Utslitt stemamma etter ferie

[AnonymBruker]

Så skulle vi på 2 uker ferie i år. Jeg grudde meg, etter minnet fra i fjor om stress og mas og hvor sliten jeg var. Nå er vi kommet hjem og jeg er fullstendig utmattet.

Jeg, samboer og hans barn på seks år dro på bilferie. Ganske langt å kjøre. På forhånd hadde vi bestilt leilighet og lagt opp til aktiviteter. Jeg er gravid, og er generelt ikke i tipp-topp form.

1. Bilkjøringa. Barnet spør hvert kvarter om hvor langt det er til vi er framme/hvor lenge vi har kjørt. Barnet har ikke tidsbegrep så om vi sier 10 minutter eller 2 timer, så er det "aaaargh" til svar. Jeg er generelt kvalm og er sliten i hodet så har ikke behov for så mye snakk og styr. Barnet stiller tusen spørsmål om alt mellom himmel og jord, det er ikke stille et sekund. Far blir etter hvert sint, han forteller barnet at nå er det snakkepause, hvorpå det varer 2 minutter. Jeg blir sint også, men føler jeg ikke kan vise det på samme måte siden jeg ikke er forelderen.

Barnet er tørst, maser om drikke, far er streng og prøver begrense drikkinga men barnet maser og maser. Må tisse 2 ganger i halvtimen. Stress å finne sted å stoppe når vi kjærer på E6 uten mulighet til å stoppe tvert. Kjefting om drikkemengde og sutring over dobehov.

2. Barnet kommenterer alt fra baksetet. Jeg sier noe til far, barnet hører bruddstykker, eventuelt alt, og stiller spørsmål ved det jeg sa. Jeg prøver å forklare at jeg snakket til pappa nå. Dette gjentar seg ved hver eneste setning. jeg kjenner jeg holder på å eksplodere og begynner å snakke i koder/på engelsk for å slippe tusen spørsmål. Oppfølgingsspørsmål hva jeg sa på engelsk. Det ender med at jeg sier minimalt til far, for å unngå kommentarene fra barnet.

3. Barnet lager sirenelyder/ulvehyl/snakker bare tull, fra sekundet det står opp til det ligger og venter på å sovne om kvelden. Vi sier i fra flere ganger at vi ikke orker lydene, men barnet gir seg søren meg ikke. MÅ snakke med oss gjennom dodøra når det sitter på do, skal prate prate prate hele tida.

4. Barnet har lite folkeskikk. Tøyser på restaurant, stiller høye spørsmål slik at alle rundt oss kan høre det, peker på fremmede og stiller spørsmål, generelt ting jeg blir brydd over. Jeg føler jeg ikke kan begynne å oppdra et barn som ikke er mitt og som er i skolealder. Hva skal man si..?

5. Barnet bruker ufattelig lang tid på alt, som ender med at vi må vente og vente og vente... Kveldsstellet drøles bort til det uendelige, uansett om far og jeg er i stua eller om vi står rett ved siden av barnet og gir kommandoer om hva det skal gjøre. Det ender med at far eksploderer, og generelt er kveldene et mareritt når det gjelder leggetid.

Det er søren meg ikke lett å være stemor oppi alt dette; jeg har ikke vært med på oppdragelsen fra starten av og føler heller ikke jeg kan legge meg så mye borti ting nå, siden jeg ikke er forelderen til barnet. Men jeg er så ufattelig sliten!! Helt ærlig kommer jeg til å grue meg til fremtidige ferier for dette er slett ikke ferie for meg!

Hva gjør andre i sånne settinger, og hva bør vi tenke på framover?

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

[AnonymBruker]

Hvor smart var det å planlegge bilferie med en 6 åring som dere vet maser og synes det er kjedelig?

Og hvorfor må stemødre klage på partnerens barn? Jeg vet det er lett å se andres feil altså, men det får da være måte på.

Anonymous poster hash: c8286...f28

[Gjest]

Du er gravid. Se på det som oppvarming. Høres ut som en helt normal ferietur med en 6åring...

[Ulrikke]

Dvd i baksetet? Ipad? Med øretelefoner!

Det har reddet mange bilturer her (både med stebarn og biologisk barn!)

Ellers bør dere finne på andre typer ferier med barnet, ikke alle passer for alle typer ferier!

[Batteri]

Velkommen til livet med barn.

Du har mye å se fram til.

[AnonymBruker]

Barnet er et det, og dere gir han kommandoer. Ok.

Anonymous poster hash: 3793a...917

[AnonymBruker]

Hvor smart var det å planlegge bilferie med en 6 åring som dere vet maser og synes det er kjedelig?

Og hvorfor må stemødre klage på partnerens barn? Jeg vet det er lett å se andres feil altså, men det får da være måte på.

Anonymous poster hash: c8286...f28

Det var faktisk far som insisterte på reisemål og lengde, pga slekt vi besøker på veien til målet. Hadde det vært opp til meg, hadde vi hatt hjemme-ferie! Mye mer stabilt og mye man kan finne på. Men dessverre ser ikke far på hjemme-ferie på samme måte...

Jeg klager på barnet når det plager meg! Det kunne vel like så godt vært mitt eget barn, men da hadde jeg kunnet oppdra det og stilt litt fler krav!

Dvd i baksetet? Ipad? Med øretelefoner!

Det har reddet mange bilturer her (både med stebarn og biologisk barn!)

Ellers bør dere finne på andre typer ferier med barnet, ikke alle passer for alle typer ferier!

Barnet har noe digitalt spill det spiller på, bøker det kan lese i, men det er vel kjedelig i lengden, sikkert....

Jeg har kjent barnet lenge nå, og er klar over hvordan det er, men på en ferie blir det forferdelig intenst fra morgen til kveld, når det oppfører seg som det gjør og jeg føler jeg ikke kan gjøre så mye med det siden det ikke er mitt eget.

Jeg kan selvfølgelig fortelle far at neste år blir ikke bilferie aktuelt, men når far føler han må reise bort for å føle at han er på ferie, da sier det seg jo selv at det blir krøll...

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

[Gjest Rori]

Dette var et valg du tok da du ble sammen med denne mannen. Du visste han hadde barn fra før, det må du pent leve med nå. Og om du irriterer deg så fælt over et barn, hvorfor i alle dager er du da gravid nå?

[absinthia]

Dete kan investere i ipad der dere putter inn lydbøker, musikk, filmer og spill og gir barnet hodetelefoner, om dette ikke virker finner dere på noe annet enn å dra på bilferie, eventuelt så legger dere inn flere overnattinger/ stikker innom litt spennende steder på turen, slik at det ikke blir så kjedelig.

Edit: ellers høres dette ut som en ganske normal seksåring med mye sprell i kroppen. Det er biologiske forklaringer på hvorfor barn og spesielt gutter i denne alderen ( og forsåvidt generelt) har litt ekstra mye sprell i kroppen og gjerne vil være litt høylydte, er impulsive og glemmer seg uten at jeg orker å komme med noen leksjoner akkurat nå.

Mitt barn nr 3 er / var litt som dette, det eneste som funker sånn nogenlunde er å være litt på forkant for å forebygge ting som skaper generell gruff.

Endret 23. juli 2013 av absinthia

[AnonymBruker]

Barnet er et det, og dere gir han kommandoer. Ok.

Anonymous poster hash: 3793a...917

Eh ja? ET barn, DET barnet. Sier du han barnet du da? Eller hun barnet?

Kommandoer er "nå må du såpe deg inn", "nå må du tørke deg", "nå pusser du tennene". Hvorfor reagerer du på det? Hvis vi ikke forteller barnet hva det skal, så sitter det og tuller og fjaser med ett eller annet og det blir ingenting ut av ingenting...

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

[AnonymBruker]

Hehe slike barn er alltid like "festlige". Har dere prøvd å bare ignorere når nok er nok og det ikke nytter med tilsnakk?
Bare fortsette praten med hverandre og ignorere maset?

Nytter jo ikke å bli sint eller irritert heller, det blir jo ikke bedre av det heller liksom. Ellers kunne vel dvd i bilen vært en ide, da hadde dere kanskje sluppet gnagsår i ørene.

Ellers er det jo et barn i en alder hvor nysgjerrigheten er stor og en risikerer mye mas.
Selv om du er stemor har du lov å si når nok er nok, eller om du er usikker så kan du jo høre med barnets far hva han syns er greit i forhold til det å "blande" seg inn

Anonymous poster hash: 6430e...923

[AnonymBruker]

Dette var et valg du tok da du ble sammen med denne mannen. Du visste han hadde barn fra før, det må du pent leve med nå. Og om du irriterer deg så fælt over et barn, hvorfor i alle dager er du da gravid nå?

Hvor mange ganger må jeg påpeke dette.... Det er ikke mitt eget barn, ergo kan jeg ikke stille mange krav og prøve å oppdra det, siden jeg ikke er forelderen! Det er derfor jeg sier det ikke er lett å være stemamma, hadde dette vært mitt eget barn hadde jeg kunnet stille flere krav og f.eks oppdradd det fra det var lite...

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

[cheezewizz]

Barnet er et menneske. Slutt å kall barn for "det". Kall barnet han eller henne, som alle andre mennesker.

[AnonymBruker]

Barnet er et menneske. Slutt å kall barn for "det". Kall barnet han eller henne, som alle andre mennesker.

Dette er et forum og jeg velger å være anonym, det er selvfølgelig derfor jeg ikke avslører om det er en gutt eller jente... Snakk om å påpeke trivialiteter i sakens tema.....

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

[rav9]

Neste år dra på en ferie hvor det er mulig å gjøre mer. Feks en badeferie til utlandet. Da vil ungen være opptatt og bruke energien sin på andre ting enn å plage dere.

[AnonymBruker]

dere burde gjort turen bedre for barnet. vi drar gjerne på bil ferier. har 3 unger. 2 av de er ikke mine biologiske barn. vi kjøper gjerne klistremerke blader til barna,setter på barnesanger, å synger med alle sammen. har bil leker.som telle hvor mange røde biler vi ser. eller skilt osv. turen hadde blitt mye bedre om dere hadde tilrettelagt litte granne. stopper gjerne for is pauser eller hva som helst. beregner alltid mere tid.

Anonymous poster hash: 06572...b80

[Gjest Magdalene]

Høres ut som em dårlig planlagt bilferie...

[cheezewizz]

Dette er et forum og jeg velger å være anonym, det er selvfølgelig derfor jeg ikke avslører om det er en gutt eller jente... Snakk om å påpeke trivialiteter i sakens tema.....

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Vitner litt om ditt syn på barn, føler jeg.

[Gjest Rori]

Hvor mange ganger må jeg påpeke dette.... Det er ikke mitt eget barn, ergo kan jeg ikke stille mange krav og prøve å oppdra det, siden jeg ikke er forelderen! Det er derfor jeg sier det ikke er lett å være stemamma, hadde dette vært mitt eget barn hadde jeg kunnet stille flere krav og f.eks oppdradd det fra det var lite...

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Nei, nettopp. Det er ingenting du får gjort. Men det jeg sier er at dette visste du før du ble sammen med denne mannen. Du tok et valg, nå må du leve med det. Og slutt å klage, herregud, det er et seks år gammelt barn det er snakk om her!! Ikke akkurat noe barnet selv kan noe for.

[AnonymBruker]

Vitner litt om ditt syn på barn, føler jeg.

Ok. så det er bedre for deg at jeg sier det er en jente på 6 år? Eller en gutt på 6 år? Det kan umulig vitne om mitt syn på barn at jeg anonymiserer barnet fordi jeg ikke vil avsløre hvem han eller hun er

Anonymous poster hash: 0537b...f7e