En Smitt til Smule

[Mafalda]

Takk for det, fine Ciara!

Og jo, i september det nok verdt alt sammen og enda litt mer Pussig hvor fort alle slike kjipe ting går i glemmeboka så fort babylykken slår inn. Det var ikke egentlig så ille, var det vel?

Men, jeg håper jo at ikke hver eneste side fram til da skal være fylt av klaging og sutring, så jeg satser på noen oppturer innimellom nedturene! *optimist*

Leker med Smule, rydder litt, og er fotballtaxi i dag. Og henger litt for mye på KG via mobilen (her har vi en god kandidat til årets faste-forsett: bruke mobilen kun som mobil. I 40 dager. Det skal bli interessant), og humrer og flirer av alle konfirmasjonstrådene. Altså, jeg skjønner jo at slike ting er et vepsebol av familieforventninger og såre følelser og alt sånt, men alt jeg klarer å tenke på er hvordan min far og stemor febrilsk planla sydenturene sine slik at de skulle slippe å møte i disse "dødskjedelige konfirmasjonsgreiene" (deres ord, ikke mine!). 500 kroner i et kort og vekk me'n, det var det de la i konfirmasjonene til nieser og nevøer- og jo mindre kaffeslabberas og kake, jo bedre

[Ciara]

Klaging? Er det ikke det dagbøker er til for? Du skulle lese dagboka jeg hadde da jeg fjorten. Mer misforstått og dårlig behandlet tenåring fantes antakelig ikke. I den grad at skamrødmen fortsatt brer seg når jeg blar i den

Men spøk til side, det er forskjell på syting og eh, lufting av problemer. Og i det virkelige liv tenker du mer enn nok på andre, så her må du da kunne si hva du vil uten for mye selvsensur...

Babylykke, ja. Selv etter terrorfødselen første gang sa jeg til mannen: "Jeg vil ha en til!" Og han så på meg som om jeg var gal, og det var jeg antakelig også

Du er selvsagt enda gærnere enn meg. Og veldig heldig! (Huff, jeg vet, ikke det man vil høre når man synes tilværelsen er miserabel. Men du vet hva jeg mener )

[Gjest åffårno]

Jeg har tatt meg i en ting flere ganger, Mafalda - og jeg er litt usikker på om du tar det som et kompliment eller ikke - men hver gang jeg synes noe er et ork, spesielt dersom jeg føler formen er litt halvveis og må dukke opp på noe halvhektisk og lite inspirerende (som jeg strengt tatt sjeldent MÅ) som idag når jeg skulle til manuellterapeut med mini og synes tbanen dit er en relativt kvalmende affære(det går greit, men det er nesten bare) - så tenker jeg:

"Ett sted der ute er det en Mafalda, og hun drar hvorsomhelst i hvilkensomhelst slags form - ja, i tenkende øyeblikk sitter hun sikkert ett sted og prøver unngå å spy, men det er da ingen hindring. Graviditet som influensa, ungeaktiviteter tar ikke ferie(nesten). Kom deg opp på ræva og klistre på et bredt smil Åffårno, like you really mean it!"

Jeg har tenkt det flere ganger, som et slags spark i ræva - og pleier gjerne se for meg at hunden til denne Mafalda har gjort noe ulovlig på stuegulvet i tillegg dersom det ikke føles som nok motivasjon og minner meg selv på at jeg faktisk kun har en unge å organisere, og null hunder

Jeg mener det snilt og som et kompliment(selv om jeg synes du fortjener spaferie og enda flere gastronomiske, romantiske avslappende superdeilige ferier) selv om du kanskje ikke tok det sånn...................................................................

[Gjest Tekola]

Jeg har alltid så lyst til å skrive i konfirmasjonstrådene at det er som med bryllup: er det ingen som er furtne for noe som helst, er det ikke gjort riktig

[Kakaoen]

Du er jo faktisk en helt og et forbilde synes jeg

Er jo helt utrolig at du glemmer plagene etter 4 (?? fader, snakk om dårlig hukommelse gitt) graviditeter.. Jeg har glemt alt etter bare en og ser på meg selv som en real nuttcase innimellom

Og vi mennesker må jo ALLTID ha noe å klage på

"Det e jo ikkje snø i desember, buhu."

"Det e alt for møe snø!!! Æ ved ikkje å æ ska gjøre a an…"

"Det e så kaldt.. å blir det a sola!"

"Den sola e så lav og skummel, æ ser ikkje noe når æ kjørå bil"

"Æ e så lei a regnet. Mi rænnå jo vekk"

"Det harkje regna på lenge, ser fælig tørt ud i skauen"

"Det e så væmt.. Æ smeltå.."

"Sommåren går så fort.. Å blir daene av?"

Jupp.. Sørlendinger kan sikkert sette verdensrekord i å klage på været

Men mitt etterlengtede poeng, det er lov å klage innimellom uten at man skal få dårlig samvittighet.

Fordelen med å skrive det her er jo at det går mindre ut over de man bor sammen med

Også får du jo en haug med klemmesmilyes som gjør verden såååå mye bedre

Her har du enda en:

[Gjest Neferet]

Jeg slenger meg på gjengen som synes du er en inspirasjon og en helt hver dag, uavhengig av klaging eller ikke! Og så må jeg jo gi deg litt kred for at du førte opp CL-kamp på positivlista i går, du burde vite bedre... Men det er vel en annen ting som fortrenges fra gang til gang - hvor traurig er ikke det Jaja, bedre lykke i kveld, dere har vel sjansen for noen smil da ihvertfall!

Og så må jeg bare si at din beskrivelse av humøret og verden i denne trist-gravid-fasen høres mistenkelig ut som mine "flotte" pms-perioder, særlig nå som de er forsterket av tilsatte hormoner annenhver måned. Så vi er sikkert like muntre begge to Igjen er jo forskjellen at der det hos oss bare er kjære som må holde ut med meg, så har du en hel flokk. All ære til deg, og jeg håper onsdagen byr på flere grunner til å smile!

Edit: hadde mistet et ord i en setning...

Endret 26. februar 2014 av Neferet

[Mafalda]

Dere er så gode og positive og fulle av medfølende ord at jeg blir helt rørt! Tusen takk!

(gravid-kjeks, hvem da? )

Klaging? Er det ikke det dagbøker er til for? Du skulle lese dagboka jeg hadde da jeg fjorten. Mer misforstått og dårlig behandlet tenåring fantes antakelig ikke. I den grad at skamrødmen fortsatt brer seg når jeg blar i den

Haha, den boka skulle jeg gjerne ha lest!

Men jeg antar at din dagbok- som min (ikke så veldig misforstått og dårlig behandlet, men derimot full av lyriske og "vakre" beskrivelser av stor fjortiskjærlighet som har akkurat samme skamrødme-effekten...)- ligger låst ned på et trygt sted og forblir en godt bevart hemmelighet. Jeg tror faktisk ikke jeg ville latt Gubben leser min en gang, så flaut er det. Yikes, alt man fikk seg til å skrive...!

Babylykke, ja. Selv etter terrorfødselen første gang sa jeg til mannen: "Jeg vil ha en til!" Og han så på meg som om jeg var gal, og det var jeg antakelig også

Du er selvsagt enda gærnere enn meg. Og veldig heldig! (Huff, jeg vet, ikke det man vil høre når man synes tilværelsen er miserabel. Men du vet hva jeg mener )

Synes jeg ser mannen din

Og det er nok uforståelig for de fleste mannfolk. Her har de nettopp sett kona gaule og hyle og be på sine knær om å få slippe, og så bare "Åh, jeg er så lykkelig, jeg vil ha en til, jeg!". Det gir jo ikke mening, sånn helt rasjonelt sett!

Joda, jeg har for lengst innsett at jeg er litt gæren, men det lever jeg fint med. Vi har alle våre særheter. Når det er sagt, så føler jeg meg også ekstremt heldig, innimellom all gravid-surkingen, og tanken på at i september er alt glemt gjør det veldig mye lettere å bære. Selv om det ikke føles sånn når man går gravid, så går jo tiden rasende fort. Et par dager nå, så er Smule 10 måneder... jeg mener, hvor i alle dager ble de månedene av? Og sånn blir det garantert neste gang også. Selv med alle gode forsetter om å snuse inn nyfødtlukten og kooose, så sitter jeg plutselig en dag og noterer at Smitt har lært å gå, skal begynne i barnehagen, og så videre og så videre (til han/hun skal av gårde på sin første overnatting hos venner, ugh!).

Men altså, hvis jeg denne gangen utbryter at "Dette var fantastisk, far, skal vi ikke ha en til?", så er jeg helt, 100% sikker på at Gubben løper til nærmeste legekontor for å få kuttet strengen. Og det med god grunn. Seks barn er nok absolutt maks av det vi kan tåle, både tidsmessig, praktisk og økonomisk. Leste en veldig god artikkel av en dame i USA, som omhandlet det at alle familier har en "tipping point"- et slags makspunkt av hva som er forsvarlig å skulle presse inn i logistikken og hverdagen. Hvor dette punktet er, varierer nok veldig, men jeg har tenkt på det når jeg har fått Facebook-oppdateringer om bekjente fembarnsmødre som drar til Øst-Europa for å hente hjem fire eldre barnehjemsbarn i slengen og er sååå lykkelige. Det er jo det som er greia med unger: når de først er her, så er det for sent å innse at det blir for mye. Og da ligger det an til fryktelig lite kos, og desto mer bråk og rot og utrivelig stemning. Så uansett hvor babygal jeg er, så har jeg full respekt for at Gubben til tider har mer gangsyn enn meg (og jeg er jo enig med ham også, det måtte i så fall være et akutt tilfelle av post-partum babyhormongalskap som fikk meg til å fable om enda en, for jeg tror oppriktig at det holder med Smitt!).

Jeg har tenkt det flere ganger, som et slags spark i ræva - og pleier gjerne se for meg at hunden til denne Mafalda har gjort noe ulovlig på stuegulvet i tillegg dersom det ikke føles som nok motivasjon og minner meg selv på at jeg faktisk kun har en unge å organisere, og null hunder

Jeg mener det snilt og som et kompliment(selv om jeg synes du fortjener spaferie og enda flere gastronomiske, romantiske avslappende superdeilige ferier) selv om du kanskje ikke tok det sånn...................................................................

"Like you really mean it"

Vet du, jeg tar det som et kompliment også! Virkelig

Når jeg ikke er i sutrehumør hender det jeg gir meg selv en mental klapp på skuldra også, bare fordi jeg holder ut og henger med i svingene. Som de fleste er jeg fryktelig flink til å legge merke til alt som ikke går og som jeg ikke får til, men øver stadig på å være mer obs på alle de tingene som faktisk funker. For det er jo en del, hvis jeg kan få skryte litt. Det meste går jo bra!

Og jeg måtte le høyt av kommentaren om Dyret! Nå er det heldigvis lenge siden hun har gjort noe ulovlig inne, og takk og pris for det! Da snakker vi virkelig... møkkastart på dagen Ikke for det, Smule har jo til dels overtatt akkurat den biten: i morges krabbet hun rundt uten bleie, for å lufte stumpen. Og ikke før hadde jeg satt på en vaskemaskin, før jenta hadde 1) funnet en sjampoflaske, åpnet den, og smurt en god del av innholdet ut på stuegulvet, og 2) tisset oppi alt sammen. Herlig!

Og du, noen ganger ER det dritt å måtte dra med seg en bitteliten tass ut i regn og t-banestress når man ikke er i form. Det er heldigvis ikke sånn at ørtenbarnsmødre har patent på å være slitne, bare så det er sagt. Babymødre er og blir helter uansett, spør du meg!

Jeg har alltid så lyst til å skrive i konfirmasjonstrådene at det er som med bryllup: er det ingen som er furtne for noe som helst, er det ikke gjort riktig

Genialt!

Og du har så evig rett. Noe galt blir det okke som, liksom, og man kan ikke gjøre alle til lags. Men jeg blir litt forbauset over hvor utrolig sterke følelser som er i sving, og tilsvarende sterke meninger... Det er tydelig at slike ting er veldig viktige for folk, og siden jeg som sagt er oppvokst hos foreldre som alltid gjorde sitt beste for å unngå nettopp familieselskaper, feiringer og rosa sanger, så er det et pussig fenomen.

Men- vi kommer nok borti det vi også.... Snart skal vi til pers med vår eldste sønn, og jeg er jammen ikke sikker på om jeg gleder eller gruer meg (Susain ville ikke ha noen konfirmasjon, hun vil heller ha stor fest på 18-årsdagen, og det respekterer jeg 100%). Så får vi se hvor tøff i trynet jeg er da...

Og vi mennesker må jo ALLTID ha noe å klage på

"Det e jo ikkje snø i desember, buhu."

"Det e alt for møe snø!!! Æ ved ikkje å æ ska gjøre a an…"

"Det e så kaldt.. å blir det a sola!"

"Den sola e så lav og skummel, æ ser ikkje noe når æ kjørå bil"

"Æ e så lei a regnet. Mi rænnå jo vekk"

"Det harkje regna på lenge, ser fælig tørt ud i skauen"

"Det e så væmt.. Æ smeltå.."

"Sommåren går så fort.. Å blir daene av?"

Jupp.. Sørlendinger kan sikkert sette verdensrekord i å klage på været

Men mitt etterlengtede poeng, det er lov å klage innimellom uten at man skal få dårlig samvittighet.

Fordelen med å skrive det her er jo at det går mindre ut over de man bor sammen med

Også får du jo en haug med klemmesmilyes som gjør verden såååå mye bedre

Her har du enda en:

Hehe, herlig betraktning om sørlendinger og været. Synes ikke egentlig vi er så mye bedre her på Østlandet, været er liksom alltid den store syndebukken uansett. Men jeg lo litt av følgende betraktning på Fjesboka her om dagen: "OK, de siste seks ukene må vi i alle fall ha vært igjennom Fifty Shades of Grey. Minst!"...

Tusen takk for klemmer, og du har helt rett i at det er greit å fordele klagingen litt utover så det ikke alltid går ut over de nærmeste. Eller som sjefen min pleier å si (han var tidligere redaktør i en lokalavis og mottok med jevne mellomrom illsinte leserbrev): "Det er bedre at de kjefter på oss enn at de går hjem og banker kjerringa!".

Og galskap... jo, absolutt. Det er den sjette graviditeten, faktisk. Når Smitt er vel ute, har jeg gått gravid i til sammen nesten fem år av mitt liv. Og hatet nesten hver eneste dag! Det er jo fullstendig absurd, egentlig, normale og oppegående mennesker gjør ikke sånt

Og så må jeg bare si at din beskrivelse av humøret og verden i denne trist-gravid-fasen høres mistenkelig ut som mine "flotte" pms-perioder, særlig nå som de er forsterket av tilsatte hormoner annenhver måned. Så vi er sikkert like muntre begge to Igjen er jo forskjellen at der det hos oss bare er kjære som må holde ut med meg, så har du en hel flokk. All ære til deg, og jeg håper onsdagen byr på flere grunner til å smile!

Vi burde slå oss sammen til en sutrefest for to, når hormonene raser som verst. Så kan de smilende og tålmodige partneren våre gå ut og ha det... moro i hyggelig selskap. Noe som ikke akkurat er dekkende for meg, i hvert fall, når jeg er på mitt verste.

CL-kamp på positivlista var kanskje i overkant optimistisk, ja.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe- her er positiv ting nummer fire: Jeg er kanskje gravid og sur, men jeg er IKKE David Moyes. Hurra for det!

Og positiv ting nummer fem: det er CL-kamp i kveld også! Og som alltid når United svikter (kan du begripe at et lag til en milliard euro kan spille så forbaska dårlig?!) setter jeg min lit til Cristiano Ronaldo. Gi meg et hattrick og en brakseier, så får jeg bare vente på bedre tider med the Red Devils (det aner meg at vi kan måtte vente lenge).

*************************

Fifty-one shades of grey, eller er det fifty-two?

Jeg er vanligvis ikke spesielt værsyk, men nå har det vært ekstremt lenge siden vi har sett sola i mer enn fem minutter om gangen. Det er helt latterlig elendig vær for tiden, så selv de av oss som ikke bryr seg så veldig om det begynner å kjenne tungsinnet komme snikende. Og i følge avisene er det ingen bedring å spore de neste ukene. Pføy.

Men noe lyser opp i vinduskarmen allikevel, og minner meg på at jeg er heldig som får ha barnehagebarn i mange år til: fastelavnsriset som HK-jenta kom hjem med i går! Det er så hyggelig når de kommer hjem med slik selvlaget sesong-pynt, så akkurat det ser jeg fram til når Smitt og Smule etter hvert skal tråkke sine barnesko i barnehagen. Isopor-julekuler og påskekyllinger, det er ingenting som slår barnehagepynt!

Og snart er det karneval. Foreløpig opptelling viser altså en cowboy (nesten i boks), og to zombier. Det skal bli en artig fredagsmorgen her i huset!

Igjen tusen takk for alle snille kommentarer. Håper alle har en rasende fin onsdag!!

[Gjest Neferet]

Vi burde slå oss sammen til en sutrefest for to, når hormonene raser som verst. Så kan de smilende og tålmodige partneren våre gå ut og ha det... moro i hyggelig selskap. Noe som ikke akkurat er dekkende for meg, i hvert fall, når jeg er på mitt verste.

CL-kamp på positivlista var kanskje i overkant optimistisk, ja.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe- her er positiv ting nummer fire: Jeg er kanskje gravid og sur, men jeg er IKKE David Moyes. Hurra for det!

Og positiv ting nummer fem: det er CL-kamp i kveld også! Og som alltid når United svikter (kan du begripe at et lag til en milliard euro kan spille så forbaska dårlig?!) setter jeg min lit til Cristiano Ronaldo. Gi meg et hattrick og en brakseier, så får jeg bare vente på bedre tider med the Red Devils (det aner meg at vi kan måtte vente lenge).

Det hadde sikkert ikke vært noen dum idé, verken for oss eller våre tålmodige partnere... Og så har det jo gjerne en bivirkning også, jeg klarer nemlig ikke å være sur i lengden i hyggelig selskap, så det hadde sikkert både blitt smil og latter etterhvert... Så sant vi ikke måtte sett på United, da hadde det nok bare blitt verre og verre.

Og for en utrolig festlig postiv ting nummer 4! Tenk at stakkars David Moyes kan være en oppmuntring i din hverdag! Jeg tror ikke det er mange som misunner den mannen slik som ståa er nå, og med rette. All tålmodighet begynner å forsvinne som dugg for (den fraværende) sola, og det samme gjør håpet. Håper Cristiano kan rette opp fotballuka for dere! Her er det en lettelse at den oppsatte kampen mot City ikke går i helga likevel, for å bli overkjørt og ydmyket av byrivalene like før bursdagsfeiring med venneflokken hadde nok ikke vært den ultimate oppladningen...

Og snart er det karneval. Foreløpig opptelling viser altså en cowboy (nesten i boks), og to zombier. Det skal bli en artig fredagsmorgen her i huset!

Åh! For en fantastisk kombinasjon! Jeg skulle gitt mye for å være flue på veggen hos dere fredag morgen!! Eventuelt må du dokumentere det så jeg får se på vårt sutretreff

[dreia]

Viss du er vêrsjuk, er det berre å ta turen til Trøndelag. Her har det berre vore nokre usle tråpar sidan jula omtrent. Og det er sjølvsagt òg feil, må vita. Me manglar ski- og akeføre og har ekstrem brannfare. AAldri fornøyd.

[Yesterday]

Her nordpå kan man ikke klage over solmangel, vi har jo mørketia og midnattsola. Så enten har vi den ikke eller så har vi den døgnet rundt

Her regnet det i forrige uke for første gang siden i fjor. Var skogbrannfare her og. Var litt snø i helga men den er long gone.

Kan ennå ikke skjønne helt at du er gravid igjen! Du er tøffa

[SmallTalk]

Ja, 11 uker!?

For all del, det gjenstår jo 29 Men jeg er fornøyd med at tiden hittil ikke har gått så innmari langsomt, i alle fall! Håper den trenden fortsetter, ikke minst i de lange, seige ukene midt på- når du har gått gravid lenge og det allikevel føles som en eeevighet igjen

Her er det under 9 uker igjen nå, og nedtellingen har virkelig begynt for fullt! Jeg har ikke akkurat store magen, men jeg begynner jaggu meg å få dårlig plass inni der nå. Bøye seg er håpløst, ribbeina er i veien og magesekken fungerer som boksesekk.

Og, som legen konstanterte på UL her om dagen, det er ihvertfall ikke noen rolig unge inni her. Litt av poenget med kontrollene på sykehuset nå er å sjekke blodstrømmen i morkaka, og denne gangen måtte legen leite godt for å finne noen blodårer på morkaka og navlestreng som ikke fikk kjørt seg så hardt at det påvirket målingene. Vanligvis så får man jo en jevn "svosj-svosj-svosj"-lyd som danner perfekte bølger, men her var det mere "skrap-dunk-bang-svosj-klang"-lyder kombinert med en graf som ikke lignet grisen når han prøvde seg på å måle nede ved beina hennes. Oppe ved hodet var målingene hakket bedre, for hun slår heldigvis ikke like hardt som hun sparker.

Men, har Nani og Susain skjønt tegninga enda? Nå burde det vel begynne å gå opp et lys snart?

---

Angående konfirmasjoner, oppmøte og gode grunner til å slippe unna:

Her ser det faktisk ut som om jeg får en gyldig grunn til å slippe unna konfirmasjonen til tremenningen til Knerten og bolla. Den er helgen etter keisersnittet, og jeg tror nok at jeg glatt er unnskyldt for at jeg ikke dukker opp der da. Og det er vel kanskje mulig at samboeren også er unnskyldt og at svigers kan ta med seg Knerten dit. Og, det høres kanskje søkt ut at man blir bedt i konfirmasjonen til så "perifære" familiemedlemmer, men her snakker vi om en liten familie. Samboeren har nemlig ett eneste søskenbarn, og da blir det til at man ber inn den lille slekta som finnes i alt av selskaper.

Nå skinner faktisk sola inn gjennom vinduet her, og jeg håper virkelig at den holder seg der litt lenger enn 5 minutter nå. Det hadde ikke gjort noe, for å si det sånn!

[Mafalda]

Åh! For en fantastisk kombinasjon! Jeg skulle gitt mye for å være flue på veggen hos dere fredag morgen!! Eventuelt må du dokumentere det så jeg får se på vårt sutretreff

Hehe, ja- det blir nok ståk og bråk vandrende zombier i morgen tidlig... og sånne ting er helt klart til for å dokumenteres!

Ståk og bråk var det forresten i morges også, i forbindelse med skidagen. Jeg hadde vært GIGASTRENG i forkant og fortalt de tre ungene det gjaldt at alt skulle være på plass senest dagen før, jeg tolererer ikke stress-leting etter skisko eller vedkubber eller "Mamma, har vi ikke pølser til grilling?" og "Buksa mi er for kort, hvorfor har Nani den lange skibuksa, mammaaaaa!" samme morgen. Been there, done that, drittlei av siste liten-stress

Vi klarte det nesten

Og jeg tror at selv ungene skjønte at jo, det er smart å forberede slike ting i forkant. Det blir mindre løping og febrilsk leting, og det er deilig for dem også. Hurra for planlegging!

Viss du er vêrsjuk, er det berre å ta turen til Trøndelag. Her har det berre vore nokre usle tråpar sidan jula omtrent. Og det er sjølvsagt òg feil, må vita. Me manglar ski- og akeføre og har ekstrem brannfare. AAldri fornøyd.

Du sier noe. Aldri fornøyd... men akkurat ekstrem brannfare er jo virkelig ikke noe å trakte etter.

Min rent egoistiske indre djevel er jo egentlig svært fornøyd med snømangelen her, og det ligger heldigvis noen hvite flekker i skogen slik at skifolket og barn på skidag kan få sitt. Det er bare sola jeg så gjerne skulle ha sett... dag etter dag, og uke etter uke, med gråvær er ganske stusselig.

Her nordpå kan man ikke klage over solmangel, vi har jo mørketia og midnattsola. Så enten har vi den ikke eller så har vi den døgnet rundt

Her regnet det i forrige uke for første gang siden i fjor. Var skogbrannfare her og. Var litt snø i helga men den er long gone.

Kan ennå ikke skjønne helt at du er gravid igjen! Du er tøffa

Så snøfattig det er overalt, da...

Og sett i forhold til mørketiden, skal jeg kanskje ikke klage! Men det føles nesten som en mini-mørketid her også nå, sola er i alle fall borte. Husker ikke hvordan den så ut, nesten

Nei, jeg skjønner nesten ikke at jeg er gravid selv, hehe. Hadde det ikke vært for trøttheten og kvalmen hadde jeg nok glemt det- eller lurt på om det virkelig var noe der inne. Men nå skal jeg på første kontroll i morgen, kanskje det blir litt mer virkelig da? Stakkars Smitt, det er virkelig den som får minst oppmerksomhet av alle. Men- det er tullete av meg å tenke slik. Så fort den lille krabaten er ute i verden, så tar den nok akkurat så mye oppmerksomhet som den ønsker, fra alle sammen

Det hadde sikkert ikke vært noen dum idé, verken for oss eller våre tålmodige partnere... Og så har det jo gjerne en bivirkning også, jeg klarer nemlig ikke å være sur i lengden i hyggelig selskap, så det hadde sikkert både blitt smil og latter etterhvert... Så sant vi ikke måtte sett på United, da hadde det nok bare blitt verre og verre.

Hehe. Neferet og Mafaldas oppmuntrings-camp: United-snakk forbudt!

Men sa jeg det ikke? Real Madrid ordner biffen! 6-1, faktisk, akkurat som jeg ønsket meg. Nå ble det riktignok ikke hattrick, men 2 x Ronaldo, 2 x Bale, og 2 x Benzema er ingenting å klage over. Og bare det å få se fotball med sprut, pasninger som sitter og spillere som gidder å løpe... nei, etter Uniteds elendige innsats det siste halve året er det balsam for fotballsjelen å se los blancos i aksjon. Nå leder de La Liga også, over de derre dødskjedelige posession-opphengte balltrillerne i Barcelona (Puyol- Piquet- Puyol_ Piquet- Valdes- Puyol- Piquet... jeg skjønner virkelig ikke hva som skal være så fantastisk med Barcelonastilen, det er jo til tider like spennende som å se på.... golf.)

Dessverre var det fint lite jeg fikk med meg av selve kampen. Holdt ut til 2-0, da følte jeg meg trygg nok på resultatet til å vakle i seng og sovne oppå boka mi. Åh, det er sånn en spennende og interessant tilværelse for tiden Gjete Smule på dagtid, gjøre det vi må på ettermiddagen... og deretter raskest mulig i seng og vente på at det hyler fra barnerommet. Gjenta, gjenta og gjenta.

Men som den observante leser kanskje har fått med seg: nå er det under 200 dager igjen!

Kanskje ikke all verdens merkedag, og det er laaaangt igjen av nedtellingen. Men likevel: jeg tar med meg det som er!

[Mafalda]

Her er det under 9 uker igjen nå, og nedtellingen har virkelig begynt for fullt! Jeg har ikke akkurat store magen, men jeg begynner jaggu meg å få dårlig plass inni der nå. Bøye seg er håpløst, ribbeina er i veien og magesekken fungerer som boksesekk.

Og, som legen konstanterte på UL her om dagen, det er ihvertfall ikke noen rolig unge inni her. Litt av poenget med kontrollene på sykehuset nå er å sjekke blodstrømmen i morkaka, og denne gangen måtte legen leite godt for å finne noen blodårer på morkaka og navlestreng som ikke fikk kjørt seg så hardt at det påvirket målingene. Vanligvis så får man jo en jevn "svosj-svosj-svosj"-lyd som danner perfekte bølger, men her var det mere "skrap-dunk-bang-svosj-klang"-lyder kombinert med en graf som ikke lignet grisen når han prøvde seg på å måle nede ved beina hennes. Oppe ved hodet var målingene hakket bedre, for hun slår heldigvis ikke like hardt som hun sparker.

Wow!

Skal se det kommer en liten aktiv frøken til dere Smule var jo også helt turbo i magen, det var sparking og hopping 24/7, og alle velmenende sjeler prøvde å berolige med at det sikkert ble bedre når hun kom ut... og vel, det gjorde det slett ikke! Hun er pinadø like turbo fremdeles. Men blid og glad, og da tenker jeg at selv om aktive unger kan sette mor og far godt på prøve, så er det jo egentlig fint?

Under 9 uker- da skjønner jeg godt at du virkelig begynner å vente. Tenk, to måneder- og så er dere en familie på fire!

Og den dårlige plassen og ribbeina som får kjørt seg kjenner jeg godt igjen. Ikke akkurat den mest behagelige perioden, men på den annen side: nå går det jo virkelig fort mot termindato og planlagt snitt. Det er hakket mer spennende å telle ned 43-42-41-40 enn 211-210-209...

Angående konfirmasjoner, oppmøte og gode grunner til å slippe unna:

Her ser det faktisk ut som om jeg får en gyldig grunn til å slippe unna konfirmasjonen til tremenningen til Knerten og bolla. Den er helgen etter keisersnittet, og jeg tror nok at jeg glatt er unnskyldt for at jeg ikke dukker opp der da. Og det er vel kanskje mulig at samboeren også er unnskyldt og at svigers kan ta med seg Knerten dit. Og, det høres kanskje søkt ut at man blir bedt i konfirmasjonen til så "perifære" familiemedlemmer, men her snakker vi om en liten familie. Samboeren har nemlig ett eneste søskenbarn, og da blir det til at man ber inn den lille slekta som finnes i alt av selskaper.

Nå skinner faktisk sola inn gjennom vinduet her, og jeg håper virkelig at den holder seg der litt lenger enn 5 minutter nå. Det hadde ikke gjort noe, for å si det sånn!

Sol i mer enn fem minutter er jeg helt med på!

Og å vakle seg av gårde på konfirmasjon rett etter KS, med en bitteliten baby på slep, vil heller ikke jeg tro at noen forventer. Der er du nok glatt unnskyldt. Men kanskje koselig hvis Knerten kan bli med bestemor og bestefar i selskapet?

Har man liten familie (jeg har også egentlig det) så blir det jo til at man inviterer de som er. Og da tilbringer man kanskje mer tid sammen også? Sånn i juleselskaper, bursdager osv? Jeg lurer fælt på hvordan dette blir når ungene våre blir store Gubben og jeg må for det første finne oss en plass å bo med verdens største spisestue, det er nå en ting. Og så må vi vel etter en stund sette litt begrensninger på gaver og slikt, det kan vel rent praktisk ikke være sånn at alle våre etterkommere kjøper gaver til ørten tanter og onkler og et hav av kusiner og fettere? Nå har vi for så vidt en veldig fin 15-årsgrense som har funket bra hittil, så det blir nok til at våre barn holder på den i forhold til hverandres barn, og så får Gubben og jeg bare sette av noen tusenlapper i måneden til den store juleshoppingen, haha!

Du får kose deg videre i sola, så lenge den er på besøk- og gi lille magen et klapp, for nå er det ikke mange ukene til den er borte og erstattet av en fin liten lillesøster

[Yesterday]

Trudde det er snø sørpå. Den snøen som kom i helga var den første her siden november. Vi som pleier å ha alt for mye snø, intet savn

Side du har flere unger så er det helt sikkert naturlig å ikke kunne gi alle like mye oppmerksomhet hele tiden, men de vet jo at du elsker de og du er verdens beste mamma for de uansett Og den i magen får ikke med seg noe uansett Lykke til på kontroll!

[Mafalda]

Takk for det!

Og du har helt rett: Smitt gir vel på dette stadiet ganske så beng i om jeg tenker på henne/ham eller ikke

Det blir nok viktigere når h*n kommer ut av magehuset, men selv om den da må konkurrere med fem andre, ger det jo heldigvis sånn at de gir masse oppmerksomhet til hverandre også, så den skal nok få det fint, den lille lurifaksen

Kom på at jeg fikk ut finger'n og prøvde meg på Åpen Barnehage i går!

Tenkte å ta det pent og bare være der en time eller to, så siden det stenger kl 15 planla jeg å ankomme klokka ett- da ville det ikke bli for lenge å holde ut hvis det ikke var noe for meg.

Men er det ikke typisk: i det Smule og jeg ankommer, kvart på ett, så ser jeg en lapp på døra der det står I dag, onsdag, må vi dessverre stenge kl 13"... så det var den bomturen (det eneste som kom ut av det, var at jeg handlet på butikken på senteret der, som hadde halv pris på smågodt. Som en skikkelig god husmor kjøpte jeg derfor fredagsgodtet på forhånd, for å spare penger. Spørsmålet er bare hvor stor den besparelsen egentlig blir, når jeg har gumlet opp mesteparten allerede ).

Men det lover bra! Lyst og fint lokale, med masse spennende leker på riktig Smule-nivå. Tror hun kan kose seg der, altså. Og viktigst av alt: det var en god del folk. Omtrent 4-5 stykker var på vei ut da vi kom, rett før stengetid, og det kan vel tyde på at jeg unngår det kleineste av alt: at det bare er to-tre andre der når vi kommer, og så føler jeg at jeg må stille opp i det uendelige for å yte min skjerv til at tilbudet opprettholdes. Den fella har jeg nemlig falt i før Da HK-jenta var baby, var det et gratistilbud om pakistansk babymassasje på helsestasjonen. Genialt opplegg, alt som trengtes var to pakistanske, eldre damer (som ikke kunne et kvekk norsk), to babydukker, og noen deltakere. Dessverre var helsestasjonen ganske elendige på å reklamere for dette tilbudet, så det var typ to-tre til stede de fleste gangene. Noen ganger fire-fem, andre ganger bare oss og en baby til. Så, selv om jeg egentlig var ferdig utlært etter et par-tre ganger, så følte jeg jo at jeg måtte gå dit, de gamle damene var jo så søte og det var synd ikke flere kom.

Og jeg overdriver ikke: det har aldri eksistert en så gjennom-massert baby i hele Oslos historie, som det HK-jenta var det halvåret. Jeez, som vi masserte. Hun må ha vært mør som en pattegris

Noe av det samme skjedde da bydelen dro i gang en bok-cafe med underholdning for barn. Så jeg vet av bitter erfaring hva som kan skje hvis vi ramler borti et dårlig besøkt tilbud, da blir jeg bare værende mot in vilje Så det var en lettelse å se at Åpen Barnehage var såpass stort at det går an å forsvinne i mengden. Hurra!

(og eplet faller ikke langt fra stammen: tror dere ikke Susain kom her om dagen og lurte på om hun ikke kunne få danse på onsdager også? Hun danser jo på lørdager, men læreren hennes har startet en onsdagsgruppe, og der var de nesten for få til å fortsette, og kanskje de måtte kutte hele gruppa og pliiiiis, mamma? Kan jo ikke annet enn å ha forståelse for det, så hun fikk selvsagt lov. Men inni meg lo jeg litt, det skal jeg ærlig innrømme!)

[dreia]

Sol i meir enn 5 minutter? Det er berre å sjå på utsikten frå stova vår i lang nok tid, det.

[Gjest Tekola]

Jeg har fortsatt ikke dratt meg tvers over studentbyen for å komme meg på åpen barnehage! Tror jeg er redd for å være alene der

Da er det enklere med babykafeen med FB-event, da ser jeg i det minste at det er noen som har planer om å dra

Amaaaazing trillevær i Trondheim for tiden. Sol, 7-8 varmegrader og skikkelig påskestemning egentlig

Skal sørover en ukes tid i slutten av mars, håper at været har bedret seg til da

[Gjest åffårno]

Når er det noe poeng i å gå i sånn Åpen Barnehage egentlig? Som i; når får de noe ut av det?

De har en i bydelen her, men den er jo så sykt fancy! Visstnok sånn lekeland omtrent, hvor man kan ha bursdager og whatnot - større grupper kan komme, og man betaler ....60(?) kroner eller noe og får frukt og etellerannet greier.

Kan man liksom ikke snike seg på en sånn lavterskel greie i nabobydelen?

[Gjest Neferet]

God cowgirl- og zombiemorgen! Håper det ikke har blitt i overkant mye ståk og styr for deg i dag!

[SmallTalk]

Håper zombiene og kujenta får en fin dag i dag!

---

Jeg kjenner nok en gang at jeg er glad for at jeg bor på bygda. Her er det ingen organiserte babyaktiviteter, og man slipper ihvertfall å ha dårlig samvittighet for at man ikke deltar på noe som ikke finnes.

Jeg hadde planer om å dra på babysvømming med Knerten, men der ble det med tanken. Denne gangen lurer jeg på om jeg skal prøve å gjøre alvor av den tanken, men utover dette så tror jeg ikke det blir noen faste aktiviteter på oss.

--

I natt har jeg harr mareritt om elefanter. Og for å være mer presis, lysegrå elefanter på marineblå bakgrunn...

Jeg har nemlig måttet finne noe å holde på med for å prøve å beholde vettet her, og av alle ting så fant jeg ut at jeg skulle strikke... Og etter å ha gjort meg ferdig med et vognteppe til bolla, så fikk jeg en eller annen lys idé om at bolla og Knerten skulle få hver sin strikkejakke med elefanter på til høsten. Optimist som jeg var, så ga jeg meg i kast med en enkel strikkejakke med raglanfelling på til Knerten og fant ut at jeg skulle putte inn en bord med elefanter nederst på jakka. Vel... Halvveis i borden var jeg så lei elefanter at jeg trodde jeg skulle spy, og konklusjonen er at bolla får nøye seg med en elefant på hver side foran på jakka si. Fytti grisen så frustrerende det er å strikke med mer enn en farge når man ikke eier tålmodighet!