Gå til innhold

Jeg har fått dødsdommen :-(


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

TS her

Takk for alle fine ord... det varmer.

Jeg har en krefttype som ikke er av de vanligste, så litt vanskelig å avsløre nøyaktig uten å bli gjenkjent.. :( Har vært igjennom flere kjipe behandlinger, uten at det har tatt skikkelig knekken på jævelskapen. Har bare blitt enda svakere i kroppen og nå er det ikke mer som kan gjøres utover smertestilling. Har ikke vært syk så veldig lenge, for ikke så lenge siden så var jeg en ung person med livet foran meg, masse som skjedde og masse planer.. Hadde aldri en gang tenkt tanken på at jeg skulle bli syk. Har alltid vært frisk og i god form. Nå er det snart slutt :tristbla:

Det verste er nettene.. må få piller for å få sovne. Får være hjemme for tida og har en fin familie rundt meg men merker at alle syns det er rart og merkelig hele situasjonen.. Hvordan de skal oppføre seg, hva jeg trenger osv. Og det er fælt å treffe på eller høre fra bekjente som ikke vet hvor alvorlig det står til.. De har gjerne hørt om sykdommen og spør hvordan det går, og så må jeg fortelle at behandling ikke har hatt riktig effekt og at jeg snart skal dø.. Helt surrealistisk!!

Det med å oppfylle drømmer og sånn.. Jeg vil så klart det i teorien, men akkurat nå er tanken og redselen for døden så stor at det liksom overskygger alt. Vet ikke om jeg hadde klart å være i Paris eller noe sånt uten å knekke helt sammen og bare ligge og grine.. Føler meg helt desperat og fortvila, dette kan ikke være sant, dette kan ikke skje meg.. Snart ligger jeg i en grav og alt er slutt. Ikke har jeg noen skikkelig religion heller, vanskelig å plutselig begynne å tro på noe godt etterliv nå når jeg aldri har gjort det før. Virker faktisk deilig å kunne tro på himmelen eller noe, men umulig å overbevise seg selv om det.. :tristbla:

Huff, nå skriver jeg bare masse tull kjenner jeg, men det er så vanskelig å formulere. Fingrene bare skjelver mens jeg skriver dette. Skulle nesten ønske at smertene av sykdommen var større, at det virka som en lettelse at alt snart var over.. Men disse siste ukene har det ikke vært så altfor ille alvorlighetsgraden tatt i betraktning, og jeg får mye smertestillende, så da virker det bare enda mer meningsløst at det kommer til å ta livet av meg snart.. så vil smertene nok bli større og større helt mot slutten, før jeg dør av det..

Takk igjen for ordene deres. :hjerte: Jeg trengte bare å få ventilert litt ut i "det store intet" hvor ingen kjenner meg, det var godt..



Anonymous poster hash: 5ad0f...3a2
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

TS igjen,

Føler jeg skriver så usammenhengende men jeg blir litt omtåka av medisiner. Når det gjelder det å fylle livet med noe fantastisk på slutten så føles det liksom så vanskelig, jeg har så lite energi og er så avhengig av å kunne sitte uansett hvor jeg er, hvile masse osv. Etter den siste runden jeg hadde med cellegift så er jeg blitt veldig "matt" og kroppen er veldig kjørt.. det forlenga kanskje livet litt, men det gjorde meg også såpass utslitt at den siste tida blir veldig lite oppegående på en måte. Så selv om smertene ikke er så altfor ille per dags dato så er ikke kroppen som den skal være. Veldig vanskelig å forklare om man ikke kjenner til hvordan det er men ja.. kjipt og trist. Vet heller ikke hvor lenge jeg får være hjemme, kan godt hende jeg snart er tilbake på sykehuset. Men det er som sagt ikke stort mer som kan gjøres utover det å gjøre den siste tida så lite vond som mulig med medisiner, rundene med cellegift har ikke hatt ønsket effekt. :tristbla:

Det var mye lettere når jeg fremdeles kjempa for å bli frisk og hadde noe konkret jeg kunne gjøre, nå er følelsen av maktesløshet så utrolig stor..

Huff, dette blir mye syting.. takk igjen for alt, god søndagskveld til dere alle. :hjerte:



Anonymous poster hash: 5ad0f...3a2
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir veldig lei meg på dine vegne TS, og jeg håper at du klarer å ha det godt sammen med de du er glad i i den tiden du har igjen!

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så lei meg på dine vegne. Helt utrolig trist at det skulle skje med deg, og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si.

Jeg ville bare si at med det angående tro, har du prøvd å snakke med noen som virkelig tror? Jeg vet at det har fått meg til å være mer åpen for at det er en Gud, og at det finnes en himmel. Ett bedre sted enn jorden. Kanskje du kan prøve å prate med en prest eller lignende?

Jeg håper virkelig det beste for deg, og at du finner din vei gjennom og ut av dette marerittet..

Masse klemmer til deg fra meg <3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I deg du skriver virker det som at å være hjemme erviktig for deg. Er det slik at du ønsker å dø hjemme? Har evt. Noen hjulpet deg med å organisere dette? Det føles nok utrolig vondt og vanskelig å tenke på, men det greit å tenke p det nå før det virkelig er for sent.

Ønsker deg alt godt TS! Vil bare gi deg en god klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest LonelyAngel

Hjerteskjærende å lese :trist: Jeg er like gammel som deg. Det eneste rådet jeg har til deg er å tilbringe mye tid sammen med dem du er glad i. Prøv å mimre litt om fortiden og kos dere sammen. Jeg tror også som noen andre her skrev, at døden ikke er farlig og ikke noe vondt. Det som selfølgelig er synd er at man drar bort i fra dem man er glad i på jorden. Men kanskje du faktisk ser dem likevel, selv om du ikke fysisk er der?

Jeg håper du får en fin tid videre, og får gjort litt av det du ønsker å gjøre. Døden kan også ramme meg, selv om jeg er ung. Vi må alle bare nyte vår tid her på jorden.

Mange klemmer til deg :klem::hjerte::hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hjerte: Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det nå. Tenk å få vite noe sånt i så tidlig alder. Uff, har faktisk tenkt mye på deg i dag, selv om jeg ikke kjenner deg. Men jeg vet jo at du er der ute en plass.

*Masse klemmer til deg TS* :hug: :hug:



Anonymous poster hash: c7f15...1e9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Er så lei meg på dine vegne. Livet er urettferdig. :( Kjenner jeg fikk tårer i øynene av å lese innleggene dine.



Anonymous poster hash: 1af39...ecd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest navnelapp

Kjære deg, ein stor klem frå meg og. Eg mista ei venninne i juni, ho døydde av ei aggressiv kreftform, og hadde vore alvorleg sjuk i mindre enn eit år. På slutten snakka vi mykje om kva vi hadde gjort saman, og kva eg skulle gjere for henne etter at ho var borte. Ho var sint og oppgitt over å skulle døy, for ho hadde så mykje ho hadde planar om å gjere. Men på slutten så forsona ho seg med at det var slik det vart, og då slappa ho meir av. Det å få vere saman med folk ein er glad i er viktig. Det å sette grenser, og "bestemme" kven ein vil ha innpå seg og ikkje er også viktig, venninna mi fekk besøk av ei som masa veldig, og ho ba oss seie frå at ho ikkje skulle kome. Det var vondt for ho som vart avvist, men når ein er i terminalfasen har ein ikkje krefter til å takle folk som "tek" energi og berre tenker på seg sjølv.

Eg vil råde deg til å tenke gjennom fine ting i livet ditt, snakke med vennar og familie om dei fine minna. Kanskje kan du invitere vennar med på å lage ei minnebok om ting som har skjedd, printe ut bilde, ta vare på og lime inn billettar og andre ting som gjer at du og seinare dei kan huske ting dokke gjorde i lag. Å gjere noko konkret som gir resultat er ein god måte å handtere sorga på. For meg var det terapi i å vatne blomstrane til venninna mi, å dra heim dit og gå gjennom huset og stelle hennar planter var godt for meg. Be gjerne vennane dine om hjelp til ting, det kan du vere sikker på at dei gjerne vil gjere for deg. :klem:

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tårene begynte å trille på meg når jeg leste dette. Jeg håper på et mirakel for deg TS og skulle så inderlig ønske jeg kunne ha gjort noe. Jeg sender deg en god og lang klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må unnskylde at jeg i det hele tatt våger å si noe i denne tråden, jeg tror dessverre at møtet med døden er noe vi bare kan oppleve enkeltvis, og at det på sett og vis er begrenset hvor mye trøst andre kan gi. Likevel kan jeg forsøke meg å komme med et par tanker. Du skriver at du ikke så lett greier å ty til å tro på et liv etter døden siden du ikke har trodd på det før. Jeg tror heller ikke det ville vært så lett for meg. Derimot tror jeg det er viktig å huske på at vi alle skal dø, før eller senere, og jeg har en mistanke om at selv de som måtte få et langt liv lett vil sitte med følelsen når slutten nærmer seg: Dette gikk altfor fort, hvor ble livet av?

Jeg vet at det nok ikke er stor trøst, men et annet perspektiv er at livet ditt på 25 år faktisk er ganske langt sett i historisk perspektiv, det er mange mennesker som har dødd yngre enn deg, i lange tider var livet svært hardt og mennesker døde unge. Ser vi på mennesket som en art blant mange er hver og en av oss fantastisk heldige som i det hele tatt er født som mennesker og dermed har fått et så bevisst liv, fått undre oss over tilværelsen og oppleve ting de fleste dyr aldri vil oppleve. Og selv de dyr som fødes er jo faktisk vinnerne, de fleste mulige skapninger blir aldri født. Og av de som kommer så langt som til å unnfanges og starte på et liv vil de fleste dø helt i starten. Eller i løpet av noen uker eller måneder.

For meg er det en slags trøst i å tenke at hvert øyeblikk man lever er mer enn ingenting, og at man derfor har vært heldig og trukket vinnerloddet enten man lever lenge eller kort. Jeg velger å snu sorgen over at livet skal ta slutt så altfor fort til at det er fantastisk at jeg i det hele tatt ble til. Nå vil jeg ikke akkurat bebreide deg om du synes det er vanskelig å lytte til tanker om døden fra en som som antagelig (men det vet vi jo ikke) ennå har en stor del av livet foran seg, men mitt poeng er at jeg vet at jeg enten vil dø kjapt i en ulykke eller ved akutt sykdom slik at jeg knapt rekker å forberede meg, eller på et eller annet tidspunkt rammes av det samme som deg, en dødelig uhelbredelig sykdom. Så den følelsen du har nå kommer jeg også til å ha, hvis jeg er heldig/uheldig.

Livet ditt er ikke over før det er over, det er ikke bare at du har 25 rike år bak deg, jeg vet ikke om dette høres helt tullete ut, men jeg ville heller vært et døende menneske med bare noen få måneder igjen enn et nyfødt individ av en annen jordisk art. Rett og slett fordi vi som mennesker har et rikere sjelsliv og en grad av bevissthet som gir livet ekstra verdi, i hvert fall sett fra mitt menneskelige ståsted. Så selv om vi har bevisstheten om døden hengende over oss har vi liv, og livet kan vi dyrke så lenge vi lever. Selv i sorgen over at det snart er slutt.

Endret av Cuckold
  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære Ts, hvordan går det med deg???? Klem

Anonymous poster hash: 4b1eb...24a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å finne de riktige ordene. Selv har jeg sterk dødsangst og prøver stadig å fortrenge at døden er det eneste som er hundre prosent sikkert i livet. Jeg håper du klarer å forsone deg med det som kommer, og at du slipper å ha mye vondt.

Støtt deg til familien rundt deg. Det vil de nok alle at du skal gjøre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Huff, nå skriver jeg bare masse tull kjenner jeg

Nei, du formulerer deg helt utmerket, og gir et innblikk i en fryktelig vanskelig situasjon.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare si at med det angående tro, har du prøvd å snakke med noen som virkelig tror? Jeg vet at det har fått meg til å være mer åpen for at det er en Gud, og at det finnes en himmel. Ett bedre sted enn jorden. Kanskje du kan prøve å prate med en prest eller lignende?

Vær så snill, ikke misbruk situasjonen til å misjonere.

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug:

Håper du har familie og venner rundt deg som støtter deg nå. Selv om du er sliten og lei håper jeg du får til å kose deg litt med dem. Gode samtaler, også om andre ting enn sykdommen din. Hvis du har matlyst, så kan du kanskje gå ut å spise på noen gode restauranger? Gå på kino, eller se filmer hjemme sammen med noen. Kjøreturer til plasser du har ønsket å se kanskje? Bare noen forslag. Ønsker deg alt godt, og håper du får minst mulig smerter fremover.



Anonymous poster hash: 3d817...b2e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...