Jeg liker ikke barn

[Enyya]

Jeg har en søster på 25 som er sånn. Hun synes småbarn er ekle. Men sønnen min på 5 år har hun likt fra han var baby. Hun er ikke en veldig engasjert tante, men kan til nød passe han et par timer nå som han er stor.

[AnonymBruker]

Flott å komme over denne tråden og lese at det er flere enn meg som ikke liker barn

Anonymous poster hash: 2253c...11b

[AnonymBruker]

Jeg syns barn er skumle. Det går ofte greit med de barna som akkurat har lært seg å gå, for de er lette å underholde. "Oii, du har en båt, wooow!". Og så merker de forhåpentligvis ikke hvor falsk jeg føler meg. Men det påklistra smilet funker dårligere når de er rundt 5 og eldre. Og jo eldre de blir, jo verre blir det egentlig, for jeg aner ikke hva man prater om eller hvordan man prater med en åtteåring. "Øh, lærte du noe på skolen i dag da?".

Nå har jeg valp som skal miljøtrenes. Så da må jeg prate mye med barn. Og det har faktisk hjulpet litt. Det er fint å ha med et naturlig samtaleemne, selv om jeg fortsatt syns det er vanskelig. Og jeg møter jo barn som prøver å slå hunden også, som ikke akkurat gjør meg mer positivt innstilt til barn. Når lille valpen skjønner at det gjør vondt hvis han biter hardt, burde en tre-fireåring klare å skjønne at det gjør vondt å bli slått.

Det å ha valp ligner egentlig mistenkelig på å ha et barn, skummelt nok. "Kom hit, da! Æsj, ikke plukk opp det. Kom, så skal du få noe godt! Ferdig nå. Æsj, æsj. Komme da!". Og det er tidligere morgener, mindre søvn, mer sliten, vanskelig å få tatt seg en dusj, samtaler om bæsj, tørking av spy, finne noe han har ødelagt, telle til ti, prøve å gire ned den lille, ut og leke, oooi så fin leke, konkurranse blant alle foreldrene om småens utvikling, så sliten at man nesten angrer - og se på lille mirakelet sove mens man smiler og føler seg helt varm innvendig. Herregud, vi har blitt motvillige foreldre.

Anonymous poster hash: cf602...3a3

[AnonymBruker]

Den ungen var ikke mye søt nei.....Bikkja fikk jeg faktisk morsfølelse for

Anonymous poster hash: c9505...807

Jeg syns faktisk den ungen så skummel ut Det blikket. Ser ut som hun er med i en skrekkfilm. Det fins jo massevis av søte unger, men hun var bare creepy.

Anonymous poster hash: cf602...3a3

[Askmeagain89]

Jeg er en av dem som elsker barn. Jeg elsker også dyr. Men forstår at andre ikke liker eller vil omgås andres barn.

[Gjest Phoenix]

Jeg liker ikke andre sine barn, men jeg elsker mitt barn...

[Gjest Houdini]

Ikke jeg heller. Hver gang jeg er i nærheten av barn fungerer det som effektiv prevensjon ... :-/

[AnonymBruker]

ha ha, jeg liker noen barn, og vil gjerne ha det selv. Men synes det er helt ok å ikke like barn også.Blir mer fornærmet hvis noen sier at de ikke liker dyr:)

Anonymous poster hash: 4bf94...f5b

[AnonymBruker]

Jeg er ikke veldig glad i barn og kan ta meg i å himle med øynene over unger jeg møter...når jeg er ute og triller min egen unge

Anonymous poster hash: 83265...9ae

[svetlanaenrique]

så mange rare mennesker er i denne verden.dere er syke i hodet rett og slett

[Gjest crazycatlady]

Jeg liker heller ikke barn. Syns de er masete, slitsomme, bråkete og kjipe. Dessuten ekle når de spiser og kliner mat i hele trynet. Æsj, jeg blir kvalm. Og de planter de møkkete hendene sine overalt, gjerne rett etter de har pellet seg i nesa. Mange barn er dessuten grisefrekke og frekke unger er det verste jeg vet! Hater når de spør om alle mulige frekke spørsmål. Hvorfor det, hvorfor det, hvorfor det? Arrrrgh, hold kjeft! Og da mener jeg ikke spørsmål som ungen spør for å lære, det er noe helt annet, men eksempelvis har en venninne blitt spurt av flere drittunger hvorfor hun er så stygg! Satans krek! Sånne unger burde vært filleristet etter øra! Liker heller ikke fjortiser som ler og snakker høyt, slafset tyggis og smæler knea i ryggen din om de sitter bak deg på bussen. Syns ikke spedbarn er søte engang jeg, men føll, kattunger, valper og de aller fleste andre dyreunger smelter jeg fullstendig av.

[got2go]

Aaah, jeg trodde jeg var alene om å ikke like barn! Skjønner ikke greia med de. Har tantebarn som jeg syns er kule, men jeg gidder ikke å leke lego eller togbane med de.

[Tvist]

så mange rare mennesker er i denne verden.dere er syke i hodet rett og slett

Hvem sikter du til? Er de som ikke liker barn "syke i hodet"? Eller de som liker barn?

At det er mange rare mennesker i verden skal jeg være enig i, slik blir det når det finnes 7,3 milliarder mennesker.

[Gjest HeiHade]

Ikke jeg heller, og folk rundt meg kan ikke forstå det, haha.

Var ute og spiste med en venninne her om dagen da hun pekte på at bord ved siden av hvor det satt en jente i barnestol (aner ikke alder, aner ingenting om barn). "Ååååh, se så søøøt! Hun ser ut som en liten prinsesse". Snudde meg kjapt og bare kommenterte at jeg ikke egentlig får varme følelser i livmoren av å se småbarn og snudde meg vekk igjen og fortsatte å spise maten min. Hun kunne ikke fatte hva som feilet meg. Jeg kan ikke fatte hva som får folk til å dåne bare ved synet av en liten snørrklump heller, så det går vel begge veier.

[LindaM]

Skremmende at voksne mennesker kan hate barn. En ting er å velge et liv uten egne barn. Men å hate.. Grøsser på ryggen av at man kan hate noe så uskyldig.

Også er det meget spesielt å gå inn på et "barn/familie"-forum og fortelle dette. Er det for å provosere?

[AnonymBruker]

Jeg liker mine egne barn og venners barn, men er ikke spesielt glad i ukjente småbarn. Men liker godt de i skolealder.

Anonymous poster hash: 1780b...8ed

[Gjest HeiHade]

Skremmende at voksne mennesker kan hate barn. En ting er å velge et liv uten egne barn. Men å hate.. Grøsser på ryggen av at man kan hate noe så uskyldig.

Også er det meget spesielt å gå inn på et "barn/familie"-forum og fortelle dette. Er det for å provosere?

Hat er et sterkt ord som man bør spare på så man ikke ødelegger betydningen. Jeg for eksempel hater ikke barn. Jeg hater ingen eller ingenting per i dag. Men jeg misliker barn.

Og jeg fant tråden på "nytt innhold", så det er ikke slik at jeg oppsøker barnetavla for å fortelle om hvor mye jeg misliker barn.

[AnonymBruker]

Aldri likt barn, var vel den eneste i barndommen som ikke lekte med babydukker. Når venner og bekjente blir tanter etc, flokker andre seg gjerne rundt i en ring for å se bilder, men jeg kunne helt ærlig ikke brydd meg mindre. Blir også skikkelig provosert når folk sier at jeg kommer til å skifte mening senere, og stifte familie. Disse følelsene er så sterke, og planen min for livet er så spikret - at jeg burde gått inn i et veddemål med alle som motsier meg. Vil bli steinrik når jeg fyller 40!

Anonymous poster hash: c1cf6...a40

[Gjest Runforit]

Jeg liker ikke andre sine barn. Iallefall ikke fremmede barn som skriker, hyler og snørrer. Barna til venner og bekjente kan jeg tolerer, men verken dikker eller duller med dem. Når kollegaer kommer innom med nyfødte på jobben for å vise dem frem så er jeg litt sånn....Whatever og synes det er plagsomt om de begynner å grine Av en eller annen grunn er barn ekstremt tiltrukket mot meg(?!?)

Endret 31. januar 2015 av Runforit

[AnonymBruker]

Hater de ikke, men klarer meg fint uten at de synes og høres.

Og enkelte mødre burde lære seg at ikke alle er like overbegeistret over alt vaginafrukten deres gjør og ikke gjør....

Anonymous poster hash: 6f239...e16