''Tenk om barnet mitt er stygt'' - sliter med vonde tanker..

[solch]

Ja, jeg også. Hjalp ikke at jeg var inne på en mammablogg hvor hennes 3 mnd gamle gutt så temlig... Rar ut. Tenker sann når jeg ser unger i 3-4 års alderen også. Tenkte absolutt ikke slik før jeg var gravid. Føler meg litt overfladisk som har slike tanker. Er nok hormonene, og jeg er ganske sikker på jeg vil syns ungen min er det peneste i verden ;p

[AnonymBruker]

Støtter de andre her: helt normalt. Følelser og hormoner er jo på høygir, hadde jeg vært sanndrømt om en brøkdel av det jeg drømte da jeg var gravid hadde livet mildt sagt vært interessant

Mine nyfødte var faktisk pene barn, spesielt eldste. Hadde lette styrtfødsler så de ble ikke "skvist" på noen måte, hverken i hodeform eller i ansiktet. I tillegg var de relativt rene, spesielt yngste som ble "skyllet" ut sammen med fostervannet. Når jeg ser på bildene nå syns jeg fortsatt at mine nyfødte var pene. Jeg evner å se at de ikke er usedvanlig vakre barn objektivt sett, men i mine øyne er de de nydeligste skapningene som noengang har levd

Jeg vet om flere som har syns at barna ser både rare og direkte stygge ut når de har komt til verden, men jeg har tilgode å høre at det har satt en stopper for morskjærligheten for noen.

Anonymous poster hash: 1f443...d26

[Silfen]

Maxi og Mini var ikke pene nyfødte. Husker jeg satt og så på Mini og tenkte stakkars. Midi, derimot. Helt perfekt, gulsott og så ut som han kom rett fra påskefjellet. Verken skakk noe sted eller urenheter i huden.

[hjärterdam]

Min var heller ikke egentlig veldig vakker da han ble født. Han var dysmatur, så han var liten og gammelmannsrynkete, blåflekk i hele panna etter vakuum og skakk i hodet etter tang, men verdens fineste for meg der og da? Det var han faktisk.

[AnonymBruker]

Alle babyer er de fineste i foreldrenes øyne. Kanskje ikke rent utseendemessig, men følelsessmessig føler man at ungen er perfekt <3

Anonymous poster hash: c39e6...e97

[Gjest Gjest]

Ikke for å være et rassholl, men det er ikke mange nyfødte som er pene.

[Harlekin]

Ikke for å være et rassholl, men det er ikke mange nyfødte som er pene.

Ikke så rart heller, de har jo vært klemt gjennom en veldig trang kanal Men det retter seg fort.

[AnonymBruker]

Jeg har termin i dag og drømte at jeg fødte tvillinger.

En hvit- og en svart. Med ordentlige afro-krøller.

Anonymous poster hash: 1ea51...4f5

[AnonymBruker]

Jeg har en greie om at jeg håper babyen vår ikke får rødt hår. Pappaen hadde veldig rødt hår som liten, så sjansen er stor, men jeg håper virkelig h*n arver min hårfarge. Jeg har ingenting i mot rødhårete, hverken voksne eller barn, så jeg skjønner ikke helt hvorfor... Er heldigvis temmelig sikker på at jeg kommer til å elske både babyen og hårfargen når baby først er født

Anonymous poster hash: 8a6d1...e48

[AnonymBruker]

I natt hadde jeg en forferdelig drøm om at barnet jeg fødte var en katt. Jeg hulket og gråt og husker jeg drømte at jeg var så lei meg siden jeg ikke kunne ta bilder med den nyfødte slik som alle andre fordi det var en forbanna katt! Jeg våknet og var kjempe lei meg.. De siste ukene har jeg nemlig vært kjempe redd for at jeg vil få et veldig stygt barn.. Tenk om jeg ikke vil elske barnet mitt? Tenk om jeg vil synes at det er stygt? Tenk om! Jeg føler meg virkelig helt forferdelig som har slike tanker og vær så snill og ikke døm meg utfra dette..

Er det flere som har hatt slike tanker igjennom graviditeten? Nærmer meg uke 30 nå..

Anonymous poster hash: 77578...352

Ingen barn er stygge. En mor klarer å elske barnet sitt uansett hvordan det ser ut eller er. Tror du kan slappe av. Du kommer til å elske barnet med en gang du får det i armene

Anonymous poster hash: 6516c...c74

[AnonymBruker]

Ingen barn er stygge. En mor klarer å elske barnet sitt uansett hvordan det ser ut eller er. Tror du kan slappe av. Du kommer til å elske barnet med en gang du får det i armene

Anonymous poster hash: 6516c...c74

Nei, det er ikke alle som gjør det, det er bare en romantisk forestilling om hvordan man "skal" føle det. Selvsagt mange som faktisk føler det sånn, men like mange er overveldet av sjokk, surrealisme, føler likegyldighet, synes det er vanskelig å forstå at barnet er deres osv. Og det er akkurat like normalt!

Anonymous poster hash: 4fd60...164

[Silfen]

Nei, det er ikke alle som gjør det, det er bare en romantisk forestilling om hvordan man "skal" føle det. Selvsagt mange som faktisk føler det sånn, men like mange er overveldet av sjokk, surrealisme, føler likegyldighet, synes det er vanskelig å forstå at barnet er deres osv. Og det er akkurat like normalt!

Anonymous poster hash: 4fd60...164

Nemlig.

Det er jo for eksempel, syns jeg, ganske lett å tenke at noen som har hatt en helvetes fødsel ikke klarer å hoppe i taket og juble. Jeg vet iallfall at etter min første så var jeg temmelig apatisk og mer opptatt av at jeg overlevde (altså, jeg holdt ikke på å dø, men jeg hadde det så jævlig at jeg ville bare dø) enn av at det var kommet et barn. Jeg fikk ikke henne opp til meg, siden hun måtte sjekkes og dersom de hadde gått bort med henne noen dager så hadde jeg neppe grått meg ihjel av den grunn.

Beskytterinstinktet kom dog med en gang, men den rosenrøde forelskelsen og sveving på skyer, not at all.

[AnonymBruker]

Jeg drømte at jeg fødte en bever!

Anonymous poster hash: 2995b...5d9

[AnonymBruker]

Jeg har en greie om at jeg håper babyen vår ikke får rødt hår. Pappaen hadde veldig rødt hår som liten, så sjansen er stor, men jeg håper virkelig h*n arver min hårfarge. Jeg har ingenting i mot rødhårete, hverken voksne eller barn, så jeg skjønner ikke helt hvorfor... Er heldigvis temmelig sikker på at jeg kommer til å elske både babyen og hårfargen når baby først er født

Anonymous poster hash: 8a6d1...e48

Tenekte det samme. Hadde et håp om en ikke rødhåret baby, men samtidig så er ikke utseende det viktigste. Vi fikk en rødhåret baby men den er så nydelig at jeg kunne ikke brydd meg mindre om hårfargen

Anonymous poster hash: fc066...974

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk min baby var litt stygg... Sa det aldri til noen, og jeg elsket henne høyt. Men hadde ikke noe behov for å legge ut bilder og skryte liksom.

Men hun ble nydelig ettersom hun vokste til, som ettåring var hun helt middels og nå som to er hun penere enn snittet i mine øyne (og jeg klarer åpenbart være objektiv).

Poenget er, der er ingen krise om barnet ikke er en vakker baby. Er jo uansett kjedelig å ha sin glansperiode som nyfødt;)

Anonymous poster hash: d5226...168

[AnonymBruker]

I natt hadde jeg en forferdelig drøm om at barnet jeg fødte var en katt. Jeg hulket og gråt og husker jeg drømte at jeg var så lei meg siden jeg ikke kunne ta bilder med den nyfødte slik som alle andre fordi det var en forbanna katt! Jeg våknet og var kjempe lei meg..

Anonymous poster hash: 77578...352

Det er helt vanlig, alle jeg kjenner som har vært gravide har drømt at de har født dyr eller andre rare/stygge ting

Alle babyer er de fineste i foreldrenes øyne. Kanskje ikke rent utseendemessig, men følelsessmessig føler man at ungen er perfekt <3

Anonymous poster hash: c39e6...e97

Nope. Dette stemmer ikke. Jeg følte at ungen min var rar og ikke spesielt pen og det følelsesmessige var helt på bærtur.

Ingen barn er stygge. En mor klarer å elske barnet sitt uansett hvordan det ser ut eller er. Tror du kan slappe av. Du kommer til å elske barnet med en gang du får det i armene

Anonymous poster hash: 6516c...c74

Aldeles ikke. Vær så snill å ikke bygg opp under denne myten, det er ikke alle som får de følelsene med en gang. Med min første tok det lang tid (sikkert pga svangerskap og fødsel som var helt jævlige) og jeg følte meg som DEN dårlige mora i lang, lang tid etterpå.

Med nr 2 kom kjærligheten umiddelbart, - og det fikk meg jo også til å føle meg som en dårlig mor for nr 1, siden det var annerledes med nr 2

Folk er forskjellige, men sannsynligvis går det seg til etter hvert om man klarer å stå i det.

(Må ta denne som anonym pga det jeg skriver om ungene mine)

Anonymous poster hash: d9bc4...822

[Gjest Hyssingen]

Jeg så ut som en krøllete serviett. Hvit, knøvlet, en smule skjeløyd og skrukkete.

Ble ikke særlig mye penere før jeg var fire.

Vi humrer fortsatt når vi ser barnebilder av meg. Og alle sa til mamma at jeg var supersøt. Løgnere hele gjengen

[AnonymBruker]

Husker forresten at da jeg var gravid, drømte jeg at jeg fødte en reke... Og jeg ble såå skuffa! Så kjedelig at jeg bare skulle få en reke liksom

Anonymous poster hash: d5226...168

[Amens]

Kom til å tenke på en Seinfeldt episode hvor de er å hilser på noen nybakte foreldre. Som er himmelfalne og synes unger er det nydeligste på jord. Alle andre synes unger er noe av de styggeste de har sett...

Tror mange går med slike redsler. Min er største frykt er at hun skal bli dum. Rett og slett tett i pappen.

[Silfen]

Kom til å tenke på en Seinfeldt episode hvor de er å hilser på noen nybakte foreldre. Som er himmelfalne og synes unger er det nydeligste på jord. Alle andre synes unger er noe av de styggeste de har sett...

Tror mange går med slike redsler. Min er største frykt er at hun skal bli dum. Rett og slett tett i pappen.

Var vel noe sånt i Friends og. Da hun der med latteren fikk unge samtidig med at Emma ble født.