''Tenk om barnet mitt er stygt'' - sliter med vonde tanker..

[AnonymBruker]

I natt hadde jeg en forferdelig drøm om at barnet jeg fødte var en katt. Jeg hulket og gråt og husker jeg drømte at jeg var så lei meg siden jeg ikke kunne ta bilder med den nyfødte slik som alle andre fordi det var en forbanna katt! Jeg våknet og var kjempe lei meg.. De siste ukene har jeg nemlig vært kjempe redd for at jeg vil få et veldig stygt barn.. Tenk om jeg ikke vil elske barnet mitt? Tenk om jeg vil synes at det er stygt? Tenk om! Jeg føler meg virkelig helt forferdelig som har slike tanker og vær så snill og ikke døm meg utfra dette..

Er det flere som har hatt slike tanker igjennom graviditeten? Nærmer meg uke 30 nå..

Anonymous poster hash: 77578...352

[Gjest Keikolina]

Ja, min som nyfødt så ut som et marsvin, ikke et pent et. Det har da retta seg ut da.

[Red-Ruby]

Hehe,en katt faktisk? Katter er jo fine!

Jeg tror at alt dette kommer til å forandre seg når ungen kommer, ikke engst deg sånn! Har hørt at dette er normale tanker/bekymringer gravid har.

[AnonymBruker]

Helt vanlig, og du kommer neppe til å tenke på det i det hele tatt når barnet er født

Anonymous poster hash: e68d5...063

[AnonymBruker]

Jeg og har de tankene! det eneste er at jeg ikke er gravid enda ....

Anonymous poster hash: a76b7...f98

[Gjest Gjest]

Ikke alle barn er pene, ikke alle voksne heller.

[Gjest Amber Rose]

Var vel innom de tankene jeg også. Var ganske bekymret og en smule paranoid når jeg gikk gravid. Det har ikke endret seg heller når jeg tenker meg om Nå går jeg rundt å bekymrer meg for ting som kan skje med barnet mitt.
Det er selvfølgelig ingen garanti, men du får sannsynligvis et kjempefint barn du også

[Version 2.0]

Jeg skal ikke si det for sikkert, men jeg tror disse tankene er ganske vanlig. Selv drømte jeg at jeg fødte et barn med krabbeklør og det som verre var. Var ikke livredd, men innimellom blei jeg nervøs og engstelig for hvordan barnet kom til å se ut fysisk.

[AnonymBruker]

Så flott at "marsvinet" ditt rettet seg ut:-)

Var veldig fint å høre at jeg ikke er den eneste med disse tankene.. Det er jo litt skremmende!

Anonymous poster hash: c37d5...f3c

[Veggdyret]

Skulle ønske min kom ut med katteutseende, nyfødte barn er ikke akkurat pene og katter er det søteste jeg vet.

[Harlekin]

Så utrolig rart! Jeg drømte også at jeg fødte en katt! Sprøtt. Men det gjorde meg ikke redd for at barnet skulle være stygt. Jeg sjenket ikke barnets utseende en tanke.

Så bortsett fra det, så er jo katter søte, de!

[absinthia]

Jeg kan trøste deg med at dette for det første er en ganske vanlig bekymring og at uansett hvordan barnet ser ut, kommer du til å synes at ditt barn er det aller beste. Om du ser at ditt barn er mindre billedskjønt enn majoriteten kommer du likevel til å synes at ditt barn er mer sjarmerende, smartere, morsomt, underholdende, fantastisk, søtt eller rett og slett bare mer som et ordentlig barn enn de andre.

De fleste nyfødte er jo heller ikke direkte vakre, men mer søte på samme måte som nyutklekte fugleunger

Mannen min synes at det er noe som bare er litt feil med alle andre barn enn vår: andre barn har litt for store hoder, ser ut som små hobbiter, har store neser er for tynne og spinkle, for rolige, for lite oppmerksomme på omgivelsene, mer grinete, mindre sprudlende, pysete osv. Jeg er sikker på at mange har det slik.

Så ditt barn kommer til å være fantastisk uansett hva som skjer!

[Kakaoen]

Jeg hadde også slike tanker. Herregud og bekymra jeg var. Spes fordi jeg og mannen er veldig forskjellig i utseende. Men når han kom? Å herreguuuud så fin han var MYE finere enn de andre babyene på barsel!!

Men når jeg ser tilbake på nyfødt bildene av han derimot Han var fortsatt kjempefin, men litt rar på de bildene hvor han har øyene oppe..

Babyen din kommer til å være den fineste på hele sykehuset i dine øyne Hjelper det å se på bilder av deg selv og pappan fra dere var babyer? Så vet du hva du evt kan vente deg?

[Irja]

Tror nok de fleste har tenkt lignende tanker! Jeg også men det er rart med det - da jenta mi kom var hun verdens vakreste! (selvfølgelig)

[Charlie28]

Hehe.. må le litt da jeg kjenner meg igjen..

Med førstemann drømte jeg at jeg fødte en gul raggdukke-bamse sak. Med knapper til øyne og alt mulig. Dagen før UL drømte jeg at jeg fødte en gutt som manglet både armer og føtter(tær).

Slike drømmer er helt normalt. Det er også normalt å ha slike tanker. Alle ønsker jo det beste for sitt barn. Du vil jo at barnet skal være pent sånn at det slipper å bli mobbet og ertet osv...

Men, du trenger ikke være redd. For når babyen kommer er det den fineste babyen du har sett.. Det kan se ut som både det ene og det andre, men morsfølelsene og behovet for å beskytte vil slå til med full kraft og du vil elske barnet over ALT på jord. Selv om det skulle vise seg å ikke være "perfekt".

[AnonymBruker]

Vel, jeg hadde mange tanker om hvordan ungen ville se ut, med en "mix" fra meg og barnefar (så for meg et .. morsomt barn utseendemessig.)

Gutten ble dratt med "sugekopp" så hodeformen var jo.. ja rar.

Jeg tenkte litt for meg selv "Jaja, forhåpentligvis blir han vel litt penere etterhvert"
Og jeg så bare barnefars likheter ( )

Nå er han 8 mnd, og i mine øyne, verdens vakreste gutt

Hodet ble normalt igjen!

Anonymous poster hash: b4214...751

[AnonymBruker]

Nyfødte ser jo rare ut, da - og det hjelper jo ikke det aller minste at de gjerne er litt blågrå og dekket av blod og sånt hvitt voks-stoff. Ei jeg kjenner spurte jordmor med bekymring i stemmen om det var noe galt med barnet da det akkurat hadde kommet - for vesenet så jo ikke ut. (Faren ble blodig fornærma for dette og mente det var det vakreste barnet i verden.) Men det gikk seg til fort, da, det ble en nydelig baby (og nå et veldig pent barn). Moralen er - det er lov å ikke synes barnet er vakkert i samme øyeblikk som det kommer ut

Anonymous poster hash: 0afd1...fe6

[AnonymBruker]

Hehe. har en venninne som drømte at hun fødte en kattunge da hun var gravid. Hunble så glad, for hun syntes jo (og synes fremdeles) at katter er mye finere enn mennesker.

Da vi fikk første barnet, syntes jeg at hun var den vakreste babyen jeg hadde sett, helt spesielt vakker. (Og hun er et pent barn, tror jeg, sånn utseendemessig i allefall).

Da andremann kom ut, sa pleierne:`Å, for en vakker baby! Da skjønte jeg at dette var noe de sa til alle, for babyen var slett ikke vakker. Han er finere nå enn de første ukene (da hadde ansiktet liksom ikke helt tatt form, og han hadde ofte tunga ut av munnen, husker jeg bekymret meg for at han kanskje hadde en ekstremt stor/lang tunge...). Men jeg skjønner at han er en gjennomsnittlig baby, sånn utseendemessig, selv om jeg synes han er til å spise opp. Er glad for at han virker til å ha en veldig fin personlighet, da, som kan veie opp.

Anonymous poster hash: 44d9a...8af

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg til få se hvor nydelig babyen min er!! Selv om hverken jeg eller barnfaren er supermodeller så får vi garantert en nusselig baby! Og det gjør dere og TS

Anonymous poster hash: fc066...974

[Sveva]

Kjenner meg også igjen, hadde tanker om at jeg var redd for å få et stygt barn. Sa det også høyt til nær familie og mannen: "Tenk om alle andre kommer til å synes at ungen min er stygg, mens jeg er den eneste som synes den er fin fordi den tross alt er ungen min?". He he. Og, som alle andre sier, da hun kom var hun verdens vakreste, og det er hun fortsatt :-) (Og ja, jeg syntes hun var verdens vakreste selv om som "skviset" nyfødt med blodutredelser inni øynene... ;-))