvem er...). Og for å være helt ærlig, tror jeg det er en lettelse for dem å slippe.

Men jeg ble forvirret selv, jeg, da julegavene skulle pakkes inn. Ikke en eneste kalender, liksom, hvordan kan det ha seg? Endte med at jeg faktisk kjøpte WWF-kalendere og pakket inn til besteforeldrene fra SnillVimsen. Det ble rett og slett for rart å lage gaveposer uten kalendere. Kanskje det går bedre til neste år...

Og foreløpig er Smule like fornøyd som alltid med puppen. Det er kanskje fælt å si det, men jeg håper nesten at det kommer en smaksforandring som gjør jenta litt mindre puppoman. Hun er straks ni måneder nå, og henger i puppen støtt og stadig. Og hvem sin feil er det? Min selvsagt, jeg skal ikke late som noe annet, men vi har erfart en stor forskjell fra baby nummer fire til baby nummer fem, i forhold til at eldre søskens gjøremål og radius har eksplodert: når ting er travelt nok, velger man letteste og billigste utvei. Stikk i strid med all kunnskap og alle gode råd. Uff. Så jeg kunne godt tenkt meg litt drahjelp fra melk som smaker uvant, men foreløpig ser det ikke ut til at jeg får det. Hmpf. Har Gro Nylander egentlig tenkt tanken ut om hva som kan bli resultatet av at Bryst er Best? Gal mamma, det er resultatet!

PS. Dorulldugnad var fine saker, synes jeg. Vi slapp å kjøpe doruller på et halvt år! Men når sant skal sies var vel foreldregruppa i sin helhet rimelig lei av doruller, det var bare vi og en annen raringfamilie med fire barn som syntes det var topp

Jeg gir bort de siste 70 cm som kom til de som vil komme og hente dem!

Og, jeg tuller ikke... Det ligger pokker meg over 1 meter snø på plenen her, og hele nabolaget synes å være nedsnødd for øyeblikket.

Vi er jo selvfølgelig blant de få som ikke har snøfreser heller, så måking blir det så som så med. Det er ikke akkurat samboeren sin favorittsyssel, og ettersom jeg er fritatt, så får det bli sånn. Det er i grunnen han det går utover når snøen før eller siden må fjernes skikkelig, og svigerfar ikke har fått på snøfresen på traktoren enda. Da kommer han virkelig til å kooose seg med måkingen.

Jeg tror derimot ikke at jeg hadde godt av å rote litt rundt på den kjolesiden der. De hadde jo brudekjoler der, og da var det jo vanskelig å la være å drømme seg bort litt...

Jeg og samboeren har snakket sånn smått om muligens å gifte oss sommeren 2015, og da var det jo vanskelig å la være å sondere brudekjole-terrenget litt. Og enda vanskeligere var det å ikke finne noe som falt i smak, så nå vet jeg ihvertfall sånn ca hva slags type kjole jeg har lyst på den dagen jeg og samboeren gifter oss:

http://www.jennyjoseph.com/A-Line-Princess-Sweetheart-Court-Train-Chiffon-Wedding-Dress-With-Ruffle-Beadwork-Sequins-002000105-g105

Kjenner jeg blir litt nysgjerrig: tar mannen til slutt spaden fatt, når dere risikerer å bli fullstendig innesnødd, eller tar han heller 120 (trussel-)telefoner til svigerfar om å fikse freseren?

Og oh-la-la... blir det bryllupsplanlegging etter hvert? Så spennende, da! Lekker kjole du hadde funnet deg, selv om du sikkert i ekte bridezillastil må ombestemme deg minst tjue ganger før du finner noe som passer Næmmen, så moro. Og jeg antar jeg ikke får noe særlig poenguttelling for å gjette at dere skal ha en kjekk liten brudesvenn og en nusselig liten brudepike under seremonien?

Kan virkelig barn være så smarte? Nå begynner jo eldstefrøkna di å bli litt større enn et barn, men likevel da? Er sikker på at hun kommer til å se nydelig ut på skoleballet!

Men du...lov meg å ikke slite deg helt ut da...En baby på 8 mnd og en til på vei, hadde søren meg hatt nok med det jeg...

Skal innrømme at jeg er sjeleglad for at vi har den nå altså! Er vel snart nok hvitt pudder ute her nå!

Og bedre blei det jo ikke av at værdama på tv2 meldte 40-50 METER snø...(Satser på at ho mente cm jeg altså...)

Gutten her i huset eeeelsker alt som er motorisert, og traktoren til pappa er jo best! Han har fått eget sete på traktoren, og sitter å durer med...Ta-Tot er et ord vi hører ørten ganger om dagen

Såpass!

Det skulle vel være nok til å skremme selv de mest innbitte ski-entusiastene! Men altså, snakker om å ha det som plommen i egget som en liten gutt: daglig tilgang til traktor! Det er klart det er stas! Mine stakkars gutter måtte nøye seg med å stoppe på diverse byggeplasser og se på det på avstand- det blir ikke helt det samme, nei.

Og ja, det var dette med å ta det med ro, da...

Nå er formen inntil videre ganske bra (det skal sies at standarden ikke er så fryktelig høy, men likevel- absolutt godkjent hittil!), men jeg merker jo at å ha en på puppen og en i magen er slitsomt. Tror nok allerede jeg kan fastslå at 2014 (og 2015) kommer til å bli veldig lite sosiale og spennende år. Her må vi kjøre streng prioritering, ellers ender det i knall og fall.

Men som jeg sier til Gubben, når han er litt molefonken og påpeker at det kunne vært hyggelig å ha litt tid sammen, bare vi to: Pytt, det er bare et par år

Det minner meg for øvrig om en herlig historie, fra en venninne av min mor. På det tidspunktet hadde hun tre små gutter, hvorav en med spesielle behov, og jobbet fulltid i en stilling med mange sterke barneskjebner og høyt press. Så sitter de der med rødvin og snacks, vennene, og prater om stress og jobb og unger, og etter en tirade om den kommende ukas gjøremål utbryter mannen hennes:

- Jammen, ka me mæ da?

... hvorpå kona bare ser på ham med en oppgitt mine, og utbryter:

- Herrregud da, Karl Einar, du må da skjønn' at de ekke nåkka igjen te dæ!

Og jo, de er lykkelig gift den dag i dag! Faktisk har de akkurat vært to uker i Mexico, akkurat som jeg og Gubben skal den dagen vi endelig blir fri for småbarn her i huset.

Haha, først nå så jeg teksten over linken til dagboka di! Fantastisk

Hehe, måtte jo nesten ha med den.

For å være helt ærlig var det nok andre ting enn julekalenderen som gjorde utslaget, men i og med at det utløste en heftig spekulasjonsrunde i gamle-dagboka syntes jeg den fortjente å komme med.

Og det er jo helt sant: det matematiske problemet har forsvunnet- for en stund, i alle fall. Og når det gjenoppstår, spørs det om ikke bikkja må være stand-in...

En kikk i denne boka får meg alltid i bedre humør! Stå på, som vanlig, dere er jammen gode.

Tusen takk!

Synes vi går på ratata titt og ofte, med høye ambisjoner og gjørelister som aldri kommer i mål, men da er det jo bare ekstra hyggelig med et kompliment. Og så er det noe med hvor man legger fokus: jeg er sånn pirkete jomfru som kan bruke timevis på å ergre meg over den ene tingen som ikke går bra, mens vi samtidig har fått til femti andre ting. Jobber med å endre tankegang akkurat der, men det er lettere sagt enn gjort

For en fiiin kjole! *vil ha*

Det kjedelig med slike kjoler, er at man som oftest ikke har noen anledning å bruke den i. Ikke jeg i alle fall Annet enn kaaanskje en gang i en eller annen spesiell anledning.

Det er sant, det er ikke verdens mest brukbare og praktiske plagg. Jeg har fryktelig få kjoler i skapet selv, og det med samme begrunnelse som deg- det er så sjelden man trekker skikkelig i finstasen, så det føles litt bortkastet å bruke penger på sånne "en-dags-utskeielser"... Men når det blir såpass rimelig som denne kjolen var (vel, jeg har ikke fått tollkravet ennå, det skal sies!), så synes jeg det var til å leve med... og det er jo forferdelig mye lettere å bruke penger på å kle opp ungene enn å kle opp seg selv, dessverre.

Ja, jeg tror hun blir knallfin. Det er rart, altså, i de øyeblikkene hvor du plutselig ser hvor store barna egentlig har blitt. Når Susain står der i finstasen, og særlig sammen med venninnene jeg ikke ser så ofte (og husker som "Johanne med de store fortennene" eller "Mia med museflettene"), og hele gjengen minner mistenkelig om..... DAMER!! ... så overveldes man av en blanding av stolthet og panikk, og jeg kommer nok til å beine hjem til Smule og klemme henne litt for hardt inntil meg, lykkelig over at i alle fall hun skal være mammas lille koseklump en stakket stund til...

[Mafalda]

Hei, og gratulerer med spiren i magen!

Er ny her, men egentlig gammel bruker - hadde gravid-dagbøker her for mange år siden, da barna var små. Nå får vi en lillebror Gleder meg til å bli bedre kjent og følge deg fram til fødsel!

Så hyggelig!

Og det skal bli koselig å følge deg på veien mot en lillebror også. Mulig vi har noen felles referansepunkter i tillegg, i forhold til dette å ha ganske store søsken i hus

Hyggelig å se deg igjen, La Traviata!

Snakker vi reunion her inne, eller?

*sette fram boller og brus*

Jeg tror du har en kommende idealistisk ungdomspolitiker i hus, ja... Det høres ihvertfall sånn ut! Hvor mange tenåringer hadde klart å lire av seg den regla?

-

Kan virkelig barn være så smarte? Nå begynner jo eldstefrøkna di å bli litt større enn et barn, men likevel da? Er sikker på at hun kommer til å se nydelig ut på skoleballet!

Herlig å lese om Snillvimsen og metalldetektoren også!

Åh, for en fantastisk tankerekke fra en kommende idealistisk ungdomspolitiker!! Jeg kjenner meg litt igjen, jeg var usedvanlig idealistisk i sen-tenår-tidlig-tjueåra... Helt til realismen kom og slo meg i hodet, så jeg er litt mer moderat enn jeg var den gang...

Ja, jeg er enig i at det ligger en god porsjon idealisme her. Idealisme som helt sikkert slipes ned ettersom årene går, men det er greit å ha begynt der, tenker jeg, med ønsket om en bedre verden.

Og Susain er skarp, rett og slett. Alltid vært, fra hun leste seg igjennom skjønnlitteratur i andre klasse, til hun begynte å snappe Aftenposten Kultur i fjerdeklasse, og da hun begynte å kun lese engelske bøker på ungdomsskolen (altså engelsk for engelskmenn, ikke tilrettelagt).

Nani er flink han også, en typisk femmer-gutt med en og annen firer og sekser, og nesten alt riktig på prøver- men Susain er i en annen liga. Hun er rett og slett litt skummel

Men der igjen er jeg veldig fornøyd med noe av det jeg har gjort som mamma: jeg har alltid prøvd å gi henne utfordringer som hun ikke mestrer ved første forsøk. Stakkars ungen har blitt meldt på kurs og dyttet inn i orkestere der det slett ikke er hun som er stjerna, der hun må slite litt for å få resultater. Jeg har gjort mange bommerter som mamma, men akkurat der tror jeg det var lurt å være tidlig ute med å kontre den "verdensmesterfølelsen " man ellers lett kan ende opp med. Ikke ønsker jeg at jenta skal gå rundt med et selvbilde på størrelse med Saturn (joda, Jesper Juul, selvtillit og trygge barn er fint, men det kan faktisk bli for mye av det gode), ikke ønsker jeg at hun har null peiling på arbeidsvaner, og ikke minst skal hun ikke pålegge seg selv å alltid måtte være best.

Det ser ut som det har funket, for hun virker ganske så avbalansert og avslappet i dag. Mer harmonisk enn jeg var på samme alder, i alle fall, og det er da noe!

Og Neferet:

Excelarket er allerede på vei til å bli fylt opp... Huff.

Men det er sånn det er, og til tross for at enkelte mener vi er både kjipe og gjerrige og det som er, så er det gode grunner til at vi har valgt å bare ha "ordentlig" familieferie annethvert år. De driver jo med så mye, disse ungene, at det er vanskelig å finne noe som passer alle. Så nå presser vi max inn i denne sommerferien, når jeg og Gubben likevel skal være hjemme og male huset, og neste år må både orkesterturer og fotball vike- da skal vi på familietur, samme hva

***************************

Ah, i dag skinner Kone-glorien min ekstra blankt, gitt.

Sånn er det når Gubben kan komme tuslende opp klokka halv ni, med håret til alle kanter og kebab-ånde etter gårsdagens julebord, og se at:

- Mor har fått alle ungene opp og i klærne

- Laget frokost, kokt egg og smurt matpakker, og matet og skiftet på Smule

- Vasket frokostbord, stolen til Smule, ryddet ut av oppvaskmaskin

- Gått tur med Dyret og matet henne

- Fylt parafinovnen

- Satt på en vask

- og selvfølgelig står klar med ferdig kaffe, A-magasinet, og et stort morrakyss til sin lettere sjabre mann.

Hah!

Det er bare å innrømme det, Gubbe- til tross for at din kone er av hverdagstypen og ikke akkurat et oppkomme av fest, kreativitet, stram rumpe og kama sutra: du har hatt flaks. Så det så!

Nevnte jeg forresten at du har snakket om å lage biff Wellington en stund nå?

Håper alle koner, menn, samboere, døtre og sønner får en fin helg, i den grad det går an å grave seg ut av oppkjørselen der dere bor!

[Carazko]

Tusen takk!

Synes vi går på ratata titt og ofte, med høye ambisjoner og gjørelister som aldri kommer i mål, men da er det jo bare ekstra hyggelig med et kompliment. Og så er det noe med hvor man legger fokus: jeg er sånn pirkete jomfru som kan bruke timevis på å ergre meg over den ene tingen som ikke går bra, mens vi samtidig har fått til femti andre ting. Jobber med å endre tankegang akkurat der, men det er lettere sagt enn gjort

Haha! Du minner meg om min egen kone... Absolutt alt er på stell, men så glemte hun å tenne lysene på bordet da vi spiste! Da er ikke middagen helt det samme...

Men nå skal det sies at vi ikke har barn enda da, så slike kriser blir vel sikkert bagateller når vi får småbarnsutfordringer i heimen om et år eller to.

[SmallTalk]

Men jeg ble forvirret selv, jeg, da julegavene skulle pakkes inn. Ikke en eneste kalender, liksom, hvordan kan det ha seg? Endte med at jeg faktisk kjøpte WWF-kalendere og pakket inn til besteforeldrene fra SnillVimsen. Det ble rett og slett for rart å lage gaveposer uten kalendere. Kanskje det går bedre til neste år...

PS. Dorulldugnad var fine saker, synes jeg. Vi slapp å kjøpe doruller på et halvt år! Men når sant skal sies var vel foreldregruppa i sin helhet rimelig lei av doruller, det var bare vi og en annen raringfamilie med fire barn som syntes det var topp

Man kan bli avhengig av å få kalender i gave.

Her har jeg og samboeren fått hver vår Pondus-kalender av Broder'n de siste årene slik at vi kan ha en hver på kontoret, men denne julen så ble det ingen Pondus-kalender på meg. Samboeren fikk sin vanlige kalender, imens jeg omtrent ble litt betuttet over at jeg ikke fikk kalender jeg også. Det er liksom noe eget med å tusle inn på kontoret om morgenen med dagens første kaffekopp og å bla opp dagens Pondusstripe i kalenderen. Nå innser jeg jo det at jeg ikke akkurat har så stor bruk for den ettersom jeg neppe skal på jobb igjen før nærmere neste jul, men allikevel... Man kan jo ikke bryte tradisjoner! :snufs:

Forøvrig så er vi også blant de gærningene som synes dorulldugnad er veldig kjekt. Hva er vel enklere enn å få en sekk med doruller og tørkepapir levert på døren? Akkurat det å handle inn dopapir og tørkeruller er vel blant det kjedeligste jeg kan tenke meg, så det er helt ypperlig at noen foreldre fra guttelaget her kommer på døra med en sekk av hver en gang iblant.

Kjenner jeg blir litt nysgjerrig: tar mannen til slutt spaden fatt, når dere risikerer å bli fullstendig innesnødd, eller tar han heller 120 (trussel-)telefoner til svigerfar om å fikse freseren?

Og oh-la-la... blir det bryllupsplanlegging etter hvert? Så spennende, da! Lekker kjole du hadde funnet deg, selv om du sikkert i ekte bridezillastil må ombestemme deg minst tjue ganger før du finner noe som passer Næmmen, så moro. Og jeg antar jeg ikke får noe særlig poenguttelling for å gjette at dere skal ha en kjekk liten brudesvenn og en nusselig liten brudepike under seremonien?

I går måtte han krype til korset og ta spaden fatt for alvor. Hittil så har han nøyd seg med å skyfle vekk det verste bak bilene og foran inngangen, men i går så måtte han gå litt mer drastisk til verks. I går morges så lå det 30 cm pudder i gårdsplassen og etter å ha kjørt seg fast 4 ganger på vei ut til gata (som er 10 meter unna) pga en 20 cm tykk såle spist opp av saltsubb som blandet seg med løssnøen, så måtte han først få vekk det verste av snø da for å komme seg løs. Og når han kom hjem så gikk han mer grundig til verks slik at det faktisk er mulig å komme seg inn og ut av gårdsplassen nå.

Tja... Jeg kan jo håpe på bryllupsplanlegging etter hvert, men ingenting er avgjort enda. Vi har vel tenkt på dette en stund, og snakket sånn løst og fast rundt det å gifte oss noen år, så meste parten av planlegginga er vel egentlig gjort. Vi vet hvilken kirke vi vil ha, hvilke lokaler vi vil ha, at vi vil komme til ferdig dekket bord på bryllupsdagen og at vi helst vil ha minst mulig detaljplanlegging selv.

Samt hva slags bryllupskake vi vil ha og sånn ca hva slags treretters vi vil ha. Pluss at vi har innsett at dette ikke akkurat kommer til å bli billig, så vi må nok begynne å spare litt ekstra snart dersom vi skal få råd til dette i 2015.

Men, du? Jeg kan jo ikke bare ombestemme meg ang. kjole et titalls ganger. En ekte bridezilla har jo ihvertfall tre forskjellige kjoler hun skal bruke gjennom dagen, samt en frisør og sminkør som fikser på det ene og det andre ved hvert kjolebytte. Jeg kan jo ikke være dårligere enn dette!

Huff! Nei, her blir det nok dårlig med bridezilla-tendenser, gitt... Jeg som til og med er gal nok til å overlate borddekorasjon og pynt til de som driver lokalet vi skal ha innehar nok ikke helt det genet som er nødvendig for å bli en skikkelig bridezilla. Og at samboeren skal få lov å være med på avgjørelsene han også gjør vel at tendensene er enda mindre tilstede.

Du skal dog få 10 poeng for å gjette riktig på at det nok blir en liten brudesvenn og en liten brudepike i kirken. Akkurat det å kle opp disse er nok noe av det jeg kommer til å legge mest flid i.

Ja, jeg er enig i at det ligger en god porsjon idealisme her. Idealisme som helt sikkert slipes ned ettersom årene går, men det er greit å ha begynt der, tenker jeg, med ønsket om en bedre verden.

***************************

Ah, i dag skinner Kone-glorien min ekstra blankt, gitt.

Sånn er det når Gubben kan komme tuslende opp klokka halv ni, med håret til alle kanter og kebab-ånde etter gårsdagens julebord, og se at:

- Mor har fått alle ungene opp og i klærne

- Laget frokost, kokt egg og smurt matpakker, og matet og skiftet på Smule

- Vasket frokostbord, stolen til Smule, ryddet ut av oppvaskmaskin

- Gått tur med Dyret og matet henne

- Fylt parafinovnen

- Satt på en vask

- og selvfølgelig står klar med ferdig kaffe, A-magasinet, og et stort morrakyss til sin lettere sjabre mann.

Hah!

Det er bare å innrømme det, Gubbe- til tross for at din kone er av hverdagstypen og ikke akkurat et oppkomme av fest, kreativitet, stram rumpe og kama sutra: du har hatt flaks. Så det så!

Hvem har vel ikke vært idealistisk en gang i tiden? Problemet er jo som du sier at idealismen blir slipt av med årene, og til slutt så sitter man heller igjen med en god porsjon kynisme isteden.

---

Det høres ut som om Gubben din fikk en god start på dagen.

Jeg tror ikke samboeren min kan si det samme ettersom han måtte opp tidligere enn han hadde lyst til i dag slik at han kan komme litt tidlig hjem. Knerten har blitt syk, og jeg orker ikke være hjemme med han alene hele dagen. Eller, syk og syk. Han har ikke feber, og han allmenntilstanden er i grunnen grei, men i går kveld var han så tett i brystet at det nesten var til å bli skremt av. Heldigvis så ble han mindre tett utover natten, men han surkler og hveser noe verre i dag også, og da er det best at han er hjemme.

[Anglofil]

Gratulerer med graviditeten og graviddagbok!

Mvh Yvonne

[Fibonacci]

Hyggelig å se deg igjen, La Traviata!

Kjempekoselig å se deg også, Ciara!

Så hyggelig!

Og det skal bli koselig å følge deg på veien mot en lillebror også. Mulig vi har noen felles referansepunkter i tillegg, i forhold til dette å ha ganske store søsken i hus

Hvor store er søsknene? Min eldste blir 10 år i oktober, og yngste blir 8 i juni

Og reunion-fest må vi ha! Ciara er en av de få jeg kjenner igjen her inne etter så mange år!

Endret 31. januar 2014 av La Traviata

[Samulita]

Jeg vet ikke om jeg har meldt meg før, men jeg har altså lest både Smule-boka og dagboka di i lange tider nå! Så her er jeg

Gratulerer!! Er det lov til å si at jeg ikke er overrasket...?

Dere minner meg om oss. Vi har tre barn som kom på løpende bånd, ingen av dem planlagt. Vi føler at vi ikke kan være i samme rom engang uten at jeg blir spontant gravid! Tanken på at vi en dag befinner oss i deres sko er både fantastisk skremmende og helt nydelig!

[Ciara]

Gubben din er heldig, og det vet han nok godt

Men hvordan får du til å lufte hunden oppi alt dette da? Du er virkelig imponerende. Skal jeg være helt ærlig tror jeg at min gubbe har fått flere skyllebøtter enn din - og da har jeg vært frustrert over TO barn. Huff

[Mafalda]

Kort innpå: nå hadde det vært ganske deilig å legge seg, kjenner jeg! Bare så synd at Sjefen overhodet ikke er enig...

[Susa]

[Gjest Neferet]

Håper du fikk litt velfortjent søvn etterhvert!

[Mafalda]

Takk, Susa!

Ah, hva skulle man gjort uten Cola light og Japp (jada, også en appelsin og en vitamintablett, sånn at gjennomsnittet nesten blir sunt)?

Smule har jo, av naturlige grunner, aldri vært noen spesielt regelmessig sovebaby. Den kampen tapte vi allerede første uka, da hun ble dratt med overalt til alle døgnets tider, og siden har vi kjørt løpet- med den konsekvensen at jenta sover mest i bilen, og minst i sin egen seng.

Men de siste dagene har vært verre enn vanlig. Bruker vel 3-4 pupperunder for å få henne i seng, altfor sent, men så har hun våknet etter et par timer, og i steden for å ta seg en koseslurk og sovne i senga har hun blitt superirritert over hele soveopplegget og hylt til jeg gidder å stå opp med henne. Illsint, blir hun. I natt nektet hun å roe seg til vi hadde sett Drømmehagen, og da var plutselig livet veldig fint og hun hoppet rundt i sofaen og showet en times tid før hun endelig la seg til å sove. Påfyll et par-tre ganger i løpet av natta, og så opp klokka seks. Det blir ikke mye opplagt mamma på den måten, nei...

Ikke sover hun noe særlig på dagen heller. Dagens mulighet for en cowboystrekk har allerede utgått, for hun sovnet i bilen til og fra sangkurs og er strålende opplagt og klar til å holde det gående resten av dagen. Men vi får sitere salig Børretzen, for hundreogtjuende gang: sove kan man gjøre i graven.

Og hun er blid, da, det skal hun ha! Blid liten turbo, med lite behov for lading.

Hmm, dette minner mistenkelig om en seksåring jeg kjenner...

Gubben din er heldig, og det vet han nok godt

Men hvordan får du til å lufte hunden oppi alt dette da? Du er virkelig imponerende. Skal jeg være helt ærlig tror jeg at min gubbe har fått flere skyllebøtter enn din - og da har jeg vært frustrert over TO barn. Huff

Hehe, det er mulig han er litt bortskjemt, ja. Men på fredag fikk han faktisk høre det, han også.

Det var jo han som hadde fått sine sju timers uavbrutt søvn, og jeg var til og med grei nok til å ringe ham på jobben og forhøre meg om formen. Joda, alt gikk strålende, han var så i slaget atte, nå var det kundemøte, ikke noe problem!

Mens jeg var hjemme med småsyk og sutrete Smule, og en storesøster som var hjemme fra barnehagen pga planleggingsdag og alltid er fullstendig hyper. Enden på visa (dvs. enden på maset- "Mamma, kan vi gå en lang tur? Mamma, kan vi ake? Mamma, kan vi dra og svømme? Mamma, kan vi gjøøøøre noe?"- var at jeg fant på et fint handle- og middagsprosjekt, så vi lagde fylte pannekaker med tre typer fyll, HK-jenta skar pølser og stekte sopp og var strålende fornøyd. Mer fornøyd enn jeg, som kjente hodepinen komme snikende på toppen av trøttheten og plutselig syntes at 60 pannekaker var fryktelig mange.

Så da mannen kommer hjem og proklamerer at dagen hadde gått greit, men NÅ kjente han at han var litt sliten og klar for sofaen, fikk han ikke annet enn et kvasst blikk og en litt-mindre-enn-imøtekommende kommentar om at hvis det var sympati han var ute etter, fikk han lete et annet sted (det hører med til historien at Gubben, i motsetning til meg, har null problemer med å sovne på sofaen selv om ungene holder på å rive huset ned over hodet på ham. En egenskap jeg så gjerne skulle ha vært i besittelse av, men den gang ei...)

Haha! Du minner meg om min egen kone... Absolutt alt er på stell, men så glemte hun å tenne lysene på bordet da vi spiste! Da er ikke middagen helt det samme...

Men nå skal det sies at vi ikke har barn enda da, så slike kriser blir vel sikkert bagateller når vi får småbarnsutfordringer i heimen om et år eller to.

Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i akkurat det, ja. Og hvis man først er av den litt pirkete typen forsvinner det neppe over natta, men du kan nok ha rett i hypotesen om at kriser blir til bagateller når antallet familiemedlemmer øker. Pirke-damene fortsetter å pirke, men der det før var full krise at serviettene ikke matchet lysene, blir det mer sånn at "OK, alle sitter ved bordet, alle har noe å spise med, det flyr ikke kjøttboller veggimellom- suksess!"

Forøvrig så er vi også blant de gærningene som synes dorulldugnad er veldig kjekt. Hva er vel enklere enn å få en sekk med doruller og tørkepapir levert på døren? Akkurat det å handle inn dopapir og tørkeruller er vel blant det kjedeligste jeg kan tenke meg, så det er helt ypperlig at noen foreldre fra guttelaget her kommer på døra med en sekk av hver en gang iblant.

Tja... Jeg kan jo håpe på bryllupsplanlegging etter hvert, men ingenting er avgjort enda. Vi har vel tenkt på dette en stund, og snakket sånn løst og fast rundt det å gifte oss noen år, så meste parten av planlegginga er vel egentlig gjort. Vi vet hvilken kirke vi vil ha, hvilke lokaler vi vil ha, at vi vil komme til ferdig dekket bord på bryllupsdagen og at vi helst vil ha minst mulig detaljplanlegging selv.

Samt hva slags bryllupskake vi vil ha og sånn ca hva slags treretters vi vil ha. Pluss at vi har innsett at dette ikke akkurat kommer til å bli billig, så vi må nok begynne å spare litt ekstra snart dersom vi skal få råd til dette i 2015.

Men, du? Jeg kan jo ikke bare ombestemme meg ang. kjole et titalls ganger. En ekte bridezilla har jo ihvertfall tre forskjellige kjoler hun skal bruke gjennom dagen, samt en frisør og sminkør som fikser på det ene og det andre ved hvert kjolebytte. Jeg kan jo ikke være dårligere enn dette!

Hurra, det finnes altså de som setter pris på tilbudet om en pall doruller!

Krøss i taket, det hadde jeg aldri trodd... jeg var hellig overbevist om at alle så på dorullselgere som en pest og en plage, men det ER altså andre der ute som har oppdaget hvor deilig det er å slippe disse firpakningene støtt og stadig!

Og stemmer det, en ekte -zilla skal jo ha tre forskjellige kjoler. Hvorfor ikke tre forskjellige antrekk til brudepike og brudesvenn også, sånn når du først er i gang? Ja, da er det jo bare å begynne sparingen, da... (men spøk til side, det er jo litt spennende! Og jeg må si jeg har veldig sansen for den måten du planlegger på foreløpig- passe laidback og med fokus på det som skal skje, ikke stålkontroll på servietter og dokurver...)

Dokurver! Hva med dorullkurver, sånn siden vi var inne på det?

Alle gjestene får med seg åtte doruller hjem, i en kurv med rosa sløyfe og monogram?

Det hadde vært originalt, om ikke annet!

Håper ellers det går bedre med Knerten. Mange små om dagen som går rundt og snufser og er litt ute av form, tror jeg.

Gratulerer med graviditeten og graviddagbok!

Mvh Yvonne

Tusen takk, Yvonne!

Og gratulerer selv, med leilighet og oppussing og alt (er inne og kikker i boka di, skal bli flinkere til å legge igjen spor!). Det er stress, men fantastisk moro å innrede sitt eget

Hvor store er søsknene? Min eldste blir 10 år i oktober, og yngste blir 8 i juni
Og reunion-fest må vi ha! Ciara er en av de få jeg kjenner igjen her inne etter så mange år!

Her har vi en storesøster som begynner på skolen til høsten, og så en på mellomtrinnet, og så to tenåringer over der igjen. Pluss Smule, da, som var ni måneder i går!

Ciara er gullegod! Synd det ikke er noe bokhjørne lenger, men på den annen side: er det noe jeg har forståelse for at ikke blir prioritert, så er det akkurat det. Og det kommer noen veldig gode boktips fra den kanten dann og vann, og det er jeg veldig glad for.

Jeg vet ikke om jeg har meldt meg før, men jeg har altså lest både Smule-boka og dagboka di i lange tider nå! Så her er jeg

Gratulerer!! Er det lov til å si at jeg ikke er overrasket...?

Dere minner meg om oss. Vi har tre barn som kom på løpende bånd, ingen av dem planlagt. Vi føler at vi ikke kan være i samme rom engang uten at jeg blir spontant gravid! Tanken på at vi en dag befinner oss i deres sko er både fantastisk skremmende og helt nydelig!

Hei og velkommen! Koselig at du følger med!

Og det er lov å ikke bli overrasket... Som dere, er vi også av typen som tydeligvis må ha skikkelig, skikkelig prevensjon på plass for å unngå overraskelser. Av våre snart seks er det strengt tatt bare to som er ordentlig planlagt, det er ingen veldig betryggende statistikk Men jeg kan ikke late som at det ikke er litt greit også. Hadde ikke de eldste bare kommet kastende på oss, ville vi jo aldri hatt en såpass stor flokk i dag. Og det er ganske moro, det må jeg si!

Men tre er jo nok til å måtte løpe litt, det også! Er de tette, eller med litt mellomrom?

*********************'

Aargh, som det sikkert fremgår av klaginga i starten er det litt mandag morra blues her i dag. Helga var... både og, egentlig. Mye fotball og dansing, og litt pliktbesøk. Mye moro med ungene, og også en kjempekrangel over flere dager der både mor og sønn (og far) fikk kjørt seg kraftig. "Jeg skal flytte fra dere, dere er ikke glad i meg, kanskje jeg bare skal DØ!" for så å ha glemt alt sammen og være sitt vanlige smørblide jeg fem minutter senere. Rinse and repeat. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da Aftenposten hadde en helsides artikkel der Stein Erik Ulvund kunne berette om de revolusjonerende oppdagelsen: Barn i samme søskenflokk må av og til behandles forskjellig. Nei, du tuller? Er det sant?? Snakker om ekspertise, altså, det hadde jeg aldri klart å tenke meg til på egenhånd...

Jeg har også funnet ut at jeg har levd i villfarelse i flere år: i motsetning til hva jeg har trodd, er ikke søndag morgen klokka 07:30 det verste tidspunktet for fotballcup. Denne helga spilte SnillVimsen & co første kamp klokka 18:30, og siste kamp kl 21- på en lørdagskveld!- og da ofrer jeg heller søndagsmorgenen, altså.

Så, selv om helgen sjeldent er spesielt avslappende her i huset, var mandagen enda litt mer kjærkommen enn vanlig... Lysere om morgenen er det også, og vi har fått et blaff av mildvær som bare har kommet for å erte oss, det er jeg sikker på. Lyden av smeltet snø som drypper fra taket, pluss fuglesang, pluss lysere morgen, gjør det akkurat litt for enkelt å spurte ut for å kjøpe tulipaner og rote på loftet etter vårgardinene... Men gjør jeg det, får jeg nok en kraftig kalddusj en av dagene. Det er bare starten på februar, det kan komme mange kalde, snørike uker ennå... *tvinge seg til å være realistisk og ikke minst pessimistisk*

[Mafalda]

Håper du fikk litt velfortjent søvn etterhvert!

Takk!

Det ble noen timer... ikke mange, og slett ikke sammenhengende, men søvn ble det. I den forbindelse har jeg laget meg et nytt livsmotto: fire timer er langt bedre enn tre! Den burde jo nesten komme over en helside i Aftenposten, spør du meg! Om det er veldig dyp livsvisdom eller bare ekstremt dårlig humor som følge av trøtthet, er jeg derimot litt usikker på

[Frøken Vims]

Smule har jo, av naturlige grunner, aldri vært noen spesielt regelmessig sovebaby. Den kampen tapte vi allerede første uka, da hun ble dratt med overalt til alle døgnets tider, og siden har vi kjørt løpet- med den konsekvensen at jenta sover mest i bilen, og minst i sin egen seng.

Men det viktigste er jo at dere er konsekvente mpt sovingen til Smule, det har jeg nemlig lært inne på Graviditet og Spedbarnsforumet

Hvis det er noen trøst så er vi flere som er våkne om natta. Mistenker at noen lot tassen få smake på litt krem eller kake i familieselskap i går, for det var noen som hadde vondt i magen og var våken halve natten. Mistenker at nattevåket er straffen for å lene seg uforstyrret tilbake i sofaen med kaffe og en kakebit og la bestefar passe på tassen under mesteparten av besøket

[Susa]

Dorullkurver med rosa sløyfe

Håper du får deg en liten blund i løpet av dagen!

Jeg er ikke så fornøyd med mildværet, skulle ut for å hente ved ista, og det er jo speilblank is ute jo! Er da mye bedre med en haug med minusgrader da. (Eller, 10 minus da...bor ved en innsjø, så vi har støtt og stadig 30 minus, har faktisk opplevd 40 et par ganger også!)

Men en ting er bra med mildværet da, veslegutten og jeg fikk aka litt, var jo perfekt akeunderlag

Og, hvem i huleste har satt opp fotballkamper kl 21 en lørdagskveld?

*Bare å begynne å grue seg til gutten begynner med fotball skjønner jeg*

[Silfen]

Bare vent til de begynner med nattcuper. Altså spiller hele natten, hele helgen. Hurra.

[Gjest Oubliette]

Her vil jeg følge med