Jeg har fått dødsdommen :-(

[Rumle]

Kjære Ts, dette var veldig vondt å lese Det er umulig å forestille seg hva du går igjennom nå. Jeg håper inderlig du får god oppfølging fra de som har behandlet deg, og at du har familie og venner rundt deg som du kan ha gode samtaler og stunder med. Store til deg

Endret 10. august 2013 av Rumle

[AnonymBruker]

Du må unnskylde at jeg i det hele tatt våger å si noe i denne tråden....................

Veldig fint skrevet!

Alle bør egentlig reflektere litt mer over livet. Sette pris på de små tingene. Være glad for hver gode dag man får.

Ingen vet når livet er over, så det gjelder å leve her og nå. Jeg har ingen tro på å begynne å leve ut drømmen sin etter man er blitt pensjonist. Da kan det være for sent! Det er faktisk ikke sikkert at man får en morgendag, så dagen i dag bør nytes så godt det går.

Relasjonene til andre mennesker er det viktigste for meg. Å glede hverandre, å være der for hverandre. Håper du har noen hos deg, TS.

Anonymous poster hash: 1bfd5...252

[Sarianne]

Kjære deg Ts, tårene renner her. Jeg håper at den tiden du har igjen vil gi deg noe, at det ikke bare føles vanskelig hele tiden selvom det sikkert er sånn det mest føles. Sender mange varme klemmer

Vet ikke om det hjelper deg på noen måte, det var en ganske interessant studie som ble gjort av en lege som hadde en gruppe av kvinner med termninal brystkreft. De ble delt i to grupper; den ene ble oppmuntret til å snakke mer om sykdommen og følelsene sine, få støtte av de rundt seg. Den andre gruppen kunne snakke om ting de vanligvis snakket om. Studien viste at den første gruppa levde signifikant lenger og hadde bedre livskvalitet den tiden de hadde igjen. Håper ikke det virker teit å nevne dette, men støtt deg på de rundt deg.

Selvom man ikke kan vite så tror iallefall jeg ganske sikkert at man får det bra etter døden. Du mister kroppen, men ikke sjelen. Det er iallefall det jeg tror. Klem

[Gjest Atania]

Kjære kjære deg.. Vil bare først si at jeg tror jeg forstår bittelitt om hvordan du har det nå - jeg har også hatt en svært alvorlig kreftform og fått vite at sannsynligheten for overlevelse var under 10% (statistisk sett), og har kjent veldig godt på hva det vil si å slte med vonde tanker om å måtte dø mens man ennå er ung og livet ikke kjennes 'ferdig-levd'.

Nå har jo du det mye mye verre enn jeg hadde da, som tross alt hadde håp om å overleve (og det gjorde jeg gitt!), men jeg ville bare si at jeg skjønner så inderlig godt hvor redd du er og hvor vondt du har det.

Men uansett så var jeg så heldig at jeg har en overbevisning om at døden er en overgang til en annen tilværelse, jeg er helt sikker på at sjelen forlater kroppen når man dør, og at det eksisterer en slags bevissthet uavhengig av hjerneaktiviteten. Skal ikke utbrodere så mye om dette.. men hvis jeg var deg ville jeg lest litt om det man kaller nær-døden-opplevelser (sikkert en del brukere her som mener det er svada men..) Det finnes iallefall mange mennesker som hevder de har fått et glimt inn i det vi kaller døden, og de sier det er en ubeskrivelig vidunderlig opplevelse. Jeg skriver absolutt ikke dette for å drive noen form for misjonering, men jeg bare håper du kan bli kvitt noe av redselen din for å dø.

Det er jo selvfølgelig utrolig trist og sorgtungt at man ikke kan leve DETTE livet lenger, selv om man tror på en annen form for eksistens, men selve dødsøyeblikket tror iallefall jeg er noe fantastisk. Det høres kanskje morbid ut for noen, men den tiden jeg så og si forberedte meg mentalt på å dø, så var dette noe jeg gledet meg til. Og til å få se igjen moren min som hadde dødd noen år tidligere.

Ønsker deg inderlig alt godt TS, alt kommer til å bli bra, ikke vær redd!

[jabx]

Nær døden-opplevelser skyldes at hjernen går inn i en slags "krisemodus", og systemet går i stå. Man kan fremkalle de samme opplevelsene med narkotiske stoffer eller ved å frarøve den blod eller oksygen (piloter som utsettes for sterke g-krefter opplever de samme fenomenene). Det har dessverre ingenting med et liv etter døden å gjøre, men tyder i det minste på at det man opplever i det man dør er en ekstrem glede og eufori, og hjernen gir en et siste "kick" før det er slutt.

Tenk så utrolig at vi mennesker er stjernestøv som har fått bevissthet, og for en kort stund er vi universets bevissthet. Ja, univeret har bevissthet, og det er det vi som er. Vi som er her har fått lov til å fungere som universets bevissthet for den lille tiden vi har.

Endret 10. august 2013 av jabx

[Rosewood]

Herregud.. Vet ikke hva jeg skal si.. Tårene triller. Kan ikke tenke meg hvordan det er å være deg akkurat nå jeg føler utrolig masse med deg, og håper du er omringet av mange folk som er glad i deg i denne vanskelige tiden. Livet er så utrolig skjørt, og urettferdig..

[jabx]

TS, det må være mange mennesker i samme situasjon som deg. Vet du om det finnes "støttegrupper"? Det kan ikke være enkelt å bare glemme det vonde, og veldig ofte hjelper det å snakke om det. Hvem bedre å snakke om det med enn andre i samme situasjon?

[Gjest Atania]

Nær døden-opplevelser skyldes at hjernen går inn i en slags "krisemodus", og systemet går i stå. Man kan fremkalle de samme opplevelsene med narkotiske stoffer eller ved å frarøve den blod eller oksygen (piloter som utsettes for sterke g-krefter opplever de samme fenomenene). Det har dessverre ingenting med et liv etter døden å gjøre, men tyder i det minste på at det man opplever i det man dør er en ekstrem glede og eufori, og hjernen gir en et siste "kick" før det er slutt.

Tenk så utrolig at vi mennesker er stjernestøv som har fått bevissthet, og for en kort stund er vi universets bevissthet. Ja, univeret har bevissthet, og det er det vi som er. Vi som er her har fått lov til å fungere som universets bevissthet for den lille tiden vi har.

Jeg synes ikke det er rette anledning til å diskutere dette akkurat her.. Men de som 'tror' på nær-døden-opplevelser og på en eksistens på andre siden av livet er ikke uvitende om at noe av de samme opplevelsene også kan induseres ved hjelp av narkotiske stoffer som ketamin feks. Uansett, døden er ikke noe å frykte for. Sender deg noen gode tanker, TS..

[lillemeg90]

Tenker ofte på deg TS! Hvordan har du det?

[idamoor]

Lurer på hvordan det går med deg, TS - har fulgt med deg hele veien<3.... Kan ikke sette meg inn i hva du går igjennom, så ung og så mye forran deg, men alikevel ikke.. Jeg blir trist på dine vegne, og håper du får hvilt i fred og ro.... Sender varme tanker til deg... Håper å høre ett litet pip her inne..

[AnonymBruker]

Jeg har ei vennine som døde i juni..

Hun fikk også dommen, det er fryktelig vondt å være pårørende også i en sånn situasjon..

Vi er redd for å mase, vi er redd for å være lite delaktig, men mest av alt redd for at det er siste gangen vi sees, snakkes, siste meldingen, siste snappet osv. Jeg vil oppfordre deg til å være åpen om det- ta masse bilder.

Gjøre akkurat det du har lyst til, spis hva du vil når du vil!

Vet du hvor lenge du har igjen så bestemmer du selv om du vil dele det med noen.. Eller om du vil vite!?

Det er sånn i livet at alle skal dø men ingen vet når, bortsett fra noen " uheldige" skjeler.. Og det er Dsom oftest personer i situasjoner som deg. Jeg håper du får litt fred oppi det hele- telefonen til venninna mi ringte og pep inn meldinger hele tiden.. Hun måtte be om forståelse for situasjonen etterkvart.. Tenker masse på deg! Ta vare på minnene og deg sjøl!!

Anonymous poster hash: c6f16...2a3

[Liveurlife]

💕

[Trollmortil3]

Dette var veldig trist lesning, TS. Sender deg mange varme tanker og håper det ikke blir alt for ille mot slutten. Og håper du får mye varme og kjærlighet av de rundt deg til siste stund. Vanskelig å finne de rette ordene for det er så utrolig urettferdig. Og det er vansklig å forestille seg hvordan det må føles å få en dødsdom. Dette er bare utrolig trist.

[AnonymBruker]

Alt vel TS?

Anonymous poster hash: 5c31c...c08

[heiduderborte]

Jeg er så utrolig knust. Fikk beskjeden om at det ikke er noe mer legene kan gjøre for meg sist uke. Nå er det bare å vente på å dø. som 24-åring...

Det verste er at jeg føler meg OK fysisk.. jeg er jo syk, men det kjennes ikke SÅ alvorlig ut. allikevel er dette slutten..

og jeg er så utrolig redd!!! redd for døden som venter, redd for mørket.. og slutten.. ligger våken om natta og har helt panikk. så mye jeg skulle ha gjort.. som jeg aldri får oppleve.

Anonymous poster hash: 5ad0f...3a2

Åssen syk er du? det kan ikke skje!!! neeeiiiiii

[AnonymBruker]

Vil bare si at bestevenninnen min døde i fjor sommer 27 år gammel. Hun gjenomgikk cellegiftbehandlinger, og til slutt fikk hun beskjed om at det var ingenting å gjøre lenger. Kreften var for agressiv.

I ukene i etterkant av denne beskjeden fikk hun ikke sove om nettene, hun hadde angst, panikkanfall og fikk minimalt med søvn. Satt sammen med henne mange netter. Det var som hun var som hun hadde lyst til å rømme, men var fanget. Men gradvis aksepterte hun dette. Hun så på det på en hel annen måte, og til slutt var hun helt klar for å reise (til tross for at hun ikke hadde de type smertene), det eneste hun tenkte på var familien som ble igjen, men de forsikret henne om at ville bli bra.

Jeg tror kroppen i seg selv hjelper ekstremt mye. Kanskje du er i den fasen der kroppen og hjernen din ikke "vet" at du skal dø og derfor kjemper mot dette, en psykisk smerte og instinkt som skal forhindre deg i å gi opp. Men når man nærmer seg så vil også hjernen oppfatte dette, det er (heldigvis) en primitiv bedøvelse og noe som skal gjøre det lettere psykisk for mennesker og dyr når tiden nærmer seg. Det gjør også den enorme rusen som man får når endorfinene blir frigitt i det man glir over. En rus som sies å være den beste mennesket kan oppleve!

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for deg akkurat nå! Og håper du finner noen i samme situasjon som du får snakket med og luftet tankene dine for som ingen her klarer å sette seg ordentlig inn i.

Anonymous poster hash: f7ba7...022

[AnonymBruker]

Åh,vet ikke hva jeg skal si. Støtter mange over meg.. Men jeg er helt sikker på at du ikke trenger å frykte døden. <3 håper på et mirakel for deg, TS! <3

Anonymous poster hash: 6bfd9...dd2

[AnonymBruker]

Vi skal alle dø en dag, men for noen er dette alt for tidlig. Jeg er bare 14 år og har (sannsyneligvis) hele livet foran meg, men hvem vet, hva som helst kan skje. Jeg har heller ikke noen spesiell religiøs tro, men en ting er jeg faktisk 100% sikker på; Døden er ikke noe dårlig! Enten så er døden bare at vi "ikke eksisterer mer", men da eksisterer vi jo ikke, og kan ikke tenke eller huske noenting. Akkurat som tiden før man ble født, man husker det jo ikke, og man kunne ikke tenke da. Man var bare rett og slett ikke til. Eller så kommer man kanskje til himmelen? Jeg har som sagt ikke en spesiell tro på noen religion, men man vet jo aldri, og jeg er sikker på at hvis det finnes en Gud så vil han sende deg til paradis enten du var kristen, muslim, humanist eller trodde på noe annet. Det finnes hvertfall helt sikkert ikke noe helvete!

En annenting jeg har tenkt på før er gjennfødelse.

Søk på "children who remember past lives" på google. Mange barn husker faktisk å ha levd et annet liv og vært en annen person og så ha dødd, for flere år siden. De lærer å snakke veldig fort akkurat som de allerede har kunnet snakke, og kan ha snakket om sine tidligere foreldre og hvordan de savnet dem.

Jeg så en dokumentar om en gutt på 5 år som kunne huske å ha levd et tidligere liv på en øy uttenfor skottland som få kunne navnet på. Han snakket hele tiden om de tidligere forledrene og søsknene sine på øya. Moren trodde dette bare var oppfinnsomhet, men så søkte hun etter navnet på øya og fant ut at det faktisk var en øy som het det, og lurte på hvor gutten hadde lært om dette. Gutten husket ikke hva han selv het, men kunne huske at faren het "Tom" og at de hadde en svart og hvit hund og at de bodde i et hvitt hus ved en strand hvor han og de andre barna kunne se fly lande. Gutten gråt hele tiden fordi han ville tilbake til øya og foreldrene, og moren bestemte seg for å ta han med dit. Etter mye leting fant de huset han hadde bodd i og det passet perfekt til hvordan han hadde beskrevet det. Ved havet og man kunne se en strand hvor det landet fly. Han ble helt stille og tilbakelukket når han gikk inn i huset og sa ting som "dette pleide å være rommet mitt" osv. Det ble funnet ut at det faktisk hadde bodd en mann som het Tom i det huset, og moren fant også frem til en person som hadde levd da og nå var gammel. Gutten fikk møte henne og hun sa at familien hadde brukt huset som sommerhytte og at ja de hadde hatt en svart og hvit hund. Hun kunne ikke huske en gutt som hadde dødd da. Etter dette begynte gutten å glemme de forige livet sitt, og ble lykkelig.

En annen historie var om en gutt som husket å ha vært pilot i krigen mot japan (såvidt jeg husker). Han døde i en flystyrt og gutten snakket om dette hele tiden med foreldrene og tegnet tegninger avfly og krig med masse blod osv. Faren søkte opp flytstyrten på google og fant ut at bare en person hadde dødd og den personen het det som gutten hadde sagt han hadde hett i sitt forige liv. Gutten hadde også store kunnskaper på mystisk hvis om fly og alle sånne pilot ting. De fant fram til søsteren til han som hadde dødd i flystyrt og gutten kunne snakke med henne om barndomsminner de hadde hatt (hun var en gammel dame da) Etter hvert glemte gutten flere detaljer om han sforige liv men husket alltid på hvem han "egentlig" var.

er vansklelig å si om disse historiene er sanne men hvem vet, det finnes tusenvis av andre lignenede historier og dokumentarer, bare søk på google eller youtube.

Døden er noe du kan velge å frykte, eller du kan komme den i møte. Vær med venner og familie den siste tiden, og nyt livet så mye som mulig. Enten kan du gå rundt å være redd hele tiden, eller du kan gjøre det beste ut av det! <3 Føler virkelig med deg <3 Hvis jeg hadde vært i din situasjon så hadde jeg vært med familien min og venner og passet på å få tatt farvel med alle jeg hadde hatt et ønske om å ta farvelmed <3 Kanskje det finnes noen sånne møtesteder for folk i samme situasjon? Kanskje det hadde hjulpet å snakke med noen som hadde det på samme måte? Da hadde du kanskje følt deg mindre alene. Alltid når man skal dra til et nytt sted eller gjøre noe som man er redd for hjelper det å gjøre det sammen med noen som er like usikker som deg. Det hjelper meg alltid å tenke at "jeg er ikke alene" når jeg er i en vanskelig situasjon, selv om mine vanskelige situasjoner ikke kan sammenlignes med din <3 Jeg er sikker på at døden ikke er en ille ting, kanskje det bare er en overgangsfase, eller starten på noe nytt og mye bedre enn livet? Uansett hva det er så kommer du til å bli husket for alltid her på jorden og alle du skjenner kommer til å dø de også, du er bare tidligere ute <3 Jeg er SIKKER på at alt kommer til å gå bra med deg!!!!! Jeg LOVER at det ikke kommer å bli ille som du tror, du kommer til å greie dette!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! <3 <3 <3

Anonymous poster hash: 676af...b33

[jabx]

En annenting jeg har tenkt på før er gjennfødelse.

Søk på "children who remember past lives" på google. Mange barn husker faktisk å ha levd et annet liv og vært en annen person og så ha dødd, for flere år siden. De lærer å snakke veldig fort akkurat som de allerede har kunnet snakke, og kan ha snakket om sine tidligere foreldre og hvordan de savnet dem.

Jeg har sett dette. Dessverre er det ikke snakk om gjenfødelse. De har ikke egentlig minner fra et annet liv. Derimot er barn svært mottakelige for impulser, og husker og får med seg mye mer enn man skulle tro.

Alle detaljene de har snakket om er ting de har snappet opp fra andre steder.

[strawberry]

Ord blir fattige i en sånn situasjon. Håper du slipper å oppleve mye smerte, og at dersom du ønsker å ha dine siste dager hjemme, bør hjemmesykepleien kontaktes for å gjøre det mulig. Sender deg en god og varm klem