Jeg liker ikke barn

[AnonymBruker]

jeg hater barn jeg også. Jeg blir rett og slett agressiv når jeg ser barn og føler at de skulle vært filleristet... neida.... joda... neida

Anonymous poster hash: 5f9f2...d2f

[Cata]

Det er helt greit å ikke like barn, men å si man hater barn synes jeg er merkelig.

Er dere redd barn? Synes dere de er for uberegnelige?

Anonymous poster hash: dd67f...b48

Hater dem ikke og unngår dem når jeg med noen grad av rimelighet kan det. På mange måter kan man nok si jeg er redd dem. De er uberegnelige og krevende (det må de jo være når de er for små til å klare seg selv), så jeg vet aldri hvor jeg har dem. I det ene øyeblikket så ler de og er fornøyde mens tårene spruter i det neste uten at jeg aner hva som egentlig skjedde - og for den del omvendt. 2 sekunder etter at tårene har sprutet så smiler og ler de uten noen påtakelig grunn .

Merkelige vesener.

Men som sagt, når de kommer i 10 års alderen så man kan føre en noenlunde normal samtale med dem, spille spill og diskutere forskjellige ting med dem, så synes jeg de er adskillig enklere å omgås.

Heldigvis rykker jeg opp til å bli rimelig grei reservetante når de kommer i den alderen siden jeg både kan diskutere data og mobiler og spille brettspill om jeg er på hyttetur med barn til stede. Ser nå at når familiens barn er blitt tenåringer så har jeg et helt greit forhold til alle sammen selv om jeg nok var "avmålt høflig" da de var små.

[Gjest Faerunpedia]

Tydeligvis ikke mer enn deg.

Vet ikke om du mener hunden eller ungen nå, men voksne mennesker med et intelligensnivå som et barn i 6-7 årsalderen har vanligvis verge eller støttekontakt og det har jeg sist jeg sjekket ikke. Kan vi ikke bare få lov å mislike barn?

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn. Kan synes noen er søte, men vil ikke ha noe med dem å gjøre likevel. Orker ikke å dumme meg ned og måtte underholde dem. Blir irritert hvis de griner, med mindre de har skadet seg hardt (og ikke bare et lite skrubbsår).

Min største hemmelighet: Barn som jeg synes er stygge provoserer meg. Jeg har null tålmodighet med dem og klarer ikke å la vær å stirre på dem (sånn som jeg stirrer på andre folk/ting som er stygge.

Ikke liker jeg barn i min egen familie heller. Har små kusiner og fettere som jeg synes er grusomt stygge. De har jeg aldri klart å være med, holder meg bare unna og de tar ikke kontakt med meg heller. Har en niese på 5 som har et søtt utseende, men jeg er fortsatt tilbakeholden. Har egentlig aldri pratet med henne, og har ikke tenkt å bli en fungerende tante.

Anonymous poster hash: 4e8cc...5cd

[Gjest Crazycatlady]

Det er helt greit å ikke like barn, men å si man hater barn synes jeg er merkelig.

Er dere redd barn? Synes dere de er for uberegnelige?

Jeg er ikke overbegeistret for andres barn, men jeg klarer å svare dem ordentlig om de snakker til meg og jeg går ikke over gata om noen nærmer seg.

Jeg misliker mange voksne for hvordan de oppfører seg, men jeg hater da ikke alle voksne fordet, jeg gir dem en sjans først.

Men igjen, det er helt greit å ikke like barn.

Anonymous poster hash: dd67f...b48

Nå er det vel få som har skrevet at de hater barn. De fleste skriver jo at de ikke liker dem.

Ja, jeg er kanskje litt redd dem på en måte. De er veldig uberegnelige og man vet aldri hva som kommer ut av munnen deres.

Jeg syns de er slitsomme og bråkete.

Har barn i familien som jeg liker, men jeg syns fortsatt at de er slitsomme.

Holder egentlig avstand til dem, men det gjør jeg uansett med mennesker jeg ikke kjenner godt.

Babyer og småbarn syns jeg bare er uforståelige og irriterende. De skriker, griser og er uinteressante egentlig. Ikke kan man prate med dem heller.

Som jeg skrev før så tviler jeg ikke på at det ville vært noe helt annet om jeg fikk barn selv, men da hadde det vært mitt barn. Nå skal ikke jeg ha barn, men det er en viss forskjell der føler jeg.

Jeg må et forhold til et barn for at jeg skal kunne like dem.

Er uinteressert i fremmede sine barn, og for min del så gir det meg ingenting å se på søte barn, akkurat som det gir meg ingenting å se på vakre mennesker. Det er personligheten deres som gjør at barn kan være søte.

Jeg må altså ha et forhold til barn for å kunne like dem, selv om det ikke er alle jeg liker like godt.

[Tabris]

Jeg hater ikke barn, men jeg liker dem ikke. Jeg synes små barn er uinteressante, og ønsker egentlig ikke å ha noe med dem å gjøre. Også synes jeg småbarn er uhygieniske der de stapper fingrene i munnen, for så å kanskje holde på matrester til den blir en klissete gjørme i hendene, og deretter ta på alle møbler og mennesker rundt - da får jeg helt spader.

Jeg er svært glad i tantebarna mine, men også de fikk jeg bedre kontakt med da de ble litt eldre og jeg faktisk kunne ha en samtale med dem utover "Ja, seee hunden. Ja, ser hunden. Ja, jeg ser den. Ja, det er en hund. Ja, fine hunden."

[Gjest Summers]

Liker generelt ikke levende ting.

[AnonymBruker]

Jeg utstår ikke barn! De er plagsomme. Jeg kan ikke en gang huske å ha sett et barn jeg syns har vært søtt. Og jeg har heller ikke likt barn av venner og familie. Jeg har forsøkt å snakke med dem, men de er jo bare kjedelige, dumme, repeterer seg selv, oppmerksomhetssyke, selvsentrerte osv.

Tragedien er, når man føler det sånn, å være norsk. Her har jo barn blitt samfunnets hellige kyr. Og politikerne har blåst opp foreldres ego, gjennom mange år ved å belønne deres "samfunnsinnsats" ved betydlige økonomiske overføringer fra andre grupper. Det har også resultert i at mange foreldre tror de er unntatt kravet om å ta hensyn til andre mennesker.

Dagens foreldre lar barna løpe rundt i butikker, skrike og hyle hvor enn det måtte være. Og nå har det blitt vanlig å plassere lekeplasser i en hver bakgård og utenfor en hver blokk, til stor sjenanse for andre naboer, som gjerne ufrivillig må være med på å finansiere disse EU-godkjente lekestativene.

(Søk childfree på Facebook!)

Anonymous poster hash: 722ce...93e

[Jolene]

Hoho!, er så sant!

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn og det kommer jeg nok aldrri til å gjøre.

De er plagsomme, bråkete, frekke, utålmodige, oppmerksomhetssyke, sutrete osv osv.

Anonymous poster hash: 35b59...8b1

[AnonymBruker]

Selv ønsker jeg meg ikke barn blant annet fordi jeg mener at man ikke gjør barnet en tjeneste ved å lage det. Tvert i mot mener jeg at det er å påføre vedkommende unødvendig skade.

Jeg mener at folk har en tendens til å tro at det at man har en interesse av å fortsette å leve er det samme som å ha en interesse av å begynne å leve. Dette fordi man da går glipp av alle godene knyttet til det å leve. Personer som ikke eksisterer kan slik jeg ser det ikke ha interesser og de kan derfor heller ikke sies å bli fratatt noen ting, de vet ikke at de "går glipp" av noe. Hvis de begynner å leve, vil de derimot få en masse behov som bare i noen grad vil kunne tilfredsstilles og de vil oppleve lidelse. Dette mener jeg er helt unødvendig.

Det er også viktig å huske på at man ikke bare skaper liv, man skaper også død i tillegg til at det er et enormt spekter av sykdommer man kan få og livsproblemer man havne i. Slik jeg ser det er vi "lurt" av universet, da et univers uten liv moralsk sett er bedre enn et univers med liv. Lenker til et interessant intervju med filosofen David Benatar som har skrevet en bok om dette som heter: Better Never to Have Been: The Harm of Coming Into Existence. Er klar over at dette er provoserende meninger og at det strider mot de flestes instinkter og at det høres ganske vilt ut for mange, men det at noe er kontraintuitivt er ikke i seg selv et gyldig argument for at det er feil. En gang i tiden ble for eksempel slaveri sett på som naturlig, dette vet vi i dag er moralsk feil. Kanskje vil vi også en gang i framtiden se annerledes på det å føre arten videre.

Anonymous poster hash: ddbdd...096

[skreppamedleppa]

Det er helt greit å ikke like barn, men å si man hater barn synes jeg er merkelig.

Er dere redd barn? Synes dere de er for uberegnelige?

Jeg er ikke overbegeistret for andres barn, men jeg klarer å svare dem ordentlig om de snakker til meg og jeg går ikke over gata om noen nærmer seg.

Jeg misliker mange voksne for hvordan de oppfører seg, men jeg hater da ikke alle voksne fordet, jeg gir dem en sjans først.

Men igjen, det er helt greit å ikke like barn.

Anonymous poster hash: dd67f...b48

De fleste her sier vel at de misliker barn ikke at de hater dem. Men jeg skjønner ikke relevansen til voksne mennesker som både du og andre som ikke skjønner oss som ikke er overbegeistret for barn gjør her i denne tråden.

Altså, babyer har visse måter å være på, jeg vet at alle mødre mener deres lille nurk er et mirakel, men sannheten er vel at de aller fleste babyer skriker, gulper, raper, sover og bæsjer og ut over det så er det ikke så mye mer. Joda noen babyer gråter mer enn andre noen smiler mer enn andre men de fleste voksne gjør litt mer utover dette.

Så kommer småbarns stadiet og helt ærlig så er det vel slik at voksne mennesker ikke smører seg inn med peanøttsmør (med mindre de har en fetisj av en eller annen sort, and I don even wanna know sier jeg til det da) og smører buggisene sine over alt, er snåttete og spiser hundemat eller skriker på butikken om de ikke har råd til en sjokolade, alle barn har visse likhetstrekk som må læres før de blir voksne mennesker.

Alle barn må lære seg språk, normer og høflighet. Vi blir alle født med et potensial av underliggende personlighetstrekk, men man må også tilpasse seg verden og dess eldre et barn blir dess mer skjønner man at man ikke kan hyle på butikken, klatre på alt og alle, spise hundemat eller hundedrit for den sags skyld. Det er som sagt svært begrenset hvor nyttig og fin en samtale med et barn som sier "å se fine hesten er" kan bli. Og jeg tror ikke noen i denne tråden benekter at det finnes voksne mennesker som er klin kokos skrullete også, men som gruppe så er det mer bråkete, sutrete, grinete og ufyselige barn enn voksne, nettopp fordi barn ikke har lært seg dette. Man må igjennom en utviklingslære og før de har gjennomgått den er barn bare slitsomme for noen av oss.

Jeg er ikke redd barn slik jeg er redd edderkopper f.eks, men jeg bare fatter ikke interesse for de.

Hoho!, er så sant!

OOO lord så bra illustrert

Endret 31. juli 2013 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Må nesten ta dyr i samme kategori da. Går ikke an å poste bilder av nasty unger og fint dyr.

Blir jo som at jeg poster dette stygge dyret og denne søte ungen:

forøvrig syns jeg det er svært merkelig at man ikke liker noen barn. De er jo ulike de og. Jeg liker heller ikke en hel masse unger, men det finnes jo en god del unntak og.

Den ungen var ikke mye søt nei.....Bikkja fikk jeg faktisk morsfølelse for

Anonymous poster hash: c9505...807

[AnonymBruker]

Jeg utstår ikke barn! De er plagsomme. Jeg kan ikke en gang huske å ha sett et barn jeg syns har vært søtt. Og jeg har heller ikke likt barn av venner og familie. Jeg har forsøkt å snakke med dem, men de er jo bare kjedelige, dumme, repeterer seg selv, oppmerksomhetssyke, selvsentrerte osv.....

Anonymous poster hash: 722ce...93e

Vet du, jeg har lenge slitt med å sette ord på hva jeg føler når det gjelder barn, men du traff spikeren på hodet. For meg er foreldrene 50% av problemet.

Anonymous poster hash: 10b80...074

Anonymous poster hash: 10b80...074

[AnonymBruker]

Heller ikke noe stor fan av barn. Blir drit irritert på barn som sutrer/gråter for ingenting, og foreldre som glatter over og sier "ååå, han er litt trøtt ja" eller "næmmen Jensemann, er du tørst", når djelvelpoden reagerer med hysteri og sinneutbrudd over å ikke få den leken den ville ha akkurat det sekundet han/hun ville ha den.

Fikk presset en babyræv i bleie i ansiktet (touchet vel nesa mi om jeg ikke husker feil) av en venninne for et par uker siden, med beskjeden "kan du ikke lukte om hun har bæsja?"!! Hææ? Tror du jeg har lyst til å vurdere det? Skal jeg fise deg i trynet litt senere kanskje? Dessverre kan jeg bekrefte at den ungen hadde definitivt gjort nummer to. Fy faen.

Anonymous poster hash: 671ef...06d

[Gjest Belle âme]

Liker ikke unger heller...10 åringer som går meg høyhæler liksom...2 åringer med iPad og 8 åringer med iPhone, idiotiske små drittunger som tror dei e så smarte, kule, morsomme elns...

E bare 14 sjøl da men serr...Når eg va to hadde vi trampoliner, når eg va 8 hadde vi Nokia, da eg va 10 hadde vi fotballsko...

[AnonymBruker]

http://imgur.com/gallery/z0gS9gB

Les kommentarene også. Vi er neppe alene...

Anonymous poster hash: 54270...96e

[lovedrug]

Jeg liker babyer ,men ikke større drittunger.

[Mr.Luring]

Nei, men det er i orden likevel.

Jeg har lenge slitt med at jeg ikke liker små barn. Jeg synest dem er veldig bråkete og maser veldig mye. Jeg liker ikke en gang og se små barn på fjernsynet. Jeg har egentlig fobi mot små barn. Jeg føler meg som en ond heks når jeg sier dette men jeg tror at jeg ikke tåler støy av små barn. Er det andre her som har det sånn?

[Gjest Animula]

Det er helt i orden å ikke like barn (jeg liker de ikke alltid selv), men TS det er kanskje litt underlig å samtidig være gravid i femte måned, nettopp ha tatt bussen med en baby på 8 måneder og være stemor til en jente på tolv? I det minste er det grunn til å tenke seg litt om vedrørende de ulike rollene du har med barn når du misliker dem i så stor grad at du har en fobi mot dem.