Konfirmasjon - er jeg sær?

[AnonymBruker]

Min sønn skal konfirmeres snart, og i den forbindelse har det dukket opp - for meg - en liten problemstilling. Søsteren til min mann har spurt om ikke hennes datters kjæreste kan komme i konfirmasjonen (altså kjæresten til min sønns kusine). Kusinen og kjæresten er 22 år gamle, og har vært sammen i 2 år.

Grunnen til at de har spurt om han kan være med er fordi de bor på en annen kant av landet, og han skal bli med til denne kanten av landet for å være med å besøke besteforeldre før konfirmasjonen. De ikke vil at han skal være alene mens resten av familien er i konfirmasjon.

Vi bor litt utenfor Oslo, og jeg vet gjennom min eldre sønn at kusinen og kjæresten har venner i Oslo. Derfor forstår jeg ikke hvorfor denne kjæresten absolutt må være med til oss.

Hverken jeg, min mann eller mine barn har noen gang møtt denne kjæresten, og jeg føler egentlig at det er litt unaturlig at han skal bli med i en slik familiesammenkomst. Jeg mener at konfirmasjon er en dag for familie og nære venner som er i barnets liv.

Er jeg sær?

Anonymous poster hash: 8e5dd...3c7

[Gjest Magdalene]

Ja, jeg syns du er sær.

Vær nå litt storsinnet.

[Chiyo]

Hmmm... jeg kan se det fra flere sider.

For det første hadde jeg ikke syntes det var noe som helst problem å være alene hvis min kjæreste måtte i konfirmasjon med familien. Man må ikke være sammen med andre hele tiden, og jeg personlig hadde ikke hatt lyst til å måtte dra i en konfirmasjon til en person som jeg ikke kjente.

På den annen side... så kan det jo være at de ser på forholdet deres som veldig seriøst, og har lyst at han skal få møte familien, og siden dette er et besøk der alle kommer til å være, så er det en perfekt mulighet for å integrere han inn.

Det er en konfirmasjon... du har nok nok mat til han. Og det er jo ikke verdens undergang. Har du spurt konfirmanten hva han syns? Det er jo hans besøk.

Endret 31. juli 2013 av Chiyo

[fruBeist]

Dette er jo en fin måte å bli kjent med denne unge mannen på. De har jo vert sammen i to år, ikke to måneder.

[AnonymBruker]

Det er en konfirmasjon... du har nok nok mat til han. Og det er jo ikke verdens undergang. Har du spurt konfirmanten hva han syns? Det er jo hans besøk.

Konfirmanten bryr seg nok ikke nevneverdig hverken den ene eller den andre veien..

Et par dager før konfirmasjonen skal det være nok en sammenkomst med hele familien (hvor også denne kjæresten er invitert), så da får vi jo møtt han der. Det er en grunn til at vi ikke skrev hans navn på innbydelsen, og jeg synes rett og slett det er litt frekt av svigerinnen min å spørre om det er greit at han kommer.

Anonymous poster hash: 8e5dd...3c7

[AnonymBruker]

Ja jeg syns du er sær. Etter å ha vært sammen i 2år er det hyggelig å bli inkludert i resten av familien.

Anonymous poster hash: 7d630...070

[AnonymBruker]

Jeg forstår også litt av begge perspektivene. Det varierer fra familie til familie og person til person hvor mange man ønsker å be, og om man ønsker et digert eller lite og "intimt" selskap.

Min første tanke var å lytte til konfirmanten selv(noen hadde blitt veldig ukomfortable av å ha mange de ikke kjenner til stede, andre ville blitt skuffet dersom noen som hadde veldig lyst til å komme ikke fikk gjøre det), men ser nå at du skriver at det ikke er så farlig for ham. Hvor stort er selskapet, og hvilke andre slektninger skal ha med sine kjærester?

Anonymous poster hash: 18146...aab

[Silfen]

Ja du er sær. Man inviterer med partner.

[Gjest Arch]

Ja, du er sær. Inviteres jenta så synes jeg du skal invitere kjæresten også.

[Lemuren]

Med partner! Når man har vært sammen i 2 år er dette helt naturlig! Han er jo sånn sett en del av familien nå.

[Gjest BettyBoop]

Min sønn skal konfirmeres snart, og i den forbindelse har det dukket opp - for meg - en liten problemstilling. Søsteren til min mann har spurt om ikke hennes datters kjæreste kan komme i konfirmasjonen (altså kjæresten til min sønns kusine). Kusinen og kjæresten er 22 år gamle, og har vært sammen i 2 år.

Grunnen til at de har spurt om han kan være med er fordi de bor på en annen kant av landet, og han skal bli med til denne kanten av landet for å være med å besøke besteforeldre før konfirmasjonen. De ikke vil at han skal være alene mens resten av familien er i konfirmasjon.

Vi bor litt utenfor Oslo, og jeg vet gjennom min eldre sønn at kusinen og kjæresten har venner i Oslo. Derfor forstår jeg ikke hvorfor denne kjæresten absolutt må være med til oss.

Hverken jeg, min mann eller mine barn har noen gang møtt denne kjæresten, og jeg føler egentlig at det er litt unaturlig at han skal bli med i en slik familiesammenkomst. Jeg mener at konfirmasjon er en dag for familie og nære venner som er i barnets liv.

Er jeg sær?

Anonymous poster hash: 8e5dd...3c7

de har nå vært sammen i to år da. Så kanskje det er fint om dere blir kjent med henne da.

[AnonymBruker]

Får andre søskenbarn etc. ta med partner, synes jeg det er rettferdig at hun skal ha med kjæresten sin også.

Anonymous poster hash: 18146...aab

[AnonymBruker]

Hvor stort er selskapet, og hvilke andre slektninger skal ha med sine kjærester?

Anonymous poster hash: 18146...aab

Vi blir vel rundt 30 stykker til sammen, dette er kun familie og ett vennepar vi er mye sammen med. Er kun min andre sønn som skal ha med seg kjæresten sin, og det er en selvfølge for oss da hun er mye på besøk og er en del av vår familie.

Ja du er sær. Man inviterer med partner.

Hadde vært enig med deg hvis de var samboere/forlovet/gift, men det er de altså ikke. Kusinen ble invitert på samme innbydelse som sine foreldre.

Med partner! Når man har vært sammen i 2 år er dette helt naturlig! Han er jo sånn sett en del av familien nå.

Dette føler jeg ikke overhodet. Vi ser bare kusinen maks 1 gang i året, og kommer neppe til å ha noe særlig med denne mannen å gjøre noen gang.

Anonymous poster hash: 8e5dd...3c7

[Brunhilde]

Jeg syns du er sær og skulle likt å vite hva grunnen til at navnet hans ikke står på invitasjonen er!

[AnonymBruker]

Synes også du er sær her. Det er helt naturlig at en partner gjennom to år inviteres med, særlig når situasjonen er slik den er med reising. Jeg hadde mer eller mindre tatt det for gitt at dette var en helt grei sak.

Var faktisk i en lignende situasjon for noen år siden. Da var jeg den nye kjæresten, men jeg ble invitert på tross av at jeg ikke skulle til stedet konfirmasjonen foregikk på i utgangspunktet. Vi hadde også bare vært sammen i noen få måneder, og jeg hadde kun møtt hennes foreldre og en bror, ikke den vi skulle til. Likevel var det en selvfølge for dem at jeg skulle inviteres.

Virker for øvrig på svaret ditt her som at du har landet på en ting og ikke lar deg rokke, TS, men da er det rart at du ber om tilbakemelding i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: 6b31a...6db

[AnonymBruker]

Jeg reagerer ikke på at du ikke inviterte han i utgangspunktet, men når de spør pent synes jeg godt du kan si ja. De har vært sammen lenge, og han vil nok gjerne føle seg som en del av familien.

Anonymous poster hash: 187a3...79d

[Lemuren]

Hadde det vært unaturlig om dette paret var gift? Hva er annerledes nå? Jeg synes det er en selvfølge når man har vært sammen 2 ÅR! Hva om de hadde hatt barn, men kun hadde vært sammen ett år? Hadde dt vært bedre?

Jeg har alltid blitt inkludert, og min familie har alltid inkludert partnere. Er det skifting av partner hvert halvår, er det selvfølgelig noe annet.

[fruBeist]

Dette føler jeg ikke overhodet. Vi ser bare kusinen maks 1 gang i året, og kommer neppe til å ha noe særlig med denne mannen å gjøre noen gang.

Anonymous poster hash: 8e5dd...3c7

Siden dere kun ser denne kusinen en gang i året, hvorfor invitere henne overhode? Det virker jo nesten som om du ikke er interessert i å bli kjent med henne. Og ja, jeg sier bli kjent.

Men for all del, om dere ikke vil ha denne mannen tilstede, så er jo det deres valg.

Endret 31. juli 2013 av fruBeist

[Avalon]

Ja, jeg syns du er sær.

Jeg var invitert da søskenbarnet til kjæresten min konfirmerte seg. Jeg hadde aldri møtt den delen av familien før heller.

[AnonymBruker]

Jeg syns du er sær og skulle likt å vite hva grunnen til at navnet hans ikke står på invitasjonen er!

Som sagt, de har ikke en gang samme adresse. Hun ble invitert som en del av sin familie, altså tante, onkel og søskenbarn.

Hadde det vært unaturlig om dette paret var gift? Hva er annerledes nå? Jeg synes det er en selvfølge når man har vært sammen 2 ÅR! Hva om de hadde hatt barn, men kun hadde vært sammen ett år? Hadde dt vært bedre?

Jeg har alltid blitt inkludert, og min familie har alltid inkludert partnere. Er det skifting av partner hvert halvår, er det selvfølgelig noe annet.

Hadde de vært gift, forlovet eller samboere hadde det vært noe annet ja. Hadde de hatt barn, så hadde de vært sin egen lille familie, og da fått en egen invitasjon.

Siden dere kun ser denne kusinen en gang i året, hvorfor invitere henne overhode? Det virker jo nesten som om du ikke er interessert i å bli kjent med henne. Og ja, jeg sier bli kjent.

Men for all del, om dere ikke vil ha denne mannen tilstede, så er jo det deres valg.

Fordi det faller seg naturlig å invitere henne, ettersom hennes foreldre og søsken inviteres (de ser vi oftere). Klart jeg kjenner min niese, men ettersom vi ikke ser henne så ofte, så føler jeg ikke noen stor trang til å ha hennes (for oss) ukjente kjæreste i konfirmasjonen!

Er faktisk overrasket over hvor mange her som synes det er helt vanlig praksis å invitere med partner til alt mulig rart. Konfirmasjon er kanskje en av de veldig få sammenkomstene hvor det er mest naturlig å invitere bare familie. Dette er tross alt en feiring av vår konfirmant, og denne kjæresten har jo aldri møtt konfirmanten! Eller noen andre av de som skal i konfirmasjonen for den saks skyld (bortsett fra min manns søster og hennes mann). Da min brors datter ble konfirmert i våres, var ikke min eldste sønns kjæreste invitert dit, noe vi ikke har stusset på hverken før eller siden.

Kan informere dere om at jeg har gitt grønt lys til denne kjæresten, han får komme han og vi skal ta han godt i mot. Det forandrer imidlertid ikke mine følelser rundt dette. Jeg føler det er høyst unaturlig og jeg synes det er frekt at det i det heletatt blir spurt om.

Anonymous poster hash: 8e5dd...3c7