Del dine mest skremmende opplevelser

[AnonymBruker]

Jo, fortell da!!

Anonymous poster hash: 6ca06...5c5

Hmm... ok dette blir laaaaaangt

Husker en opplevelse som kanskje 4-5 år, vi var på et museum og jeg stusset over at den ene dukken bak glasset bevegde så mye på seg, ikke mekaniske bevegelser, og hun så levende ut. Som voksen har jeg fått vite at det skal spøke der av ei dame. Så kanskje det var henne?

Mange år senere satt jeg barnevakt hos ei venninne. Sønnen på 3 år sov rett over stua. Jeg hørte i halv 24 tiden at han tok noen skritt over gulvet men da det ble stille så brydde jeg meg ikke. Ca kl 24 hørte jeg det på nytt og da lo han og, da gikk jeg opp og inn på soverommet og der lå han og sov! Han faket garantert ikke da jeg så det på pusten. Jeg gikk ned igjen litt redd. Ca halv 1 hørte jeg noen si navnet mitt og automatisk snudde jeg meg og svarte "ja?", men der var det selvsagt ingen! Det blikket mitt stoppet på var bildet av oldemora til venninna mi. Når jeg la meg (jeg overnattet) så følte jeg at noen stirret på meg så jeg gjemte meg under dyna, men det var jo sikkert fordi jeg var redd fra før av. Når jeg nevnte dette til venninna mi så fortalte hun at oldemora (på bildet) som har bodd der heter det samme som meg, noe hun aldri har nevnt før.

Ikke så lenge før jeg flyttet fra der jeg bodde da så opplevde jeg at brannalarmen på soverommet peip midt på natta i 3-tiden 3 kvelder på rad. Huseier byttet barnnalarm uka etterpå. Det var det eneste merkelige som skjedde der. Jeg flyttet til andre enden av landet, etter få dager i den nye leiligheten satt jeg en kveld og så på tv, på kommoden ved siden av lå noe verktøy. Plutselig ser jeg i sidesynet at en umbrakonøkkel fyker bortover og lander på gulvet med et smell, var flisgulv i hele leiligheten. Skvatt men ble ikke redd. Noen dager senere gikk brannalarmen 3 kvelder på rad i 23-tiden mens jeg tilfeldig befant meg et par meter unna den. Huseier som er elektriker fant ikke ut av "feilen", jeg sa ikke at jeg har opplevd det før. Noen uker senere hadde jeg sittet lenge med pcen og var trøtt og støl, stilte meg midt på gulvet for å strekke hele kroppen, min høyre arm kom da borti noe usynlig. Jeg skvatt litt og ble stående og stirre ut i luften, så ingenting. Ble ikke i redd men syns at det er ekkelt i ettertid. Ikke så lenge etter dette satt jeg i sofaen og så på tv, hadde beina oppe i sofaen, bøyd så lårene var opp mot magen om dere skjønner. Jeg så tv'en akkurat over knærne. Etterhvert tok jeg bena ned og skvatt skikkelig! Da var den ene av to skuffer i tv-benken helt åpen og jeg vet at jeg ikke hadde latt den stå åpen da jeg aldri gjør det. Den benken skrudde jeg og min far sammen og den skuffen ble det en feil med så den er vanskelig å åpne og bråker når man åpner det. Den har aldri før el siden åpnet seg av seg selv. Så ble det rolig lenge.

Ca ett år etterpå opplevde jeg det aller verste. Jeg satt lenge opp og hadde ikke rørt alkohol for å ha det sagt. La meg og følte med en gang at noen var i rommet. Jeg satte meg opp i sengen, og så en liten skikkelse foran og litt til siden for meg. Jeg stirret og da øynene ble vant med mørket etter noen sekunder så jeg at det var et barn som stod med ryggen til meg oppi sengen min! Mest sannsynlig en gutt med en stripete pysjamas, som de hadde i gamle dager, skjorte og bukse. Han hadde mørkt kort hår og var kanskje 7-8 år. Jeg ble livredd, la meg ned og gjemte meg under dyna, og sparket til han Når jeg kikket bort så var han borte. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å få sove men har aldri sovet så godt i mitt liv, merkelig.

Etter da opplevde jeg kanskje 4-5 ganger at alle kjøkkenskapene på øverste rad stod på gløtt når jeg kom inn på kjøkkenet. Ca en mnd etter det med gutten våknet jeg en søndag i 8-tiden av at noen banket i veggen min på soverommet, noen som stod ute. Jeg ble irritert på huseier men kom på at de var på hytta så jeg var alene. Det var kraftige bank så neppe en mus eller rotte. Etter ca 15 min med bankingen ble jeg lei og stod opp. I det jeg reiste meg så sa jeg høyt og sint "dette gidder jeg ikke høre på så jeg står opp". Samme sekund ble det stille, når jeg gikk ut av rommet følte jeg at noen lo av meg så jeg snudde meg men så ingen. Det var vinter så jeg gikk etterpå ut for å se etter spor i snøen, ingen spor og ikke nysnø.

Jeg bestemte meg så for å flytte tilbake til andre enden av landet. Jeg hadde planlagt når jeg skulle begynne å pakke og ca en uke før jeg skulle begynne kom jeg hjem en kveld i 20-tiden etter å ha besøkt ei venninne. Jeg gikk inn på badet og der hadde den ene hyllen tømt seg. Det var den aller øverste hyllen og den inneholdt bare parfymesamlingen min. De fleste stod sammen i en klase på gulvet, var flisgulv så de burde blitt knust om de falt, og noen få stod sammen på benken. Da følte jeg at noen ba meg om å pakke, men jeg brydde meg ikke og når jeg pakket så angret jeg da det ble stress. Ellers følte jeg meg aldri alene i leiligheten og var alltid sliten.

Når jeg kom inn i den nye leiligheten i andre enden av landet ble jeg så lettet, jeg hadde ikke tenkt på forhånd om det kunne være ånder eller noe sånt der men det første jeg tenkte når jeg kom inn i leiligheten var "her er jeg alene, jippi!". Ett år etterpå døde en venninne av meg. Ca en mnd etterpå manglet jeg en gaffel og letet etter den men fant den ikke, noen uker senere var jeg i uteboden og fant den inni en eske inni en veske jeg ALDRI hadde brukt før, akkurat den vesken jeg letet etter. Inni en eske som stod under andre esker bak flere søppelsekker. Og jeg VET at jeg ikke har lagt den der. Når jeg fant ngaffelen så hørte jeg venninna min sin latter og jeg måtte bare le tilbake Hun var en liten "ramp" så hun kunne lett gjort noe sånt. Da hadde jeg alle 6 gaflene mine. En måned senere hadde jeg bare 4! Jeg letet og letet men fant de ikke. Igjen noen uker senere så var jeg i uteboden igjen og flyttet de søppelsekkene og eskene som jeg nevnte over fordi jeg skulle sette en liten sofa der. Og hva lå under den siste esken jeg løftet opp innerst i hjørnet? Den ene gaffelen! Den siste fant jeg ikke. Jeg flyttet 6 mnd senere inn med kjæresten og når jeg pakket ut hadde jeg alle 6 gaflene i hånda og jeg hadde pakket bare 5. En annen gang før jeg flyttet med kjæresten var fuktighetskremen, som jeg hadde fast stående under stuebordet på platen under, plutselig blitt borte. Jeg vet at jeg ikke hadde flyttet den men letet og fant den ikke. En uke etterpå, en tidlig morgen når jeg var stresset og skulle på jobb, så når jeg tok nøkkelen som lå på kjøkkenbenken så stod fuktighetskremen ved siden av nøklene. Jeg VET at den ikke stod der 15 min tidligere når jeg stod ca akkurat der og lagde frokost og matpakken. Og midt på kjøkkenbenken er en veldig synlig plass når man har lett etter den. Jeg hadde en knøtt leilighet og sofaen stod nært kjøkkenbenken. Ingen andre hadde nøkkel til leiligheten bortsett fra han som eide leiligheten som da bodde i andre enden av landet. Jeg går ikke i søvne; henter en gaffe og låser meg ut av leiligheten naken, så låser meg inn to dører til uteboden, flytter masse søppelsekker og esker, legger fra meg gaffelen, rydder på plass, låser 3 dører etter meg og legger meg. Nei det gjør jeg ikke

Foreldrene mine har gjengangere. I oppveksten hørte jeg de ofte komme opp trappa fra kjelleren uten at de kom, jeg kunne høre på skrittene hvem det var. Ca 5 min senere kom den samme personen opp, alltid. Ellers hørte jeg ofte bilen komme inn innkjørselen og stoppe, ca 5 min før den egentlig kommer. Når min mor ringte hjem så hørte jeg på ringetonen (hustelefon av den gamle sorten uten nummerviser og med en ringetone) at det var henne som ringte.

Har to ganger opplevd at jeg har drømt at noen dør, samme natta har en i familien til den jeg drømte om tatt livet sitt. Og ellers har flere rundt meg død i løpet av kort tid etter de drømmene. Noe som jeg aldri har opplevd før, hvor ofte opplever man at 4-5 man kjenner dør i løpet av kort tid? Tilfeldig? Vet ikke, kanskje.

Anonymous poster hash: 0522b...6b1

[muffin26]

Hmm... ok dette blir laaaaaangt

Husker en opplevelse som kanskje 4-5 år, vi var på et museum og jeg stusset over at den ene dukken bak glasset bevegde så mye på seg, ikke mekaniske bevegelser, og hun så levende ut. Som voksen har jeg fått vite at det skal spøke der av ei dame. Så kanskje det var henne?

Mange år senere satt jeg barnevakt hos ei venninne. Sønnen på 3 år sov rett over stua. Jeg hørte i halv 24 tiden at han tok noen skritt over gulvet men da det ble stille så brydde jeg meg ikke. Ca kl 24 hørte jeg det på nytt og da lo han og, da gikk jeg opp og inn på soverommet og der lå han og sov! Han faket garantert ikke da jeg så det på pusten. Jeg gikk ned igjen litt redd. Ca halv 1 hørte jeg noen si navnet mitt og automatisk snudde jeg meg og svarte "ja?", men der var det selvsagt ingen! Det blikket mitt stoppet på var bildet av oldemora til venninna mi. Når jeg la meg (jeg overnattet) så følte jeg at noen stirret på meg så jeg gjemte meg under dyna, men det var jo sikkert fordi jeg var redd fra før av. Når jeg nevnte dette til venninna mi så fortalte hun at oldemora (på bildet) som har bodd der heter det samme som meg, noe hun aldri har nevnt før.

Ikke så lenge før jeg flyttet fra der jeg bodde da så opplevde jeg at brannalarmen på soverommet peip midt på natta i 3-tiden 3 kvelder på rad. Huseier byttet barnnalarm uka etterpå. Det var det eneste merkelige som skjedde der. Jeg flyttet til andre enden av landet, etter få dager i den nye leiligheten satt jeg en kveld og så på tv, på kommoden ved siden av lå noe verktøy. Plutselig ser jeg i sidesynet at en umbrakonøkkel fyker bortover og lander på gulvet med et smell, var flisgulv i hele leiligheten. Skvatt men ble ikke redd. Noen dager senere gikk brannalarmen 3 kvelder på rad i 23-tiden mens jeg tilfeldig befant meg et par meter unna den. Huseier som er elektriker fant ikke ut av "feilen", jeg sa ikke at jeg har opplevd det før. Noen uker senere hadde jeg sittet lenge med pcen og var trøtt og støl, stilte meg midt på gulvet for å strekke hele kroppen, min høyre arm kom da borti noe usynlig. Jeg skvatt litt og ble stående og stirre ut i luften, så ingenting. Ble ikke i redd men syns at det er ekkelt i ettertid. Ikke så lenge etter dette satt jeg i sofaen og så på tv, hadde beina oppe i sofaen, bøyd så lårene var opp mot magen om dere skjønner. Jeg så tv'en akkurat over knærne. Etterhvert tok jeg bena ned og skvatt skikkelig! Da var den ene av to skuffer i tv-benken helt åpen og jeg vet at jeg ikke hadde latt den stå åpen da jeg aldri gjør det. Den benken skrudde jeg og min far sammen og den skuffen ble det en feil med så den er vanskelig å åpne og bråker når man åpner det. Den har aldri før el siden åpnet seg av seg selv. Så ble det rolig lenge.

Ca ett år etterpå opplevde jeg det aller verste. Jeg satt lenge opp og hadde ikke rørt alkohol for å ha det sagt. La meg og følte med en gang at noen var i rommet. Jeg satte meg opp i sengen, og så en liten skikkelse foran og litt til siden for meg. Jeg stirret og da øynene ble vant med mørket etter noen sekunder så jeg at det var et barn som stod med ryggen til meg oppi sengen min! Mest sannsynlig en gutt med en stripete pysjamas, som de hadde i gamle dager, skjorte og bukse. Han hadde mørkt kort hår og var kanskje 7-8 år. Jeg ble livredd, la meg ned og gjemte meg under dyna, og sparket til han Når jeg kikket bort så var han borte. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å få sove men har aldri sovet så godt i mitt liv, merkelig.

Etter da opplevde jeg kanskje 4-5 ganger at alle kjøkkenskapene på øverste rad stod på gløtt når jeg kom inn på kjøkkenet. Ca en mnd etter det med gutten våknet jeg en søndag i 8-tiden av at noen banket i veggen min på soverommet, noen som stod ute. Jeg ble irritert på huseier men kom på at de var på hytta så jeg var alene. Det var kraftige bank så neppe en mus eller rotte. Etter ca 15 min med bankingen ble jeg lei og stod opp. I det jeg reiste meg så sa jeg høyt og sint "dette gidder jeg ikke høre på så jeg står opp". Samme sekund ble det stille, når jeg gikk ut av rommet følte jeg at noen lo av meg så jeg snudde meg men så ingen. Det var vinter så jeg gikk etterpå ut for å se etter spor i snøen, ingen spor og ikke nysnø.

Jeg bestemte meg så for å flytte tilbake til andre enden av landet. Jeg hadde planlagt når jeg skulle begynne å pakke og ca en uke før jeg skulle begynne kom jeg hjem en kveld i 20-tiden etter å ha besøkt ei venninne. Jeg gikk inn på badet og der hadde den ene hyllen tømt seg. Det var den aller øverste hyllen og den inneholdt bare parfymesamlingen min. De fleste stod sammen i en klase på gulvet, var flisgulv så de burde blitt knust om de falt, og noen få stod sammen på benken. Da følte jeg at noen ba meg om å pakke, men jeg brydde meg ikke og når jeg pakket så angret jeg da det ble stress. Ellers følte jeg meg aldri alene i leiligheten og var alltid sliten.

Når jeg kom inn i den nye leiligheten i andre enden av landet ble jeg så lettet, jeg hadde ikke tenkt på forhånd om det kunne være ånder eller noe sånt der men det første jeg tenkte når jeg kom inn i leiligheten var "her er jeg alene, jippi!". Ett år etterpå døde en venninne av meg. Ca en mnd etterpå manglet jeg en gaffel og letet etter den men fant den ikke, noen uker senere var jeg i uteboden og fant den inni en eske inni en veske jeg ALDRI hadde brukt før, akkurat den vesken jeg letet etter. Inni en eske som stod under andre esker bak flere søppelsekker. Og jeg VET at jeg ikke har lagt den der. Når jeg fant ngaffelen så hørte jeg venninna min sin latter og jeg måtte bare le tilbake Hun var en liten "ramp" så hun kunne lett gjort noe sånt. Da hadde jeg alle 6 gaflene mine. En måned senere hadde jeg bare 4! Jeg letet og letet men fant de ikke. Igjen noen uker senere så var jeg i uteboden igjen og flyttet de søppelsekkene og eskene som jeg nevnte over fordi jeg skulle sette en liten sofa der. Og hva lå under den siste esken jeg løftet opp innerst i hjørnet? Den ene gaffelen! Den siste fant jeg ikke. Jeg flyttet 6 mnd senere inn med kjæresten og når jeg pakket ut hadde jeg alle 6 gaflene i hånda og jeg hadde pakket bare 5. En annen gang før jeg flyttet med kjæresten var fuktighetskremen, som jeg hadde fast stående under stuebordet på platen under, plutselig blitt borte. Jeg vet at jeg ikke hadde flyttet den men letet og fant den ikke. En uke etterpå, en tidlig morgen når jeg var stresset og skulle på jobb, så når jeg tok nøkkelen som lå på kjøkkenbenken så stod fuktighetskremen ved siden av nøklene. Jeg VET at den ikke stod der 15 min tidligere når jeg stod ca akkurat der og lagde frokost og matpakken. Og midt på kjøkkenbenken er en veldig synlig plass når man har lett etter den. Jeg hadde en knøtt leilighet og sofaen stod nært kjøkkenbenken. Ingen andre hadde nøkkel til leiligheten bortsett fra han som eide leiligheten som da bodde i andre enden av landet. Jeg går ikke i søvne; henter en gaffe og låser meg ut av leiligheten naken, så låser meg inn to dører til uteboden, flytter masse søppelsekker og esker, legger fra meg gaffelen, rydder på plass, låser 3 dører etter meg og legger meg. Nei det gjør jeg ikke

Foreldrene mine har gjengangere. I oppveksten hørte jeg de ofte komme opp trappa fra kjelleren uten at de kom, jeg kunne høre på skrittene hvem det var. Ca 5 min senere kom den samme personen opp, alltid. Ellers hørte jeg ofte bilen komme inn innkjørselen og stoppe, ca 5 min før den egentlig kommer. Når min mor ringte hjem så hørte jeg på ringetonen (hustelefon av den gamle sorten uten nummerviser og med en ringetone) at det var henne som ringte.

Har to ganger opplevd at jeg har drømt at noen dør, samme natta har en i familien til den jeg drømte om tatt livet sitt. Og ellers har flere rundt meg død i løpet av kort tid etter de drømmene. Noe som jeg aldri har opplevd før, hvor ofte opplever man at 4-5 man kjenner dør i løpet av kort tid? Tilfeldig? Vet ikke, kanskje.

Anonymous poster hash: 0522b...6b1

nå fikk jeg frysninger. Høres ut som du har en gave.

[Yesterday]

Ekkelt ja!!

Endret 10. januar 2014 av Yesterday

[muffin26]

...

Du bør hvertfall utforske den mer. Når det gjelder de drømmene du har om når noen skal dø så er min mor likedan. Hun har sann drømt flere ganger.

[muffin26]

Det skummleste jeg har opplevd må være å være i krigen. Det å være 10 år midt i en krigs sone var veldig skummelt ja. Høre bomber og fly granater overalt. Ikke tørre å gå ut.

[Klatt]

Jeg, min bror og ei venninne av oss skulle på det lokale kjøpesenteret og handle godteri i forbindelse med fjorårets Idol-finale, samt et kinobesøk senere på dagen. Vi parkerer og setter kursen for hovedinngangen. Idét vi runder de siste bilene på parkeringsplassen, ser vi en fyr som sitter på bakken ved siden av en annen og gjentatte ganger serverer knyttneve på knyttneve mot ansiktet til vedkommende på bakken. Jeg er en forholdsvis rolig person, drikker ikke og har aldri i hele mitt liv vært på byn, så slosskamper og sånt er noe jeg aldri har hatt noe personlig forhold til. Merker med én gang at dette gjør meg urolig. Jeg og broren min går bort til de to og spør hva i all verden som foregår, prøver å holde han som slår opptatt. Han gjør ikke antydning til å engang ense oss, for å ikke snakke om at han ikke slutter å slå. Han som ligger klynker og roper au og gjør tydlig tegn til at dette gjør vondt.

Det må nevnes at karen som slår er gigantisk, går i arbeidsklær av typen som gjorde at jeg tolket han som en tømrer eller i alle fall en med fysisk arbeid. Høy, godt trent, virket som om han var vant til dette her. Hadde garantert rundprylt både jeg og broren min samtidig dersom vi hadde prøvd å involvere oss fysisk. Vi står der i det som virker som en evighet, men sikkert bare er et par sekunder. Andre mennesker kommer til. Fyren som slår reiser seg, begynner å sparke og trakke på han. Han som sparker nevner noe om at han andre har stjålet fra han, dåpsgull til ungene hans eller noe lignende, og fortsetter å sparke. Etter et par nye sekunder går han et par skritt tilbake, før han tar løpefart og sparker i siden på karen på bakken. Etter dette går han endelig. Vi hjelper han på bakken opp på beina og ser kjapt at dette er en narkoman. Sløv i blikket, har det typiske utseendet. Har sett ham før i forbindelse med jobb, uten at jeg kjenner videre til ham. Vi spør om vi skal ringe til politiet, eller ambulanse. Han rister på hodet. Vi spør mer og graver litt videre. Han er overhodet ikke interessert i noe hjelp, ingenting "offentlig" skal blandes inn. Vi følger han inn på senteret etter å ha pratet litt med de to andre personene som kom til, hvorpå han bare går fra oss uten å si noe som helst.

Et par dager senere leser vi i avisa at han som ble slått døde av skadene. http://www.midtsiden.no/etterlyser-vitner-1 Når vi leste i lokalavisa at de letet etter vitner, så ringte vi til politiet og meldte oss. Jeg satt i et to timers langt politiavhør i forbindelse med dette, og ble forberedt på at vi muligens måtte vitne i retten. Heldigvis har siktede innrømmet volden, men ville sist jeg hørte ikke si seg skyldig i mord dersom det ikke kunne stedfestes at det var hans slag og spark som resulterte i at han andre døde. Mener også å ha hørt at vedkommende fortsatt er i varetekt. Vet ennå ikke om vi må inn til rettsak. Håper inderlig ikke det. Utrolig ubehagelig opplevelse.

[Gjest Lady.In.Heels]

Jeg kom på en som jeg må dele!

For to år siden satt jeg og venninna mi hjemme hos henne og slappa av en kveld. Vi kom på at vi kunne invitere noen å sitte å drikke litt, så venninna mi inviterte en kompiss. Når han kom hadde han dratt med seg 3 andre i tillegg. Dette gjorde ikke noe for oss forsåvidt. Så vi to satt der da med 4 gutter(menn).

Plutselig merket jeg at han ene, en veldig kjekk utlending fra Iran (han er seriøst veldig kjekk til å være fra Iran, no offence) som jeg har sett ett par ganger tidligere da vi bor i samme by satt å så veldig stygt på meg. Han kommer så bort til meg i løpet av kvelden og spør meg: ¨Har jeg sett deg før?¨ hvorpå jeg svarer ¨tror ikke det¨. (selv om jeg har sett han før så svarte jeg dette fordi jeg så han ikke var positiv til meg.)

Han begynte så å spørre meg ut hvor jeg bodde osv. Jeg husker ikke hva jeg svarte, men hele den kvelden så han på meg som han skulle drepe meg. Det som skremte meg mest var en kommentar jeg hørte fra han i løpet av kvelden ¨¨Ikke se på meg di stygge hore¨¨. Jeg lata som jeg ikke hørte dette og ignorerte han mest mulig. Jeg fortalte hva han sa til meg til en av hans kamerater i løpet av kvelden, men han mente jeg måtte ha hørt feil. Heldigvis gikk de etter ett par timer.

Men fy søren hvor redd jeg var!! Hva galt har jeg gjort han?? Jeg er sikker på at han hadde skambanket meg dersom jeg hadde vært alene. Jeg har i ettertid analysert det jeg kan. Men jeg kan i vært fall ikke minnes å ha vært i kontakt med han tidligere. Hvorfor det sinnet mot meg vet jeg ikke..

Jeg har i ettertid vært livredd for å se han igjen. Kanskje han husker noe, som jeg ikke gjør? Eller kanskje han trodde jeg var en annen?

Endret 11. januar 2014 av Lady.In.Heels

[strawberry]

Når jeg var 19 var jeg alene hjemme i 2 uker midt på sommeren fordi foreldrene mine var på ferie. Huset ligger ganske øde, men rett ved en 80-sone. Jeg satt på stua og så på tv, da en bil plutselig bråbremset! Jeg tenkte jo med engang at det var hjort eller noe, men så rygget bilen sånn at den kom rett nedom huset mitt, og personen i bilen satt bare og så opp på huset i ca 10 sekunder. Så så det ut som han dro opp et kamera eller noe, vet ikke hva det var! Jeg tenkte jo med engang at det var noen som ville bryte seg inn i huset eller noe, men den kjørte heldigvis etter ca et halvt minutt. Jeg ringte selvsagt mamma og pappa med engang, livredd som jeg var! Også turte jeg ikke å være der alene den natta for å si det sånn..

[Gjest Lady.In.Heels]

Har også en litt skremmende, eller i hvert fall ubehagelig, barnevaktopplevelse. Satt barevakt for to barn som bodde et stykke unna oss. Ofte pleide de jeg satt barnevakt for å hente meg, og noen ganger kjørte foreldrene mine meg eller jeg tok bussen. Var på denne tiden rundt 14-15 år. Ofte pleide jeg og venninnen min å sitte sammen (barna sov, så vi pleide å sitte og se på film og spise popcorn ol), men denne kvelden satt jeg alene.

Vanligvis da jeg satt barnevakt for denne familien var det i situasjoner da foreldrene sammen skulle på et arrangement på kveldstid, men denne gangen skulle de gjøre noe hver for seg. Moren til barna var på jobb (hun var sykepleier og hadde i blant kvelds- og natteskift), og faren skulle på et businessmøte med "viktige folk" fra andre siden av kloden. De hadde gått ut for å spise og ta noen drinker etter møtet.

Faren kom hjem i halv tolv-tiden, og satte seg ned for å prate litt med meg om hvordan kvelden hadde vært. Først spurte han spørsmål som er naturlig å spørre i settingen, som for eksempel om barna hadde sovet sammenhengende mens jeg var der, og lignende. Deretter spurte han meg om litt merkelige spørsmål, som "hva tenkte du i løpet av kvelden mens du satt her?", "hvordan føler du deg?", "synes du jeg kler den nye skjorta mi?". Jeg svarte høflig og kort på disse spørsmålene. Etter hvert begynte han å hinte om at jeg kunne sove der; de hadde jo et gjesterom, også slapp jeg å stresse med å dra hjem. Jeg hadde en følelse av at det var galt, og følte aldri for å sove der. Jeg forsøkte å unnskylde meg med at jeg ikke hadde noen av tingene mine der, men da ble han skikkelig irritert fikk meg på en eller annen måte til å føle meg skikkelig teit som ikke ville sove der. Derfor endte det jo opp med at jeg sov over.

Jeg måtte ligge i undertøyet (hadde jo ikke pysj med) på et gjesterom i første etasje (alle de andre soverommene var i andre), og noen timer etter at jeg hadde sovnet (sikkert halv tre-tiden) våknet jeg av at faren satt på sengekanten min og så på meg. Jeg var selvsagt forskrekket da jeg åpnet øynene og så han, og han smilte et slags sleskt smil og spurte "sover du godt? Jeg tok runden for å sjekke hvordan det gikk med barna, så gikk innom her også for å se hvordan det går med deg". Jeg svarte at jeg sov godt, og at jeg var ganske trøtt så ønsket å sove videre. Da strøk han meg på kinnet, dro fingrene sine gjennom håret mitt og beveget seg tettere inn mot meg. "Jeg skal gi deg litt massasje, da slapper du bedre av og vil få bedre søvnkvalitet". Jeg kjente hjertet hamre, og ikke på en god måte. Hele situasjonen var kjempeubehagelig, og jeg ønsket å komme meg ut av den, men hadde jo ingen sted å gå. Jeg turte ikke å be ham kjøre meg hjem (han hadde jo dessuten drukket), ville ikke vekke foreldrene mine for å be dem hente meg, og det gikk ikke flere busser så sent. Han begynte å massere skuldrene mine og etterhvert tok han på puppene mine og komplimenterte kroppen min. Jeg forsøkte å vri meg ut, men var så sjokket og stiv av skrekk at jeg ikke fikk gjort noe. Det endte opp med at vi hadde sex(!), selv om jeg var motvillig og sa nei. Jeg var under den seksuelle lavalder og jomfru. Etter at han var ferdig behandlet han meg ikke med samme ømhet som tildigere, han gikk uten å si noe eller se på meg.

Jeg gråt lenge den natten, og fikk ikke sove før et par timer utpå morgenkvisten. Neste morgen ved frokostbordet (da barna også var der, kona sov etter nattevakten) var grusom, og rett før jeg skulle gå våknet kona. I konas nærvær spurte mannen om hvordan jeg hadde sovet (trolig kun for å trykke meg ned). Jeg klarte å mumle ut noe, og før jeg stakk ga mannen meg lønnen hvor jeg fikk 700 kr ekstra for at jeg hadde "vært så flink", akkurat som om jeg var en prostituert.

Satt selvsagt aldri barnevakt hos den familien igjen. Jeg turte heller aldri å fortelle det til noen (hverken foreldre eller venner) før noen år senere, da jeg fortalte det til en venninne. Foreldrene mine har aldri fått vite noe. Selv om jeg vet at jeg burde anmeldt det, klarte jeg det ikke. Var redd for ikke å bli trodd og følte meg ydmyket. Denne opplevelsen var definitivt en av de mest skremmende og ubehagelige situasjonene jeg noen gang har vært i.

Anonymous poster hash: 2112c...ae4

Hææ? Er det sant? Hvorfor i alle dager gikk du ikke inn på toalettet å ringte etter foreldrene dine? Drit i om du hadde vekket dem!

Stakkars deg, barna hans og kona hans..

[AnonymBruker]

Tar denne anonymt fordi jeg regner med at det ikke er noen andre som har opplevd dette...

Det rare er at det ikke var så skremmende for meg, men derimot mer for de som var vitner, tror jeg.

Jeg jobbet som frivilig på et dyrereservat i Afrika. Hadde vært der året før også, og det jeg likte aller best var å gå tur med løvene. De var oppdratt av mennesker, så de var vant til folk, og pleide bare å gå ved siden av oss, klatre i trærne og leke med hverandre. År to var det en annen flokk vi gikk med, og den ene løvehunnen hadde litt psykiske problemer. De andre hun var sammen med var eldre, ville ikke ha noe med henne å gjøre etc. Hun hadde tidligere angrepet to frivillige, men de fikk bare skader i hender/armer, relativt overfladisk, og det ble sett på som lek. Hun var litt over et år gammel.

Vi gikk tur med henne og de fire andre løvene hun gikk sammen med. Vi hadde fått beskjed om å følge med på henne hele tiden. Telle løver, rett og slett. Og å være helt rolige om hun hoppa på oss, så skulle lederen vår få henne unna.

Jeg stoppa og telte, kom til fire...tenkte "hvor er M?" og så kjente jeg noe tungt på ryggen min. Hun hoppa på meg fra avstand og gikk rett på nakken min. Jeg kjente fire skarpe løvetenner som borra seg inn i nakken min. Jeg lå helt stille uten å bevege meg, uten å yte motstand, som jeg hadde lært. Lederen vår prøvde å få henne unna. Løver denger til hverandre med poten, så måten å få dem unna på hvis de var voldsomme var rett og slett å slå dem på nesa (men ikke spesielt hardt, mer en fik, på en måte). Han sto over henne og BOKSA henne på nesa av all sin kraft, voksne, sterke mannen, og jeg kjente bare tennene synke lenger inn. Han mumla "for fucks sake". DA følte jeg at det kan hende dette ikke går så bra....

Så fikk han henne unna litt, en av de andre skulle dra meg sakte opp. Jeg grep etter nakken for å kjenne på såret, og da kom hun igjen, dro meg tilbake og den ene tanna gikk gjennom håndbaken min. Og igjen i nakken. Etter en stund til klarte lederen endelig å få slått henne unna, og jeg fikk hjelp opp.

Det var blod overalt, jeg så M ligge i buskene og slikke blod av labbene sine, og de andre løvene ble også litt gira av lukta. Vi gikk tilbake til bilen, og jeg ble plassert i den ene, mens en annen ansatt kom for å hente de andre løvene. Jeg ble kjørt til reservatet, lappa sammen og kjørt til nærmeste sykehus (tre timer på humpete veier med en nakke som verket noe helt ekstremt).

Der ble jeg først sydd sammen på et privat legekontor reservatet hadde venner hos, før jeg tok røntgen på det offentlige sykehuset (og er ganske sikker på at jeg ble betalt inn foran i køen av ledelsen for reservatet - følte meg VELDIG slem der det bare satt mørke afrikanere på venterommet, jeg kom inn og satt i to min før det var min tur). Røntgenapparatet så ut som noe som ble brukt i Norge på søttitallet.

Ingen brudd, ingen skader. Ble sydd, fikk noe som svidde noe helt vilt i sårene (og banna så det rant, gikk over til å banne på norsk fordi jeg syns synd på den stakkars superkristne dama som var med meg fra reservatet), og fikk satt i et dren i det ene såret, som var fem cm dypt tror jeg det var.

Kunne nesten ikke bevege nakken på en uke, føltes som skikkelig whiplash, fordi kroppen hadde vært så anspent da det skjedde.

Men jeg ble ikke skremt. Jeg var inne hos løver flere ganger etter dette, og det jeg savner aller mest er å kose med løver. De fleste sa at skulle det absolutt skje med noen var det bra det var meg, siden jeg hadde vært der før og var så glad i løver.

Så, dette var noe som burde vært mitt livs mest skremmende opplevelse, men egentlig er det bare en historie som skremmer andre. Og det skremte nok de som var med!

Løven ble tatt ut av å møte frivillige uten at det var kun én leder og én frivillig etter dette.

Noen som vil bli med til et dyrereservat og jobbe med løver?

Anonymous poster hash: 9ab16...df0

[AnonymBruker]

Har en historie jeg kan dele.

Var innleid som servitør i et stort selskap en gang. På festen var det en fyr som ble litt vel pågående mot meg, sjefen min måtte snakke til ham to ganger for blant annet å ha dratt i skjørtet mitt.

Da alle gjestene var ferdige å spise skulle de samles i en sal for underholdning. De andre kollegaene mine var opptatt med å rydde av bord og ta alt på kjøkkenet. Jeg skulle bare hente noe i et rom som lå ved siden av, i det jeg er i enden av det rommet hører jeg døra smelle igjen etter meg og jeg snur meg. Der står han fyren som forsøkte seg på meg tidligere på kvelden, og han var full. Han kom fort mot meg, jeg hadde ikke sjans å smette unna. Han presset meg opp mot veggen og begynte å klå på meg, han holdt handa foran munnen min, ikke at han trengte det, jeg var lammet av skrekk. Plutselig ble jeg klar og kald i hodet, jeg laget stønnelyder og vred meg mot ham selv om jeg var på nippet til å kaste opp av skrekk. Han begynte å si ting som Åja, liker du det, du.. og kyssa meg. Han slapp mer tak i meg og jeg fikk lagt hendene rundt nakken hans og spilt med. Brakk meg av pusten hans et par ganger.. Jeg dyttet ham litt vekk og hvisket at jeg har beskyttelse i veska, skulle bare hente det.. Utrolig nok slapp han meg med et sleskt smil. Jeg gikk smilende mot døra, men i det jeg fikk den åpnet satte jeg i gang med å hylskrike og gråte mens jeg løp på skjelvende ben mot kjøkkenet. Sjefen min, en stor og sterk mann, kom løpende og lurte på hva i helvete. I mellomtiden hadde fyren kommet seg sjanglende ut døra, jeg gjentok hele tiden "han ville voldta meg" og sjefen min løp etter ham mens en av de andre jentene tok seg av meg.

Det triste er at jeg fikk angst for sosiale lag etter det og tør ikke lenger å dra ut på byen uten en stor og sterk edru venn. Heller ikke på store ukjente fester..

Anonymous poster hash: 8e6d6...505

[AnonymBruker]

Når jeg var 19 var jeg alene hjemme i 2 uker midt på sommeren fordi foreldrene mine var på ferie. Huset ligger ganske øde, men rett ved en 80-sone. Jeg satt på stua og så på tv, da en bil plutselig bråbremset! Jeg tenkte jo med engang at det var hjort eller noe, men så rygget bilen sånn at den kom rett nedom huset mitt, og personen i bilen satt bare og så opp på huset i ca 10 sekunder. Så så det ut som han dro opp et kamera eller noe, vet ikke hva det var! Jeg tenkte jo med engang at det var noen som ville bryte seg inn i huset eller noe, men den kjørte heldigvis etter ca et halvt minutt. Jeg ringte selvsagt mamma og pappa med engang, livredd som jeg var! Også turte jeg ikke å være der alene den natta for å si det sånn..

Huff! Forstår godt at du ble skremt av det! Hadde vært livredd selv, altså..

Anonymous poster hash: 6ca06...5c5

[Gjest Lady.In.Heels]

Når jeg var 19 var jeg alene hjemme i 2 uker midt på sommeren fordi foreldrene mine var på ferie. Huset ligger ganske øde, men rett ved en 80-sone. Jeg satt på stua og så på tv, da en bil plutselig bråbremset! Jeg tenkte jo med engang at det var hjort eller noe, men så rygget bilen sånn at den kom rett nedom huset mitt, og personen i bilen satt bare og så opp på huset i ca 10 sekunder. Så så det ut som han dro opp et kamera eller noe, vet ikke hva det var! Jeg tenkte jo med engang at det var noen som ville bryte seg inn i huset eller noe, men den kjørte heldigvis etter ca et halvt minutt. Jeg ringte selvsagt mamma og pappa med engang, livredd som jeg var! Også turte jeg ikke å være der alene den natta for å si det sånn..

Det du fortalte meg, minnet meg på om en lignende episode jeg hadde som ungdom. Ikke så veldig skremmende, men veldig ekkel.

Jeg og noen av mine kamerater og venninner satt i sentrum av byen (liten by) en ettermiddag. Vi var ca. 16 år, og vi satt bare ute å pratet og gjorde egentlig ingenting spesielt. Plutslig legger jeg merke til en skallet mann i 40 årene som står ett stykke lengre borte som ser på oss. Jeg tenker ikke så mye over det før jeg plutselig merker at det blitser mot oss. Jeg snur meg så bort mot han, og ser at mannen forsvinner raskt med ett kamera i hånden. Først da gikk det opp for meg at; herregud, den mannen der tok faktisk bilder av oss!! Jeg vet at han tok bilde av oss og ikke noe bygninger eller andre folk, da vi satt alene på en benk.

Lurer enda på hva i alle dager han gjorde det for? Vi var ikke utfordret kledde, eller full av noe slag. Rart å tenke at en fremmed mann har bilder av meg/oss.

Endret 11. januar 2014 av Lady.In.Heels

[AnonymBruker]

Jeg var vel en 15-16 år gammel. På CD-butikken med venninna mi. En fyr, neger, rundt min egen alder kom bort og spurte hvor mye klokka var. Vi svarte. Han sa takk. Så ville han ha en hadeklem. Jeg tenkte at han var vel bare litt tilbakestående? og harmløs og vi lot han få en klem. Så gikk han, og jeg og venninna mi fortsatte å se på CD-er.

Så sto jeg ved en CD-hylle, og fyren har plutselig kommet bort til meg. Han tar tak i meg, presser meg inn mot CD-hylla og begynner å ta på rumpa mi. Jeg blir jo ganske skremt og sier "nei", "slutt" flere ganger, etterhvert roper jeg det, og prøver å dytte og sparke han vekk, men han sier "jo, kom igjen, vær så snill" osv og begynner å ta opp beltet sitt mens han presser meg mot hylla.

Jeg husker det sto en forvirret dame med den lille sønnen sin og så det hele. Siden det var midt i byen, midt i en CD-butikk så skjønte hun vel kanskje ikke om det bare var noen ungdommer som tulla eller ikke. Jeg husker jeg så bedende på henne mens jeg bare klarte å få frem "nei...." jeg var så skremt!

Så skjønte vel fyren at det her var ikke så lurt, og løp ut av butikken. Nå er det så mange år siden, og jeg sikkert fortrengt det meste av hendelsen. Men kan hende det skjedde noe som gjorde at han stakk. Kanskje hun damen blandet seg inn. Jeg husker ikke. Det varte ikke så veldig lenge uansett, som jeg kan huske. Jeg var helt skjelven etterpå og vi dro rett hjem.

Noen dager senere var jeg og venninna mi et annet sted og syklet. Så kommer faen meg samme fyren, et lite stykke unna og roper til oss og spør hvor mye klokka er. Vi roper til han at han kan dra langt til helvete, også sykler vi fort som faen vekk fra han.

Jeg skjønte ikke så mye av det der da, jeg burde jo ha anmeldt han, hvert fall fortalt det til noen voksne. Men det gjorde jeg ikke. Det var hvert fall veldig ekkelt...

En annen gang, skulle jeg røyke hasj. Det må ha vært noe rart i den hasjen, for jeg ble helt gæren. Jeg fikk helt noia, og det var som om de to vennene jeg var med, ikke eksisterte, samtidig som jeg jo hadde kontakt med de. Jeg var helt hysterisk og venninna mi sa at jeg skulle legge meg ned på fanget hennes og slappe av. Jeg gjorde det og lukket øynene. Jeg lå der en stund, men klagde fremdeles over hvor jævlig jeg hadde det. Venninna mi sa at kanskje vi skulle gå ut litt eller noe. Så jeg skulle til å åpne øynene, men fikk det ikke til. Så jeg trodde jeg var blind. Jeg var bombesikker på at jeg hadde mistet synet, og skrek ut at jeg ikke kunne se!!!!

Venninna mi sa at jeg bare skulle fortsette å ligge på fanget hennes likevel, puste sakte og slappe av!

Jeg gjorde det, og det var som om øyelokka mine var limt sammen. Saaaaaaakte åpnet de seg. Jeg satt meg opp, og følte meg litt bedre. Det kjentes som om jeg hadde vært "borte" i en time eller noe, men jeg var ikke helt sikker så jeg spurte de andre. De sa jeg bare hadde vært "borte" i sånn 5 minutter.

Jeg var bedre, men fremdeles hadde jeg kraftig hjertebank (jeg vet det er normalt når man røyker, men det skremte meg) og ganske ruset????

Kjente så at jeg måtte spy, og bare kastet meg ned på gulvet. Kastet opp i hånda mi, av en eller annen grunn. Fikk så beskjed om å legge meg, og etter mye om og men (jeg turte ikke legge meg alene, men ingen ville sove med meg) så gikk jeg til sengs. Jeg ville bare sovne, men da jeg lukket øynene så var det som om jeg var på vei inn i en tunell som skulle suge meg ut i intet. Så jeg måtte åpne øynene hver gang jeg kom nærmere inn i denne tunellen da. Det var ganske slitsomt. Sovnet til slutt da heldigvis.

Enten så måtte det ha vært noe i den hasjen, eller, jeg vet ikke hva det var for noe. Jeg slutta hvertfall med det etter den hendelsen! Det var kjempeekkelt!

Anonymous poster hash: 9eadb...ec0

[AnonymBruker]

Åh har havnet opp i flere ekle situasjoner, men er en jeg har lyst til å nevne.

Var i syden med familien min og familien til bestevenninna mi, vi hadde vært og spist jeg var ca 17 år, vi var i barstreet med alle andre, men vi gikk i noen barer alene. Husker vi var veldig trøtte og hadde ikke drukket noe særlig. Vi ga beskjed til de andre om at vi skulle tilbake til hotellet. Dette var en av de siste dagene og vi hadde gått hjem nesten hverdag, så vi bestemte oss for å gå, det var jo bare til å gå gjennom hovedgaten(men denne var litt lang)

Så vi gikk i hovedgaten, begge på høyehæler og korte kjoler. Dette var jo hovedgaten så det pleide jo og være folksomt selv om det var seint. Men så kommer det til plustelig et helt øde sted, det kommer 7 unge menn/gutter som så ut som de var fastboende/var derfra.

Så ut som først at han bare skulle tulle med oss så han gikk mot oss, jeg ble redd og gikk lengre innover i gaten(var et bredt fortau) da begynner alle de andre og gå mot oss, hjertet mitt var i halsen!! De begynte og dra i armen min og knipe meg i rumpa og alt mulig itillegg til at de gjorde dette mot venninna mi. Jeg skreik flere ganger "LEAVE US ALONE, GO AWAY" de brydde seg langt faen om det, de kneip og befølte som bare pokker, holdt godt tak i armen min. Før jeg ser han ene skikkelig inn i øynene og skriker til han, " LEAVE US THE FUCK ALONE" da slapp de og vi begynte og halvløpe på de høye hælene våres. Når vi kom noen meter lengre fram var det masse folk over alt.....

Vi kjappet oss tilbake til hotellet, begge to i sjokk og satt der mens hjertet banket som bare pokker. Vi ble enig om og aldri fortelle dette til noen, utrolig ekkelt.

Anonymous poster hash: 18686...117

[AnonymBruker]

*bump*

Anonymous poster hash: cadc7...f49

[AnonymBruker]

Bump!

Anonymous poster hash: 08b82...e73

[AnonymBruker]

*bump*

Anonymous poster hash: 6ca06...5c5

[AnonymBruker]

*bump*

Anonymous poster hash: 6ca06...5c5

[Blablaa]

Haha! BUMP!!!

Det er helt forferdelig hvor masse vondt dere har opplevd!!! Blir trist av å lese, men samtidig blir jeg mer oppmerksom på ting rundt meg. Sender en goooood klem til dere alle