Del dine mest skremmende opplevelser

[AnonymBruker]

Jeg var vel en 15-16 år gammel. På CD-butikken med venninna mi. En fyr, neger, rundt min egen alder kom bort og spurte hvor mye klokka var. Vi svarte. Han sa takk. Så ville han ha en hadeklem. Jeg tenkte at han var vel bare litt tilbakestående? og harmløs og vi lot han få en klem. Så gikk han, og jeg og venninna mi fortsatte å se på CD-er.

Så sto jeg ved en CD-hylle, og fyren har plutselig kommet bort til meg. Han tar tak i meg, presser meg inn mot CD-hylla og begynner å ta på rumpa mi. Jeg blir jo ganske skremt og sier "nei", "slutt" flere ganger, etterhvert roper jeg det, og prøver å dytte og sparke han vekk, men han sier "jo, kom igjen, vær så snill" osv og begynner å ta opp beltet sitt mens han presser meg mot hylla.

Jeg husker det sto en forvirret dame med den lille sønnen sin og så det hele. Siden det var midt i byen, midt i en CD-butikk så skjønte hun vel kanskje ikke om det bare var noen ungdommer som tulla eller ikke. Jeg husker jeg så bedende på henne mens jeg bare klarte å få frem "nei...." jeg var så skremt!

Så skjønte vel fyren at det her var ikke så lurt, og løp ut av butikken. Nå er det så mange år siden, og jeg sikkert fortrengt det meste av hendelsen. Men kan hende det skjedde noe som gjorde at han stakk. Kanskje hun damen blandet seg inn. Jeg husker ikke. Det varte ikke så veldig lenge uansett, som jeg kan huske. Jeg var helt skjelven etterpå og vi dro rett hjem.

Noen dager senere var jeg og venninna mi et annet sted og syklet. Så kommer faen meg samme fyren, et lite stykke unna og roper til oss og spør hvor mye klokka er. Vi roper til han at han kan dra langt til helvete, også sykler vi fort som faen vekk fra han.

Jeg skjønte ikke så mye av det der da, jeg burde jo ha anmeldt han, hvert fall fortalt det til noen voksne. Men det gjorde jeg ikke. Det var hvert fall veldig ekkelt...

Anonymous poster hash: 9eadb...ec0

Kan jeg bare spørre om det her var i en byene rundt mjøsa?

Anonymous poster hash: 3f94b...af8

[Unika]

Var på backpacking i et Asiatisk land en gang, vi bodde skikkelig i ødemarka, bare lokalbefolkning. Vi var tre venninner som var ute å spiste middag, jeg ble trøtt før de andre og gikk hjem til stedet vi bodde på for å legge meg. Inngangsdøren var en svært gammel, tung tredør som sto rett på murgulvet, altså ikke mellomrom mellom døren og gulvet, så den bråket noe forferdelig og var tung å få opp. Jeg tenke derfor at jeg skulle ta på ørepropper slik at jeg ikke ble vekt når venninnene mine kom tilbake.

Jeg gikk å la meg, og hadde nesten sovnet da jeg alikvell hørte døra ble dratt opp. Tenkte ikke noe mer på det, og lå med ryggen til døra så jeg så ikke noe heller. Etter en liten stund syntes jeg det var merkelig at ikke venninnen mine la seg ned i sengen ved siden av. Nå hadde det gått ca 10-15 min siden jeg hørte det gikk i døra. Reiste meg opp å skrudde på lyset: ingen venninner og se, og den blytunge døra var åpen!!! Ringte venninnnene mine og de var fortsatt på resturanten, og hadde heller ikke vært innom rommet... CREEPY. Noen hadde altså vært i rommet og sett på meg der jeg lå i sengen.. Veldig glad den eller de bestemte seg for å ikke rane/voldta meg...!

Endret 15. januar 2014 av Unika

[AnonymBruker]

Så mye bump! Skal skrive noe, jeg.

Dette var nyttårsaften for noen år siden. Jeg var nettopp hjemme fra kveldsvakt, klokken var rundt elleve. Var utslitt, så hadde lagt meg i sengen da jeg plutselig hører masse dameskrik utenfor. Tittet ut, og så en jentegjeng på fem som prøvde å holde fast en hylende jente som ble dratt avsted etter håret av en fyr. Ti meter unna sto kameratgjengen hans og så på. Fyren fikk jenta løs, og slepte henne bortover håret langs asfalten mot kameratene. Hun skrek og skrek, og venninnene hylte og gråt. Hver gang hun prøvde å komme seg unna, slo han henne i ansiktet med knyttneven. Altså, ikke et dask, men et skikkelig knyttneveslag. Etter noen slag sank hun sammen på bakken, hun hadde nok besvimt, men kunne like gjerne vært død. Han slo så hardt at hodet hennes ble slengt bakover hver gang. Så fortsatte han å slepe henne bortover etter håret, men plutselig svinger det inn en taxi i gaten, og to menn hoppet ut. Da løp fyren og alle kameratene, og venninnene turte endelig å storme til.

Alt dette skjedde så fort. Jeg var i fullstendig sjokk. Ringte politiet, de var heldigvis alt på vei. Jenta lå på bakken ganske lenge, men kviknet til da politiet kom. Sykebil kom ikke, og etter fem minutter var både politiet og jentene borte. Ringte politiet igjen og lurte på hvorfor de ikke hadde kontaktet ambulanse, og om de trengte vitner, jeg hadde jo sett alt, men det trengtes visst ikke.

Den natten gråt jeg så fælt at jeg ikke klarte snakke på mange timer. Det er uten tvil det mest brutale jeg har opplevd.

Anonymous poster hash: 6dd3f...ee9

[AnonymBruker]

Det er kansje ikke helt min opplevelse men jeg synes den er ganske ekkel likevel.

Jeg bodde midt i byen på den tiden. og hadde vært ute. da jeg var på vei hjem så jeg en sirkel av mannfolk rundt en jente ,hun var 18-19 så det ut som. Så jeg gikk bort til henne og spurte om det gikk bra.Hun bare jada. Jeg er du sikker? trenger du hjelp til å komme deg hjem? jeg kan vente på bussen med deg eller følge deg bort til en taxi? nei det ville hun ikke. De mannfolka oppførte seg ganske ekkelt og jeg ville så veldig gjerne få henne vekk fra de. hun var ganske full også. Jeg ga det et par forsøk til så gikk jeg.

leste avisa etter på. jente på 18 gruppe voldtatt, i sentrum..... jeg håper det ikke var henne. men var ikke så mange andre mennesker der ute så. Har skikkelig dårlig samvittighet for at jeg ikke gjorde mer. men jeg er ikke store jenta jeg heller så kunne ikke dratt hun bort med makt heller.

Anonymous poster hash: 3cc2b...f60

[Gjest Lady.In.Heels]

Så mye bump! Skal skrive noe, jeg.

Dette var nyttårsaften for noen år siden. Jeg var nettopp hjemme fra kveldsvakt, klokken var rundt elleve. Var utslitt, så hadde lagt meg i sengen da jeg plutselig hører masse dameskrik utenfor. Tittet ut, og så en jentegjeng på fem som prøvde å holde fast en hylende jente som ble dratt avsted etter håret av en fyr. Ti meter unna sto kameratgjengen hans og så på. Fyren fikk jenta løs, og slepte henne bortover håret langs asfalten mot kameratene. Hun skrek og skrek, og venninnene hylte og gråt. Hver gang hun prøvde å komme seg unna, slo han henne i ansiktet med knyttneven. Altså, ikke et dask, men et skikkelig knyttneveslag. Etter noen slag sank hun sammen på bakken, hun hadde nok besvimt, men kunne like gjerne vært død. Han slo så hardt at hodet hennes ble slengt bakover hver gang. Så fortsatte han å slepe henne bortover etter håret, men plutselig svinger det inn en taxi i gaten, og to menn hoppet ut. Da løp fyren og alle kameratene, og venninnene turte endelig å storme til.

Alt dette skjedde så fort. Jeg var i fullstendig sjokk. Ringte politiet, de var heldigvis alt på vei. Jenta lå på bakken ganske lenge, men kviknet til da politiet kom. Sykebil kom ikke, og etter fem minutter var både politiet og jentene borte. Ringte politiet igjen og lurte på hvorfor de ikke hadde kontaktet ambulanse, og om de trengte vitner, jeg hadde jo sett alt, men det trengtes visst ikke.

Den natten gråt jeg så fælt at jeg ikke klarte snakke på mange timer. Det er uten tvil det mest brutale jeg har opplevd.

Anonymous poster hash: 6dd3f...ee9

Huff så ekkelt. Lurer virkelig på hvorfor han gutten nærmest slo ihjel denne jenta. Det skal vanligvis veldig mye til før en mann slå en kvinne.

Meget spesielt at politiet ikke tilkallet ambulanse. Hun kunne jo ha fått hjerneblødning og litt av hvert! Håper de kjørte henne til legevakta i vært fall.

[AnonymBruker]

Det er kansje ikke helt min opplevelse men jeg synes den er ganske ekkel likevel.

Jeg bodde midt i byen på den tiden. og hadde vært ute. da jeg var på vei hjem så jeg en sirkel av mannfolk rundt en jente ,hun var 18-19 så det ut som. Så jeg gikk bort til henne og spurte om det gikk bra.Hun bare jada. Jeg er du sikker? trenger du hjelp til å komme deg hjem? jeg kan vente på bussen med deg eller følge deg bort til en taxi? nei det ville hun ikke. De mannfolka oppførte seg ganske ekkelt og jeg ville så veldig gjerne få henne vekk fra de. hun var ganske full også. Jeg ga det et par forsøk til så gikk jeg.

leste avisa etter på. jente på 18 gruppe voldtatt, i sentrum..... jeg håper det ikke var henne. men var ikke så mange andre mennesker der ute så. Har skikkelig dårlig samvittighet for at jeg ikke gjorde mer. men jeg er ikke store jenta jeg heller så kunne ikke dratt hun bort med makt heller.

Anonymous poster hash: 3cc2b...f60

Tragisk. Du kunne ringt polititet da, men det er lett å være etterpåklok

Anonymous poster hash: 82c7c...666

[AnonymBruker]

Tragisk. Du kunne ringt polititet da, men det er lett å være etterpåklok

Anonymous poster hash: 82c7c...666

ja nettopp. har en sperre for å ringe før det faktisk har skjedd noe.synd men sant.

Anonymous poster hash: 3cc2b...f60

[AnonymBruker]

Huff så ekkelt. Lurer virkelig på hvorfor han gutten nærmest slo ihjel denne jenta. Det skal vanligvis veldig mye til før en mann slå en kvinne.

Meget spesielt at politiet ikke tilkallet ambulanse. Hun kunne jo ha fått hjerneblødning og litt av hvert! Håper de kjørte henne til legevakta i vært fall.

Det var en svært aggressiv gjeng med innvandrermenn. Virket ikke som om de kjente jentene, kan aldri forestille meg at de frivillig ville hatt noe med disse mennene å gjøre. De lyste dårlig nytt, hele gjengen. J....g skumle typer, rett og slett.

Håper hun dro til legevakten, men politiet kjørte uten henne, ihvertfall. Lurer på om de kanskje ikke fikk med seg alvorlighetsgraden. Ventet egentlig å lese om det i avisen, men dette skjer kanskje oftere enn jeg liker å tro.

Anonymous poster hash: 6dd3f...ee9

[Lady]

Det var en svært aggressiv gjeng med innvandrermenn. Virket ikke som om de kjente jentene, kan aldri forestille meg at de frivillig ville hatt noe med disse mennene å gjøre. De lyste dårlig nytt, hele gjengen. J....g skumle typer, rett og slett.

Håper hun dro til legevakten, men politiet kjørte uten henne, ihvertfall. Lurer på om de kanskje ikke fikk med seg alvorlighetsgraden. Ventet egentlig å lese om det i avisen, men dette skjer kanskje oftere enn jeg liker å tro.

Anonymous poster hash: 6dd3f...ee9

Helt ubegripelig at ambulansen ikke ble tilkalt!!

[Lilleulv_]

Jeg har aldri klart å glemme noe som skjedde da jeg var student i Bø. Det var fest på Kroa som vanlig, husker ikke om det var konsert...? Det sto i hvert fall 2 stoooore høyttalere oppå hverandre oppå scenen, og folk danset.

Plutselig var det fullt kaos, alle trakk til sidene og 2 jenter lå på gulvet med sterke smerter. En av høyttalerne på toppen hadde falt ned, i hodet på jentene. Seriøst, de var store, og sikkert enormt tunge. Ambulansen kom, og tok de med.

Jeg har tenkt på dette innimellom siden, på hvordan det gikk med de jentene. Det var en utrolig skremmende opplevelse, selv om det kanskje ikke passer helt inn blant de typer opplevelser som har blitt fortalt her...

[mariposaa]

Uff, så mye skummelt dere har opplevd.

Jeg har heldigvis ikke opplevd mange skumle ting, men jeg husker en gang, da jeg nylig hadde flyttet til utlandet;

Det var mørkt ute og jeg var på vei hjem, hadde akkurat gått av bussen og for å komme til porten min, måtte jeg gå et kvartal i mørket.

Siden jeg var ny i dette landet, passet jeg ikke på å gå med minst ei/en annen, så jeg gikk alene i mørket, da det plutselig dukket opp en hvit stasjonsvogn ved siden av meg. Jeg tror det var 3-4 menn inni bilen og dem sunket farten, kjørte tett inntil fortauet og snakket til meg hele tiden. "Bli med oss", "Du er så søt, vi biter ikke" og de ga seg IKKE.

Ble kjemperedd, spesielt siden jeg er liten og kunne aldri kommet meg unna om de hadde bestemt seg for å dra meg inn i bilen.

Heldigvis hadde jeg bare litt igjen å gå, låste opp porten kjempefort og smatt inn i nabolaget. Gikk ikke inn i huset mitt før de hadde dratt, men følte meg allikevel ikke helt trygg da jeg innbilte meg at de hadde våpen osv. De kjørte fort etter at jeg hadde låst meg inn.

Da jeg kom inn ble redselen vekslet med sinne, da jeg ikke lenger kan gå alene hjem, i redsel for at noe lignende skal skje igjen. Ønsket meg lenge en lekepistol jeg kan ha i veska, i tilfelle dette skjer igjen, men man vet jo aldri hvordan den andre personen reagerer. Derfor går jeg aldri alene lenger.

[happiest]

Opplevde at en ukjent la meg til på msn, den tiden det var populært. Han visste ALT om meg og kunne beskrive i detalj hvor jeg bodde. Bodde ett sted langt utpå landet og godt oppi skogen, ikke mye folk der for å si det sånn. Ekstremt skremmende for en 16 åring som ikke hadde noen å støtte seg på.

Senere fant jeg ut at det var "kompisen" min som lurte meg, skremte meg what ever, for å finne ut om jeg gikk til han hver gang jeg var i trøbbel. Kompisen min var jeg kjent med over nett. Jeg trodde han var en gutt på kanskje 20 år. Helt til jeg dro for å besøke han. Vi hadde hatt kontakt på nett og tlf i over 9 mnd så følte meg trygg på han. Buss - bytte buss - videre med ny buss - vente på taxi - sluppet av hos han. Langt å reise.. Rundet hushjørnet hans, møtte en gammel mann, gikk videre og ble tatt tak i av den eldre mannen og dratt med inn. Da innrømmet han hvem han var. Løgn og fanteri i 9 mnd.

Den følelsen når jeg står i huset hans, ingen vet at jeg er der, og jeg skjønner at jeg ikke kommer meg noe sted. Jeg gjør det beste ut av situasjonen. Gjør som han sier. Følger med videre opp i huset, setter meg på sofaen. Vi prater sammen, jeg føler det veldig ekkelt og kikker på alt rundt meg. Jeg kan ennå se for meg alt sammen. Han serverer godteri sier han har bestilt pizza og vi ser tv. Mobilen min legger jeg på lading. den er helt tom..

Kvelden kom fort pga lang reise. Jeg spør om han kan re opp i sofaen til meg. Han sier han har stooor seng og lover å ikke røre meg. Mye frem og tilbake, men jeg blir overtalt. Så la meg der med klærne på.

Om natten våkner jeg av at han sitter oppå meg, kler av meg og binder fast hendene mine med ett belte av noe slag. Kort fortalt.. Resten av natten så blir jeg voldtatt, slått, dratt etter håret, slått litt mer..

Tidlig neste morgen våkner jeg av meg selv, beltet er løsnet han sover (endelig!!)) Jeg lister meg ut av sengen, ut i stuen drar med meg mitt nærmeste, tar penger fra lommeboken hans og løper. Mitt siste minne er at jeg løper frebrilsk langs veien etter noe mulighet til å komme meg unna.

Buss - bytte buss - videre med neste buss etc har jeg ingen minner av. Han stalket meg på mobil og nett i noen mnd i ettertid før han ga seg. Og han er nå anmeldt.

Anonymous poster hash: 0d1c4...091

anmeldte du? for en historie...

edit: leste nå at han var det!

Endret 16. januar 2014 av happiest

[AnonymBruker]

Jeg, min daværende kjæreste og noen kamerater av han var på båttur. Vi la til på en øy og stemningenvar god. Jeg gikk etter hvert og la meg mens de andre ble sittende våkne. Plutselig våkner jeg av mye bråk og stakk hodet ut av ene luken sommar på soverommet for å se hva som skjedde. Der sto kjæresten med en klepp(slik lang stang med en spiss krok på enden) i hånden. Jeg spørr selvsagt hva som skjer, han snur seg mot meg og BAM! Han smeller kroken ned rett ved siden av hodet mitt. Før jeg får summer meg gjør han det igjen. Hadde jeg ikke dukket 3 gangen så hadde han nok tatt livet av meg den kvelden, for det tredje salget hadde truffet meg om jeg ikke hadde kommet meg unna.

Den dag i dag så aner jeg ikke hva som utløste situasjonen. Han hadde vert voldelig/truende mot meg flere ganger tidligere, så jeg var vandt med raseriet hans, men hadde ikke sett for meg det når jeg våknet. Jeg klarte heldigvis å gå fra ham ikke så lenge etter den hendelsen. Jeg blir ennå kvalm av å tenke på at den man skal kunne stole på og være trygg på kan gjøre slikt.

Anonymous poster hash: fffe1...0db

[Gjest Bringebær55]

Jeg bodde i Oslo når jeg var mindre. Hujsker ikke hvor gammel jeg var når dette skjedde men jeg flyttet rett etter at jeg hadde begynt i 2. klasse, så var ikke gamle jenta. Like ved blokka jeg bodde i var det en fotballbane, dette må ha vært seint på høsten, for jeg husker at det var mørkt og mamma hadde aldri latt meg være ute seint. Uansett, jeg og en vennine var ute å lekte på lekeplassen da vi hører at det er noen som driver på fotballbanen. En gjeng med gutter har trening, for oss var disse veldig store, men de var vel runt 17-19.

Disse gutta roper til hverandre og kaller hverandre mindre hyggelige ting, ganske sikkert bare på kødd. Men vi begynte å rope det de ropte til hverandre, tilbake til dem. Dette falt ikke i god jord, så de ropte at hvis vi ikke ga oss så skulle de komme og ta oss. Kjempe morsomt for oss mens vi fortsatt var på god avstand. Plutselig begynner de å storme opp bakken mot oss og vi snur på hælen og løper det vi orker mot blokka mi.

De tar oss igjen 40-50 før oppgangen min, men på en eller annen måte så ender vi opp inntil døra ved oppgangen min. En av guttene har en lommekniv som har tar opp og truer oss med den. Spør de andre gutta om han skal drepe oss eller om det holder med å kutte av oss fingrene. I panikk begynner jeg febrilsk å trykke på ringeknappen min. Det føltes som en evighet, men når mamma buzzet oss inn, så gikk de.

Vi løper inn og jeg husker at jeg strigråt og at jeg hadde tisset på meg. Når vi fikk fortalt hva som hadde skjedd. Så stormer pappa og faren til vennina mi (vi var naboer og de bodde tvers over gangen, var ofte på besøk hos oss) ut etter guttegjengen. De fikk tak i dem, men hva som ble sagt og/eller gjort fikk jeg aldri vite.

Jeg husker enda følelsen da han med kniven tok hånda mi og la knivbladet over fingrene mine.

[Maria12345]

Hmm... ok dette blir laaaaaangt

Husker en opplevelse som kanskje 4-5 år, vi var på et museum og jeg stusset over at den ene dukken bak glasset bevegde så mye på seg, ikke mekaniske bevegelser, og hun så levende ut. Som voksen har jeg fått vite at det skal spøke der av ei dame. Så kanskje det var henne?

Mange år senere satt jeg barnevakt hos ei venninne. Sønnen på 3 år sov rett over stua. Jeg hørte i halv 24 tiden at han tok noen skritt over gulvet men da det ble stille så brydde jeg meg ikke. Ca kl 24 hørte jeg det på nytt og da lo han og, da gikk jeg opp og inn på soverommet og der lå han og sov! Han faket garantert ikke da jeg så det på pusten. Jeg gikk ned igjen litt redd. Ca halv 1 hørte jeg noen si navnet mitt og automatisk snudde jeg meg og svarte "ja?", men der var det selvsagt ingen! Det blikket mitt stoppet på var bildet av oldemora til venninna mi. Når jeg la meg (jeg overnattet) så følte jeg at noen stirret på meg så jeg gjemte meg under dyna, men det var jo sikkert fordi jeg var redd fra før av. Når jeg nevnte dette til venninna mi så fortalte hun at oldemora (på bildet) som har bodd der heter det samme som meg, noe hun aldri har nevnt før.

Ikke så lenge før jeg flyttet fra der jeg bodde da så opplevde jeg at brannalarmen på soverommet peip midt på natta i 3-tiden 3 kvelder på rad. Huseier byttet barnnalarm uka etterpå. Det var det eneste merkelige som skjedde der. Jeg flyttet til andre enden av landet, etter få dager i den nye leiligheten satt jeg en kveld og så på tv, på kommoden ved siden av lå noe verktøy. Plutselig ser jeg i sidesynet at en umbrakonøkkel fyker bortover og lander på gulvet med et smell, var flisgulv i hele leiligheten. Skvatt men ble ikke redd. Noen dager senere gikk brannalarmen 3 kvelder på rad i 23-tiden mens jeg tilfeldig befant meg et par meter unna den. Huseier som er elektriker fant ikke ut av "feilen", jeg sa ikke at jeg har opplevd det før. Noen uker senere hadde jeg sittet lenge med pcen og var trøtt og støl, stilte meg midt på gulvet for å strekke hele kroppen, min høyre arm kom da borti noe usynlig. Jeg skvatt litt og ble stående og stirre ut i luften, så ingenting. Ble ikke i redd men syns at det er ekkelt i ettertid. Ikke så lenge etter dette satt jeg i sofaen og så på tv, hadde beina oppe i sofaen, bøyd så lårene var opp mot magen om dere skjønner. Jeg så tv'en akkurat over knærne. Etterhvert tok jeg bena ned og skvatt skikkelig! Da var den ene av to skuffer i tv-benken helt åpen og jeg vet at jeg ikke hadde latt den stå åpen da jeg aldri gjør det. Den benken skrudde jeg og min far sammen og den skuffen ble det en feil med så den er vanskelig å åpne og bråker når man åpner det. Den har aldri før el siden åpnet seg av seg selv. Så ble det rolig lenge.

Ca ett år etterpå opplevde jeg det aller verste. Jeg satt lenge opp og hadde ikke rørt alkohol for å ha det sagt. La meg og følte med en gang at noen var i rommet. Jeg satte meg opp i sengen, og så en liten skikkelse foran og litt til siden for meg. Jeg stirret og da øynene ble vant med mørket etter noen sekunder så jeg at det var et barn som stod med ryggen til meg oppi sengen min! Mest sannsynlig en gutt med en stripete pysjamas, som de hadde i gamle dager, skjorte og bukse. Han hadde mørkt kort hår og var kanskje 7-8 år. Jeg ble livredd, la meg ned og gjemte meg under dyna, og sparket til han Når jeg kikket bort så var han borte. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å få sove men har aldri sovet så godt i mitt liv, merkelig.

Etter da opplevde jeg kanskje 4-5 ganger at alle kjøkkenskapene på øverste rad stod på gløtt når jeg kom inn på kjøkkenet. Ca en mnd etter det med gutten våknet jeg en søndag i 8-tiden av at noen banket i veggen min på soverommet, noen som stod ute. Jeg ble irritert på huseier men kom på at de var på hytta så jeg var alene. Det var kraftige bank så neppe en mus eller rotte. Etter ca 15 min med bankingen ble jeg lei og stod opp. I det jeg reiste meg så sa jeg høyt og sint "dette gidder jeg ikke høre på så jeg står opp". Samme sekund ble det stille, når jeg gikk ut av rommet følte jeg at noen lo av meg så jeg snudde meg men så ingen. Det var vinter så jeg gikk etterpå ut for å se etter spor i snøen, ingen spor og ikke nysnø.

Jeg bestemte meg så for å flytte tilbake til andre enden av landet. Jeg hadde planlagt når jeg skulle begynne å pakke og ca en uke før jeg skulle begynne kom jeg hjem en kveld i 20-tiden etter å ha besøkt ei venninne. Jeg gikk inn på badet og der hadde den ene hyllen tømt seg. Det var den aller øverste hyllen og den inneholdt bare parfymesamlingen min. De fleste stod sammen i en klase på gulvet, var flisgulv så de burde blitt knust om de falt, og noen få stod sammen på benken. Da følte jeg at noen ba meg om å pakke, men jeg brydde meg ikke og når jeg pakket så angret jeg da det ble stress. Ellers følte jeg meg aldri alene i leiligheten og var alltid sliten.

Når jeg kom inn i den nye leiligheten i andre enden av landet ble jeg så lettet, jeg hadde ikke tenkt på forhånd om det kunne være ånder eller noe sånt der men det første jeg tenkte når jeg kom inn i leiligheten var "her er jeg alene, jippi!". Ett år etterpå døde en venninne av meg. Ca en mnd etterpå manglet jeg en gaffel og letet etter den men fant den ikke, noen uker senere var jeg i uteboden og fant den inni en eske inni en veske jeg ALDRI hadde brukt før, akkurat den vesken jeg letet etter. Inni en eske som stod under andre esker bak flere søppelsekker. Og jeg VET at jeg ikke har lagt den der. Når jeg fant ngaffelen så hørte jeg venninna min sin latter og jeg måtte bare le tilbake Hun var en liten "ramp" så hun kunne lett gjort noe sånt. Da hadde jeg alle 6 gaflene mine. En måned senere hadde jeg bare 4! Jeg letet og letet men fant de ikke. Igjen noen uker senere så var jeg i uteboden igjen og flyttet de søppelsekkene og eskene som jeg nevnte over fordi jeg skulle sette en liten sofa der. Og hva lå under den siste esken jeg løftet opp innerst i hjørnet? Den ene gaffelen! Den siste fant jeg ikke. Jeg flyttet 6 mnd senere inn med kjæresten og når jeg pakket ut hadde jeg alle 6 gaflene i hånda og jeg hadde pakket bare 5. En annen gang før jeg flyttet med kjæresten var fuktighetskremen, som jeg hadde fast stående under stuebordet på platen under, plutselig blitt borte. Jeg vet at jeg ikke hadde flyttet den men letet og fant den ikke. En uke etterpå, en tidlig morgen når jeg var stresset og skulle på jobb, så når jeg tok nøkkelen som lå på kjøkkenbenken så stod fuktighetskremen ved siden av nøklene. Jeg VET at den ikke stod der 15 min tidligere når jeg stod ca akkurat der og lagde frokost og matpakken. Og midt på kjøkkenbenken er en veldig synlig plass når man har lett etter den. Jeg hadde en knøtt leilighet og sofaen stod nært kjøkkenbenken. Ingen andre hadde nøkkel til leiligheten bortsett fra han som eide leiligheten som da bodde i andre enden av landet. Jeg går ikke i søvne; henter en gaffe og låser meg ut av leiligheten naken, så låser meg inn to dører til uteboden, flytter masse søppelsekker og esker, legger fra meg gaffelen, rydder på plass, låser 3 dører etter meg og legger meg. Nei det gjør jeg ikke

Foreldrene mine har gjengangere. I oppveksten hørte jeg de ofte komme opp trappa fra kjelleren uten at de kom, jeg kunne høre på skrittene hvem det var. Ca 5 min senere kom den samme personen opp, alltid. Ellers hørte jeg ofte bilen komme inn innkjørselen og stoppe, ca 5 min før den egentlig kommer. Når min mor ringte hjem så hørte jeg på ringetonen (hustelefon av den gamle sorten uten nummerviser og med en ringetone) at det var henne som ringte.

Har to ganger opplevd at jeg har drømt at noen dør, samme natta har en i familien til den jeg drømte om tatt livet sitt. Og ellers har flere rundt meg død i løpet av kort tid etter de drømmene. Noe som jeg aldri har opplevd før, hvor ofte opplever man at 4-5 man kjenner dør i løpet av kort tid? Tilfeldig? Vet ikke, kanskje.

Anonymous poster hash: 0522b...6b1

Frysninger her også! Men den siste var jo direkte skummel, ikke akkurat noe man vil oppleve :S

[AnonymBruker]

Jeg bodde i Oslo når jeg var mindre. Hujsker ikke hvor gammel jeg var når dette skjedde men jeg flyttet rett etter at jeg hadde begynt i 2. klasse, så var ikke gamle jenta. Like ved blokka jeg bodde i var det en fotballbane, dette må ha vært seint på høsten, for jeg husker at det var mørkt og mamma hadde aldri latt meg være ute seint. Uansett, jeg og en vennine var ute å lekte på lekeplassen da vi hører at det er noen som driver på fotballbanen. En gjeng med gutter har trening, for oss var disse veldig store, men de var vel runt 17-19.

Disse gutta roper til hverandre og kaller hverandre mindre hyggelige ting, ganske sikkert bare på kødd. Men vi begynte å rope det de ropte til hverandre, tilbake til dem. Dette falt ikke i god jord, så de ropte at hvis vi ikke ga oss så skulle de komme og ta oss. Kjempe morsomt for oss mens vi fortsatt var på god avstand. Plutselig begynner de å storme opp bakken mot oss og vi snur på hælen og løper det vi orker mot blokka mi.

De tar oss igjen 40-50 før oppgangen min, men på en eller annen måte så ender vi opp inntil døra ved oppgangen min. En av guttene har en lommekniv som har tar opp og truer oss med den. Spør de andre gutta om han skal drepe oss eller om det holder med å kutte av oss fingrene. I panikk begynner jeg febrilsk å trykke på ringeknappen min. Det føltes som en evighet, men når mamma buzzet oss inn, så gikk de.

Vi løper inn og jeg husker at jeg strigråt og at jeg hadde tisset på meg. Når vi fikk fortalt hva som hadde skjedd. Så stormer pappa og faren til vennina mi (vi var naboer og de bodde tvers over gangen, var ofte på besøk hos oss) ut etter guttegjengen. De fikk tak i dem, men hva som ble sagt og/eller gjort fikk jeg aldri vite.

Jeg husker enda følelsen da han med kniven tok hånda mi og la knivbladet over fingrene mine.

FYSØREN!!!! HVEM I ALLE DAGER GJØR NOE SÅNT MOT TO SMÅ BARN?!!!!! DET ER JO HELT SYKT! :-o De fortjener jammen meg å miste noen fingre på ekte! De må jo være hjernedød!!!!

Stakkars dere, sender en klem selvom det er lenge siden! Håper fedrene deres mørrbanket de...

Anonymous poster hash: 6f16d...7f1

[AnonymBruker]

Jeg og noen venner (vi var vel 13?) sto langs veien og kastet snøballer på noen biler (man ser jo ikke faren med dette i den alderen), ikke på front-ruten da så klart, men i side døren. Så kommer det en stor brøyte bil, og en av oss treffer den på siden, ikke langt fra frontruten (ups..).. Brøytebilen bråbremser, og ut kommer det en illsint mann på sikkert 40 og løper ut og skriker ''jeg skal drepe dere j***la drittunger!'' Vi får helt panikk, og vi løper opp bakken bak oss, jeg holder på å falle bakover pga. all snøen men klarer å dra meg opp bakken med han ca. 1 meter bak meg bare!! Vi hopper over gjerde, og deretter løper guttene vi var med ned en bakke.. Jeg derimot løper i oppoverbakken, og han følger så klart etter meg. Jeg skynder meg bort til huset til en jeg kjenner og spør om hun er hjemme, faren sier at det er hun ikke, mens brøytebil sjåføren står et par meter fra huset å ser på meg mens han venter på at jeg skal gå derifra. Jeg er jo livredd, så prøver å holde en samtale gående, etter 5 laaaange minutter spør brøytebilsjåføren om vi har sett noen gutter løpende forbi, før sjåføren går. Når jeg så at han hadde gått ned bakken løp jeg videre opp og ventet med huset til venninnen min som også hadde vært med på dette. Jeg ringte henne 1 gang, men hun svarte ikke. Jeg var kjempe redd for at han skulle komme opp igjen. Så ringte jeg på nytt, hun tok den og jeg spurte hvor hun var. Hun hadde aldri løpt vekk, hun hadde derimot gjemt seg i en busk nede med veien. Og da vi andre løp opp bakken hadde hun hørt at sjåføren hadde sagt ''jeg skal brekke beina deres i to''. Hun hadde jo så klart hjerte i halsen, og det var bare flaks at han ikke så henne i den lille busken! Grunnen til at hun ikke tok telefonen første gang jeg ringte, var fordi sjåføren var på vei inni brøytebilen igjen, var jo bare få meter fra henne... Jeg er ufattelig glad han ikke hørte telefonen hennes når jeg ringte første gang, hadde fått sykt dårlig samvittighet om han hadde funnet henne pga. meg!!

Men kan jo så klart flire i ettertid, når alt gikk bra, over hvilke gale småunger vi var på den tiden.. Men jeg vil ikke vite hva som hadde skjedd om han hadde tatt oss!!

Anonymous poster hash: 6f16d...7f1

[AnonymBruker]

Jeg og noen venner (vi var vel 13?) sto langs veien og kastet snøballer på noen biler (man ser jo ikke faren med dette i den alderen), ikke på front-ruten da så klart, men i side døren. Så kommer det en stor brøyte bil, og en av oss treffer den på siden, ikke langt fra frontruten (ups..).. Brøytebilen bråbremser, og ut kommer det en illsint mann på sikkert 40 og løper ut og skriker ''jeg skal drepe dere j***la drittunger!'' Vi får helt panikk, og vi løper opp bakken bak oss, jeg holder på å falle bakover pga. all snøen men klarer å dra meg opp bakken med han ca. 1 meter bak meg bare!! Vi hopper over gjerde, og deretter løper guttene vi var med ned en bakke.. Jeg derimot løper i oppoverbakken, og han følger så klart etter meg. Jeg skynder meg bort til huset til en jeg kjenner og spør om hun er hjemme, faren sier at det er hun ikke, mens brøytebil sjåføren står et par meter fra huset å ser på meg mens han venter på at jeg skal gå derifra. Jeg er jo livredd, så prøver å holde en samtale gående, etter 5 laaaange minutter spør brøytebilsjåføren om vi har sett noen gutter løpende forbi, før sjåføren går. Når jeg så at han hadde gått ned bakken løp jeg videre opp og ventet med huset til venninnen min som også hadde vært med på dette. Jeg ringte henne 1 gang, men hun svarte ikke. Jeg var kjempe redd for at han skulle komme opp igjen. Så ringte jeg på nytt, hun tok den og jeg spurte hvor hun var. Hun hadde aldri løpt vekk, hun hadde derimot gjemt seg i en busk nede med veien. Og da vi andre løp opp bakken hadde hun hørt at sjåføren hadde sagt ''jeg skal brekke beina deres i to''. Hun hadde jo så klart hjerte i halsen, og det var bare flaks at han ikke så henne i den lille busken! Grunnen til at hun ikke tok telefonen første gang jeg ringte, var fordi sjåføren var på vei inni brøytebilen igjen, var jo bare få meter fra henne... Jeg er ufattelig glad han ikke hørte telefonen hennes når jeg ringte første gang, hadde fått sykt dårlig samvittighet om han hadde funnet henne pga. meg!!

Men kan jo så klart flire i ettertid, når alt gikk bra, over hvilke gale småunger vi var på den tiden.. Men jeg vil ikke vite hva som hadde skjedd om han hadde tatt oss!!

Anonymous poster hash: 6f16d...7f1

Hæ? Spør han deg om du har sett noen gutter løpe forbi? Når han står og ser på deg og venter på å ta deg?

Anonymous poster hash: 34952...c84

[AnonymBruker]

Hæ? Spør han deg om du har sett noen gutter løpe forbi? Når han står og ser på deg og venter på å ta deg?

Anonymous poster hash: 34952...c84

Han ville vel ikke innrømme det foran den faren hun stod og pratet med..

Anonymous poster hash: 8e6d6...505

[AnonymBruker]

Han ville vel ikke innrømme det foran den faren hun stod og pratet med..

Anonymous poster hash: 8e6d6...505

Stemmer, han sto og ventet i veien rett ved huset imens jeg snakket med faren, da han gikk lei av å vente når han så at jeg ikke hadde tenkt meg noe sted med det første.

Anonymous poster hash: 6f16d...7f1