Pappan til jenta mi skal dø...

[Gjest susidusi]

Trenger bare å få lufte litt tanker, og kanskje få litt tips til hvordan jeg skal takle dette.

Jeg har ei datter på 2,5 år. Har aldri vært kjæreste med faren hennes, og han har heller aldri vært særlig mye der for oss og henne. Men det skal sies at han har tatt seg kraftig sammen i det siste, og det er tydelig at de har fått en sterkere relasjon den siste tiden..

I går kveld ringte han meg og fortalte at han skulle dø. At han hadde en uke - toppen en mnd igjen å leve. Ting har gått ufattelig fort for han, og dette kom som et sjokk for meg og for han. Han var så lei seg, og så redd. Jeg er likeså... Hvordan skal jeg takle dette? Jeg sørger på vegne av min datter som tross alt mister faren sin. Får så vondt av dette forbanna kreft!!!

Endret 13. august 2013 av susidusi

[Gjest HappyWaffle]

uff den jævla kreften ord blir små i en sånn setting, men sender deg og datteren din en i tankene mine <3

[Miss moneypenny]

Huff så grusomt jeg har ikke så mye å bidra med, men sender dere en klem.

[gjärd]

Klem!

Samboeren min mistet faren sin da han var 13 mnd gammel..

Kanskje du kunne spurt faren hennes om han kunne skrive ett slags brev til henne? Om hvor han gikk på skole, hva han liker til middag, hvem hans beste venner osv.. Det blir nok mange spørsmål opp igjennom årene fra din datter du ikke kan besvare...

Kanskje ett brev/skriv fra faren kan hjelpe henne?

Samboeren min har ingen minner fra sin far, og nå som moren hans også er borte er det mye han lurer på ang faren.. Som han aldri vil få svar på! :-/

[Yesterday]

Klem!

Samboeren min mistet faren sin da han var 13 mnd gammel..

Kanskje du kunne spurt faren hennes om han kunne skrive ett slags brev til henne? Om hvor han gikk på skole, hva han liker til middag, hvem hans beste venner osv.. Det blir nok mange spørsmål opp igjennom årene fra din datter du ikke kan besvare...

Kanskje ett brev/skriv fra faren kan hjelpe henne?

Samboeren min har ingen minner fra sin far, og nå som moren hans også er borte er det mye han lurer på ang faren.. Som han aldri vil få svar på! :-/

Lurt! Ellers har jeg ikke så mye å si, STOR KLEM

[AnonymBruker]

Så en utrolig trist, og urettferdig verden vi lever i. Ord blir fattige...

Hva med at han lager en liten video til henne, sånn at hun kan se på den når hun blir eldre? Klem til deg.

Anonymous poster hash: 0d9b5...309

[Erica❤]

Så trist! Faren min døde tidlig, han ga meg en bamse og den ble liksom mitt minne av han. Den bar av god kvalitet og jeg har den fortsatt. Sender en klem til jenta di og deg. Har ikke noe tips, men kanskje de to kunne tatt noen fine bilder som du kan ramme inn? Vet ikke jeg, uff så trist:(((

[Gjest susidusi]

Klem!

Samboeren min mistet faren sin da han var 13 mnd gammel..

Kanskje du kunne spurt faren hennes om han kunne skrive ett slags brev til henne? Om hvor han gikk på skole, hva han liker til middag, hvem hans beste venner osv.. Det blir nok mange spørsmål opp igjennom årene fra din datter du ikke kan besvare...

Kanskje ett brev/skriv fra faren kan hjelpe henne?

Samboeren min har ingen minner fra sin far, og nå som moren hans også er borte er det mye han lurer på ang faren.. Som han aldri vil få svar på! :-/

Det var en ufattelig fin ide! Skal lufte det for han men tror formen hans er ganske dårlig og laber akkurat nå.. Han lurte på om vi ville komme innom sykehuset i morgen, for han hadde så lyst å se henne og holde henne. Greia er at jeg er LIVREDD for hvordan hun vil reagere. Hva om hun blir redd.. Det kan jo bare såre han enda mer samtidig tenker jeg som så at hun er såpass liten at hun sannsynligvis ikke vil forstå så mye av situasjonen. Likevel... Unner de jo å være sammen før han dør, selvfølgelig..

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å ikke vite at man er dødssyk før man bare har en uke igjen, helvete for en ondskap den kreften er!

Et brev var en flott ide ja. Jeg tror det kan være lurt å prøve å la datteren din besøke han på sykehuset. Det vil nok bety mye for pappan. Uff, jeg vil bare gi deg en stor , jeg kjenner hverken deg eller han, men ble allikevel veldig trist av å lese dette, det må være så grusomt for alle involvert.

Anonymous poster hash: 85c84...1ae

Anonymous poster hash: 85c84...1ae

[Gjest susidusi]

Så trist! Faren min døde tidlig, han ga meg en bamse og den ble liksom mitt minne av han. Den bar av god kvalitet og jeg har den fortsatt. Sender en klem til jenta di og deg. Har ikke noe tips, men kanskje de to kunne tatt noen fine bilder som du kan ramme inn? Vet ikke jeg, uff så trist:(((

Hun har faktisk fått en bamse med han, men hun har liksom aldri brydd seg særlig om bamser. Men i natt skulle hun på død og liv ha denne bamsen i senga si.. Kanskje hun føler på seg at noe skjer likevel. Stakkars lille jenta mi <3

[frøkna]

Om han ikke har tatt en stor del i livet hennes så langt må du ikke bli overrasket om det ikke blir noen stor sorg, men kanskje mer et savn når hun blir eldre.

[Djungelvrål]

[AnonymBruker]

Så trist! Faren min døde tidlig, han ga meg en bamse og den ble liksom mitt minne av han. Den bar av god kvalitet og jeg har den fortsatt. Sender en klem til jenta di og deg. Har ikke noe tips, men kanskje de to kunne tatt noen fine bilder som du kan ramme inn? Vet ikke jeg, uff så trist:(((

Kondolerer. <3

Anonymous poster hash: 0d9b5...309

[temolitus]

Spør om han kan skrive et brev til henne, spille inn en film, kjøpe en bamse, et smykke eller lignende, finne frem noe som betydde mye for han som hun kan få.... Uff, så utrolig trist :frown:

[super-s]

Huff, så grusomt... Det var et veldig bra tips at han kan skrive et brev eller spille inn en film til henne, og fortelle om alt om seg selv. Hva han liker å spise, sine hobbyer, favorittmusikk, hvor han vokste opp osv. Kanskje dere kan kjøpe en fin skrivebok, og så kan han få hjelp til å skrive ned alt mulig om seg selv, og et personlig brev til henne. Da kan hun lese der når hun har spørsmål om faren sin i fremtiden. Dere kan også lime inn masse bilder av ham, både fra barndommen og nye bilder. Og bilder av de to sammen selvfølgelig!

Ønsker dere lykke til! Klem

[Gjest susidusi]

Tusen takk for alle råd og støttende ord! Dere er gode <3

Får så utrolig mye støtte og help fra familie og venner. Men føler på en måte at det blir så feil.. Det er jo ikke meg det er synd på. Selv om det rammer meg, på en måte. Sitter på jobb nå, og vil aller mest bare hjem å holde rundt S!!!

Han er jo en person som ikke har vært fysisk til stede i livet vårt, men som har vært mye i tankene mine vertfall. Har jo hatet denne fyren så inderlig, helt fra jeg ble gravid og han ikke ville være med oss.. Siste året har vi hatt det så fint, selv om vi ikke har vært kjærester eller noe. Jeg har jo ny kjæreste, som på mange måter har vært som en farsfigur for henne. Men det er jo ikke han som er pappaen hennes, og det vet hun jo..

Uff, trasig situasjon! En mann på 23 år skal ikke måtte dø... Noe så meningsløst

[AnonymBruker]

klemmer til dere

kreft er noe dritt, har selv mistet en forelder i kreft, men vi fikk tid til å forberede oss,

en venn av meg fikk for en mnd siden vite at ene forelderen hadde kreft, og nettopp fått vite det selv, gikk til legen med lungebetennelse og ble sendt på røntgen, og det var kreft med sprdning og ingenting å gjøre , tok tre uker så var det over, så det kan gå veldig fort, og min venns trøst er at foreldern slapp mye smerter og lidelse, selv om vennen min hadde ønsket seg mer tid til å forberede seg, fått litt mer tid med forelderen sin,

men en video , et brev, en ting, og noen bilder , en minnebok, et oppsett av slektstreet hans, så hun kan ha noe kontakt med farsslekta si, hadde vært fint for dattern din å ha senere , så se om det er mulig å få til

ønsker dere alt godt

Anonymous poster hash: b20e1...b2f

[AnonymBruker]

Huff så leit:(

Ekstra tragisk når så unge mennesker dør!

Håper du får til det med ett brev, e.l og for hans del, håper jeg dere drar å besøker han.

Trøsten oppi det hele, er at dattern din er så liten, at hun ikke kommer til å huske dette. Klart hun vil spørre etter pappan sin når hun blir eldre, men jeg tror nesten det er lettere å forklare att han er død, enn "hvorfor vil han ikke ha kontakt"...

Anonymous poster hash: 21dcb...3f7

[Gjest Mrs. Random Nick]

Det høres ufattelig trist ut. Vil gi deg en god klem.

Jeg vil anbefale deg å lese denne boka for henne:

Da pappaen til Johanne hadde kreft

Anne Marie Handeland, Kulturhuset Forlag 2009 (barnebok)

Jenta i boka i er to år, så jeg tror den vil passe bra for dere.

Endret 13. august 2013 av Mrs. Random Nick

[Gjest susidusi]

Huff så leit:(

Ekstra tragisk når så unge mennesker dør!

Håper du får til det med ett brev, e.l og for hans del, håper jeg dere drar å besøker han.

Trøsten oppi det hele, er at dattern din er så liten, at hun ikke kommer til å huske dette. Klart hun vil spørre etter pappan sin når hun blir eldre, men jeg tror nesten det er lettere å forklare att han er død, enn "hvorfor vil han ikke ha kontakt"...

Anonymous poster hash: 21dcb...3f7

Kommer nok til å gjøre det! Siden det er et av hans ønsker..

Trøster meg litt med at hun er så liten, ja. Ser ikke for meg at vi må gjennom en så stor sorgprosess meg henne, for å være ærlig. Men som mor er jo jeg livredd for at det skal gå utover henne i tiden fremover. Håper da virkelig ikke det.