Gå til innhold

Da prøver vi igjen


Linemor

Anbefalte innlegg

heisann. endelig hjemme. kan ikke forklare hvor deilig det er. de er aller tiders på barselavdelingen. men jeg trives ikke på sykehus. men men.

sitter selvfølgelig med tårer i øynen nå da etter alle de gratulasjonene :grine: bare litt hormonell om dagen.

dagen i dag har stort sett gått med til fortvilelse og tårer, redd for at jeg ikke fikk reise hjem og sånt men nå er jeg endelig hjemme. og jeg føler meg ca fem tonn lettere til sinns. blir sikkert slitensomt til tider her hjemme også, men det er alikevel hjemme. og her er jeg kjent og trenger ikke føle meg i veien hele tiden og bare fryd.

kan hende jeg tenker anderledes om noen dager, når jeg ikke kan huske sist jeg sov. men men.

nå skal jeg gå tilbake til verdens skjønneste prins. selvom han var nesten en kilo mer enn jeg trodde. hehe. en stor kar det der.

skal se om jeg orker og komme med fødselshostorien i morgen. det er værken skummel eller fæl. så det er ikke noe sørgelig lesning heldigvis. men gidder ikke sitter her nå, for jeg har en liten godklump i sofaen jeg er helt sikker på at lengter etter at mamman hans skal komme og kose med seg. :sjarmor:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kos deg masse med :babygutt: -babyen, Linemor. Det fortjener du. Er så glad at alt gikk bra denne gangen. :klem:

Ingen skummel fødselshistorie sier du? Det høres bra ut..(Ikke så veldig mange ukene til jeg skal til pers... :hår: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår godt at du har annet å gjøre enn å sitte for lenge på KG :wink:

Uansett veldig godt å høre at dere er kommet hjem, og at alt står bra til :klem2:

Kos deg med prinsen din du! :rosasmil:

Tenk, endelig kom han, og alt gikk bra!!!

Det er så flott! :grinele:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

da kommer fødselshistorien.

våknet ca 7.30 den 31.12. jeg trodde jeg tisset på meg og kunne ikke skjønne det. gikk på do, og begynte og ane ugler i mosen.

da jeg reiste meg opp igjen bare fortsatte vannet og renne og renne. jeg ropte på gubben at nå går vannet og da skal jeg si han var kjapt på beina, hehe.

ringte de to som skulle være med på fødselen og ba dem komme for jeg regnet med at vi måtte inn på føden og skjekke siden vannet hadde gått.

etter ørten forsøk på og komme gjennom til føden så fikk jeg snakke med en jordmor og hun mente vi ikke trengte og være der før i ti-tiden.

vi hørte ikke på henne da og var det inne ca kl ni. det er jo nr to og jeg hadde jo åpning fra før pluss at vannet hadde gått så det var egetnlig betryggende og komme ditt. jeg ble lagt på ett undersøkelsesrom for alle fødestuene var fulle. ble lagt til registrering, hadde rier med ca tre min mellom rom men de var ikke så sterke og babyen hadde det bra.

i ti-tiden begynte riene og bli pressrier. men ikke så sterke enda og jeg var sikker på at det ikke var klart til at noe skulle komme ut.

frem til klokken 13.00 så gikk timene med til pressrier og gå at og fram til toalettet. klokken 13.fikk jeg klyster og kom meg på do, håpet at pressetrangen skulle roe seg noe men det gjorde det ikke. fikk endelig en fødestue og de skjekket og det var ikke mer enn fire cm åpning, så da var det bare og belage seg på en lang dag.

ca 13.30 fikk jeg morfin fordi pressriene satt bare i ryggen og det var vondt. det ble litt bedrfe etter en stund når morfien virket men når den etterhvert ikke hadde noen virkning lenger så ble det bare værre og værre.

jeg hadde pressrier hele tiden og det gjorde at jeg måtte holde igjen istede for og kunne jobbe sammen med riene og det var utrolig slitesomt. riene satt nesten bare i ryggen og det var ingen stilling som var bedre egentlig.siden jeg måtte holde igjen på riene så presset jeg har oppover i livmoren istede for nedover veldig morro men det var ikke så lett og ikke gjøre det.

mellom 17 og 18 trodde jeg ikke at jeg kom til å klare mer. det kjentes ut som om endetarmen og korsryggen kom til og sprekke. vi hadde bedt om epedirual men det tok lang tid før de kom siden det var hellig dag og dermed mindre bemanning.

når de endelig dukket opp 18.05 hadde vi akkurat konstantert full åpning og jeg kunne endelig begynne og jobbe sammen med kroppen min.

etter dette ble fødselen en helt annet isede for og holde igjen hele tiden kunne jeg jobbe det jeg orket.

rundt 19.30 begynte Jørn Are og få litt lite o2, ikke farlig lite, men mindre enn tidligere så jeg måtte puste i maske mellom riene og da gikk det ganske greit.

rundt klokken 20.00 kom barnelegen inn fordi o2 begynte og bli for lav, og de begynte og gjøre istand til å skulle ta han med tang. men ingenting fungerer vel bedre som pressmiddel enn slike trusler. tror aldri jeg har presset så mye og hardt i hele mitt liv. og jeg fikk han fort nedover. ca 20.15 begynte barnelegen og legge seg på magen min når jeg presset. jeg følte at jeg fikk presset mindre da, men det gikk da fremover.

kl 20.33 var han ute. de hadde litt problemer med å dra han ut for skuldrene satt litt fast så jeg revnet litt men måtte vel ikke sy mer enn fire fem sting.

navlesnora lå rundt hele han men det gikk fint. fikk han opp på magen og der lå han mens mor ble vasket og lappet.

var ganske sliten når vi var ferdige. men utrolig formnøyd og stolt. pappaen fikk se han en time etter han kom for da var de ferdig med å sy og hadde fått ryddet vekk det meste blodsølet. da ble den lille fotomodell en liten stund, så reiste de andre hjem og jeg og hovedpersonen denne dagen fikk ligge og bare kose og slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig fødselhistorie som resulterte i en helt perfekt liten prins!

Får håpe dere slapper av hjemme nå, og koser dere voldsomt med den lille prinsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det gjør vi. trodde jeg kom til å være sliten og usikker de første dagene men jeg bare koser meg jeg. han er frisk og fin og jeg kan bare nyte det å ha blitt mamma i fulle drag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, men minsten er ikke helt i form i dag. litt småforkjøla virker det som. men det gårt da greit for det.

skal til helsestasjonen på torsdag, det blir morro og se hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkar liten...håper det går fort over!

Godt å se at dere koser dere Linemor, endelig fikk du den lille gutten din hjem!!

Blir koselig å følge dere fremover! Har du tenkt å legge ut noen bilder av ham? :) (er så nysjerrig!!) :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

det blir sikkert litt bilder etterhvert tenker jeg. har stort sett hende fulle om dagen. han er litt snørrete og så tror jeg kanskje han får litt vondt i magen av noe av det jeg spiser så jeg må begynne og tenke meg om. jeg tenker meg jo om, men så er det ting jeg ikke tenker over at han kan reagere på og da, selvsagt men det er jo bare og prøve seg frem litt.

nå sover han litt på sofaen ellers har han stort sett sovet på meg i dag. blir lite søvn og mye spising og gråt. hehe. men men det skal ikke bare være lett. han er da sulten og det er godt at han har appettitt, hadde vært værre vist han ikke hadde spist.

i morgen skal vi på helsestasjonen for første gang, det blir spennede. sambo skal være med da. regner med at alt er bra, blir mest morro og se hvordan han legger på seg.

nå høres det ut som om han har tenkt og våkne igjen så da er det vel bare og avslutte her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

han er vel ikke blitt bedre, men han ikke blitt værre heller og det er da godt. det er egentlig bare at han er litt snørrete og hoster en sjelden gang. det virker ikke som om det plager han egentlig.

jeg har hatt en veldig fin helg, har det egentlig bare fint.

trodde jeg kom til å være mye mer sliten i begynnelsen. tenkte at jeg kom til å være blå under øya og bare sliten og trøtt, grine og stå i værre. ¨

men skal jeg være helt ærlig så tror jeg aldri at jeg har hatt det bedre jeg. jeg bare koser meg. er riktignok trøtt nesten hele tiden, men han sover mer om natta nå og jeg kan sove om dagen for han sover som regel flere timer om gangen. men jeg er ikke så flink til det enda da.

har vel hatt vondt i hode ett par ganger pga litt lite søvn. men det er ingenting imot hva jeg har vært redd for.

jeg trodde faktisk ikke at det gikk ann og kose seg så masse jeg. har liksom hele tiden vært sikker på at jeg sikkert ville være sliten i begynnelsen og kanskje jeg kom til å "angre" og være fortvila, men de følelsene har ikke kommet enda i hvertfall. så jeg har ingen snev av fødseldepresjoner det er i hvertfall sikkert.

jeg syns det går bedre enn jeg hadde trodd med tanke på savnetr av Ulvhedin også. det værste hittil var på sykehuset den dagen vi skulle dra, da de plutselig skulle ta flere prøver og kanskje vi måtte være en dag til og sånt. da begynte jeg å få helt panikk om at jeg ikke kom til å få med denne lille gutten hjem heller i noe annet enn ei liten hvit likkiste og det gjorde jo ikke humøret mitt noe bedre. var ganske langt nede den dagen egentlig, men når jeg har kommet meg hjem så har det vært så mye bedre.

nå jeg var ute og trillet med barnevogna kom det også noen tårer når jeg begynte og tenke på at det skulle ha gått en til sammen med oss, men bobledress og lue. som skulle ha kalt meg mamma og spurt om alt mulig rart, men ellers har det gått veldig fint. tenker jo på han som ikke er også, men ikke så mye sånne negative tanker som jeg var redd for når jeg var gravid og det er veldig godt. jeg klare og kose meg masse med han som er her, selvom jeg vet at det skulle ha vært to. men sånn vil det alltid være, og livet har gått videre i over to år, og det må det fortsette og gjøre.

han blir aldri glemt, men man kan ikke bare sørge seg gjennom livet, og det tror jeg nok ikke kommer til å skje heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så glad for å høre at du koser deg!

Du høres så positiv og glad ut at jeg blir helt desperat etter å få ut min lille Brum :ler:

Jeg husker godt fra sist at det er helt utrolig hvor mye nattevåk og lite søvn man klarer som nybakt mor. Kroppen er snill og innstiller seg :wink:

Tusen takk for lang og koselig hilsen i min dagbok! :klem2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så godt å høre at alt har gått bra for deg denne gangen. :klem:

Det er vanskelig å godta at man mangler et barn. Jeg skulle hatt en storebror. Han døde i 8. svangerskapsmåned.

Mamma prøver å tenke på at det er en mening med det, og har slått seg til ro med det. Hun ville f.eks. ikke prøvd og fått meg like etterpå hvis broren min hadde levd, og sikkert ikke fått lillesøster 4 år etter....

Ha en flott uke, Linemor, og kos deg med prinsen din. :kghjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så koslig at dere kom innnom.

har prøvd og legge ut ett bilde av go'gutten på barn og familie. så jeg håper det gikk bra. det må vel godkjennes først så da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...