Verste kommentar fra eller opplevelse med helsepersonell

[AnonymBruker]

Havnet på legevakta fordi jeg kollapset etter å ha gått noen uker uten mat. Legene drev og utredet meg for spiseforstyrrelser, og da de gikk kom en jævla sykepleier inn med en boks sjokoladepudding og sa tørt: "Du dør ikke om du spiser litt, altså."

Og så var det hun som, etter å ha lest i journalen min at jeg ikke fikk ha skarpe gjenstander i rommet, gav meg et glass og deretter ble sur når jeg knuste det.

Anonymous poster hash: 3848c...d06

[AnonymBruker]

• Da jeg gikk hos psykiater og fortalte dem at bestevenninnen min hadde tatt selvmord i sommerferien, sa de "Ånei, det var jo synd. Har du hatt en fin ferie ellers?
• Jeg sliter med senebetennelse i ankelen, og fikk beskjed om at det eneste fastlegen kunne gjøre var å sette kortisonsprøyte rett inn i senen, selv om det gjorde helt forjævlig vondt og kun varte i en uke.
• Samme fastlege: "Det går ikke an at du som er så ung (jeg var 20 på den tiden) ikke får sove. Det er bare tull, du må bare komme deg inn i rutiner."
• Samme fastlege igjen. Jeg har en hofte som låser seg med en gang jeg ligger på den siden, og jeg må "knekke" den opp for å kunne gå igjen. "Nei, her er det ingenting vi kan gjøre, du får bare ha det sånn".

Jeg har selvfølgelig byttet fastlege.

Anonymous poster hash: 561b1...e04

[AnonymBruker]

Veninna mi fikk plutselig et hovet og ømt bein mens hun gikk på Diane p piller. Vi tenkte jo med en gang at det kunne være blodpropp. Søkte opp på nettet etter symptomer, og fann ut at hun hadde noe av det samme.

Ringte legekontoret for å høre om legen til veninna mi kunne ta en sjekk. Nei det kunne legen tydligvis ikke, fordi hun var altfor opptatt. Snakte en stund med helsesekretæren:

Jeg: Ja hva skal vi gjøre da?! Veninna mi kan jo ikke gå med et sånt bein. Tenk om det er blodpropp?
Helsesekretæren: Ja jeg vet ikke. Legen har iallefall ikke tid.
Jeg: Ja, skal jeg ringe legevakten da?
Helsesekretæren: NEI! Ikke ring legevakten. Det er bare for akutt-pasienter.
Jeg: Er ikke veninna mi akutt da?! Skal hun liksom vente i 2 uker for ledig time?
Helsesekretæren: Ja, må nok det.
Jeg: Nei vi drar nok til legevakten i dag.
Helsesekretæren: NEINEI, ikke reis til legevakten. Det er bare for akutt sa jeg.
Jeg: HADE!

Når vi kom opp der så tok veninna mi flere blodprøver. Til slutt kom de fram til at det var en blodpropp i beinet. Takker meg selv, og ikke helsesekretæren som sier at vi bare skulle holde oss hjemme!! Hun burde fått en klage altså, sånn skal det jo ikke være. Sier for eksempel ikke til en pasient som tror han har hjerteinfarkt at han bare skal holde seg hjemme. Hva faen... Tenk om blodproppen til veninna mi hadde gått opp i lungene.

Anonymous poster hash: 488e3...7cd

[AnonymBruker]

Veninna mi fikk plutselig et hovet og ømt bein mens hun gikk på Diane p piller. Vi tenkte jo med en gang at det kunne være blodpropp. Søkte opp på nettet etter symptomer, og fann ut at hun hadde noe av det samme.

Ringte legekontoret for å høre om legen til veninna mi kunne ta en sjekk. Nei det kunne legen tydligvis ikke, fordi hun var altfor opptatt. Snakte en stund med helsesekretæren:

Jeg: Ja hva skal vi gjøre da?! Veninna mi kan jo ikke gå med et sånt bein. Tenk om det er blodpropp?

Helsesekretæren: Ja jeg vet ikke. Legen har iallefall ikke tid.

Jeg: Ja, skal jeg ringe legevakten da?

Helsesekretæren: NEI! Ikke ring legevakten. Det er bare for akutt-pasienter.

Jeg: Er ikke veninna mi akutt da?! Skal hun liksom vente i 2 uker for ledig time?

Helsesekretæren: Ja, må nok det.

Jeg: Nei vi drar nok til legevakten i dag.

Helsesekretæren: NEINEI, ikke reis til legevakten. Det er bare for akutt sa jeg.

Jeg: HADE!

Når vi kom opp der så tok veninna mi flere blodprøver. Til slutt kom de fram til at det var en blodpropp i beinet. Takker meg selv, og ikke helsesekretæren som sier at vi bare skulle holde oss hjemme!! Hun burde fått en klage altså, sånn skal det jo ikke være. Sier for eksempel ikke til en pasient som tror han har hjerteinfarkt at han bare skal holde seg hjemme. Hva faen... Tenk om blodproppen til veninna mi hadde gått opp i lungene.

Anonymous poster hash: 488e3...7cd

Dette kan dere sende klage på til Legeforeningen

Anonymous poster hash: 5e876...25e

[AnonymBruker]

Hva er så ille med det? Det er en helt veldig vanlig spøk..

Anonymous poster hash: cc09b...28f

Slikt sier ikke helsepersonell til en pasient

Anonymous poster hash: 5e876...25e

[Juvel]

Jeg føler jeg leser og hører så mye dritt om det norske helsevesenet at jeg virkelig mister troen på alt innen det offentlige. Dårlig erfaring har jeg selv hatt, men ikke noe som kan sammenlignes her... Er det virkelig så dårlig som jeg har fått det for meg at det er?

Jeg har vært innlagt på sykehus (Ullevål) 2 ganger i løpet av livet, og jeg møtte ikke annet enn respekt og verdig behandling der. Jeg har også opplevd at en sykepleier holdt meg i hånden da jeg fikk et gråteanfall. Det er utrolig skremmende å lese alle historiene her, jeg har kanskje bare vært heldig?

Endret 1. november 2013 av Juvel

[AnonymBruker]

Dette kan dere sende klage på til Legeforeningen

Anonymous poster hash: 5e876...25e

Jepp, vurderer det, og det hadde hun bare hatt godt av.

Anonymous poster hash: 488e3...7cd

[AnonymBruker]

Var kjempe dårlig og slet med anoreksia, ble sendt på akutten pga hjerteflimmer og skulle muligens få lagt ned sonde. sitter på venterommet, en sykepleier kommer og jeg spør pent om å få et glass vann.

så sier hun i et forsøk på å være morsom "du skulle ikke strengt tatt hatt litt mat istedet eller? hehehe".

så bare dumt på henne, så gikk ho

Anonymous poster hash: d9579...051

[AnonymBruker]

Jeg har stort sett bare hatt gode opplevelser med det norske helsevesenet, men har en opplevelse.

Jeg våknet mitt på natta med intense mage og ryggsmerter. Skjønner til slutt at dette ikke var noe som kom til å gi seg, og drar til legevakten. Kommer etterhvert inn til en lege som virket mer eller mindre uinteressert i hva jeg sa og ble bare liggende der i mange timer uten omtrent å se snurten til noe lege eller pleiere, og ble til slutt sendt hjem igjen, selv om jeg fortsatt hadde intense smerter. Kan ikke huske at de tok noen prøver en gang, selv om det er fullt mulig de gjorde det.

Smertene vedvarte utover dagen og blir etterhvert mer og mer intense. Når man først har blitt sendt hjem fra legevaka, er terskelen for å dra tilbake ganske høy, så jeg venta til langt ut på kvelden før jeg måtte gi opp å dra ned igjen. Kommer denne gangen til en hyggelig lege som tar meg på alvor og sender meg til sykehuset dagen etter. Han virket til og med oppriktig irritert på legen som hadde sendt meg hjem dagen før med slike smerter. Ble lagt inn på sykehus i noen dager og måtte senere operere.

Anonymous poster hash: 5db95...f85

[Gjest Blomst83]

Under min første innleggelse (mot min vilje) for anoreksien fikk beskjed av en lege som sikkert tok utdanningen sin før krigen at siden jeg ville ta livet mitt(noe jeg ikke ville.Det er jo ikke det en sf handler om) kunne jeg jo heller gå opp på taket å hoppe. Da ville det være over på et sekund,for de hadde jo bedre ting å bruke sin tid og ressusser på.

[AnonymBruker]

Min bestefar var innlagt på lungeavdelinga for ikke lenge siden. Han bodde på firemannsrom. Alle de andre tre pasientene var tilstede da legene gikk visitt, og det var mange leger, sykepleiere og medisinstudenter i rommet. Da legene var ferdige med bestefaren min prøvde han diskrét å hviske til den ene legen at han ønsket å få en tisseflaske. Legen ropte da tilbake "Åja du ønsker en tisseflaske? Vi skal nok fikse en tisseflaske til deg! Du sykepleier der borte, gidder du å hente en tisseflaske til han her?" Som om alle i rommet virkelig trengte å få vite det...

Anonymous poster hash: 20de8...771

[Ghost Hunter]

Under min første innleggelse (mot min vilje) for anoreksien fikk beskjed av en lege som sikkert tok utdanningen sin før krigen at siden jeg ville ta livet mitt(noe jeg ikke ville.Det er jo ikke det en sf handler om) kunne jeg jo heller gå opp på taket å hoppe. Da ville det være over på et sekund,for de hadde jo bedre ting å bruke sin tid og ressusser på.

:O

[AnonymBruker]

Under min første innleggelse (mot min vilje) for anoreksien fikk beskjed av en lege som sikkert tok utdanningen sin før krigen at siden jeg ville ta livet mitt(noe jeg ikke ville.Det er jo ikke det en sf handler om) kunne jeg jo heller gå opp på taket å hoppe. Da ville det være over på et sekund,for de hadde jo bedre ting å bruke sin tid og ressusser på.

For en SLEM usympatisk tosk av en "lege".

Anonymous poster hash: 3f91a...d64

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt på sykehus (Ullevål) 2 ganger i løpet av livet, og jeg møtte ikke annet enn respekt og verdig behandling der. Jeg har også opplevd at en sykepleier holdt meg i hånden da jeg fikk et gråteanfall. Det er utrolig skremmende å lese alle historiene her, jeg har kanskje bare vært heldig?

Samme her. Jeg begynte å gråte på legevakten en gang fordi de måtte gjøre et lite snitt i fingeren min, og da ble jeg holdt i hånden og strøket beroligende hele veien gjennom det lille inngrepet. Da dette skjedde, var jeg faktisk midt i 20-åra.

Anonymous poster hash: 1f1ab...ac1

[AnonymBruker]

- og så håper jeg at jeg slipper å se deg her flere ganger, du har hørt om prevensjon, sant?

Jeg var gravid utenfor livmoren og hadde ikke annet valg enn å ta abort, om jeg ikke skulle stryke med.

Anonymous poster hash: 6a03b...657

[bebisss]

Heldigvis har jeg for det meste bare opplevd veldig snille leger og sykepleiere og andre i helsevesenet, men noen ukomfortable hendelser har jeg hatt.

Første gang jeg skulle skjære av en liten føflekk under armen, da var jeg ca 13år og var veldig redd og redd for nåler spesielt. Da hun stakk nålen med bedøvelse klynket jeg litt og sa det gjorde vondt, da sukket legen av meg og sa "nå ligger du bare der å skaper deg, da deg sammen". Da ble jeg så utrolig lei meg jeg fikk tårer i øynene.

Har også vært syk i to uker, veldig syk, jeg gråt hver dag og var redd for det kom så plutselig og mye skjedde på en gang. Jeg dro til legen etter to uker for jeg var for slapp til å dra tidligere, så satt jeg på legekontoret og måtte fortelle hvordan mine to grusomme uker var, mens jeg oppgitt og redd fortalte legen om dette, så jeg at han satt og flirte av meg.. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere men jeg ble utrolig lei meg over at noen jeg skulle stole på ville ta meg seriøst satt der å lo av meg.

Har opplevd en annen lege som skulle ta blodprøve av meg, jeg er utrolig redd for blodprøver. Jeg satt med armen fullt dekket til og var så redd, legen viste meg først tålmodighet før hun klikket helt og kalte meg en barnslig liten unge (jeg var 22 år) og at jeg måtte skjerpe meg fordi ingen andre på min alder oppførte seg slik.

[Gjest Blomst83]

For en SLEM usympatisk tosk av en "lege".

Anonymous poster hash: 3f91a...d64

Likte at du skrev "lege".

[lillemeg90]

Så trist å høre at flere har fått slike kommentarer fra helsepersonell :s

Hilsen sykepleier

[AnonymBruker]

Jeg har veeldig mange dårlige opplevelser fra helsepersonell, men de verste kommentarene jeg har fått var da en lege/psykolog/whatever sa (ordrett) "hvorfor skyter du deg ikke selv i huet istedet?" og "hvorfor gikk du ikke og drukna deg selv i dammen i stad?"

Edit: og ja, samme legen sa "Ja, og så? Er det noe galt?" da jeg nevnte at jeg hadde blitt utsatt for overgrep.

Fy faen, denne legen må klages inn sporenstreks!!! Har du gjort det? Noe så sinnsykt! han må jo ha forfalskede papirer, ingen utdannede mennesker kunne sagt noe slikt! Jeg tviler i alle fall på at han var psykolog- leger derimot, vet jeg tidvis utviser minimalt med empati og har lite etikk og pasientbehandling i utdanningen sin..

Anonymous poster hash: 423e5...ae0

[AnonymBruker]

Åååhh her var det mye usympatisk arroganse!!! Helsepersonell og spesielt leger burde ha et år ekstra utdannelse i bare pasientbehandling, moral etikk og respekt!!! fyy f.. GRRR!!!

Vel, jeg har også opplevd en del arroganse fra legestanden, men ikke så ille som mange av de jeg har lest om her som latterliggjør selvmordspasienter og selvskadere, jeg er rystet!!

Da jeg skulle få mitt andre barn gikk plutselig vannet 7 uker for tidlig. Jeg ble ganske forbauset men ringte føden og fikk beskjed om å komme ned. Ble møtt av en vennlig jordmor som bekreftet at det var vannavgang, hun kunne lukte at det var fostervann på bindet, faktisk. Ventet så på undersøkelse av lege. En ung, urutinert lege kom stressende inn og foretok en GU. Han "løftet"/skjøv da barnet opp "utenpå" magen min mens jeg lå på ryggen, og sa at det ikke kom noe fostervann. Jeg og jordmor prøvde å protestere men han ga seg ikke. løftet igjen og sa -neida, ikke noe vann her!! Jordmor sa hun var helt sikker på at var fostervann, og det samme sa jeg som har født og opplevd det samme før. Han"Jeg hører dere sier det, men vi konkluderer likevel med at det ikke er vannavgang! Du kan dra hjem og slappe av". Jeg ble jo litt bekymret da jeg vet at det er fare for infeksjon når det er revne i fosterhinna men kunne jo bare reise meg og finne klærne mine. Men, da jeg bøyde meg frem så skvatt fostervannet ut av meg igjen!! Legen hadde da gått, men jordmor løp etter han. Han kom inn igjen og sa at han skulle konsultere noen (tydelig at han var helt grønn). Han kom inn igjen med en overlege og 2 studenter på slep. De forklarte da at sannsynligvis hadde jeg rift i fosterhinna oppe, fremme på magen, ikke under- slik at det ikke kom vann da jeg lå på ryggen.

Så foretok han en UL: og sier "hvor langt er du på vei?" jeg: uke 33. Han: oi, ja da ville jeg vært litt bekymret om jeg var deg!! Barnet ditt ser ganske lite ut ift svangerskapslengden". jeg ble selvsagt litt bekymret, som om jeg ikke var fortumlet nok fra før. Så forsvinner han og sier "Vi konkluderer med at det er vannavgang likevel, vi! Du kommer ikke ut herfra igjen før barnet ditt er født! du kan gå og legge deg på overvåkningen!".... Jeg så gjorde og var ikke så høy hatten der på kvelden alene, med antydninger om at barnet mitt ikke var normalt utviklet for alderen. Og deretter ble jeg kjeftet på av en sykepleier fordi noen (hun mente meg) hadde drevet og fingret på innstillingen på sengeryggen.. lite empati på alle hold..

Neste dag møtte jeg imidlertid en fantastisk eldre lege som foretok en ny UL på meg, og konkluderte med at barnet var 600 gram (!) STØRRE enn han første fjompen mente.. Og da hun ble født 10 dager senere (ja måtte ligge så lenge), så bommet han kun med 20 gram... Fy f for en fjott han første var, angrer på at jeg ikke klaget.. Ullevål sykehus, forresten..

Da hun skulle fødes ble det keisersnitt, etter 2 døgn med veer uten åpning, og da snittet de opp magen min før bedøvelsen hadde rukket å virke helt!!! En litt rystende og rar fødselsperiode det der...

En annen gang skulle jeg fjerne en føflekk i panna, helt oppe ved hårfestet. Ble barbert bort litt hår, så skulle de rense huden rundt.. Hun som skulle fjerne den var en gammel, sur jomfru som var beryktet på hjemstedet for å være bitter på det meste. Hun renset nedover panna og oppdaget sikkert litt farge på bomullen. og sier "men hva er dette for noe da?? PUDDER?!" så helte hun på sprit og vasket meg i hele ansiktet, til under haka!!? neppe nødvendig, da føflekken som sagt var ved hårfestet i panna.. Hun fikk bare blod på tann da hun så sminken... Ekkel opplevelse, blodet pumpet bakover håret mitt og huden i panna var stram å sy så jeg merket at det "dro" litt i ansiktet mitt. Da jeg gikk til skranken for å betale merket jeg at jeg ble gele i knærne og holdt på å svime av. Da kom hun løpende og ropte, "hva er dette da? svimer hun av?!" (like brysk og myndig..) fikk satt mg ned litt og kom meg raskt ut igjen derfra. Jeg var bare 18 så ikke så lett å si fra, nå hadde jeg lett påpekt at det neppe var nødvendig å gni inn fjeset mitt med sprit. Håret var tross alt nærmere og ble jo ikke spritet..

Ellers opplevde min søster dette ifm fødsel: fikk tvillinger 1 mnd for tidlig pga svangerskapsforgiftning. Ungene ble tatt med snitt og sendt til et annet sykehus, så hun lå alene, nokså skjør i situasjonen hun var i. Opplevde at urinposen var full, og ringte i klokka for at noen kunne tømme den. Da kommer ei heks av en sykepleier inn og glefser "Åja, det er du som har fått en haug med unger?!".. -ehhh, ja jeg har fått tvillinger, ja. -JA; hva er det nå da!!? .. så tømte hun posen aller nådigst..

Og da min bror hadde vært nær ved å dø og hadde ligget en mnd på sykehus i etterkant skulle han ha hjelp til å ta på seg bukse. Han hadde dårlig balanse etter å ha ligget så lenge med mye medisiner og da han holdt på å miste balansen støttet han seg på ryggen til pleieren. Hun vred seg vekk og sa "Uff ikke ta på meg da!!" Heldigvis hadde han vett nok til å sette henne på plass og sa "beklager altså om jeg ikke er stø men jeg har vært timer fra å dø og ligget en måned til medisinpumper nå så balansen min er ikke optimal!" Hun beklaget seg da, heldigvis...

Fader heller, burde vært screening av helsearbeidere...

Anonymous poster hash: 423e5...ae0