Del dine mest skremmende opplevelser

[Schweppes]

Jeg chattet med en fyr på nettet en periode, og tekstet også litt med han. Vi mistet delvis kontakten. Etter noen mnd ble jeg ringt opp fra oslo politidistrikt. Fikk ikke tatt den(var på jobb) men de ringte og ringte. Svarte til slutt og de lurte på om jeg var (navnet mitt), og de sa at nr mitt hadde dukket opp i forbindelse med et drap. Jeg ble livredd og begynte å gråte, og de ville først ikke si hvem som var drept eller hva som hadde skjedd. Etterhvert fortalte de at denne mannen jeg hadde snakket med hadde drept en fyr i oslo og de hadde funnet tlfnr mitt og sms fra meg på telefonen hans og ville vite hva slags relasjon jeg hadde til han. Viste seg at han jeg hadde chattet med er en ganske kjent fengselsfugl som har florert en del i media.

Syns det var ekkelt at de ikke ville fortelle meg hva det gjaldt med én gang. Jeg ble jo veldig bekymret for at noen i familien eller vennekretsen hadde dødd.

Politiet rådet meg til å skifte telefonnummer og aldri mer ta kontakt med han, hvilket jeg også gjorde.

[Maximillian Cohen]

Da jeg var rundt 10 år fant jeg og morfaren min en livløs person liggende i en hekk. Morfaren min gjorde sitt beste for å få liv i denne personen mens jeg måtte løpe opp til huset for å ringe etter ambulanse (mobiltelefonene var på denne tiden ikke akkurat bærbare). Da jeg kom ned igjen hadde morfaren min fått litt liv i han, men da ambulansepersonellet kom var det ikke annet for dem å gjøre enn å konstatere at han var død. Det var ikke alt jeg fikk vite i den alderen, men slik jeg har skjønt det var dødsårsaken en uheldig alkohol og pillekombinasjon.

En annen skremmende opplevelse var da jeg var 12 - 13 år og alle i kompisgjengen var ute å syklet i gaten der jeg bodde. Han tøffeste av oss skulle så klart vise hvor tøff han var da han tok en sykkel uten bremser og satte utfor den bratteste bakken i nærheten. Det kom en bil i mot, han mistet kontrollen og tok en og en halv salto ned i en steinrøys. Hodeskallen delte seg i to. Det gikk imidlertid veldig bra. Han fikk ingen varige mén annet enn et heftig arr fra under haken, gjennom ansiktet, over hodet og godt ned i nakken.

Endret 23. mars 2014 av Maximillian Cohen

[saa92]

_{Synd med stopp i denne tråden}

[Gjest ArmyPrincess]

...

Endret 27. april 2014 av ArmyPrincess

[Silla8]

Min skremmende opplevelse var for ikke så lenge siden.

Hadde i lengre tid gått hjemme med ørebetennelse, og skulle endelig tilbake på jobb den ene dagen i uka jeg er på jobb.

Sto opp, følte meg bra, stelte meg og satt på med kjæresten min til jobb. Hadde vært en time eller no på jobb før jeg visstnok hadde blacket ut.

Jeg hadde først falt i gulvet, for så å ikke vært kontakt-bar, for så å ikke puste eller ha puls. Begynte å bli blå rundt munnen og begynte med kramper.

Jeg husker ingenting fra rett før jeg falt om, til jeg kjente at noen tok lhr på meg. Jeg var bevisst, men kjente ikke smerte eller kunne ikke kommunisere i det hele tatt. Var helt lammet. Bevisstheten min forsvant igjen, og neste jeg vet, er at jeg våkner opp på sykehuset.

Der hadde de lagt meg i koma fordi hjernen min skulle få hvile.

Jeg fikk senere besøk av min redningskvinne, som fortalte at hun hadde gjort lhr på automatikk, og at jeg var en hårsbredd unna å få føle på hjertestarteren. Men i det de hadde trykket på knappen på apparatet, hadde ambulanseteam ankommet. Fra jeg falt om, til de var på stedet - gikk det ca 10 min.

Og det var ikke bare en bil som kom, men hele 3 ambulanseteam + luftambulansen.

Jeg jobber i barnehage, og det var bare flaks at de fleste barna ikke var til stede da dette skjedde. Kun 2 av barna hadde blitt redde, av de som var til stede.

Jeg skremte vettet av familie, venner og kjæresten min. Det ble gjort alle slags mulige tester på meg, og de har ikke funnet noe svar ennå. De utelukker hjerneslag, hjertefeil, kreft osv. Hittil er det kun ett svar som gjenstår, og det er om jeg har fått epilepsi. Det får jeg ikke vite på iallefall 10 dager ennå.

I ettertid har jeg hatt problemer med hukommelsen, og blir fort sliten. Men det er ingenting i forhold til hvor jeg kunne ha vært. Så jeg har en masse selvironi, og prøver å gjøre noe utav livet mitt heretter. Jeg har sett hvor viktig det er med familie og venner, og hvor viktig å ta vare på de rundt en. Plutselig sitter en der helt alene, uten noen form for kommunikasjon eller noen som kan fortelle omverdenen om hvem du er.

[Silla8]

Har forresten hatt gullhår i ræva flere ganger, når man snakker om skremmende opplevelser:

Da jeg var 3-4 år, hang jeg mye sammen med min bror og hans venner. Samme gjorde mine venner på det tidspunktet. Jeg hadde fått streng beskjed hjemmefra om at jeg IKKE fikk lov til å gå over veien. Vel, som sagt, så gjort. Jeg gikk over veien. Der ble jeg helt til jeg ble oppdaget av min mor som sto i vinduet og hylte at jeg måtte pelle meg over igjen.

Jeg lærte ganske tidlig at man skulle gå over fotgjengerfeltet.

Jeg så meg til sidene ved veien, flere ganger. Det kom først en trailer, så kom det en bil, også kom det en trailer etter der igjen..

Men jeg så ikke den traileren som kom etter den.

Neste jeg husker er at jeg ligger i fanget på en kvinne, at hun holder på pannen min og hun sier at jeg må ta det med ro. Alt kom til å ordne seg.

Det som skjedde, var at jeg ikke hadde sett den siste traileren og skulle løpe over. Jeg kræsjet pannen min mot stigbrettet og havnet under det ene forhjulet. Hadde han ikke stoppet sporenstreks, så hadde jeg ikke sittet her i dag. Ene foten kom under forhjulet, men jeg fikk ingen brudd. Jeg ble blå fra hofta til storetåen, men jeg slapp unna det hele med kutt i pannen, hjernerystelse og blåmerker her og der.

Jeg har i dag den dag ett arr i pannen som vitner om det hele.

Jeg tenker på stakkars mannen som kjørte, han kunne ikke hatt det godt. Noen år tidligere hadde han kjørt på ei jente på 3hjulsykkel. Han skulle rygge ut fra en oppkjørsel og hadde ikke sett jenta som ikke flyttet seg. Det kunne ikke vært noe godt for han å ha enda ei jente som han gjorde skade mot..

Om en skal forsvare han, så er ikke han den skyldige i noen av sakene. Barn kan være ekstremt uoppmerksomme, og det er ikke lett å holde styr på dem.

Det var vaktmesterkonen i bygget vi bodde i, som hadde meg i fanget sitt.

[AnonymBruker]

Noen fler?

Anonymous poster hash: 1b26b...030

[AnonymBruker]

Ble fulgt etter hele veien hjem da jeg studerte i Oslo, av en eldre innvandrer.

Da jeg var 18 ble jeg omringet av somaliere som sa jeg skulle bli med dem inn i en bil som sto og ventet. Jeg ropte på hjelp, og de sprang da noen begynte å rope ut av vinduene.

Anonymous poster hash: 6c2d9...8f7

[Kittykat]

Min skremmende opplevelse var for ikke så lenge siden.

Hadde i lengre tid gått hjemme med ørebetennelse, og skulle endelig tilbake på jobb den ene dagen i uka jeg er på jobb.

Sto opp, følte meg bra, stelte meg og satt på med kjæresten min til jobb. Hadde vært en time eller no på jobb før jeg visstnok hadde blacket ut.

Jeg hadde først falt i gulvet, for så å ikke vært kontakt-bar, for så å ikke puste eller ha puls. Begynte å bli blå rundt munnen og begynte med kramper.

Jeg husker ingenting fra rett før jeg falt om, til jeg kjente at noen tok lhr på meg. Jeg var bevisst, men kjente ikke smerte eller kunne ikke kommunisere i det hele tatt. Var helt lammet. Bevisstheten min forsvant igjen, og neste jeg vet, er at jeg våkner opp på sykehuset.

Der hadde de lagt meg i koma fordi hjernen min skulle få hvile.

Jeg fikk senere besøk av min redningskvinne, som fortalte at hun hadde gjort lhr på automatikk, og at jeg var en hårsbredd unna å få føle på hjertestarteren. Men i det de hadde trykket på knappen på apparatet, hadde ambulanseteam ankommet. Fra jeg falt om, til de var på stedet - gikk det ca 10 min.

Og det var ikke bare en bil som kom, men hele 3 ambulanseteam + luftambulansen.

Jeg jobber i barnehage, og det var bare flaks at de fleste barna ikke var til stede da dette skjedde. Kun 2 av barna hadde blitt redde, av de som var til stede.

Jeg skremte vettet av familie, venner og kjæresten min. Det ble gjort alle slags mulige tester på meg, og de har ikke funnet noe svar ennå. De utelukker hjerneslag, hjertefeil, kreft osv. Hittil er det kun ett svar som gjenstår, og det er om jeg har fått epilepsi. Det får jeg ikke vite på iallefall 10 dager ennå.

I ettertid har jeg hatt problemer med hukommelsen, og blir fort sliten. Men det er ingenting i forhold til hvor jeg kunne ha vært. Så jeg har en masse selvironi, og prøver å gjøre noe utav livet mitt heretter. Jeg har sett hvor viktig det er med familie og venner, og hvor viktig å ta vare på de rundt en. Plutselig sitter en der helt alene, uten noen form for kommunikasjon eller noen som kan fortelle omverdenen om hvem du er.

Uff, dette hørtes skummelt ut. I det ene øyeblikket er det helt fint, i det neste svever man mellom liv og død.... Jeg håper de finner ut hva det var som skjedde med deg.

[AnonymBruker]

Jeg var en mobber på barneskolen og opplevde at hun jeg mobba faktisk reddet meg fra å bli voldtatt i en park. Hun kom gående med to svære rottweilere som jaget vekk to innvandrergutter som holdt meg fast. Hun bodde i nærheten (noe jeg ikke visste).

Jeg ville takke, hun bare så på meg og gikk videre. Jeg fortjente vel den. Husker ikke mer da jeg ikke var helt edru den kvelden.

Anonymous poster hash: e0ae8...75f

[AnonymBruker]

Dette er ikke blandt de mest skremmende opplevelsene mine, men hele situasjonen gjorde at det står så klart for meg.

For noen år siden kom jeg ut fra en psykologtime hos dps. Jeg slet med depresjon og vonde minner og følte meg skjør og hudløs etter hver time. Foran meg ut fra dps gikk en svær og kraftig mann med masse viltvoksende hår og sjegg. Jeg merket meg ikke ved han men stoppet for å tenne meg en røyk og sette på musikk. Gangveien fra dpsen gikk gjennom en skog der jeg skjelden møtte noen.

Mens jeg sto der og ordnet mitt la jeg merke til at mannen hadde stoppet noen meter foran meg og sto og stirret intenst på meg. Jeg tok meg god tid, røyket og konsentrerte meg om mp3 spilleren min. Etter noen lange minutter begynte han å rygge bort mens han stirret på meg.

Jeg synes det var ubehagelig og ble stående der jeg sto. Kikket bortover gangveien og ser at han har stoppet like rundt en sving og sto der å stirret på meg.

På det tidspunktet fikk jeg hetta, og tenkte at ikke F om jeg skal gå etter denne svære mannen inn i skogen når han var så opptatt av meg. Endte opp med å vade avgårde etter bilveien, og jeg gikk aldri gjennom skogen igjen.

Kunne ikke fri meg fra tanken på den intense stirringen, og tanken på at han også kom ut fra dps gjorde meg utrygg. Som sagt, det var ikke enklere av at jeg følte jeg sårbar og hudløs etter psyktimen heller....

Anonymous poster hash: 0f9df...19f

[Katten]

Dette er ikke blandt de mest skremmende opplevelsene mine, men hele situasjonen gjorde at det står så klart for meg.

For noen år siden kom jeg ut fra en psykologtime hos dps. Jeg slet med depresjon og vonde minner og følte meg skjør og hudløs etter hver time. Foran meg ut fra dps gikk en svær og kraftig mann med masse viltvoksende hår og sjegg. Jeg merket meg ikke ved han men stoppet for å tenne meg en røyk og sette på musikk. Gangveien fra dpsen gikk gjennom en skog der jeg skjelden møtte noen.

Mens jeg sto der og ordnet mitt la jeg merke til at mannen hadde stoppet noen meter foran meg og sto og stirret intenst på meg. Jeg tok meg god tid, røyket og konsentrerte meg om mp3 spilleren min. Etter noen lange minutter begynte han å rygge bort mens han stirret på meg.

Jeg synes det var ubehagelig og ble stående der jeg sto. Kikket bortover gangveien og ser at han har stoppet like rundt en sving og sto der å stirret på meg.

På det tidspunktet fikk jeg hetta, og tenkte at ikke F om jeg skal gå etter denne svære mannen inn i skogen når han var så opptatt av meg. Endte opp med å vade avgårde etter bilveien, og jeg gikk aldri gjennom skogen igjen.

Kunne ikke fri meg fra tanken på den intense stirringen, og tanken på at han også kom ut fra dps gjorde meg utrygg. Som sagt, det var ikke enklere av at jeg følte jeg sårbar og hudløs etter psyktimen heller....

Anonymous poster hash: 0f9df...19f

Det høres vanvittig skummelt ut!

[Gjest Siaz]

Har heldigvis ikke opplevd noe skikkelig skremmende og farlig, men mer små opplevelser her og der som var veldig skremmende for meg der og da.

1. Var i syden (språkreise) med ei venninne en gang, og vi gikk for å ta ut penger i en minibank. Det var på kvelden, og ikke mye folk der vi befant oss. I det vi sto med ryggen til og fiklet med minibanken, kom det en guttegjeng bort til oss (antar at de var beruset). Han ene gikk bort til meg og begynte å ta på meg og sa at han nektet å gå før han hadde fått et kyss. Jeg ble livredd, adrenalinet slo inn og jeg ble sint. Svartnet litt for meg, og jeg stirret han inn i øynene (så helt sikkert gærn ut, noe jeg er når jeg blir forbanna) og sa rolig "You better go..." Da løftet han hendene avvæpnende og virket nesten redd, så gikk de. Takk gud for det! De virket ikke som helt stabile typer, og vi var veldig unge og helt alene.

2. På samme reise var jeg på hotellrommet helt alene mens alle de andre var på skolen (inkl. kurslederne), og sto i dusjen da dette skjedde. Badet var lite og hadde ikke tatt med meg noe inn, som håndduk og klær osv. Plutselig hørte jeg en slags reggae-musikk som begynte å spille utenfor, og jeg spisset selvfølgelig ørene. Så hørte jeg masse utenlandsk babling, og da ble jeg redd. Det var noen på rommet! Og jeg kom meg ikke ut, i og med at da måtte jeg gå ut naken. Så i nøkkelhullet at det var to-tre svarte menn som holdt på på rommet. Ringte mamma og strigråt, fordi eneste utvei var en bakgate med masse rotter og søppel (vi bodde mer som i en slags "ghetto"). Hun ringte sporenstraks til kurslederne som kom til hotellet innen 5 minutter. Det viste seg å bare være vaskere, og de hadde sikkert ikke gjort meg noe Likevel var det skremmende, fordi det var en luggumber plass hele stedet, med mye rart som foregikk.

3. På samme reise opplevde jeg også det MEST skremmende i mitt liv tror jeg. Jeg og ei annen jente ble hjemsendt en uke før tiden, pga. vi ble tatt i å være i bar street (var litt ville og gale + at jeg ville hjem fordi jeg ikke likte meg noe særlig). Jeg kjente henne ikke noe godt, men begynte å skjønne at hun ikke var helt "med" da jeg fikk høre at hun hadde flørtet med to av de italienske kurslederne. Lang historie kort; da vi skulle reise hjem satt vi i lobbyen alene (alle de andre var på skolen), eneste folkene som var der var de som jobbet på hotellet. Plutselig kommer de to italienerne inn og går bort til oss. De forsøker å tvinge henne med opp på rommet, for å "betale tilbake for at hun fikk dem i trøbbel" (hun sladret til de norske lederne om at de prøvde seg på henne, og de fikk sparken). Vi ble livredde, og hun prøvde å dra ut samtalen med å snakke masse, mens jeg sendte melding til lederne at de måtte komme med en gang! Prøvde å søke hjelp hos de to bak resepsjonen, men de reagerte med å komme bort å kjefte oss huden full. "WHAT IS YOUR FUCKING PROBLEM!?" ropte de opp i fjeset hennes, og da skjønte jeg at hele greia var så korrupt som det kan bli. Takk til høyere makter, så kom lederne våre like etterpå og ga dem huden full til de forsvant. Dette var virkelig ekkelt!

En annen ting opplevde jeg på en fest nå nylig. Jeg sto i en samtale og la ikke merke til at en fyr sto bak meg og tok på håret mitt (?), før noen venninner ropte til meg at jeg måtte be han slutte. Han var sterkt beruset og oppførte seg merkelig. Han begynte å gjøre "skjære av halsen"-bevegelser med fingrene for å vise at han tydeligvis ville drepe meg. Jeg ble så sint til slutt at jeg stilte meg opp og var ikke langt unna av å gi han et slag i trynet. Heldigvis kom vaktene og fikk han unna meg. Hva feiler det visse folk?? Spesiell opplevelse.

Opplevd en del overnaturlige ting som har vært skremmende, men det er mer småting, selv om det var veldig skummelt..

[AnonymBruker]

Vel, kanskje ikke så ekstremt skremmende men ubehagelig var det jo:

- I utlandet havnet vi tydeligvis på en sliten, liten bar der vi etterhvert lot merke til at ikke alt var som det skulle. Mulig vi var litt for fulle og paranoide men long story short, så endte vi opp med å beine derfra.

- Var en gang litt på flørteren, det jeg ikke visste var at det var samboerne/konene til de som var der. Holdt på å bli litt bråk før vi ble skilt av dørvakta. Ja, ung, full og dum så den tar jeg på min kappe.

- Utsatt for diverse trusler på forskjellige utesteder. Et under at jeg lever ennå

Anonymous poster hash: 221bb...956

[ekkoet]

Denne tråden skal jeg finne frem og få datteren min til å lese før hun begynner å feste/reise på ferier alene. Men ikke før hun er gammel nok til at den ikke skremmer helt vettet av henne.

[Alonzo]

Når jeg fikk allergisjokk/forgiftning etter kun 2 tabletter på ny medisin. Visste jo ikke da hva det var. Våkna opp til følelsen av og ikke kunne puste. Tunga var hovna opp. Plutselig hadde jeg ikke kontroll på kjeve og ansiktsmuskler. Tunga låste seg i posisjon ut mellom leppene. Kjevene på vidt gap så langt det går og hodet så langt det går bakover. Det kom og gikk som slags ``tics``, kort eller i minutter. Følte jeg ikke fikk puste, akkurat som det låste seg i halsen også. Kunne ikke gjøre en dritt og så vidt snakke. Trodde jeg skulle dø, eller at jeg måtte avslutte det sjøl. Heldigvis etter 1 time vekte jeg et familiemedlem og etter en liten halvtime lå jeg i ambulansen på vei til sykehus mottaket. Da jeg ankom sykehuset fikk jeg kjapt en sprøyte i skinka med motgift, og etter ca.15minutter var jeg helt ``normal`` bortsett fra skjelvinger i kjeve. Fikk Akineton tabletter som jeg tok i en liten uke. Skeptisk til medisiner etter dette...Unner ingen og få en så kraftig allergisk reaksjon på medisiner. Det ironiske er at medisinene jeg begynte på var for å dempe paranoide tanker......

[Gjest Lady.In.Heels]

Hjelp! I hvilken by befant denne språkreisen seg? Godt å vite..

[Gjest Siaz]

Hjelp! I hvilken by befant denne språkreisen seg? Godt å vite..

Malta, i St. Julians. Opplevde mye rart der, mange av innbyggerne virket veldig frekke egentlig. Har hørt fra andre som har vært der i senere tid at de også har opplevd lignende ting. Veeeldig stor kontrast fra f.eks. Hellas. Var fint der om man bodde på et finere hotell, men ikke plassen å reise på som 14 åring og uten særlig mye livserfaring (selv med ledere). Ekstremt mye fyll nede i sentrum + tonnevis med innpåslitne gutter, som tok deg i hånden og prøvde å dra deg med osvosv + bråk på stranda om kvelden/natten. Ville ikke sendt mine unger dit! Ikke på språkreise i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Da pappa sa at han skulle slå meg ihjel da jeg var 12 år, og jeg var sikker på at han mente det.

Anonymous poster hash: 11156...24c

[Gjest Cartman]

Eksamenssensuren. Et helvete vært år