*bakepulver*s hevebok

[Rumle]

Hvordan står det til, Bakepulver?

[*bakepulver*]

Vi dro hjem fra sykehuset i dag

Lille sover nå (i babynestet) (tok tre forsøk før hun ville sove oppi der ), så jeg skriver et resymé mens jeg kan, jeg

Fødsel: nei, det blir for langt. Den historien får komme senere.

Alle dårlige rykter til tross: vi er knallfornøyd med både fødeavd og barselhotellet på Ullevål. Jeg ble så glad fordi vi fikk komme på hotellet og ikke barsel, tanken på å havne på rom med andre mødre og uten at mannen kunne bo der var helt grusomt. Det var faktisk fullt da vi egentlig skulle overføres, men siden det ikke var noen som skulle ha fødestua vi brukte fikk vi være der i noen ekstra timer mens vi venta på ledig hotellrom. Og å kunne bo sammen og bli kjent som familie alle tre var kjempefint. Vi fikk ganske god oppfølging og, var bare å ringe på jordmor om man trengte hjelp med noe. Med unntak av ei som virkelig ikke hadde skjønt poenget med jobben sin, så var de veldig hjelpsomme og flinke alle sammen. Hun som ikke funka var fryktelig voldsom. Skulle demonstrere hvordan Lille ikke fikk riktig sugetak og endte opp med en mange minutter lang seanse hvor hun driver og drar og dytter rimelig heftig i både pupp og baby. Ikke demonstrering som de andre gjorde, men hun tok liksom over, og prøvde samtidig å kommandere meg til å gjøre ting uten helt å forklare hvordan eller hvorfor. OG hun styra fælt med å dytte Lille frem og tilbake. Lille liker i grunnen ikke noe særlig å bli håndtert og skriker ganske fort når hun blir flyttet på, så det her endte jo bare opp med en megastressa baby som hylvræla. Og en mor som måtte gråte litt da jordmora gikk. Mannen sa det var helt fælt å se på hele seansen. Hun kom faktisk med et par gode råd, etter å ha grått litt og snakka litt og klart å få det litt på avstand så klarte jeg å ta dem til meg. Innmari glad jeg ikke fikk hjelp av hun der da vi først ba om det, det kunne lett ha satt en preger på hele oppholdet tror jeg. Hva ER det med folk som kan det faglige ved jobben sin, men ikke evner å forholde seg til mennesker da!?

Også hjem i dag. Det er rart, det! Mannen kjørte gaske forsiktig, omtrent som en nærsynt søndagsskoletante Jeg måtte gråte litt da vi satt Lille i bilen. Og da vi tok henne ut. Og gråte masse da vi bar henne over dørstokken til leiligheten. Og nå som jeg begynte å tenke på det, så begynte jeg å grine igjen. Og jeg har prøvd å lese diktet til MarianneE uten å sippe. Nå er jeg på 6. forsøk eller noe sånt, og det har fortsatt ikke gått. Hormoner, hallo!

Vi har innviet ammepute, stellebord og tripp-trapp-stolen (resultat: hyling. Ingen storfavoritt enda ), mannen monterer bedside crib-en til voksensenga as we speak. Jeg lurer fælt på hvordan de neste dagene og ukene blir. Om de fortsetter som nå, så blir de intense, men fine.

Lille er fantastisk. Hun har masse mørkt hår, bollekjaker, litt storkebitt i fjeset, stoooore blå øyne, en evne til å vræle som gjør henne egnet for en karriere i metal-verdenen... og hårete skuldre Hun lager snodige pipelyder, promper og raper så hun kunne gjort en trailersjåfør misunnelig, hater å bli løftet på - bortsett fra de gangene hun av en eller annen grunn ikke bryr seg, hater stort sett bleieskift og å bli kledd av/på, men elsker kos og kan sove i flere timer på brystet til en av oss. Hun sov på pappan sin med begge armene rett ut, sånn at det så ut som om hun gav ham verdens beste klem. Da tror jeg ikke det var så langt unna at det var han som fikk et anfall av barseltårer Og hun sover noen gode doser av gangen, gjerne 3-4 timer. Aller finest er hun når hun er våken og bare stirrer ut på verden. Vi kan bli sittende og glo på henne i evigheter, og "OK, bare ett bilde til da" har blitt sagt noen ganger. Jeg ler urer nå på om hun kanskje ER verdens søteste unge likevel, og har vært kry som en hane hver gang noen i heisen eller restauranten har sagt at hun er fin. Eller bare sett på henne. Den stormende forelskelsen og store kjærligheten forventet jeg aldri å føle med en gang. Og det er greit, det er et nytt lite menneske som jeg jo faktisk ikke kjenner. Jeg følte ikke masse kjærlighet for mannen min første gang jeg så ham heller. Men de kom snikende ganske fort, disse følelsene. Stormende? Njæh. Tatt av vinden? Definitivt.

Vi prøver å lære oss hvordan dette lille mennesket fungerer og hva hun prøver å fortelle oss, men det er jo ikke så lett. Hun har nok vært mye kvalm etter fødselen, har vist mye tegn på ubehag (tror vi, da) og klarte ikke holde på noe av melka hun fikk i seg de første 1,5 dagene. Prosjektilspydde og greier. Nå går det bedre, det var litt stas da de første tisse- og bæsjebleiene kom, for da visste vi at maten kommer seg gennom systemet. Jeg satt på rommet og hørte på mannen som snakket til Lille mens han skiftet det som viste seg å være de første melkebæsj-bleia. Det var litt gøy.

- Skal vi skifte bleie? Du kommer til å skrike, men jeg tror nok vi må skifte bleie.

- Oiiiiii! Der var det bæsj med sånn guffen farge! HURRA!

- også tørke litt...

- næmmen? TISSA du på hånda mi? TISSA? Tror aldri jeg har blitt så glad for å bli tissa på før.

- flinke jenta mi

- *pludre, pludre*

Så det går fremover, men jeg synes ammingen er litt vanskelig å få til ordentlig. Det er litt mye kløn fra både mor og barn, og det prøver jeg å trøste meg med at er normalt. Jeg fomler med ammestillinger og pupp og unge i alle mulige og umulige retninger og vinkler og kombinasjoner. Hun på sins ide har gjort en greie ut av å være hyperivrig på puppen, men nekte å få et ordentlig sugetak før forsøk nr 7233564654. På alle de andre skal hun gå til rimelig aggressivt frontalangrep på brystvorta, og så bli dødsirritert og spytte den ut igjen. Eller suge fem ganger og så stoppe. Men det går seg jo nesten alltid til, og melk har jeg jo. Les: jernpupper. Og finner plutselig sånne merkelige våtflekker over alt... Og hun får jo i seg mat, men jeg er stadig usikker på om ting er bra nok. Er sugetaket riktig, får hun i seg det hun trenger, har hun spist lenge nok, av riktig pupp, burde jeg gjort noe helt annerledes og så videre.

Ja, og pupp er tydeligvis trøst for det meste. Sulten: pupp hjelper. Sur fordi vi våget å skifte bleie på henne: pupp hjelper. Illsint fordi vi putta henne i den der dumme tripp trapp-stolen: pupp hjelper. Kjekt å ha et triks da, men jeg kjenner at vi nok kommer til å introdusere smokk etterhvert når ammingen har gått seg til.

Sånn, det ble mye og sikkert ikke sååååå interessant, men det var fint å skrive om. Også håper jeg på en måte at de som har barn fra før av tenker at jeg høres mer normal enn gal ut.

Endret 6. september 2014 av *bakepulver*

[*bakepulver*]

Vakkert navn.

Hvordan går det ellers med den nybakte familien? Er vel ganske overveldende å ha ansvar for en bitteliten en.

Det søteste jeg har hørt var en venninne av meg som slet veldig med overgangen. La oss kalle henne A. Så kom en annen venninne - la oss kalle B - hun er alene mor og har vært det fra dag en. B ringte, og spurte om A hadde lyst på litt fritid for i såfall kunne B komme innom i et par timer. Hvis A ønsket å gå tur i gatene, dusje i fred eller bare sove uforstyrret så var det opp til A, men det var et par timer fri fra babyen. A takket ja, og det var visst gull verdt et par uker inn i morsrollen.

Poenget: ta i mot hjelp og barnepass når det blir tilbudt og det passer. Tekola var akkurat på et par timers date med mannen. Man har bruk for slike pustehull. Litt tidlig når babyen er bare et par dager gammel riktignok. Men behovet kan komme.

Jeg tror du har veldig rett i alt dette, pustehull er bra. Vi skal prøve å gi hverandre det også, så godt det lar seg gjøre. Man får nok mye igjen for sånt.

[Gjest Tekola]

Du høres ut som en repetisjon av alle andre nybakte mødre. Gratulerer! Og velkommen i klubben! Nå er det bare å glede seg til de neste... Ja, hvor gammel skal du bli, tror du? Du kan slutte å gruble på om alt er i orden når du parkerer tøflene dine

Hurra for søte små jentunger med hårete skuldre og manneraping! Du har aldri ammet før, og hun har aldri diet før, så det går seg til med øvelse! Anbefaler albueskjell for å hindre sårhet. Og lufttørking, da. Flash pupp!

[Gjest Blondie65]

Du høres helt normal ut.

Alt er nytt for både henne og dere. Og alle foreldre med førstefødt lurer fælt på hva lille vil - men som regel går det seg til og man lærer hverandre godt å kjenne og kommuniserer bedre.

Synes den bæsje/tisse historien med mannen var bare hel søt

[Gjest Blondie65]

Og enkelte jordmødre er rare. En skulle tro at man kunne forstå at uttalelsen "amming er den naturligste ting av verden og det er beste for babyen og det er noe alle mødre får til" ikke akkurat hjelper en nybakt mor som stresser med ammingen? Men får stadig høre at dette blir sagt av enkelte. Forstå det den som kan.

[missdior]

Jeg blir så glad av å lese at dere har det fiiint

[Lilleninja]

Såå fin og morsom historie om mannen og bæsjebleia

Og godt å høre at pupp løser alt Det noteres!

[lillemeg90]

Kjenner jeg får tårer i øynene av å lese! Hormonell? Neida..

Men fint å lese at dere har det fint

[Kokos]

Ååå, det er noe av det koseligste jeg har lest

Så fint at dere fikk en god opplevelse av sykehuset og plass på barselhotellet. Kanskje det er en av fordelene med ikke å rekke barnehagefristen?

Det høres både vakkert og slitsomt ut. Jenta er definitivt vakker (SÅ søt ), og at det er slitsomt med en så stor omveltning og så mye nytt er slettes ikke rart. Det har jo ikke gått mange dagene

Fra en som har null erfaring og peiling: Håper du klarer å slappe av og ikke lar deg stresse alt for mye av alt man burde gjøre og få til. Jeg tviler i hvert fall ikke på at denne jenta kommer til å ha det så fint uansett hva dere måtte gjøre og ikke gjøre, mestre og ikke mestre.

[Pasadena]

Åååå du skriver så innmari fint! nå ble jeg helt rørt og litt blank i øynene kjenner jeg

Akkurat sånn er det med nyfødt lillebaby. Du beskriver alt på en sånn god måte amminga er vanskelig i starten, å finne gode stillinger er litt kinkig. Men plutselig så kan man det, både mammaen og lille.

Ikke vent aalt for lenge med smokkintroduksjon, den feilen gjorde jeg ...og lille mener fortsatt at jeg er hennes menneskelige smokk.

[Gjest Nesevisa]

Så fint du skriver! Kjenner meg igjen

[*bakepulver*]

Du høres ut som en repetisjon av alle andre nybakte mødre. Gratulerer! Og velkommen i klubben! Nå er det bare å glede seg til de neste... Ja, hvor gammel skal du bli, tror du? Du kan slutte å gruble på om alt er i orden når du parkerer tøflene dine

Hurra for søte små jentunger med hårete skuldre og manneraping! Du har aldri ammet før, og hun har aldri diet før, så det går seg til med øvelse! Anbefaler albueskjell for å hindre sårhet. Og lufttørking, da. Flash pupp!

Åh, du har rett. Jaja, får god trening på denne bekymringa i det minste. Må da kunne brukes til noe eller settes på CVen?

Puppeflashing er allerede iverksatt og effektivisert!

Du høres helt normal ut.

Alt er nytt for både henne og dere. Og alle foreldre med førstefødt lurer fælt på hva lille vil - men som regel går det seg til og man lærer hverandre godt å kjenne og kommuniserer bedre.

Synes den bæsje/tisse historien med mannen var bare hel søt

Han kan være innmari søt og morsom innimellom Må også si at selv om jeg aldri hadde noen tvil om akkurat dét, så gjør han en glimrende jobb som nybakt pappa så langt.

Og enkelte jordmødre er rare. En skulle tro at man kunne forstå at uttalelsen "amming er den naturligste ting av verden og det er beste for babyen og det er noe alle mødre får til" ikke akkurat hjelper en nybakt mor som stresser med ammingen? Men får stadig høre at dette blir sagt av enkelte. Forstå det den som kan.

Ja, nei, jo, uff. Det er alltid noen i alle yrker som ikke burde vært der...

Jeg blir så glad av å lese at dere har det fiiint

Såå fin og morsom historie om mannen og bæsjebleia

Og godt å høre at pupp løser alt Det noteres!

Tenk som en mann!

[*bakepulver*]

Kjenner jeg får tårer i øynene av å lese! Hormonell? Neida..

Men fint å lese at dere har det fint

Hormoner er litt gøy. Innimellom.

Ååå, det er noe av det koseligste jeg har lest

Så fint at dere fikk en god opplevelse av sykehuset og plass på barselhotellet. Kanskje det er en av fordelene med ikke å rekke barnehagefristen?

Det høres både vakkert og slitsomt ut. Jenta er definitivt vakker (SÅ søt ), og at det er slitsomt med en så stor omveltning og så mye nytt er slettes ikke rart. Det har jo ikke gått mange dagene

Fra en som har null erfaring og peiling: Håper du klarer å slappe av og ikke lar deg stresse alt for mye av alt man burde gjøre og få til. Jeg tviler i hvert fall ikke på at denne jenta kommer til å ha det så fint uansett hva dere måtte gjøre og ikke gjøre, mestre og ikke mestre.

Så koselig sagt, snille Kokos! Selv om det er litt usikkerheter og bekymringer og sånt, så føler jeg ikke at stresset holder på å ta over alt, altså. Vi får til å kose oss

Åååå du skriver så innmari fint! nå ble jeg helt rørt og litt blank i øynene kjenner jeg

Akkurat sånn er det med nyfødt lillebaby. Du beskriver alt på en sånn god måte amminga er vanskelig i starten, å finne gode stillinger er litt kinkig. Men plutselig så kan man det, både mammaen og lille.

Ikke vent aalt for lenge med smokkintroduksjon, den feilen gjorde jeg ...og lille mener fortsatt at jeg er hennes menneskelige smokk.

Åh, jeg hadde ikke tenkt på at det kan gå for lenge før man starter med smokk! Når prøvde dere? Det generelle rådet er vel å vente 2 uker/til ammingen er godt etablert, såvidt jeg husker?

Så fint du skriver! Kjenner meg igjen

Takk, og godt å høre :lol

[Mus-Katt]

Venta i 3 dager før vi begynte med smokk, hun hadde så ekstremt sugebehov at det var helt sykt, og hun hadde også godt sugetak, så det gikk ikke utover teknikken her iallefall

[*bakepulver*]

God morgen fra senga! Lille sovna i senga si sånn 0230ish. Å få henne til å sovne er ikke så vanskelig (hint: pupp er fortsatt løsning på alt). Å flytte henne fra der hun sovner og over til der hun helst skal sove uten at hun våkner er litt vanskeligere. Eller umulig. Om noen kjenner en blakk ninja som tar på seg oppdrag så si fra, jeg kunne trengt litt mer ninjaskillz (føler jeg er mer på grasiøsitets- og subtilnivå med Godzilla )

Så våknet hun i 6-tiden og vi brukte en time (eller kanskje litt mer?) på mat og bleieskift og å få henne til å sovne igjen. Og nå sover hun jaggu meg fortsatt. Dette klager jeg IKKE på.

Så da ligger jeg i senga og surfer Kg på mobilen. Deilig med et pusterom Til venstre har jeg en sovende Lille, til høyre en mann som også ligger og surfer. Lille familien. Dette kan jeg leve med

[*bakepulver*]

Venta i 3 dager før vi begynte med smokk, hun hadde så ekstremt sugebehov at det var helt sykt, og hun hadde også godt sugetak, så det gikk ikke utover teknikken her iallefall

Oi, så tidlig! Godt å vite at det kan funke.

[captiva]

Lillebror her har og ekstremt sugebehov. Vi har akkurat snakket med barnelege og jm og de sa vi kunne gi han smokk sålenge han suger riktig på puppen. Så; smokk here we come!

Bra dere koser dere Det er litt overveldende og rart å starte et nytt liv med baby, men det går seg til og snart husker dere ikke hvordan det var før hun ble født.

[Mus-Katt]

Oi, så tidlig! Godt å vite at det kan funke.

Ja, og det er også fint at det er anbefalinger og "bør og hør" der ute, vent så og så lenge og ikke gjør ditt og datt.. Men det kan også sørge for at ting blir littt vanskeligere. Ganske tidlig sluttet vi å høre på hva man bør, og gjorde heller hva vi selv følte for. Litt vanskelig i og med at det var første barn osv. Man vil jo helst gjøre alt riktig, men det er en jungel der ute

[Pasadena]

Vi ventet over 1 mnd, fordi jeg var så inni h*** sår og amminga var fortsatt en prøvelse. Det tok 5 uker før den verste puppen begynte å gro

Så da var hun ikke videre interessert i smokken, brukte den noen få ganger. Da syntes jeg jo det var kjekt, så slapp vi å avvenne henne og alt det der. Men nå... Hun har ingen bamser eller klut eller whatever som hun har knyttet seg til, så når hun skal sove er det KUN pupp og mammakos som gjelder.

Koselig, jada. Men litt slitsomt også, når hun er blitt så stor