*bakepulver*s hevebok

[Pasadena]

Jeg skjønte godt hvorfor mange velger 2 år mellom sine barn for et år siden. Fordi da er man allerede gravid og du er forbi "point of no return" når ungen intrer helvettesalderen

Åå, det er så gøy med toåringer

[^^Belle^^]

Jeg har alltid hatt et iboende ønske om flere barn. Opprinnelig var det tre, nå er det nedjustert til to. Nå er jo dere forbi muligheten til å få to så tette som vi har, men jeg kan ikke anbefale å gjøre det frivillig. For å si det sånn. Men et søsken, det er helt fantastisk. Å se den fine søskenkjærligheten, som vokser allerede fra storesøsken forstår at det er noe inni magen...åh.

[Pasadena]

Å, nå fikk jeg også lyst til å lage småsøsken

[*bakepulver*]

Eh...takk for svar? Jeg har lest dem før nå, lover!

Uff, jeg vet ikke, jeg. Har vi ting på plass? Njææææjajooolitt. Lyst? Ja. På en til. Litt. Men ikke sånn MÅÅÅ HA EN TIL. Lyst-lyst? Æh, vi sliter vel fortsatt med å få sexlivet på beina etter graviditet og fødsel. Men det går jo i riktig retning, da. Plass? Toroms leilighet. Går an å være fire en god stund, men de kan jo ikke dele et bittelite rom til de skal flytte ut. Økonomi? Ikke verdens beste, ingen krise. Ordner seg. Overskudd? Vet du hva? Nei, ikke egentlig. Det er vel det jeg er redd for. Selv om det stadig blir enklere, så er vi slitne. Vi er begge sånne som må "lade seg opp" med litt egentid/daffetid innimellom, og det er det jo mye mindre av nå. Merker det går inn på oss, både hvordan vi har det og forholdet, hvor mye energi vi har til den lille frøkna og så videre. Ikke at det er noen krise nå, men jeg vet ikke om vi tåler MER. Vi er i tillegg utrolig treige til å få ting gjort og har endel store prosjekter som burde gjennomføres (rydde både soverom og bod og sånt kjedelig dritt), alle helst FØR vi i det hele tatt begynner å tenke på en til. Men vi har jo ikke tid! Og når vi har tid frister det mer å hente seg inn litt, eller pleie forholdet. Eller...stirre i veggen  

Egentlig hadde det vært fint med to veldig tette, men det er jo for sent nå. Og akkurat nå hadde det vært skikkelig dårlig timing mtp jobb også (hurra for å være uvurderlig prosjektansatt...). Men så haster det liksom litt og, mannen blir 45 neste år.

 

Virker så koselig med to som kan ha glede av hverandre. Jeg er enebarn selv, og har savnet søsken i voksen alder. Men jeg hadde det bra i oppveksten, og det virker også fint å ha én som man kan vie mye oppmerksomhet til og følge opp ordentlig, samtidig som man har et relativt behagelig liv. Argh! Jeg vet ikke! Hvordan vet man!?

 

(mensen var skikkelig rar og treig denne mnd, så jeg tok en graviditetstest i helga. Negativ. Ble skuffa. Og letta.)

Endret 3. november 2015 av *bakepulver*

[*bakepulver*]

Og en liten oppdatering om snuppa. ...som er 14 mnd i dag!

- reiser seg. Står fint. Ikke så interessert i å gå bortover ting. Eller når vi holder armene hennes. Tar ting med ro her, altså. Samtidig som hun tydelig er dritfrustrert fordi det er mye hun ikke får til. Yay...

- prater og prater. Dukker opp nye ord. Går mye i mamma og pappa (litt mamma, mest pappa), men det virker som om det bare er ord hun liker å si. Er ikke så ivrig etter å påkalle oppmerksomheten vår, virker det som. Hadde en periode hvor hun sa nei til alt, hele tiden. Det har gått litt over. Også sier hun bam til banan (eller... BAAAMMMHHH!!! er det vel. Hun liker banan). Pære er pæe. Hvis vi sier æsj, så kan hun si æss, men jeg tror ikke hun skjønner den. I går sa hun ball. Innimellom kommer det et "ja", men jeg tror ikke hun skjønner det heller. Mamma prøver desperat å få henne til å si mommo, men det vil hun ikke Kyllingene i den ene boka er pip-pip-pip, og alle sauer er BÆÆÆÆ. Og bæer er veldig veldig gøy!

- spiser og spiser. Har bestemt seg for å ikke like rotgrønnsaker. Vi som spiser en del av det. Dritpraktisk. Ikke egg og ost heller. Men ris og pasta spiser hun med begge hendene. Også begynner hun å få teken på å spise med skje.

- favorittlek akkurat nå: se på mamma bygge høøøøyt tårn med klosser og så rive det ned. Også er den tomme konfekteska med to plastbrett i mer stas enn bursdagsgaven fra bestemor som er veldig pedagogisk korrekt og sikkert kosta en tre-fire hundrelapper. Men ÅH, det aktivitetsbordet som du tipset oss om Kakaoen - det har vært suksess det! Bruker det masse! Beste kjøpet vi har gjort 

Sover dårlig om natta fordi hun er kronisk snørrete og hostete. Barnehage, yay.

Men det går bra i barnehagen da! de har fått en vikar der, som hun bare falt pladask for med én gang. Veldig rart, aldri sett henne sånn før. Første gang hun så ham så strakk hun seg mot ham! (og ville riktignok tilbake så fort han tok henne, men hey!) Når jeg henter henne så sier gjerne de voksne at så lenge han er innenfor rekkevidde så er hun bare blid og glad. En gang hadde han vært ute av rommet og Lille hadde sittet på fanget til en av de andre voksne (som satt på gulvet). Da han kom inn hadde hun momentant kastet seg ut av armene til hun hun satt hos, og krypekravlekrabbet i fullt firsprang mot ham. De andre ansatte har vært litt sånn "eh, vi har prøvd å forklare at aldersforskjellen nok er for stor, men hun vil ikke høre".

 

 

Jeg er veldig dårlig på å skrive korte oppsummeringer.

[Kakaoen]

Om du ble litt skuffa over negativ test så er vel det et tegn på at du har lyst på flere barn  er som i friends når rachel skal finne ut om ho er gravid  

overskudd får vi om 5-6 år kanskje? Og jeg synes 2 år også kalles to tette  under to år er to jævlig tette  du er i grunnen på rett plass. Litt der jeg var når jeg begynte å lure på nr to. Da var mini halvannet. Det gikk jo i dass da, men men. Er veldig glad for det nå når mini snart er 3. Nå snakker han mye om mamma, pappa, mini og babyen.. Eller han kaller babyen lillesøster, selv om vi ikke vet hva det blir enda

 

Apropo det.. Dere visste ikke kjønn. Hvordan føltes det når ungen ble født? Ble du overrasket? Var det maaaaaagisk  vil jo seff at alt skal være supermagisk og megakoselig  

[*bakepulver*]

Jada, har lyst på en til - men tror også jeg kan leve greit med å ikke få en

Åh, dere vet ikke kjønn! Så gøy! Jeg hadde jo kjempesterk følelse av at det var gutt. Og selv om jeg hadde NULL tillitt til at den magefølelsen var riktig, så er den liksom vanskelig å legge vekk. Så jeg brukte vel egentlig det første døgnet på å tenke "høh? Jente?" også finne ut hvordan jeg skulle forholde meg til det   En ting vi gjorde som var kjempekoselig var det var mannen som fortalte meg kjønnet (ikke noen av jordmødrene). Han bare sa det så fort han så det, i grunnen. Stas.

[Kokos]

Herregud, hun er så søt!  

Jeg trodde 3 år mellom liksom var det som var allment kjent som perfekt avstand mellom barna og synes under 2 år mellom høres veeeldig tett ut. Men supert for ungene etter hvert som de vokser til!  

Her har mannen på et eller annet tidspunkt uttalt at når man først skal få barn så er det bare å få de man skal ha på løpende bånd, men der er vi nok litt uenige. Jeg ser fordelene, men synes også det virker utrolig behagelig å ha litt god avstand mellom ungene, typ minst 3 år. Mellom meg og broren min er det over 5 år og vi har alltid hatt mye glede av hverandre likevel.  

Poenget mitt er at, selv om jeg mener dere burde få så mange unger som fysisk mulig (og er sikker på at dere hadde fikset det), så gjør det ikke noe å vente litt til og legge det til side i noen måneder. Hvis dere ikke er helt der mener jeg. Det hjelper sikkert at snuppa blir eldre og siden lysten har meldt seg litt allerede så tipper jeg dere kjenner enda mer på den etter en liten stund. Håper det.  

[*bakepulver*]

Ja, kanskje 3 år er gode greier. Vi får se. Kloke ord Kokos, og det er jo ikke akkurat forutsigbart og kontrollerbart det her (ei venninne har en bror som er veldig nært i alder. De har omtrent ikke kontakt med hverandre...) alderen til mannen plager meg litt da...   

dere får ta en av gangen, synes nå jeg. Dessuten har fabrikken vetorett i uenighetstilfeller. Helt sant!  

[*bakepulver*]

...men de der insta-bildene til @Tekola for meg lyst på to tette, altså.  

[Gjest Tekola]

Bare hyggelig! 

(Og ja, jeg frykter tidvis søksmål... "Jammen mine to tette ble ikke like søte og idylliske som det det ser ut som at det er på Tekolas instagram!" ) 

Men, det er ingen fasit på det der. Vi får til stadighet spørsmål om vi skal ha flere barn. Sikkert bare av nysgjerrighet/for å være høflig, men jeg blir litt "Hva, er du ikke fornøyd med de to jeg har? Ser det ut som om jeg trenger en til for øyeblikket?"  

Og det er en del av meg som har lyst på en eller to til, men det får vente noen år!

Endret 4. november 2015 av Tekola

[*bakepulver*]

Teita mi

(hva skjedde med at jeg ikke skulle bli en sånn som deler bilder av ungen med mat over alt...?)

 

 

*poff, vekk med bilde*

 

Endret 5. november 2015 av *bakepulver*

[Gjest Tekola]

Jo, men, atte, hun er jo så nydelig!

Og så utrolig kul robotgreie hun har på seg!

Matens næringsstoffer opptas best av kroppen hvis den også kommer inn via håret. Det gjelder her i huset også  

[^^Belle^^]

Hun er superdupernydelig!  

Vi har jo to tette, og for min del er det ikke jeg vil anbefale til noen.  Nå hadde vi det ganske heavy med en veldig sjalu storesøster da, det er heldigvis ikke hverdagskost når de er såpass tette! Eller jo, nå som de er blitt såpass gamle kan jeg anbefale det til alle!  De leker SÅ fint sammen, og senest i går kveld erklærte M at A var bestevennen hennes.  Men de første par årene var...tøffe. For å si det mildt.

[Surriball]

Så søt hun er!

[Kokos]

Søøøt! Hvis dere får en til og angrer så kan jeg ta en av dem. Dere lager jo så fine unger!

[Gjest Blondie65]

Du verden så søt hun er. Og skikkelig fotogen.

Søsken har stor glede av hverandre, men det behøver ikke være så superlett. 2-5 år i mellom er fin-fint. Mer så har du nesten to enebarn.

[*bakepulver*]

Fotogen, ja...du hatt ikke sett bildene jeg IKKE legger ut, du!

i dag var det ørlittegranne vanskelig å dra hjemmefra. Hun og pappaen satt ved frokostbordet. Jeg vinker og sier hadet. Lille vinker ivrig og sier DADEEEH! 

...og det har hun jo ikke sagt før. Smelt.

Jeg tror de gjør sånn for å forsikre seg om at vi skal være en god blanding av tussete og dårlig samvittighet. Sånn at vi garantert kommer og henter dem i barnehagen på slutten av dagen. Jepp. Utspekulerte små jævler. Jepp.

Endret 5. november 2015 av *bakepulver*

[Gjest Tekola]

Det å være dustesøte tror jeg er en overlevelsestaktikk, uten tvil! "Jeg er såpass søt at du ikke kvitter deg med meg, selv om jeg hyler for ingenting, og jeg er søt nok til at du savner meg så fort jeg er ute av syne (eller om et par timer )"

Endret 5. november 2015 av Tekola

[*bakepulver*]

Oioioi. Sjalusidrama i barnehagen.  Han ansatte som lille har blitt så betatt av får IKKE lov til å bære på den andre jenta på avd. Da er det visst hyl og skrik ut av en annen verden. Uff, jeg synes det er litt festlig, samtidig så synes jeg litt synd på henne... "I dag har vi lært å dele" sa han da jeg henta i går. Det er jo forsåvidt en veldig fin ting. Så lenge hun ikke har søsken så blir det ikke så mye deling på oppmerksomheten hjemme. Annet enn når mamma skal prøve å strikke bare bittelitt

 

Eh, apropos: noen her som er på Ravelry?

Endret 12. november 2015 av *bakepulver*