Gå til innhold

En Smitt til Smule


Mafalda

Anbefalte innlegg

Åh, fy fasan så utrolig deilig! :strix::hoppe::bolledeig::sjarmor:

Hva da?

Jo, det skal jeg si dere. Jeg er nemlig alene. Helt alene! I mitt eget hus! Med rot på alle kanter, selvsagt, men soddit, jeg er helt for meg selv i hele to timer! :nigo:

Det har vært en fin helg og bla bla bla. Flinke unger og flink Smule på Susains ballettopptreden i går, og SnillVimsen har til og med ryddet rommet sitt. Men til tross for min påtvungne optimisme og gode humør, så har jeg i det siste vært dønn sliten av å alltid, uten unntak, være sammen med noen. Faktisk tror jeg ikke jeg har vært alene siden Smule ble født, hvis vi da ikke regner besøket hos tannlege Ken (men da var jeg jo sammen med Ken, og med kjeften full av instrumenter i tillegg). For en person som innerst inne trives veldig godt i eget selskap, har det nesten blitt for mye av det gode. Det er noe med det å få bitte litte grann påfyll av stillhet, for å bli en gladere mamma midt i det vanlige ståket. Jeg elsker kombinasjonen av småbarn og tenåringer, men for å si det sånn: man er jo aldri, aldri alene. Det er alltid noen som står og roper på mamma. De små står opp i gryningen, de store går aldri og legger seg. Det er alltid folk her, på alle kanter.

Så, da Gubben kom overraskende tidlig hjem i dag etter en morsom og fin helg med kompisene (og jeg var godt inspirert av Tekolas helg med venninner- og Vesla er til og med mindre enn Smule), tok jeg en sjefsavgjørelse- at jeg ville ha to timer for meg selv. "Nå får vi SnillVimsen på trening, og så ser vi kampen til Nani sammen, og etterpå tar du ungene opp til svigers på søndagsmiddagen. Jeg blir hjemme."

Gubben var ikke voldsomt høy i hatten, ettersom det er jeg (eller rettere sagt min magiske pupp) som har reddet mange av svigers-besøkene våre. Jeg tror derimot at så lenge Smule ikke ser meg, så vil hun naturlig henvende seg til Gubben, manglende pupp til tross. Hun er tross alt straks elleve måneder.

Så her sitter jeg. Alene! Ikke en lyd i huset, annet enn Dyrets lette snork. Og ute er det plutselig en nydelig vår-kveld, sola skinner og forteller om lange, sene, varme kvelder som kommer. Når bølingen har spist seg ferdig hos Svigers, og hentet Susain fra den siste forestillingen og kommer hjem, har mor fått tatt en dusj i fred og ro, sittet på balkongen og sett på utsikten, ryddet litt på kjøkkenet, og er klar til en folksom kveld i sofaen med El Clasico- med humøret på plass igjen. Lykke! :hjerte:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Tekola

Ååh, så deilig med litt alenetid!

Jeg har ligget i fantastisk hotellseng og rukket å kjede meg. For en følelse! :daane:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så bra å høre at du har fått litt etterlengtet aleinetid, det er gull!

Vi var i en bursdagsfest i går, det var første gang etter at mini ble født, helt herlig å være ute igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To timer alene hjemme? DET var på tide, Mafalda! :jepp:

Jeg har tross alt nesten 8 timer alene hjemme hver dag nå, men av og til så føler jeg faktisk at dette ikke er nok. To timer på gud vet hvor lenge - DET er det ihvertfall ikke noe å få dårlig samvittighet av. Og, jeg tror jeg sier meg enig med deg i at så lenge Smule ikke ser deg, så kommer neppe puppen til å være noe savn. :)

Jeg lo godt av One Direction-sengetøyet som du hadde pakket ned til Gubben. :fnise:

Bare vent - neste år kommer han sikkert til å pakke bagen sin helt selv av frykt for hva du finner på da! ;)

Godt at Smule er på bedringens vei! Syke barn er, unnskyld uttrykket, noe skikkelig dritt uansett hva slags sykdom det dreier seg om, og det blir ihvertfall ikke noe bedre når man er litt sliten i utgangspunktet.

Når overtar forresten Gubben stafettpinnen på hjemmebane? Det kan ikke være lenge til nå? Og hvordan har det gått med forsøket på avvenning av nattepupp?

Her er forresten link til sjokoladekaka som du har skrevet om i Excel-arket. Jeg var nemlig innom der her om dagen etter oppskriften...

http://www.oppskrift.com/sjokoladekake_langpanne.html

---

34 uker i dag, og skal jeg se på statistikken fra sist, så har jeg da 14 dager igjen. :P

Jeg har et visst håp om at jeg går litt lenger enn dette, men jeg begynner å miste troen på at jeg går helt frem til datoen som er satt. Den siste uka har jeg hatt mange kraftige kynnere (tidvis flere i timen) som har vært ubehagelige (de har sikkert liknet på det folk anser som menssmerter) og som har ført til stikkinger. Ikke akkurat behagelig, om man kan si det sånn, og ille nok til at jeg er par dager blånektet plent å løfte på Knerten så lenge samboeren var hjemme. Samboeren har, i motsetning til meg, fortsatt klokketro på at alt går etter planen, så det er godt at han er litt mer optimistisk enn meg! :bond:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg håper du har klart å nyte de 2 timene alene i ettermiddag. De har du virkelig fortjent!!

Ellers vil jeg bare henge med på den diskusjonen ang single og par. For den har jeg virkelig fått merke etter jeg ble singel etter nesten 20 års forhold. De vennene som jeg har ( tidligere mine venninner/ parvenner) som fortsatt "har kontakt med meg" har stadig felles sammenkomster men jeg har ikke blitt bedt i annet enn min beste venninnes 40-årsdag. Alle andre sammenkomster får jeg ikke høre om før jeg leser om det på fb NÅR det skjer. Det er delvis veldig sårt, da jeg nesten ikke har kontakt med det som jeg har ansett som mine venner lenger.

Det som har vært min beste venninne siden skoledagene tar ikke kontakt lenger, kun når vi treffes i andre sammenhenger. Og jeg er lei av å alltid være den som drar dit, tar kontakt mm, så jeg orker ikke mase mer. Hvis hun egentlig ikke ønsker å være med meg så kan jeg ikke kreve det. Jeg prøver i stedet å finne meg nye venner.

Og jeg kan legge til at ingen av dem har kontakt med min eks lenger, så det er ikke det som er grunnen til fraværet.

Jaja, det blir deres tap til syvende og sist. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra avgjørelse, Mafalda! Håper du nøt tiden alene og at Smule klarte seg fint med pappaen sin. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å henge med her, så lange innlegg fra flere, rekker aldri å lese ferdig.

Håper det går bra, er du langt på vei? Vært på oul? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på deg Mafalda i går når jeg satt og leste Plusstid. For dem som ikke kjenner til dette så er det et gratisblad til barnefamilier som er utgis av Lilleborg, med masse tips om enklere rengjøring, mattips, og prøveprodukter av nye varer.

I den siste utgaven så var det en oversikt over hvordan man kunne ta vårrengjøringen av hele huset enkelt i løpet av 4 uker, der det var satt opp hva man skulle gjøre hver dag.

Det jeg da så for meg var hvordan du skulle rekke disse oppgavene innimellom kjøring og henting, matlagning, lekser mm. Greit nok at planen var lagt opp til at ungene skulle hjelpe til, men uansett så klarte jeg ikke å se for meg din familie gjennomføre denne "enkle" planen 6 av 7 dager i 4 uker :D

Uansett hvor enkle rengjøringsmetoder som oppfinnes så er det ett krav...Man må være hjemme for å gjennomføre dem :fnise:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå innser jeg at jeg som bor alene på 50 kvadrat og har et heller avslappet forhold til husarbeid ("Hei, jeg heter Daria og er ei sjuske") er langt utenfor målgruppen her på alle måter, men bruke 4 uker - med daglig innsats - på vårrengjøring? Snakker vi tømme og vaske alle skap, skrubbe vegger og tak type grundig rengjøring, eller er det for folk med veldig stort hus og veldig liten tid, men stor evne til å følge opp langtidsprosjekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå innser jeg at jeg som bor alene på 50 kvadrat og har et heller avslappet forhold til husarbeid ("Hei, jeg heter Daria og er ei sjuske") er langt utenfor målgruppen her på alle måter, men bruke 4 uker - med daglig innsats - på vårrengjøring? Snakker vi tømme og vaske alle skap, skrubbe vegger og tak type grundig rengjøring, eller er det for folk med veldig stort hus og veldig liten tid, men stor evne til å følge opp langtidsprosjekt?

Jeg tenkte akkurat det samme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en vaskegal mor.

Hver vår tømmer hun alle skap, vasker dem inni (med Zalo og sinnssyke mengder salmiakk) før alle tingene settes tilbake (og gjerne vaskes underveis, de også). Dette er da kjøkkenskap, klesskap, badeskap - absolutt alt! I tillegg vaskes selvsagt alle vegger og tak, i tillegg til vinduer (skjønt dem vasker hun sikkert månedlig). Så renses tepper og sofa, dyner og puter vaskes.

Så til mitt poeng: Selv ikke dette tar seks dager i uken i fire uker. Riktignok har hun ikke hatt mange barn, men dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Daria og Wolfmoon- dere er nå avslørt... :sjokk: ...

... som to veldig normale mennesker :ler:

Jeg tror det er langt vanligere å hoppe over den formen for vårrengjøring enn å faktisk sette den i verk. Jeg er heller ingen kløpper på storrengjøring, selv om jeg gjerne skulle vært litt mer lik moren til Ciara, hehe. Det hender jo jeg tar en omgang inni kjøkkenskapene, for eksempel, men det er på langt nær ofte nok- og inni klesskapet mitt kan jeg knapt huske sist jeg var... :sjenert:

Det hørtes i grunnen veldig greit ut med et "oppsett" som det du leste om i Plusstid, Smilo. For ofte er det jo tiden som setter en stopper for ting, og man skal være utstyrt med en god del selvdisiplin om man setter av en hel helg til husvask. Da er det lurere å gjøre litt hver dag. Men du har evig rett i konklusjonen din:

Uansett hvor enkle rengjøringsmetoder som oppfinnes så er det ett krav...Man må være hjemme for å gjennomføre dem :fnise:

Bingo, bingo, BINGO! :ler:

Jeg har hatt et par smått opphetede KG-diskusjoner på dette, der mantraet ofte er at "det er jo bare å...". Og nei, det er slett ikke "bare å". Ikke når såpass mye tid tilbringes i bilen, ved leksebordet, på sidelinja eller i gangen på ballettinstituttet. Greia er at man trenger knapt være hjemme for å lage rot. Rot lager seg nesten selv, i alle fall med nok unger i hus som alle har treningstøy og sekker og lapper og noter og utstyr og matbokser, og alle har dårlig tid, konstant. Å rydde, derimot, må du være hjemme for å gjøre. Og når fritiden på en vanlig kveld begrenser seg til et par timer, og man gjerne også skal lage og spise middag på den tiden, og rydde opp etter det, så... ja. Det blir liksom aldri helt som jeg skulle ønske.

Jeg ville gjerne hatt et strøkent hus, og hadde ikke skydd noen ekstra arbeidstimer for å få det finere.

Men valget er ofte sånn:

- Rydde ELLER leksehjelp

- Rydde ELLER være god forelder som kjører til kamp eller øvelse

- Rydde ELLER søvn (ryddig hus og grinete mamma pga søvnmangel....)

- Rydde ELLER sex

Som vi pleier å ende opp med i denne boka her: det er jo "bare å" prioritere :hoho:

Jeg klarer ikke å henge med her, så lange innlegg fra flere, rekker aldri å lese ferdig.

Håper det går bra, er du langt på vei? Vært på oul? :)

Joda, det tusler og går!

Ikke så fryktelig fort, men takket være hektiske dager synes jeg ikke tiden snegler seg av sted heller. Håper det fortsetter sånn :)

OUL er ikke før 14. april. Så jeg har det ikke helt på radaren ennå, ventetiden blir så lang hvis jeg skal begynne å glede meg allerede nå, hehe. Men det blir spennende. Forhåpentligvis er alt det medisinske helt i orden, og så kanskje vi får svaret på om Smitt kommer i jente- eller gutteversjon...!

Ellers vil jeg bare henge med på den diskusjonen ang single og par. For den har jeg virkelig fått merke etter jeg ble singel etter nesten 20 års forhold. De vennene som jeg har ( tidligere mine venninner/ parvenner) som fortsatt "har kontakt med meg" har stadig felles sammenkomster men jeg har ikke blitt bedt i annet enn min beste venninnes 40-årsdag. Alle andre sammenkomster får jeg ikke høre om før jeg leser om det på fb NÅR det skjer. Det er delvis veldig sårt, da jeg nesten ikke har kontakt med det som jeg har ansett som mine venner lenger.

Sånt er bare utrolig trist å lese :tristbla:

Det er ille nok med "vanlig" singeldiskriminering, men når man tilnærmet "kuttes ut" i kjølvannet av en skilsmisse lurer jeg veldig på hva folk tenker med. Og hva betydde da det vennskapet man hadde i alle de årene? Jeg forstår ikke hva logikken er bak sånn oppførsel, ikke i det hele tatt.

Men godt du klarer å tenke at det er deres tap, og heller konsentrerer deg om å finne nye bekjente. Håper du kan invitere til en jentekveld med masse prat, latter og vin når kveldene blir lange og lyse og innbyr til den slags aktiviteter! :klem:

'*************

Og som alle hadde forutsett- Smule klarte seg helt fint :ler:

Mannen høstet også masse bonuspoeng siden han var så utrolig flink å ta seg av en baby helt alene, haha. Og Smule klarte seg uten puppen så lenge hun ikke så meg, selvfølgelig.

Og det var på tide. Tror jeg har nevnt det før, men jeg har altså kjempesåre brystvorter. Det har jeg aldri hatt med en baby på denne størrelsen før! Men Smule er nydelig, blid og kvikk- og har altså ingen andre koseobjekter enn puppen. Er ikke det litt rart? HK-jenta hadde totten sin og teppet. Gutta hadde smokk, og henholdsvis den myke dukken Albert og bamsen Bam-Bam. Smule bryr seg ikke om noe annet enn puppen. Hmpf.

Ellers går det bra. Vi var på åpen barnehage i dag, og nå begynner hun virkelig å bli varm i trøya! Tror løpet er lagt for Gubben også akkurat her ;)

Til sist må jeg fortelle om min datters fremstøt på kjøkkenet :fnise:

Det er noe med det at uansett hvor smart, flink, moden osv osv man er som ungdom, så er det en vesentlig ingrediens som mangler: erfaring. Kanskje spesielt det med å innse sine begrensninger.

Så, Susain kom hjem fra skolen i går og ville lage pai. Sitronpai, faktisk.

OK, jenta ville neppe sultet i hjel foran brødboksen, men hun er heller ikke superflink. Hun lager mat som hun vasker: kjapt og omtrentlig og litt klønete. Så hvorfor hun valgte en amerikansk oppskrift (full av cups og oz og ts som ikke er den norske ts), og da i tillegg en sitron-sabayonne (!) til fyll er meg en gåte.

Så underholdningen var absolutt på plass i går: en tenåring som står på kjøkkenet og blir surere, og surere, og surere, i det sabayonne nummer to går samme vei som sabayonne nummer en: i søpla. Men på tredje forsøk satt den, og var i sannhetens navn knallgod. Og hun har lært et par ting om oppskrifter, som at det å "vende" en eggekrem ikke nødvendigvis betyr å ta bollen opp av vannbadet og vende innholdet oppi kjelen ("Pappaaaa, den vil jo ikke bli tjukkere jo! Jeg har rørt i en evighet, hva skjer?") :fnise:

Og da hun i tillegg hjalp SnillVimsen med å lage en hårsløyfe av silkebånd og skrive et kjærlighetsbrev til hans nyeste flamme, tenkte jeg nok en gang at jeg har vært uanstendig heldig med de store ungene mine. Hittil, i alle fall!

Tillegg: og der hadde enda et innlegg falt ut av siteringen, ja. Det er så typisk meg! :sur:

Men får svare senere, nå må Smule og jeg ut på taxiservice igjen, håper babyhumøret holder seg sånn noenlunde. I'll be back, akkurat som Arnold ;)

Endret av Mafalda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Neferet

Imponerende å starte rett på sitronpai altså, jeg har ikke kommet dit ennå jeg... :ler: Men det hørtes jo ut som om enden var god, frustrasjoner underveis til tross! :jepp:

Og så må jeg si at jeg smilte godt av at storesøster hjelper lillebror med å skrive kjærlighetsbrev :rodmer: Det må jo virkelig være sjarmen med å ha så store og så små barn samtidig! :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som lurer så var dette oppsettet for første uke: Diverse og bad (mine kommentarer i kursiv og jeg er ikke kjent for å ha støv på hjernen, heller tvert imot ;) )

  • Begynn i høyden. Gå over hjemmets tak og vegger med Jif Tørrmopp. Begynn i et hjørne og ta felt for felt systematisk fra side til side. Deretter tar du veggene på samme måte. (Dette tar sin tid om man skal fjerne alt som henger på veggene først. Og om man ikke fjerner alt på veggene så er det vel rimelig bortkastet å begynne?)
  • Gå over samtlige skapdører for eksempel med Jif Universalspray og tørkepapir. Ofte ser man ikke hvor skitne og støvete de er før man går over dem med en klut. (Synes jeg hører min exsvigermor om hun hadde hørt at jeg "vasket" uten såpe og vann... ;) )
  • Dørhåndtak, skapknotter og kraner blir ofte oversett. Gå over disse med en fuktig klut. Begynn på dørhåndtak på kjøkken, soverom, stue og gang og avslutt på baderomsdøren (Når man tar skapdørene, så er det min del naturlig å ta med knottene samtidig.)
  • Nå står badet for tur. Vask servanten, dusjkabinettet/badekaret og toalettet, samt kraner og dusjhode. Bruk f.eks Klorinspray på doknotten (skulle vi ikke vaske kranene i går? Og dusjhodet? Hvordan vasker man det? Dessuten vasker jeg servanten minst en gang i uka. Doknotten derimot?? :plystre: Kan den vaskes? )
  • Vask inni baderomsskapene (ukens enkleste oppgave da jeg har ett. Hyller derimot...)
  • Støvsug og vask gulvet. Flytt tepper, skittentøyskurv og annet slik at du kommer til overalt (Er ikke det logisk å flytte alt når man først støvsuger/vasker gulvet?? Det er jo tross alt ikke så ofte, str på kaninene hundene type Leonberger tatt i betraktning)

For dere som føler for noen tips så kan dere sjekke www.plusstid.no

Jeg skal ikke klage over at jeg bor i bilen etter jobb. Akkurat nå så er jeg alene hjemme, og det er mange ettermiddager, Dessuten er ungene hos sin far 50% av tiden. Men allikevel blir det lite svung over renholdet, gitt

Og gjett hva..Jeg vasket rundt på kjøkkenet før jul, etter å ha bodd her i 2,5 år. Og det var ikke det skittent, så Leonbergeren kan fint få bo en stund til. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når det gjelder din datters bakeegenskaper så virker det som motivasjonen er på topp i det minste. Og den skal man jo ikke stjele fra de unge. (Selv om det kan virke lite motiverende når man startet på noe som ligger høyt over basiskunnskapene)

Men som i de fleste tilfeller så ender det bra til slutt Håper bare din datter har skjønt at rydding er en del av bakingen. Der sliter jeg litt med min datter nemlig. Når kaken endelig er på plass i ovnen da er alt gjenstående mammas jobb ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, skal jeg tolke dette som at et punkt = en dags aktivitet? Så jeg skal vaske skapdørene den ene dagen, skapknottene den neste, innsiden av badeskapet den tredje og badegulvet den fjerde? Jeg begynner jo å skjønne hvorfor dette tar fire uker... Selv for en selverklært sjuske som meg faller det seg helt naturlig å vaske skapknottene når jeg vasker dørene, og kranen når jeg vasker servanten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;)

Så skal det også sies at jeg nok er et unormalt mammifisert tilfelle (jepp, innholdsløst liv og det hele), i og med at den eneste alenetiden jeg kan notere meg for etter Smules fødsel, fremdeles er Oslo Fagottkors to timer lange julekonsert og jeg har akkurat takket nei til enda et utdrikningslag. Altså, jeg tuller ikke: jeg har ikke fri. Noen sinne. Det er helt selvvalgt, og jeg klager overhodet ikke på det av egen maskin, men det gjør nok også at jeg har en litt lavere tålegrense eller toleranse eller hva man skal kalle det. :flau:

Jeg gikk inn på Daboka di her på... tja, hvilken dag var det, torsdag tenker jeg? og scrollet meg ned til der jeg hadde lest sist gang. Ble ikke noe lesning før idag, og siden stod fremdeles på der jeg hadde stoppet for å lese videre forrige uke. :fnise: Lillemor er nemlig veldig oppmerksomhetssyk, og er det en ting jeg ønsker meg når jeg leser her hos deg så er det virkelig egentid. Jeg må nesten gå så langt som å kalle det kvalitetstid. For meg selv. Litt blanding av terapi, en god dose humor og artige hverdagshistorier. Det er nesten så jeg føler for å knekke en flaske god Sauvignon Blanc, låse meg inne på soverommet, få mannen til å ta lillemor resten av kvelden og bare kose meg.

Sånn, det var det. Men det jeg egentlig skulle si, i og med at jeg siterte det du skrev, var at jeg lurer på hva det første du har tenkt å gjøre da barna blir så gamle at dere f.eks kan dra på ukelang ferietur alene? Da vi var på bryllupsreise til Karibien for et par år siden synes jeg dette var så fantastisk at jeg kan tenke meg at en gang i fremtiden, når barna er så gamle at de klarer seg uten oss (skrekk og gru), kan jeg tenke meg en 10-dagers ferie i latmannsland, med palmesus, solnedgang, og "Happy-Hour" på strandbaren.

Hvem vet, forandres det kanskje. Det er litt skremmende å tenke så langt frem i tid, men synes det er veldig interessant hvordan andre tenker over dette? Man får jo ikke barn for å kunne slappe av, og selv med kun ett barn er det jo mye å holde på med om dagene, men litt dagdrømming er vel ok ? =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...