Sosiologi - tullestudie

[Gjest extra]

Sitter og ser på nyhetene i dag, hvor en sosiolog i Telemark har gjort "groundbreaking" forskning på "ekstremsport", videofilming og youtube. Han har gjort "oppsiktsvekkende" "funn"... Blandt annet har han funnet ut at kidsa legger ut videoer av f.eks skate-triks for å få annerkjennelse av andre og at andre skal se på hva de gjør..

WOW..takk for den forskningen. Dette skjønte vi ikke av oss selv..Herregud.

Hei TS.

Ser at du kommer med en påstand som enten er trolleri eller uvitenhet. Ta en kikk på følgende linker og bla deg litt videre på sidene så ser du hva sosiologi er:

- http://sociology.fas.harvard.edu/pages/courses

- http://sociology.berkeley.edu/

- http://en.wikipedia.org/wiki/Sociology

(regner med at du egentlig vet hva sosiologi går ut på, men legger ved linkene likevel).

[Trapp]

Hvordan vet du at konklusjonen var ren synsing og ikke basert på empiriske data?

Fordi det er en antagelse, et uttrykk for ens egne meninger, når man går ut ifra at "eventyrlyst" og "illojalitet" er et spørsmål om "enten, eller", eller når man sier at noe ikke handler om illojalitet fordi det handler om noe annet. Illojalitet handler aldri om illojalitet. Det er ingen som er illojale fordi de har lyst til å være illojale. Man er illojal fordi alle de andre ønskene og drømmene man har i livet (les: "eventyrlyst") gjør at man ender opp med å være illojal. Illojalitet er med andre ord et "resultat" i denne sammenheng, mens eventyrlyst er en "årsak" til illojalitet (en av mange potensielle årsaker).

Det er dette som er problemet med kvantitativ forskning, som er typisk for all humaniora; Man ser ikke de potensielle konfonderende faktorene i undersøkelsen, fordi man allerede er forutintatt når man starter. Det finnes selvsagt ingen empiri som skal kunne fortelle oss at "illojalitet" og "eventyrlyst" er to vidt forskjellige ting, så da bør man heller ikke gå ut ifra det, og farge forskningen med sin egen forutintatthet. Til nød kan man konkludere med at "testsubjektene mener at de ikke er illojale, bare eventyrlystne". Det blir noe annet enn å si at "det er sånn".

Endret 13. november 2013 av Trapp

[Gjest Badabing]

Fordi det er en antagelse, et uttrykk for ens egne meninger, når man går ut ifra at "eventyrlyst" og "illojalitet" er et spørsmål om "enten, eller", eller når man sier at noe ikke handler om illojalitet fordi det handler om noe annet. Illojalitet handler aldri om illojalitet. Det er ingen som er illojale fordi de har lyst til å være illojale. Man er illojal fordi alle de andre ønskene og drømmene man har i livet (les: "eventyrlyst") gjør at man ender opp med å være illojal. Illojalitet er med andre ord et "resultat" i denne sammenheng, mens eventyrlyst er en "årsak" til illojalitet (en av mange potensielle årsaker).

Det er dette som er problemet med kvantitativ forskning, som er typisk for all humaniora; Man ser ikke de potensielle konfonderende faktorene i undersøkelsen, fordi man allerede er forutintatt når man starter. Det finnes selvsagt ingen empiri som skal kunne fortelle oss at "illojalitet" og "eventyrlyst" er to vidt forskjellige ting, så da bør man heller ikke gå ut ifra det, og farge forskningen med sin egen forutintatthet. Til nød kan man konkludere med at "testsubjektene mener at de ikke er illojale, bare eventyrlystne". Det blir noe annet enn å si at "det er sånn".

Regner med du mener kvalitativ, men ja. Så skal man jo da også redegjøre for forforståelsen, og man må jo regne med at disse har gjort en grundig gjennomgang av metoden. Dette var vel bare et lite utdrag. Det er jo ikke slik at det ikke finnes problemer innen kvantitativ forskning heller, det er mange feilkilder.

[Trapp]

Regner med du mener kvalitativ, men ja. Så skal man jo da også redegjøre for forforståelsen, og man må jo regne med at disse har gjort en grundig gjennomgang av metoden. Dette var vel bare et lite utdrag. Det er jo ikke slik at det ikke finnes problemer innen kvantitativ forskning heller, det er mange feilkilder.

Beklager, mente så klart "kvalitativ" forskning, ja. Og joda, det finnes så klart problemer innen kvantitativ forskning også, men den er i det minste etterprøvbar i større grad. Strengt tatt burde termen "vitenskap" være forbeholdt naturvitenskapene, mens humaniora burde kalles noe annet.

[AnonymBruker]

TS - Det finnes mange forskjellige måter å forske på. En veldig kjent måte er å først finne noe som er veldig "common sense" og deretter bevise dette for å støtte opp under det som er "common sense".

Eks. "Overvektige mennesker spiser mer enn slanke". De fleste vet det, men det er greit å ha vitenskapelig bevis for det. Da vet forskerne svaret allerede før de begynner med forskingen. At noen journalister plukker litt tilfeldig fra en lang rapport om funn og klipper, limer det som passer dem selv gjør jo ofte slike "funn" litt mindre seriøse.

Anonymous poster hash: e0562...036

[flesvik]

Her er fra typisk sosiologi "forskning", nærmere bestemt kjønnsforskning:

EN KJERNE I Lorentzens artikkel er at mannskroppen er fysisk hard og dermed fører til et hardt sinn. Han gir mange eksempler. Kvinner er for eksempel dualistiske fordi de har to kjønnslepper. Her bruker Lorentzen faktisk en referanse (Irgaray, 1985). Kvinner er også psykologisk mer åpne fordi de fysisk har et åpent kjønnsorgan, mens mannen av anatomiske årsaker er «forledet til å tro» at han er mer psykisk lukket og har et mer mekanisk kjønnsliv.

http://www.dagbladet.no/2010/03/23/kultur/debatt/kronikk/hjernevask/10967639/

Ut fra samme tankegang kan vel jeg trekke konklusjonen at jeg er lys til sinns fordi jeg er lys i huden....

Dette er altså slik dere sosiologer desperat kjemper for at vi skal ta som seriøs god og nyttig forskning....

Endret 14. november 2013 av flesvik

[jabx]

Fordi det er en antagelse, et uttrykk for ens egne meninger, når man går ut ifra at "eventyrlyst" og "illojalitet" er et spørsmål om "enten, eller", eller når man sier at noe ikke handler om illojalitet fordi det handler om noe annet. Illojalitet handler aldri om illojalitet. Det er ingen som er illojale fordi de har lyst til å være illojale. Man er illojal fordi alle de andre ønskene og drømmene man har i livet (les: "eventyrlyst") gjør at man ender opp med å være illojal. Illojalitet er med andre ord et "resultat" i denne sammenheng, mens eventyrlyst er en "årsak" til illojalitet (en av mange potensielle årsaker).

Herregud for en argumentasjon. "Det er synsing fordi det er en antakelse."

WTF? Sirkelargumentasjon, anyone?

Hvilken definisjon legger du til grunn for "illojalitet"? Er det samme definisjon som ble brukt i rapporten?

Det er dette som er problemet med kvantitativ forskning, som er typisk for all humaniora; Man ser ikke de potensielle konfonderende faktorene i undersøkelsen, fordi man allerede er forutintatt når man starter. Det finnes selvsagt ingen empiri som skal kunne fortelle oss at "illojalitet" og "eventyrlyst" er to vidt forskjellige ting, så da bør man heller ikke gå ut ifra det, og farge forskningen med sin egen forutintatthet. Til nød kan man konkludere med at "testsubjektene mener at de ikke er illojale, bare eventyrlystne". Det blir noe annet enn å si at "det er sånn".

Hvordan vet du hvilke faktorer de har sett på?

[jabx]

Her er fra typisk sosiologi "forskning", nærmere bestemt kjønnsforskning:

EN KJERNE I Lorentzens artikkel er at mannskroppen er fysisk hard og dermed fører til et hardt sinn. Han gir mange eksempler. Kvinner er for eksempel dualistiske fordi de har to kjønnslepper. Her bruker Lorentzen faktisk en referanse (Irgaray, 1985). Kvinner er også psykologisk mer åpne fordi de fysisk har et åpent kjønnsorgan, mens mannen av anatomiske årsaker er «forledet til å tro» at han er mer psykisk lukket og har et mer mekanisk kjønnsliv.

http://www.dagbladet.no/2010/03/23/kultur/debatt/kronikk/hjernevask/10967639/

Ut fra samme tankegang kan vel jeg trekke konklusjonen at jeg er lys til sinns fordi jeg er lys i huden....

Dette er altså slik dere sosiologer desperat kjemper for at vi skal ta som seriøs god og nyttig forskning....

Merk at Lorentzen ikke har noen empiriske data å støtte seg til her. Han er dessuten litteraturviter, og ikke sosiolog.

Jeg er heller ikke sosiolog og driver ikke med forskning, men klarer i det minste å sette meg litt inn i ting, i motsetning til deg.

Det er mye rart i sosiologien, men du er bare kunnskapsløs og forutinntatt, og kjenner ikke til feltet i det hele tatt. Hadde du enda evnet å komme med relevant kritikk så hadde saken stilt seg annerledes. Det er nok av ting som kan kritiseres innenfor sosiologien. Men man trenger jo et minimum av kunnskap og muligheten til å tenke rasjonelt for å klare å få det med seg.

Endret 14. november 2013 av jabx

[Gjest Badabing]

Her er fra typisk sosiologi "forskning", nærmere bestemt kjønnsforskning:

EN KJERNE I Lorentzens artikkel er at mannskroppen er fysisk hard og dermed fører til et hardt sinn. Han gir mange eksempler. Kvinner er for eksempel dualistiske fordi de har to kjønnslepper. Her bruker Lorentzen faktisk en referanse (Irgaray, 1985). Kvinner er også psykologisk mer åpne fordi de fysisk har et åpent kjønnsorgan, mens mannen av anatomiske årsaker er «forledet til å tro» at han er mer psykisk lukket og har et mer mekanisk kjønnsliv.

http://www.dagbladet.no/2010/03/23/kultur/debatt/kronikk/hjernevask/10967639/

Jeg husker den debatten der. Man kom vel frem til at dette var svak og dårlig underbygget forskning. Samt at det bare er en analyse av allerede eksisterende litteratur.

Jeg har lest masteroppgaven til en venninne som er kjønnsforsker. Den er noe ganske annet. Og nyttig.

Endret 14. november 2013 av Badabing

[rumperister]

Du vet at disse pengene kom fra skatt i utgangspunktet? Med andre ord så betaler man skatt av det som var skattepenger. Disse pengene hadde blitt brukt på noe annet antageligvis mer fornuftig hvis de ikke hadde gått til å finansiere denne studien, så jo - man kan si at disse pengene gikk rett i dass.

Hva er mer fornuftig enn studier, selvrealisering, kunnskap? Det er fremtiden. Jeg forstår at sosiologi kan virke som et tullestudie, men jeg prøver å fotelle at det ikke er så svart hvitt at det er penge ut vinduet. Og hvem har sagt at alle som studerer soiologi blir sosiologer? Det er mye du kan gjøre med en slik utdannelse!

[Gjest Arch]

Dersom dette er noe de mener er viktig å forske på, hvor konklusjonen er noe et hvilket som helst menneske med mer enn 75 i IQ klarer å forstå helt av seg selv på null minutter, så vil jeg si at det er et tullestudie ja. Kan du fortelle meg hvilke viktige ting de forsker på? Og gjerne presentere noen resultater de har kommet frem til. Nå har jeg presentert ett tullestudie, så kan du presentere et bra studie

Venter i spenning!

Mvh

Åge

Det er forsket en del på foreksempel rusfeltet, det er viktig forskning som kommer flere til gode.

[Viktualia]

Beklager, mente så klart "kvalitativ" forskning, ja. Og joda, det finnes så klart problemer innen kvantitativ forskning også, men den er i det minste etterprøvbar i større grad. Strengt tatt burde termen "vitenskap" være forbeholdt naturvitenskapene, mens humaniora burde kalles noe annet.

Er sosiologi definert som et fag innenfor humaniora? Det er vel et samfunnsvitenskapelig fag. Og innenfor sosiologien kan man for øvrig gjøre masse avansert kvantitativ forskning, det er snakk om metodevalg i forhold til det man ønsker å finne ut av. Og du vet selvsagt at arkeologi, språk og historie er innenfor humaniora-begrepet? Uvitenskapelige tullefag alt sammen?

[Gjest meh]

Hva er mer fornuftig enn studier, selvrealisering, kunnskap? Det er fremtiden. Jeg forstår at sosiologi kan virke som et tullestudie, men jeg prøver å fotelle at det ikke er så svart hvitt at det er penge ut vinduet. Og hvem har sagt at alle som studerer soiologi blir sosiologer? Det er mye du kan gjøre med en slik utdannelse!

Det meste er mer fornuftig enn studier på hvorfor tenåringsgutter legger ut videoer av triks på Youtube. Jeg har heller aldri sagt at sosiologi er poengløst, er bare tullete at staten skal gå inn for å finansiere alt nærmest helt ukritisk.

[flesvik]

Merk at Lorentzen ikke har noen empiriske data å støtte seg til her. Han er dessuten litteraturviter, og ikke sosiolog.

Det er samme hva han er utdannet som, faktum er at han JOBBER som sosiolog.

Og mangelen på empiriske data og totalt fravær av bruk av den vitenskapelige metode er vel den gjennomgående tonen i all sosiologisk "forskning". I veldig mye av det er det åpenbart at man begynner med et standpunkt man har også prøver å tilpasse data og sin synsing til å få det ønskede resultatet...

Sosiologi er ikke en utdannelse, det er en indoktrinering.

Endret 14. november 2013 av flesvik

[jabx]

Det er samme hva han er utdannet som, faktum er at han JOBBER som sosiolog.

Han jobber som forsker. Og som det har blitt avslørt flere ganger, en svært dårlig forsker. Og selv om han var sosiolog, så betyr ikke det at en sosiolog er dårlig at alle er det.

Logikk er visst ikke din sterke side.

Og mangelen på empiriske data og totalt fravær av bruk av den vitenskapelige metode er vel den gjennomgående tonen i all sosiologisk "forskning".

Nei. Det er gjort mange interessante sosiologiske studier.

I veldig mye av det er det åpenbart at man begynner med et standpunkt man har også prøver å tilpasse data og sin synsing til å få det ønskede resultatet...

Jasså? Hvor mye sosiologisk forskning har du lest?

[AnonymBruker]

"Har du noen gang lurt på hvorfor noen lever i luksuriøse villaer mens andre havner på gata, eller hvorfor rengjøringspersonell ofte har bakgrunn fra fattige land? Har nye samlivsformer svekket eller styrket familiens rolle i samfunnet? Hva gjør ledere når de utøver makt?Sosiologien, som kan defineres som studiet av mennesker i samfunn, kan gi deg innsikt i denne type spørsmål."

Der har du introen for sosiologistudiet (bachelor) på Blindern.

I økonomiske krisetider er det den slags utdanning som blir mest unyttig og velges bort først. Og hvor samfunnet har helt andre primærbehov som skal dekkes.

Mitt inntrykk fra min tid på UiO var at studentene fra det samfunnsvitenskapelig fakultet var de lateste, de som vinglet mest i studieprogram og ikke fullførte studiet til normert studietid. De har forøvrig høyest strykprosent på ex.phil.

Og siden det er et mindre yrkesrettet studie ser du også der mange studenter som ikke helt vet hva de vil når de starter. Du har flere mindre motiverte studenter i denne gruppen.

Mange av disse er der bare fordi de skal ha en "fin utdanning", som kanskje ser bedre ut enn å sitte i kassa på Rimi.

Nå er jeg veldig generell her da. Har sett mange kjempedyktige studenter som studerer samfunnsøkonomi og psykologi.

Norge trenger definitivt ikke flere sosiologer, men folk med realfagbakgrunn. Stort underskudd på ingeniører i Norge nå.

Anonymous poster hash: dc041...ee0

[AnonymBruker]

Sosiologi er absolutt interessant, og det var derfor jeg begynte å studere det rett etter videregående.

Når jeg begynte å jobbe ved siden av studiene fant jeg derimot ut at det var en annen retning jeg ønsket å gå (økonomi), og jobber i dag med det.

Har en bachelorgrad i sosiologi, men den har vist seg å være ganske så unyttig.

Det er noen få av de jeg ble kjent med som jobber med noe relatert til sosiologi på noe vis (noen jobber i NAV, noen lærere), men de fleste har studert noe annet eller fått en jobb som ikke er relevant i det hele tatt.

Anonymous poster hash: a263b...b7e

[Trapp]

Herregud for en argumentasjon. "Det er synsing fordi det er en antakelse."

WTF? Sirkelargumentasjon, anyone?

Hva med å lese hele innlegget, istedet for å bare lese den første leddsetningen og dikte opp resten i ditt eget hode?

Jeg sa vitterlig ikke at "det er synsing fordi det er en antagelse". Det jeg sa var: "Det er synsing (eller en antagelse om du vil) fordi...." og så må du lese resten.

[oeas]

Er du ikke begeistret for sosiologi, har du ikke skjønt hva sosiologi går ut på.

Det samme kan for så vidt sies om (nesten) alle andre fagfelt.

[Gjest Sagarmatha]

Beklager, mente så klart "kvalitativ" forskning, ja. Og joda, det finnes så klart problemer innen kvantitativ forskning også, men den er i det minste etterprøvbar i større grad. Strengt tatt burde termen "vitenskap" være forbeholdt naturvitenskapene, mens humaniora burde kalles noe annet.

Både enig og uenig. Enig i den grad at vitenskap knyttet til naturfagene i stor grad handler om å beskrive lover. Dermed innebærer det som regel et mye mer tydelig forhold til empiri og hvordan man fant det. Humaniora og samfunnsfagene som ofte kalles kulturvitenskap (tidligere åndsvitenskap), har gjerne et mer "nøktern" forhold til empiri og generalisering.

Med det sagt. Vitenskap i seg selv handler om metode. Man kan saktens bruke en vitenskaplig metode i søken på sosiale forhold. Det bør faktisk være et mål i seg selv. Enten man snakker om naturvitenskap eller "annen" vitenskap, så er formålet jo å øke vår kunnskap.

Moderne sosiologi er vel det kulturfaget sammen med geografi og delvis nyere psykologi, som ofte kan sies å strekke seg etter naturvitenskaplige forhold.